Fra: Sikker som banken

Kommunal garanti. Kommunal gjeldsordning

av Harald Bache Bystrøm

Etterkrigstidens labile forhold på bankmarkedet avspeiler seg ikke minst i forholdet mellem sparebanken og kommunen. Med bakgrunn i de hyppige kriser som rammet forretningsbankene i fylket, gikk fylkesmannen våren 1923 ut med en oppfordring til kommunestyrene om å stille garantier overfor sparebankene. Også Porsgrunds Sparebank mottok et slik tilbud fra kommunen. I brev 18. mai 1923 skriver Sparebanken bl.a. dette til Porsgrunds Formannskap:

«Til Porsgrunds Formandskap.»

I besiddelse av formandskapets ærede skrivelse av 16 ds. angaaende spørsmaal om kommunal garanti for Porsgrunds Sparebank i hA. fylkesmannens henstilling skal undertegnede direktion tillate sig at uttale:

Den krise som i de sidste par aar har rammet en række større aktiebanker har ogsaa berørt sparebankerne, forsaavidt som den almindelige tillid er svækket. Man har merket spor av denne svigtende tillid ogsaa i vor bank, særlig i dagene efter Skiensfjordens Kreditbanks betalingsindstilling og efter de store bankmisérer i Kristiania. For vor bank har denne naturlige nervøsitet hos indskyterne ikke hat nævneværdige følger. Det er ganske vist uttat ikke ubetydelige summer, men det er samtidig indkommet omtrent tilsvarende beløp, saa bankens likvide midler er urørt.

Vi har al grund til at tro, at den herskende økonomiske krise skal løpe av uten fare for bankens sikkerhet.

Naar fylkesmannen under de nuværende forhold har henstillet til samtlige by- og herredsstyrer i fylket at yde sine respektive sparebanker en passende kommunal garanti, saa maa vi gi denne tanke vor fulde tilslutning. Men forslaget indeholder dog en fare derved, at det kunde tænkes at et eller flere by- eller herredsstyrer ikke vilde gi sin sparebank saadan garanti og derved sette disse banker i en vanskelig situation.

Vi opfatter fylkesmannens henstillen saaledes, at garantien skal stilles av hensyn til indskyterne og ikke av hensyn til bankerne, eller ialfald kun indirekte til disses fordel.

Porsgrunds Sparebank er efter vor mening saaledes stillet, at en ansøkning om kommunal garanti ikke skulle være paakrevet. Men samtidig mener vi at en kommunal garanti til innskyternes beroligelse under de nuværende forhold vil være paa sin plass. Indskudskapitalen beløper sig til ca. kr. 9,5 millioner, fordelt paa ca. 9000 indskytere med en gjennemsnitssum pr. indskyter av ca. kr. 1050,-. Den overveiende del av disse indskytere er smaafolk som har sparet op sine indskud. Og det er forstaaelig, at netop saadanne indskytere under de nuværende forhold er ængstelige for at tape de midler, de gjennem aarelangt arbeide har sparet op til sin alderdom. Av hensyn til disse sparere finder vi fylkesmannens forslag særdeles beføiet og anbefaler dets vedtagelse ogsaa for Porsgrunds Sparebanks vedkommende.

Den væsentligste del av vor forvaltningskapital er anbragt mot pant i faste eiendomme i Porsgrund og nærmeste omegn, tilsammen ca. 900.

Med hensyn til garantibeløpets størrelse har man i andre kommuner gaaet til et beløp svarende til bankens egen formue eller noget mere. Dette skulde for vor banks vedk., bli ca. kr. 750.000,-. Et mindre beløp vilde neppe ha den tilsigtede beroligende virkning.

Tiden bør ikke være under 5 aar, idet det er vor mening at et saa langt tidsrum sandsynligvis vil medgaa, før krisen tilnærmelsesvis er over.

Angaaende bankens stilling kan meddeles:

Som de fleste andre banker har ogsaa Porsgrunds Sparebank været utsat for en række tap paa grund av de sterkt reduserte værdier. Av disse tap er allerede kr. 195.000,- avskrevet av de sidste 3 aars overskud, og det er vort haab og sikre tro, at samtlige tap skal kunne avskrives i løpet av de kommende aar av overskuddene, uten at bankens fond behøver at røres. Tapene fordeler sig paa mange debitorer, og man mener at ha temmelig sikker oversigt over deres størrelse.

Dette vort haab om at gaa sterke ut av krisen forutsætter dog, at bankens arbeidsro og betalingsevne ikke forstyrres i nævneværdig grad, og til det øiemed anser vi en kommunal garanti meget tjenlig.

Vi skal bemærke at statens sparebankkontrol netop har gjennemgaaet bankens forhold nøie og ingen bemerkning har gjort angaaende dens forretningsførsel eller stilling.

Direktionen har i de sidste 3-4 aar lagt an paa at styrke banken ved at samle rikelig likvide midler. Disse bestaar av:

  pr. 1/1 1923 pr. 16/5 1923
Kontanter i banker: kr. 1.063.000   kr. 1.100.000
Let sælgelige verdipapirer: kr. 800.000   kr. 850.000
Kommunens kortsigtige laan: kr. 952.000   kr. 922.000
Tilsammen kr. 2.815.000   kr. 2.827.000

De likvide midler er saaledes endog steget siden nytaar trods krisen. Bankaktier er ikke medtat under let sælgelige værdipapirer. Av de kontante midler indestaar kr. 375.000,- i Kreditbanken i Porsgrund. De øvrige er fordelt paa en række av vore solideste banker.

Det er under henvisning til foranstaaende oplysninger vor mening, at en kommunal garanti for Porsgrunds Sparebank vil kunne være til beroligelse og støtte for indskyterne og banken uten at medføre noen effektiv risiko for kommunen.

Det er dog ønskelig, at det maatte herske gjennemgaaende enighet i formandskapet om hensigtsmæssigheten av den foreslaaede garanti, idet man mener, at en større dissens i formandskap og bystyre kunde vække misforstaaelser til skade for banken.

Vi undlater sluttelig ikke at paapeke, at samtlige sparebanker i Skien, Skiens, Gjerpens og Solum sparebanker - har faaet kommunal garanti, likesaa Eidanger Sparebank i Porsgrund, og at formandskaperne i Bamle og Langesund har enstemmig indstillet til kommunestyrerne at stille garanti for sine respektive sparebanker.

Ærbødigst
I direktionen for Porsgrunds Sparebank den 18de Mai 1923

Det generøse tilbud fra kommunen ble den 11. september 1923 etterfulgt av et enstemmig bystyrevedtak om å stille garanti overfor Sparebanken på kr. 600.000 «for et tidsrum av 5 aar at regne».

I ettertid kan man spørre seg om den kommunale administrasjon og byens ansvarlige politikere var totalt utvitende om kommunens egen økonomiske situasjon. Som på dette tidspunkt overhodet ikke innbød til å stille garantiforpliktelser. De foregående års store låneopptak og tyngende renteforpliktelser synes å ha vært fullstendig neglisjert - eller i hvert fall minimalisert. Mens Sparebanken på dette tidspunkt i realiteten var i ferd med å konsolidere sin økonomi.

Noen effektuering av den kommunale garanti kom da heller aldri på tale. Kommuneøkonomien forverret seg ytterligere i de kommende år. Og da Sparebanken ti år senere kom opp i den krisesituasjon som resulterte i akkordforhandlinger, var den kommunale pengekasse forlengst bunnskrapt.

I 1937 måtte kommunen innse at slaget var tapt. Og i likhet med mange banker og andre foretak innen næringslivet, måtte kommunen kaste kortene. Med bistand av Riksgjeldmeglingsinstituttet ble det fremsatt forslag til en ordning av kommunens gjeld:

  1. Prioritert gjeld
    1. Kommunens pantesikrede eller på annen måte sikrede gjeld blir å forrente og avdra efter lånekontraktene, idet Norges Kommunalbanks fordring ansees pantesikret for kr. 1.000.000,00.
    2. De årlige avdrag vedkommende kommunens gjeld til Skiensfjordens komm. Kraftselskap vedk. kommunens elektrisitetsverk fastsettes til kr. 3.000,00.
    3. Kommunens pantesikrede gjeld til Norges Kommunalbank og øvrige pantesikrede gjeld, hvorom det ingen avdragsbestemmelser foreligger i lånekontraktene, blir å forrente og avdra i annuiteter over 40 år med rentefot som bestemt i lånekontraktene, dog således at justisdepartementet såsnart kommunens forhold gir anledning til det kan påby hurtigere avdragning.
  2. Uprioritert gjeld
    1. Ikke betalte renter av kommunens uprioriterte lånegjeld påløpet i tiden 1/7-1935 til 1/1-1937 eftergis.
    2. Kommunes avsetning til kreditorene pr. 30/6-1936 kr. 59.166,75 blir å anvende som avbetaling på kommunens uprioriterte gjeld inkl. renter til 1/7-1935.
    3. Den uprioriterte gjeld som derefter gjenstår, nedskrives til 60 pct., idet 40 pct. eftergis.
    4. Den nedskrevne gjeld blir i tiden 1/1-1937 til 30/61937 å forrente med det beløp som kommunen på sitt budgett for 1936-37 har til disposisjon til gjeldsutgifter vedkommende uprioritert gjeld. I tiden 1/71937 til 30/6-1938 blir den nedskrevne uprioriterte gjeld å forrente med 3,5 pct. p.a.
    5. Det beløp som det måtte finnes plass for til gjeldsutgifter på et budgett godkjent av justisdepartementet for 1937-38 utover disse renter, skal gå til avdrag på den uprioriterte gjeld.
    6. Kreditorenes restfordringer pr. 1/7-1938 blir å forrente og avdra efter annuitetsprinsippet over 30 år med rente 4 pct. p.a., dog således at justisdepartementet såsnart kommunens forhold gir anledning til det kan påby hurtigere avdragning.
    7. Renter og avdrag av kommunens uprioriterte gjeld erlegges efterskuddsvis halvårlig. De nærmere bestemmelser herom treffes av justisdepartementet.
    8. For sine nedskrevne fordringer får kommunens kreditorer straks pant i kommunens elektrisitetsverk, vannverk, kinematograf, tomter, leiegårder og andre faste eiendommer ifølge nærmere spesifikasjon, med prioritet efter eventuelle tidligere heftelser. Pantedokumentene forvaltes på samtlige kreditorers vegne og for samtlige kreditorers regning av Norges Kommunalbank.
    9. Kommunen underkaster sig sådan kontroll med sin forvaltning som justisdepartementet matte bestemme og betaler eventuelle utgifter hermed.

Sparebanken hadde på dette tidspunkt kr. 88.727 til gode av kommunen, og kr. 143.000 av det kommunale elektrisitetsverk. Dertil kom ubetalte renter kr. 24.658. Med 40% avskrivning utgjorde tapet for Sparebanken dermed kr. 102.554. Dette tilsvarte ca. 20% av det garantifond dens egen akkord hadde pålagt banken å inndekke fem år tidligere. Og som ble punktlig overholdt inntil siste termin ble innbetalt i 1942.

Utdrag (s. 72-77) fra:
Harald Bache Bystrøm: Sikker som banken : Sparebanken Grenland 150 år. - Porsgrunn 1994
Til bokas innholdsfortegnelse
Porsgrunn biblioteks hjemmeside Søk i bokbasen