I. Søren Jacobsen Lerstang

(En studie).

Personer og forhold i Brevik i gamle dager

av Nicolay W. Coch

Oprinnelig kom jeg inn på disse gamle Brevikshistoriene ved at min tidligere studiekamerat overlæge J. Ustvedt på Ullevaal en gang fortalte mig at hans familie nedstammer fra eller var i slektskap med en bekjent kjøpmann og eiendomsbesidder, som hadde levd for lang tid siden i Brevik og gitt store gaver til en gammel kirke derborte. Dette kunde selvfølgelig ikke være noen annen enn Jacob Nilsen Lerstang, og jeg fortalte det lille jeg dengang visste om ham og hans donasjoner samt lovte å undersøke saken nærmere, når jeg kom hjem. Det viste sig imidlertid vanskeligere å konstatere familien Ustvedts forbindelse med Jakob Nilsen Lerstang enn jeg hadde trodd. I kirkebøkerne fant jeg nemlig at han var død barnløs (i 1756). Jeg forsøkte da ved samtaler med eldre folk i distriktet å få vite noe som kunde lede mig på spor. Det kunde jo muligens være en feil i kirkebøkerne, skjønt det var litet sannsynlig. Eller der kunde foreligge en eller annen misforståelse eller forveksling. Men ingen kunde fortelle mig noe av verdi; i Breviks arkiv var der ingen oplysninger å finne. Heller ikke i fru Karen Sofie Høeghs genealogiske undersøkelser stod der noe, som kunde kaste lys over dette spørsmål. Jeg hadde derfor nærmest opgitt det hele som håpløst, da jeg en dag fikk et brev fra min gamle ven Martin Berg i Eidanger om at der i Larvik skulde bo en mann ved navn Julius Løcke, som også nedstammer fra Jacob Nilsen Lerstang.

Jeg satte mig straks i forbindelse med Løcke, og han fortalte mig at hans oldefar hette Søren Jakobsen Lerstang og hadde bodd på Sætret ved Brevik for over hundre år siden. Denne Søren Jacobsen skulde efter familietradisjonen nedstamme fra den bekjente Jakob Nilsen Lerstang. Løcke sa videre at hans oldefar var sjømann, at han i «nødsårene» blev kapret av engelskmennene og at han satt mange år i prisonen, hvor han tilslutt døde omkring 1814. Han blev gift med en datter av lærer og kirkesanger Just Locke, som levde på østre Halsen ved Larvik. I sitt ekteskap med henne hadde Søren Jacobsen flere barn. En av hans sønner blev døpt Just Løcke Sørensen og blev født i 1796. Denne hadde igjen en sønn, som hette Søren, opkalt efter bestefaren; han var også sjømann og døde under et forlis ved Grisebåene i 1896. Denne Søren var far til Julius Løcke*), som nu bor i nærheten av Larvik som en ansett og «well to do citizenc» på sin prektige villa ved Viksfjord, ikke langt fra det gamle historisk kjente Kaupanger, hvor han har slått sig tilro efter å ha fart mange år tilsjøs.

At de 3 ovennevnte medlemmer av Løckefamilien nedstammer fra Søren Jakobsen Lerstang er sikkert. Men likeså sikkert er det at de ikke nedstammer fra den bekjente mæcen Jakob Nilsen Lerstang. Denne døde nemlig som sagt i 1756, og Søren Jakobsen blev født i 1765**), 9 år efter sin angivelige stamfars død. Sannsynligere er derfor en annen forklaring eller arbeidshypothese, som jeg har laget mig selv. I noen gamle dokumenter fra 1759 står nevnt at en mann ved navn Jakob Sørensen Lerstang i 1750 hadde en datter til dåpen. Fadderne var Ingebret Jens Andersen, Gertrud Hansdatter samt Amine, Ole og Jørgen Bjønnæs. Disse tre sisste navnene tyder på at denne Jakob Sørensen har været godt kjent i Eidanger og det er, som vi senere skal se, ikke usannsynlig at han eller en annen av hans slekt oprinnelig er kommet fra en av Lerstanggårdene. Nu kan det videre godt tenkes at han også har hatt en sønn, som han ganske naturlig har opkalt efter sig selv og gitt navnet Søren Jacobsen. Hvorvidt denne hans hypotetiske far har vært i slekt med Jakob Nilsen Lerstang, forlyder der intet om. I en gammel skifterettsprotokoll av 5/9 1808 står det imidlertid at Søren Jakobsen Lerstang er død i sitt hus på Sætret samme år. I denne skifterettsprotokollen er videre huset hans beskrevet som bestående av «en stue, et kammers og kjøkken med bakerovn samt tilliggende uthusbygning og urtehave». Derav at Søren Jakobsen Lerstang er død på Sætret i 1808 fremgår, at han ikke kan være død i prisonen i 1814 som tradisjonen i Løckefamilien lyder. Han har heller neppe været til orlogs mere enn en gang nemlig i året 1801, da han står opført som «utkommandert matros».

Av nogen optegnelser som hans hustru har efterlatt sig frem, går det nemlig at han har været hjemme omtrent hvert år, helt siden han blev gift i 1795, til sin død i 1808, kun med en del kortvarige avbrytelser, når han har været tilsiøs. Det er heller neppe sannsynlig at han i sin daglige gjerning har været en almindelig matros. Det fremgår av et brev***) som nu er i Julius Løckes besiddelse, og som han fikk fra sin svigerfar i Larvik i 1803 om at hans svigermor er død natten mellem den 11te og 12te desember samme år. I dette brev står der nemlig bl. a.: «Vær så god og hils presten Skancke, controllør Barclay, Joachim Borse, Anders Jensen og andre venner og bekjente i Brevik». De her nevnte personer hørte til de mest ansete i byen på den tid, og det er litet sandsynlig at en almindelig matros eller hans svigerfar har kunnet regne disse til sine venner og omgangskamerater. Det må kun ha været når Søren Jacobsen Lerstang var til orlogs at han blev betegnet som sådan. Og selv om det huset han bodde i på Sætret, ikke var noe videre stort, har han derfor ikke været noen helt ukjent eller ubetydelig mann i staden. Antagelig har han ført skib, enten sitt eget eller for Joachim Borse eller Anders Jensen, som begge var redere og som nevnt kjente ham godt. Sistnevnte sees også å ha optrått som verge for enken****) efter hans død.

Vi er nu rykket Søren Jakobsen Lerstang nærmere inn på livet og blitt så godt kjent med ham som det efter omstendighetene lar sig gjøre. Tilbake står kun å finne ut hvor på Sætret han har bodd. Det var ikke stor bebyggelsen deroppe, da han levde, kun noen ganske få hus, og blant de to, tre av disse, som det ennu er noe igjen av, er det kun ett som passer efter beskrivelsen i skifterettsprotokollen, og det er det som nu eies av Ludvig og Thora Hansen. Det inneholder nemlig også en stue, et kammers og et kjøkken med en eldgammel bakerovn samt tilliggende uthusbygning. Selv «urtehaven» mangler ikke. Dette huset er vistnok restaurert og modernisert; men de oprinnelige rummene er der, og i disse er bevart flere dører, hvis fyldinger og beslag vidner om en anselig alder som nok kan passe. Hertil kommer at til dette huset har fra gammel tid hørt et jordstykke ret over på den annen siden av fjorden ved Lerstang. Kanske man heri har et fingerpek om hvor Søren Jakobsen eller hans forfedre er kommet fra. I så tilfelle - jeg tør dog ikke påstå noe bestemt - er det ikke usannsynlig at de har beholdt Lerstangnavnet for ikke å bli forvekslet med andre av navnet Jakob og Søren, og som det efter manntallene å dømme var adskillige av i Brevik på den tid.

Noter:
*) Familien antok navnet Løcke, da den forlot Brevik.
**) I manntallet for 1801 står han nemlig opført som værende 36 ar gl.
***) adressert til Sætret ved Brevig.
****) Enken blev boende her til 1812, da hun flyttet tilbake til Larvik og hvor hun senere blev gift med Staale Vigeland. Borte på Larvikskanten lever der flere efterkommere av Søren Jakobsen Lerstang og hans hustru. Hvorvidt disse er fornøiet med resultatet av mine studier over deres stamfader, er ikke godt å si. Men med min beste vilje har jeg efter det foreliggende materiale ikke kunnet komme til noe annet.