Myradammene og litt til i parafinlampens dager

av Arne Olsen (f. 1911)

Når vi tenker på Myradammene, så er det vel istrafikken som er mest kjent. Det var mange folk som hadde arbeid der. For å få fin is som var salgbar, krevdes mye arbeid utenom akkurat det å skjære og transportere den. Jeg husker bare slutten på isskipningen, og detaljene om det er det nok andre som vet mer om enn jeg. Isrenna som gikk fra Myradammene og ned ishuset ved Hexa, husker jeg godt. Det krevdes stor renslighet, og ve den som våget seg ut på isen på skøyter eller for å more seg på annen måte. - I senere tider ble det holdt skøyteløp der, og det var et yrende liv der om søndagene. Unge og eldre, barn og ungdom gikk på krøllskøyter og hadde moro, men sementstøv ble en stor plage. Det var jo mye verre enn det er i dag. Det var også et stort garveri ved dammene, 6-7 store kummer og et stort loft, og på det loftet var det i mange år oppbevart forskjellig redskap og utstyr som tidligere var brukt til å ta ut is med.

Myradammene ga arbeid til mange, men det er et spørsmål om ikke vannforsyningen fra dammene var det viktigste for folk på Setre, ja, deler av byen ellers også. Det var nemlig oppkomme i vestre ende av dammene, og det var mange brønner som hadde sitt tilsig derfra.

Breviks første vannverk, «Springvannsdammene» som folk kalte det, er jo ikke så svært gammelt, og for den tid var det bare brønner. Når springvannet kom til Setre, ble vannposten plassert like ved de gamle brønnene.

Jeg tror også at den kjente brønnen «Hexa» hadde sitt tilsig derfra. Vi som er kjent, vet jo hvor mange vanskeligheter kommunen har hatt med vannet som trenger seg frem og fryser til hålke. Etter at dammene er fylt igjen og brønnene er borte, er det også andre steder hvor slike problem oppstår; for eksempel på nord-Setre ved Wolfgang Olsens hus. Der fosser vannet ut av muren, og kommunen har måttet gjøre ekstra foranstaltninger for å bli kvitt det overflødige vannet. Jeg har tegnet en skisse på hvilken jeg har forsøkt å plassere 14 brønner som jeg mener hadde sitt tilsig fra dammene, og da er det et spørsmål en kan stille seg. Var det mulig å bo på Setre uten disse brønner? Det var også lagt en vannledning fra dammene og ned til Christie-gården, men de kunne jo ikke bruke dette vannet ubegrenset fordi det jo alltid måtte passes på at det var nok vann i dammene når isen la seg. Det ble også i 20-årene lagt en sommerledning ned til byen, men dette tæret for meget på vannstanden i dammene, og de måtte slutte med det. Redningen for Brevik vannverk måtte bli Stokkevannet. Før Stokkevannet kom, var det som nevnt også kommet springvann til Setre, men som ellers i byen var det ikke vann i rørene på tørre sommere, og da var det ikke sjelden at kvinnene tok med seg klærne som skulle vaskes opp til Myradammene for å vaske. Ofte kunne en se en hel rekke med kvinner som stod ved baljene og vasket, og praten gikk livlig og muntert. Det var jo lettere enn å bære vann fra vannlektere ved Fisketorvet.

Hvem bodde på Setre, og hva levde de av? Det kunne jo være noe å skrive litt om. Men først litt om gatelyset på den tid. Vi tenker oss vel 70 år tilbake i tiden. Det er også hus som er minst 70 år som er lagt inn på skissen som tidligere nevnt. Nede i Setersvingen var plassert en lyktestolpe, en ved Soar, en ved steintrappen, en ved Rosenland, en ved Lundkvist og en ved Holvik. Ja, det er slik som jeg husker det, og det er vel derfor jeg minnes lyktetennerne så vel. Lyktetennerne, ja, de kom like før mørkningen med sitt tradisjonelle utstyr; en stige på akslene, en parafindunk i den ene hånden og med pussefiller og mulig reserveutstyr til vedlikehold av parafinlyktene i en bøtte i andre hånden.

De fleste beboerne på Setre hadde på en eller annen måte tilknytning til sjøen, men da jeg har kalt denne artikkelen for Myradammene, så vil jeg her fremheve drikkevannets betydning. Fra Myradammene gikk det flere slukter nedover mot Setre, og her var det plassert brønner som holdt vannet bra. Jeg skal forsøke å forklare hvor disse brønner var plassert. Da begynner jeg ved den på Åsen, der gamle Mari bodde. Der var den brønnen vi kan kalle nr. 1. Nr. 2 var Skomakerbrønnen. Den lå i enden av Skomakersletta; kaltes vel så fordi skomaker Olsen blant andre hentet vann der. Nr. 3 var ved Rosenland Loft, og ble brukt av mange. Nr. 4 var i enden av den bratte bakken ned til Stranda. Så var det nr. 5 i kroken like nedenfor Strays nåværende hus. Nr. 6 var ved Rikka, som ble brukt av riktig mange. Så kan vi tenke oss den slukten som gikk nordover mot Dalen. Brønn nr. 7 lå mellom Myra-gården og den gården som Halvor Gundersrud drev dengang. Mellom denne gården og Ellen Tommesen var det to brønner som forsynte en husklynge med vann, nr. 8 og 9. Nede i Dalskleiva som vi kalte det, var det to brønner, og på Skjæret var det brønn. Så var det brønnen ved åremaker Olsen. Denne brønnen har kommunen hatt problemer med å få stoppet vannet fra etter at dammene er kastet igjen. Ja, det var 13 brønner på Setre, og tar vi da med brønnen Hexa, så er det 14 brønner som jeg husker. Uten disse brønnene hadde det nok ikke vært mulig å bo på Setre og Åsen. De fleste hadde også husdyr som også skulle ha vann.

Ja, så var det hva folk levde av på den tiden. Jeg vil våge meg til å skrive litt om det også, men kan ikke garantere for at alt er korrekt, men det er som jeg husker det.

Det var tre butikker på Setre på den tiden: Holvik handlet på nord-Setre. Han hadde nok kunder fra Tangen i tillegg til nærmeste husstander. Så var det Jetta og Tomine på midt-Setre, og Hanna Bertelsen som handlet med brødvarer i et hus som stod der som Sanderød har bygd nytt hus nå. Brødene var antagelig hjembakte, for jeg husker de var runde. I tillegg til dette var det en gammel kone som handlet med knekk og andre godterier fra et lite hus i Soarbakken.

Som nevnt hadde de fleste beboere tilknytning til sjøen, men der var også slipp for opptaking av båter. Det var jo mest seilbåter dengang. Der var et stort hus for innendørs opplag som vi kalte bordhuset, antagelig fordi det bare var en bordkledning som var temmelig glissen, men det var en ganske stor tomt hvor det var lagt skinnegangen fra slippen og utover i forskjellige retninger, og det var plass tilmange båter der. Fra tidligere tider hadde det vært sagbruk der som det nye bryggeanlegget nå er. Alt foregikk jo dengang med håndkraft, og eldre folk fortalte om den tiden da tømmerstokken ble telget på sidene og så saget langsetter ved at én stod nede og én oppe på rampen og dro i hver sin ende. Det er vel derfra de gamle oppgangssagene som ble drevet med fossekraft, fikk sitt navn. Nord på Setre drev åremaker Olsen sitt verksted og laget årer. Det var stor etterspørsel etter gode årer, og det ble også eksportert endel årer til utlandet. Han hadde også en liten smie, noe som var uunnværlig hvis man skulle drive et verksted på den tiden. Det var også en bondegård med forskjellige husdyr på Setre. Jeg kan huske der var en stor gjødselkum med grove stenmurer. Det var der hvor Nils Tangen bor i dag. Det var bare én etasje. Men fjøset var murbygning, med uthus av tre. Stallen hadde utgang midt ut i veien som er nå, og bakken opp fra Seterveien ble kalt for Stallbakken. Det var Hans Kristiansen som drev den gården, og han bodde der som Wormsen senere drev bakeri.

Setre, slik jeg husker det

  1. For å ta som utgangspunkt Myra-gården, så var det Jonassen som bodde der. Han og familien var allsidige mennesker. Jeg husker han mest som skomaker og at mange folk gikk til ham for å få hjelp til å skrive brev for seg.
  2. Går vi nordover, så kommer vi til et lite småbruk som ble drevet av Halvor Gundersrud etter at han måtte flytte fra Dalen gård fordi det skulle bli sementfabrikk der.
  3. Så var det huset til Hansen, som eide Røehverven i sin tid. Han stod hjemme og bygde en ganske stor motorkogg alene og med primitiv redskap, i en alder av 80 år.
  4. Kristian Olsens hus lå litt til høyre for Hansens hus. Olsen begynte tidlig i Dalen og var ansatt der i hele sin arbeidsaktive levetid.
  5. Går vi tilbake og til venstre, så kommer vi til Ellen Thommesen. Hun hadde alltid ku og tupper, og så vevde hun ryer for folk, «filleryer» som det ble kalt.
  6. Vi må nordover og oppover bakkene. Her bodde familien Halvorsen, bedre kjent under navnet Kystolfsen. Det var endel åkerland på avsatser i det skrånende landskapet. De hadde høns og griser og drev med fiske og klarte seg fra økonomisk, men de slet nok for sitt utkomme.
  7. -8. Drar vi nedover bakkene, kommer vi til to hus hvor det bodde én i hvert av husene som hette Andrea. Jeg vet ikke noe mer om dem annet enn at en av dem drev med å desinfisere hus som det hadde vært smittsomme sykdommer i. Difteri, for eksempel, var jo ikke så sjeldent på den tiden, og da var det å få tak i Andrea i Dalen til å røyke huset, som de kalte det.
    Så kan vi jo følge den slukten som brønnene nedover mot Setre er lagt i og husene som har vann derfra.
  1. Først får vi nevne Mari. Hun endte sitt liv i skogen der hun var gått for å sanke ved. Det var alminnelig dengang at konene på Åsen bar ved hjem fra skogen i et tau på ryggen.
  2. Der bodde Kristoffersen. Han var fiskehandler og hadde en av de buene som vi ser på gamle bilder plassert like nedenfor apoteket. Det var en god forretning. Han drev med luting og salting, og familien hadde et godt utkomme.
    Med det samme vi er inne på det med de to buene, så kan nevnes at Ruberg handlet med kjøtt i den andre. Han ble senere stortingsmann og deretter sjef i Brevik Sparebank.
  3. Der bodde familien Samuelsen. Det var anleggsfolk, og både kona og mannen var kommet fra Sverige for å arbeide i gruvene i Bamble, hvilket de også begge gjorde en tid, men havnet senere her på Setre, hvor det var mye anleggsarbeid i områdene omkring, og Samuelsen tok seg arbeid på Rjukan og var bare hjemme ved større anledninger.
  4. Omtrent like over veien, eller stien, bodde Amandus Jørgensen, sønn av gamle Mari. Han var fjellarbeider og arbeidet mange år i kalkfjellet på Strømtangen, men han drev også og slaktet for folk. Det var jo vanlig at folk rundt omkring på Åsen og Setre hadde gris eller tupper eller begge deler.
  5. Her bodde Halvorsen. Huset hadde et uthus mot syd dengang, og doen lå helt ut i veien som da bare var en sti.
  6. Ca. 50 meter nord for dette huset hadde Gjeruldsen på Lilletorvet et lae. Det var også noen åkrer som hørte til dette, og det var plantet en pen have på nordsiden av låven. I låven var det også innredet to rom som ble benyttet til sommerbolig. Kanskje hadde de tenkt å bygge hus her.
  7. Skomaker Olsen bodde ca. 100 meter syd for brønnen som tidligere nevnt, og den sletta som de kalte Skomakersletta brukte ungdommen til dans og moro ved forskjellige anledninger som 17. mai og sånn. Ved siden av å være skomaker hadde Olsen fast jobb med å dra belgen til orgelet i kirken som brant.
  8. Det var forretningen til Jetta, navnet som ble brukt på Setre og som før nevnt. Hun hadde utrolig mye varer, samt parafin som alle måtte ha dengang.
  9. Så var det huset til Lars Øberg. Han var stuer og fisker som så mange andre på Setre.
  10. I neste hus nordover bodde Lundkvist som var stenarbeider og skal ha æren av å ha vært med på arbeidet som er utført på jernbaneanlegget i Trosvik.
  11. Vi holder oss på oppsiden av veien og kommer da til huset som søstrene Auen bodde i.
  12. Like ovenfor bodde Nirisen.
  13. Her var det Hålvik som handlet, og han hadde antagelig de samme varer som Jetta. En ting som jeg ofte har tenkt på; det var at det ble kjørt brødvarer fra Porsgrunn med hest. Vi hadde jo mange bakere i Brevik på den tiden, og det var jo langt å kjøre brød fra Porsgrunn med hest. - Hålvik hadde gullringer i ørene og det synes jeg var så rart den gangen.
  14. Har funnet ut hvem som bodde her på omskrevne tid.
  15. Johansen het visstnok den familien som boddde her.
  16. Her bodde Knutsen. Han kom fra Siktesøya og begynte tidlig i Dalen og arbeidet der i mange år.
  17. Halvor Gundersrud som tidligere hadde drevet Dalen gård, hadde nå kjøpt dette huset på nord-Setre og begynte å arbeide i Dalen, men husdyr måtte han ha, og han drev med griser og tupper i mange år.
  18. Var en låve som jeg ikke vet hvem som eide.
  19. Her bodde åremakeren, som nevnt tidligere.
  20. Ole Olsen bodde her. Jeg husker bare enken, og hun ble bestandig kalt Olas Anne.
  21. Her bodde Gurine på Skjæret.
  22. Dette var verkstedet til åremakeren, og den lille firkanten ved siden eller like ovenfor var smia.
  23. Det var Kjell Skauen som bodde her, og han arbeidet i kalkfjellet i Brevik.
  1. Kalla som bodde her, mistet mannen sin ved en ulykke i sementfabrikken. Det var visstnok den første dødsulykken som skjedde der.
  2. Jacobsen som bodde her, var stuer og fisker.
  3. Ingebretsen som også drev fiske, bodde her.
  4. Her bodde Nenna.
  5. Finstad som var skomaker, bodde her.
  6. Familien Thygesen bodde her. En datter i huset her overtok forretningen etter Hålvik. Hun het Ester og reiste senere til Amerika.
  7. Familien Ingebretsen som bodde her, var meget interessert i Soar.
  8. Det var familien Thoresen som bodde her.
  9. Fru Rosenland Loft hadde sitt atelier her, og det var en respektabel forretning på sin tid. Det var jo ikke elektrisk lys dengang, derfor var taket som vendte mot nordvest av glass. Hvorfor kan jeg ikke komme på. Hun hadde atelier i Skien, Brevik og Langesund, «mulig sammen med andre».
  10. Som nevnt tidligere bodde bonden Hans Kristiansen her. Om dette huset hørte til eiendommen, vet jeg ikke, men butikken som Wergum har i dag, er sikkert fraskilt eiendommen som Kristiansen hadde, og denne eiendommen har tomt på andre siden av gaten, og jeg kan huske at åkeren gikk helt ned til veien for denne forretningen ble bygd. Den har forresten skiftet eier flere ganger.
  11. Dette var et hus som visstnok hørte til eiendommen Rosenland som hadde ganske stor tomt.
  12. Her bodde brødrene Thygesen.
  13. Hans Johan i Stranna bodde her.
  14. Var bordhuset.
  15. Her bodde snekkermester Jespersen. Han var i sin ungdom med og bygde kjerka i Brevik som brant.
  16. Thobias Mikkelsen bodde her. Han førte forskjellige båter på kysten i sin ungdom. En del år hadde han også egen jakt som han fraktet med på kysten, blant annet fraktet han hornved til bakerne i byen. Sine siste år som yrkesaktiv førte han fergene mellom Brevik og Stathelle.
  17. Jakobsen bodde her.
  18. Her bodde Astri Thorsen.
  19. Jørgensen bodde her. Han var fisker og stuer, men arbeidet i Dalen på slutten av sitt yrkesaktive liv.
  20. Dette er et hus som jeg tror også tilhørte, Rosenland. Det skulle vært moro å vite mer om denne eiendommen. Kanskje er der en forbindelse mellom denne eiendommen og for omtalte sagbruk. Det var sikkert en del folk ansatt der. Gamle folk fortalte ivrig om den tiden deres foreldre gikk med mat til sine fedre, og at de kunne få lov å plukke med seg fliser til kaffekjelen. Det ble nok også mye fliser når man drev sagbruk på den gamle måten.
  21. Her bodde Sandersen-familien. En av dem, sønnen Isak, omkom dessverre i en ulykke i bruddet på Strømtangen i Brevik. Han og to arbeidskamerater hadde søkt dekning for regnværet under en uthuling av fjellet da en stor sten løsnet og så ulykken.
  22. Kittilsen som bodde her, ble den første kretssykekassefører i Brevik. Kittilsen som var skipper, bygde senere huset som banksjef Stray kjøpte. Her drev datteren Kitti sykekassen i mange år.
  23. Huset like ovenfor ble kalt Gurina-huset og her bodde Olaf Olsen med familie. Han seilte på kysten med en liten båt som het Stein og som skipper Sørensen på Øya var skipper på.
  24. Ovenfor der bodde Hanna Gabrielsen i et bitte lite hus like overfor Hans Kristiansen. Jeg vet ikke mer om henne enn at hun røkte skråtobakk i pipe, noe som kunne merkes når man gikk forbi det lille huset.
  25. Som tidligere nevnt var det her Hanna Bertelsen bodde og hvor hun drev en liten bakerbutikk, antagelig mest med hjemmebakt brød.
  26. Marte Næs bodde like ved Steintrappa. Denne trappa er ikke der nå. Det er heller i Marte Nes' hus.
  27. Det var et hus med to små leiligheter. Det var delt på midten. I den nordre enden bodde Nekkoline og i den søndre enden en enke.
  28. Her bodde familien Sørensen.
  29. Vierstad-gården ble denne gården kalt. Hvorfor vet jeg ikke, men jeg vet hvem som bodde der på den tiden. En av sønnene var Olai Amundsen som er opphavet til rørleggerdynastiet i Brevik i dag.
  30. Dette huset var i grunnen to hus under ett tak, idet det var delt etter midten med en lang gang, og det ble for to hus å regne. I den vestre enden bodde Eriksen. Han var stuert, men arbeidet i Dalen sine siste yrkesaktive år.
  31. Dette skal forestille slippen. Såvidt jeg husker så var den store vinsjen drevet med håndkraft. Det var jo ikke elektrisk strøm på Setre dengang. Den vinsjen stod der forresten i mange år etter at denne slippen var i bruk.
  32. Her bodde familien Eriksen. Eriksen var formann på Stålpressa, som vi sa.
  33. Karl Pettersen var blikkenslager og bodde her. Han var også vaktmester på Folkets Hus. Blikkenslageryrket har fortsatt i flere generasjoner og har ennå sin utøver av faget.
  34. Mathea.
  35. Jensen.
  36. Edvart Halvorsen bodde her. Han var industriarbeider.
  37. Anna.
  38. Karl Nordstrøm som også var industriarbeider og arbeidet i Dalen.
  39. Bensen.
  40. Jensen som bodde her, var sjømann.
  41. Her bodde en dame som sydde for folk Hun het Lina.
  42. Erling Nilsen som bodde her, var styrmann. Det var også kolonialforretning her en tid i den enden av huset som vendte mot gaten.
  1. Karen Thorbjørnsen bodde her, men vi sa alltid bare Karen på fjellet. Det var bare fjell på nordsiden som skrånet nordover.
  2. Brønner, ved Rikka ble meget brukt, så her kunne det bli anledning til en liten passiar. Nyheter ble det også anledning til å høre her. Dessuten var det også av og til farende folk som kom og slo seg til for natten i haven til Rikka Rasmussen, og da kunne det bli nokså livlig der.
  3. Her bodde tømmemester Olsen.
  4. Arnoldsen.
  5. Dette var sprøytehuset, og her var en del av Breviks brannvernsmateriell plassert. Historielaget har sikret seg noe av dette.
  6. Dette er fjøset og uthusene til gården til Kristiansen, som tidligere nevnt.
  7. Her bodde Peder Johansen med familie. Fiske var hans opprinnelige yrke, men da anlegget i Dalen kom, ble det for ham som for så mange andre fiskere på Setre. De begynte å arbeide der. Det var stor etterspørsel etter folk under anlegget og arbeidet med istrafikken var sterkt avtagende.
  8. Halvdan Olsen bodde her. Når det gjelder veien videre opp til Åsen, så hadde den ikke noe navn, men vi sa den gikk opp ved Skjellsandgrava. Det var bare om vinteren en kjørte rett frem til den gamle hovedveien til Brevik. Denne veien gikk over en snik at Myradammene som vi kalte Paddemyra, og der kunne en bare kjøre om vinteren. Om sommeren måtte man kjøre på nordsiden. Her gikk det an å kjøre med hest og kjerre. På den andre siden av Paddemyra var det en sti som ble brukt som snarvei.
  9. Dette var Soar som var samlingssteder for en ganske stor menighet i en del år.
  10. Skipper Olsen bodde her. Her var det brønn i haven, men når det var tørt om sommeren måtte de ned til Rikka etter vann.
  11. Det bodde en gammel kone her som solgte knekk og andre søtsaker.
  12. Familien Kittilsen bodde her.
  13. Familien Iversen bodde her. Iversen var maskinist på passasjerbåtene som gikk mellom Skien og Kristiania.
  14. Johannesen bodde her. Han arbeidet med sten og jord, så som tomter til hus.
  15. Familien Høeg.
  16. Her bodde baker Halvorsen. Han var baker hos Bøch i mange år.
  17. Arvesen.
  1. Familien Børresen var det som bodde her. Børresen var stuert og fisker.
  1. Gunnar Gunstrøm som bodde her, var sjømann, hvalfanger og tømmermann.
  2. Eliassen arbeidet i Dalen.
  3. Jacobsen var sjømann.
  4. Her bodde Amundsen som var jembanemann.
  5. Dette er huset til Brønsten som Olai har sitt navn etter.
  6. Kittil Kittilsen var ekspeditør for Union papir. Han drev også havfiske med egen skute. Sine siste yrkesår drev han med biler.
  7. Dette huset husker jeg best som hjemmet for en apekatt mange år tilbake. De hadde anskaffet seg en sådan og det var den første jeg hadde sett dengang. Det var et annet hus enn det som står der i dag. Huset som stod der dengang brant ned til grunnen. Jeg mener å huske at det brant to ganger.
  8. Amundsen.
  9. Vi kalte det for smia fordi det hadde bodd en der som var smed og drev smie der.
  10. Folkets Hus var jo ferdig i 1916, men for den tid var det et hus der som visstnok var svært gammelt. Det var en veldig fin tomt med små åkerlapper rundt og haveflekker i terrasser utover mot havnen som var delvis bevart i mange år etter at Folkets Hus kom der. Det var også et yndet sted for folk som ønsket å følge kappseilasen på fjorden om søndagene. I gamle dager var her også mange som gikk hit for om mulig å få se den skuten som de ventet skulle dukke opp i Dypingen. Det var nok også de som gikk og speidet forgjeves. Skuten kom aldri hjem. Den siste som bodde her var en særling som ble kalt Ola N. Han måtte flytte til et bitte lite hus på Setretangen som tidligere er benevnt som nr. 93.
  11. Dette er hva vi kalte Stålpresse-gården. Det var i grunnen to hus med hvert sitt matrikkelnummer. Her bodde Eriksen som var disponent for Stålpressa og Blikvarefabrikken på den tiden.
  12. Her bodde kemner Hansen.
  13. Garver Thorsen hadde her sitt garveri. Han hadde også innrettet seg med en forretning, hvor han først og fremst solgte lær til skosåler. Det var jo alminnelig at mange halvsålte sine og barnas sko selv, men han solgte også skotøy; det var først og fremst beksømstøvler og denslags, men ikke å forglemme skøyteremmer.
  14. Johansen bodde her. Han flyttet senere til bokten.
  15. Her bodde familien Olsen. Huset er i familiens eie den dag i dag.
  16. Dette ble kalt Høeghaven. Det var en ganske stor have her som strakte seg oppover Manalåsen. Der som postmester Røed bygde sitt hus, var det en gammel have som var inngjerdet med en høy, fin hekk. Det er senere bygd ett hus til på den tomten, men jeg et ikke om alt det har hørt til Høeghaven. Det var et ganske lite hus som stod der før.
  17. Familien Førlie bodde her.
  1. Per i Lia bodde her sammen med sin søster som drev og strøk for folk, selv arbeidet han i kommunen.
  2. Blikkenslager Hansen bodde her. Han kom fra Kristiania for å arbeide på Blikvarefabrikken, hvor han var ansatt resten av sitt yrkesaktive liv.
  3. Her bodde familien Bentsen.
  4. Gruppe 9 har jo husene nå, men det er jo velkjent at det var skipper Sørensens Hus.
  5. Malermester Halvorsen bodde her. Han hadde jo sitt verksted, men har blitt brukt til mange andre foretagender. Blant annet ble det brukt til såkalt folkekjøkken. Man kunne gå å spise der, men man kunne også gå dit å kjøpe middagsmat i spann, f.eks. å kjøpe et spann med ertesuppe eller bønnesuppe var svært populært.
  6. Her bodde murmester Sakkariassen.
  1. Snekker Gusfre drev sitt snekkerverksted og bodde her. Han var møbelsnekker, men lagde også likkister.
  2. Henriksen bodde her. Han arbeidet i Dalen.
  1. Så var det den berømte Christie-gården, da. Jeg husker bare at Lovise Gulbrandsen med det store håret handlet der. Hun handlet senere i Storgaten; den gården som Brønsten er eier av i dag.
  2. Snekker Larsen drev sitt snekkerverksted her. Han var møbelsnekker, men fikk ved siden av dette en jobb som skulle vise seg å bli meget ubehagelig i de vanskelige årene som fulgte etter første verdenskrig. Han ble nemlig fattigforstander.
  3. Dette huset tilhørte Holst.
  4. Her bodde Ruberg.
  5. Skipper'n på Løkka bodde her. Han het Olsen, og jeg mener det var et uthus tidligere, men det er ikke til å kjenne igjen i dag. Det gjelder også mange av de øvrige hus som her er beskrevet.
  6. Dette er metodistkirken. Denne er også forandret. Inngangen som før var på nedsiden er flyttet til oppsiden, hvor det også er bygd nytt inngangsparti.
  7. Et hus som er revet.
  8. Dette ble bare kalt Smia. Det var bare halve huset som var innredet til beboelseshus før, men det har bodd folk der så lenge jeg kan huske.
  9. Kirketjener Olsen bodde her. Ved siden av kirketjener-jobben var han billettør på den gamle kinoen i Brevik som var i Dahls tidligere møbelforretning-gård. Han hadde også en låve på oppsiden av huset som jeg har satt 137 på.
  1. Her bodde Mette. Jeg vet ikke så meget om dette huset, men en eldre dame som jeg traff på Siktesøya for vel 50 år siden, fortalte at hun var fra det huset. Det går sagn om det huset, men det står ikke der i dag.
  2. Vinberg bodde her. Han var finsk og hadde antagelig kommet hit som sjømann, arbeidet en tid på Stålpressa, men ellers ernærte han seg med fiske. Det var ikke så lite hus, og det fortelles at det ble bygd av en mann med bare en arm.
  3. Kristian Olsen het han og han var sjømann.
  1. Det bodde en feiermester Oterbek der. Familien var betania-folk, og som skikken var dengang, ble det holdt husmøter med mye sang og musikk. Vi bodde i annen etasje en tid, men arbeidsfolk som skulle på arbeid kl. 6 om morgenen kunne ikke klare å forene seg med så mye sang og tungetale til langt på natt.
  2. Dette er det før omtalte garveriet. Jeg har hørt at det var en Ingebretsen som drev dette. Det skulle være interessant å vite noe mer om det som sikkert var en betydelig bedrift i sitt slag på den tiden.
  3. - 148 - 149 var Myradammene. I grunnen så var det bare en dam, men ble delt av hovedveien som tidligere var veien til Brevik mellom 147 som ble kalt Paddemyra og 148 som vi kalte den lille dammen. Mellom den lille dammen og den store dammen som vi her har kalt 149, var det et lite sund som det gikk en bro over, så i grunnen var det bare en dam som var delt opp på denne måten. Isrenna gikk ut fra 148. Den veien som gikk forbi garveriet, kalte vi «til prekestolen», fordi her holdt indremisjonen sine pinsemøter. Indremisjon ble som bekjent stiftet i Brevik, og i begynnelsen av 20-årene var det store pinsemøter som samlet en mengde folk fra distriktet. Mange salgsboder var satt opp og mat og drikke var å få kjøpt. Nå var det slik at været spilte en stor rolle, og motene måtte da avholdes på bedehuset når det ikke lot seg arrangere i friluft, så disse utemøtene dabbet etter hvert av.
  1. a. Så må vi nedover bakkene igjen til vi kommer til den gamle middelskolen. På den ene siden av bakken gikk det fint rekkverk som dessverre ikke er fint nok i dag. Det er erstattet med et enkelt rør-rekkverk. Likeledes gikk det et rekkverk av samme slag på den siden av Storgaten som vender ut mot havnen. Dette er ikke der i dag, men i gamle dager ble det flittig brukt. Spesielt ble det brukt om lørdagsettermiddag når arbeidet var slutt kl. 12 og mange hadde vært hjemme, vasket og barbert seg, fått seg mat og iført seg blådressen, da var det et hyggelig møtested her. Her satt de på rekka og pratet, tygde skrå og spyttet. Om det ble noe sladder, kan vel tenkes. Denne rekka ble i hvert fall kalt Sladrerekka. På nedsiden ut mot vannet var det noen større buer. Det jeg kan huske om disse er at de ble brukt til skraphandel, men var nok brukt til noe annet tidligere.
  1. Her var det en kolonialforretning som ble drevet av Mathilde Tangen. Dette ble senere det første Samvirkelaget i Brevik.
  2. Her handlet gamle fru Iversen eller besta som ungdommen kalte henne. Hun var bestandig i godt humør og hadde verdens beste hjemmebakte kaker og saftogvann.
  3. Dette er Stålpressa og bør beskrives ganske grundig, da det er en meget interessant bedrift.
  4. Tollbugården er jo beskrevet i Breviksboken, men det som jeg husker best er den store, fine haven. Det var tunnel under veien for å komme opp i den inngjerdede haven som var beplantet med forskjellige sjeldne trær. Det var ingen vei opp under de store kastanjetrærne som i dag. Haven var inngjerdet med et høyt plankegjerde, så for å komme opp kleiva som vi kalte det, måtte man gå opp en trapp som begynte like ovenfor vedskjulet til smia.

Utdrag (s. 9-23) fra:
Brevik Historielag. Årbok 1990
Til bokas innholdsfortegnelse
Porsgrunn biblioteks hjemmeside Søk i bokbasen