Fra: Sikker som banken
Første gang man ser at tanken om opprettelse av en sparebank blir nevnt i Porsgrunn er en meget kortfattet anmerkning i formannskapsprotokollen 16. juni 1843. Etter å ha drøftet et «Forslag fra Directionen for Porsgrunds og Osebakkens Vel om Opførelse af en Bro over Porsgrundselven» refereres fra dagsordens punkt 2: «Siden foredrog Ordføreren om Oprettelse af en Sparebank».
Ordfører Peter Bøyesens forslag om å opprette en sparebank falt øyensynlig i god jord. For allerede den 22. neste måned finner man følgende referat i formannskapets forhandlingsprotokoll:
«... holdtes Repræsentantsamling hvorom Magistraten var underrettet, sædvanlige Bekjedtgjørelse var skeet, og Documenterne havde været udlagte. Fraværende formedelst lovligt Forfald vare J. Linaae, A. Folkman, J. Olsen, Lieutnant Abelsted, O. Arnesen. Formændene vare samtlige tilstæde, saavelsom øvrige 7 Represæntanter. Følgende forhandledes:
«... For det annet toges under Behandling om Oprettelse af en Sparebank paa Communens Garanti.
Enstemmig besluttedes:
En Sparebank paa Communens Garanti, efter den Plan som indstillet af den i dag vælgendes Comittée paa 3 Medlemmer - i Repræsentantskabet antages, bør oprettes paa kongelig Approbation».Deretter skred man til Valg paa Medlemmer af forannævnte Comittée, som enstemmig faldt paa Grosserer Hans Møller sen., Consul Jens Gasman, Procurator Borchsenius.
Peter Bøyesen Schjøtt O. Willumsen F. Vauvert
H. Wenstøb G. Svennungsen H. Schanke G. Riise
Ths. Ludvigsen Simon Bommen P. Paus».
Neste gang byens representantskap behandlet banksaken, var 4. desember samme år. Da ble følgende vedtak fattet:
«Overbevist om det Gavnlige i Oprettelse af en Sparebank overtager Repræsentantskabet paa Communens Vegne, for at bringe Banken i Virksomhet, et Garanti for 1000, et Tusinde Specier, til Indskyderne af bemeldte rentebringende Sum i en opprettendes Sparebank i Porsgrund, indtil saadan Tid, da Banken maate se sig istand til at tilbagebetale Summen, længst 10 er ti Aar.»
Den 13. mai 1844 fattet representantskapet følgende enstemmige beslutning:
«Det af Grosserer H. Møller sen., Consul, Ridder J. Gasman og const. Amtmand Borchsenius velvillig utarbeidede Lovutkast for en Sparebank i Porsgrund vedtoges, og dermed Communens Garanti for Sparebankens Laanefond af 800, er otte Hundrede Specier, efter bemeldte Lovforslags §16, Alt i Forhaabning af kongelig Confirmation.»
Interessant å merke seg ved dette vedtak, er fastsettelsen av garantisummen til 800 speciedaler, i stedet for 1000 spd. som ble enstemmig vedtatt i møtet 4. desember året før. Pengene var små på den tid, og det er åpenbart at byens folkevalgte ikke ønsket å løpe en unødig stor risiko ved bankopprettelsen. For øvrig synes det å ha vært bred enighet om foretagendet.
Allerede 17. juli forelå den kongelige «Confirmation»:
«Ved høieste Resolution af 17de d.M. er den i Porsgrunds Bye oprettede Sparebank anerkjendt som saadan med de i Lov af 20de juli 1824 hjemlede Rettigheder og i Overensstemmelse med ovenstaaende Plan.
Departementet for Kirke- og Underviisningsvæsenet.
Christiania den 19de juli 1844
Schouboe
Birch-Reichenwald
«Læst og publiceret i Porsgrunds Bything den 6te August 1844, i justits-Protocollen ertraheret og i Skjøde- og Pantebogen ordlydende indført. Herfor er intet fordret eller betalt.
Heyerdahl.
At det var Kirke- og Undervisningsdepartementet som behandlet søknaden om bankopprettelsen, har tidligere vært tolket som et resultat av den klare sosiale profil som var grunnlaget for de første sparebanker. Årsaken er imidlertid at Kirkedepartementet på den tid hadde forvaltningsansvaret for en lang rekke saker som senere ble overført til Finansdepartementet, hvor de mer naturlig hørte hjemme.
I tillit til at departementets godkjennelse ville komme, var det allerede den 13. april 1844 utsendt «Indbydelse til Subscription til Grundfond for Sparebanken.» Resultatet ble et inntegnet beløp på 800 spd. fordelt på følgende:
| Consul Jørgen Flood for jomfru Constance Flood | 100 spd |
| Kjøbmand Jørgen Aall Flood | 50 spd |
| Byfoged C. Heyerdahl | 100 spd |
| Kjøbmand Niels Vauvert | 50 spd |
| Kjøbmand Guttorm Riise | 50 spd |
| Sorenskriver Jonas Wessel, Bjørndalen | 100 spd |
| Cand. jur. Hans Wessel, Klyve | 100 spd |
| Foged Fredrik Chr. S. Borchsenius | 100 spd |
| Sorenskriverfuldmægtig Garlov Bollmann, Bjørndalen. | 50 spd |
| M.T. Mathiesens Enke | 50 spd |
| Toldcasserer Wilhelm Rasch | 50 spd |
Dermed lå alt til rette for at banken kunne konstitueres. Og den 21. august 1844 ble det foretatt valg av det første forstanderskap. Ifølge planen skulle dette bestå av, foruten «Byens Formænd og Repræsentanter» også byfogd, sogneprest, eierne av grunnfondet og valgte representanter. Resultatet ble et forstanderskap som kom til å bestå av følgende 31 representanter:
Nr. 1 var medlem baade som byfoged og som indskyter av grundfond,
nr. 2 som sogneprest,
nr. 3-6 som medlemmer av formandskapet,
nr. 7-17 som medlemmer av repræsentantskabet,
nr. 9 tillige som indskyter av grundfond,
nr. 18-26 tillige som indskyter av grundfond,
nr. 27-31 som indvalgte af forstanderskabet».
Det nyvalgte forstanderskap valgte samme dag dette styre, eller direksjon, som det het seg i datidens språkform»:
| «Byfoged C. Heyerdahl | med 22 stemmer |
| Consul Jens Gasmann | med 22 stemmer |
| Kjøbmand Jacob Müller | med 21 stemmer |
| Consul Jørgen Flood | med 20 stemmer |
| Kjøbmand Nils Karl Barfod Vauvert | med 17 stemmer |
| Suppleanter: | |
| Kandidat Hans Wessel | med 19 stemmer |
| Kjøbmand Guttorm Riise | med 18 stemmer |
| Foged Frederik Chartow | |
| Sophus Borchsenius | med 13 stemmer |
| Kjøbmand Jørgen Aall Flood | med 11 stemmer |
| Kjøbmand Hans Eleonardus Møller | med 10 stemmer |
Den 29. august valgte direksjonen konsul Jens Gasmann til formann og konsul Jørgen Flood til viseformann»
På samme møte ble følgende instruks vedtatt:
§1. Det overdrages til Formanden at foranstalte trykt og indrettet 500 Exemplarer Contrabøger, indeholdende Lovene, og ivørigt indrettede som Contrabøger i Almindelighed med Sparebanker. Endvidere 50 løse exemplarer af Lovene, 200 Exemplarer Blanketter til Klage til Forligelsescommissionen og 50 Exemplarer Blanketter til Vexelobligationer. §2. Det overlades ligeledes til Formanden at anskaffe de fornødne Regnskabsbøger. §3. Directionens ordinære Møder afholdes indtil Videre hver Mandag fra 5 til 7 Eftermiddag, og ligeledes indtil Videre samt i Forventning af Formandskabets Vedtagelse, afbenyttes Locale paa Raadhuset. §4. Subscribenterne af Grundfondet anmodes af Formanden om til Directionen og mod dens Qvittering at indbetale de subscriberede Beløb i Løbet eller inden Udgangen af næste Maaned. §5. Første Mandag i anstundende October tager Sparebankens Virksomhed med Udlaan, Modtagelse af Indskud etc. sin Begyndelse, og som forud offentliggjøres. §6. Bogholder- og Casserer-Posten maa strax averteres vacant med lovbestemt Forpligtelse for den Ansættende, at skaffe Caution og tilveiebringe Legitimation for hans Duelighed og Paalidelighed, ligesom derved blivet at paaagte, at han, boer her i byen og om mulig har at afgive Locale med Lys og Brænde samt Renhold til Bankens Embedsmænd og Betjente under Møderne. §7. Bogholderens og Cassererens aarlige Løn, naar han tillige, som ommeldt, skaffer Locale etc. bestemmes indtil Videre til 100, eet Hundrede, Speciedaler. Opsigelse forbeholdes paa begge Sider af 3 Maaneder. Denne Post beroer efter Lovenes §24 selvfølgelig paa Forstanderskabets Approbation, hvis Erklæring herom i sin Tid bliver at indhente ved utstedt Circulaire. §8. Formanden overtager at besørge det fornødne Contoirinventarium anskaffet, hvorved in specie bliver nøie at paase, at Cassen og de vigtigere Documenter, efter Mulighed, betryggende bliver forvarede.»
Forutsetningen i §6 om at kassereren «om muligt» skulle avgi lokale til bankvirksomheten viste seg imidlertid å bli vanskelig å få oppfylt. Til tross for at stillingen ble lyst ledig tre ganger i lokalavisene «Bratsberg Amts Correspondent» og «Bratsberg Amtstidende» var det ingen kvalifiserte søkere som meldte sin interesse. Direksjonen inngikk derfor avtale med formannskapet om midlertidig tilhold i Rådhuset, og dette ble første stoppested på bankens senere vandring rundt om i byen.
Og 29. september kom en ny annonse:
«I forbindelse med undertegnede Directions Bekjendtgjørelse af 29. f.M. kundgjøres herved, at Den, som maatte attraae at overtage Bogholder- og Cassererposten ved Porsgrunds Sparebank, uden Forpligtelse til at afgive Locale for samme, og paa det Vilkaar, at Lønnen først nærmere bestemmes, og ialfald rettes efter Omstændighederne, maa snarest mulig melde sig for Directionen.»
Denne gang meldte to ansøkere sin interesse for stillingen. Det var kjøpmennene Guttorm Riise og Paulus Flood. Og i bankens styreprotokoll kan leses følgende fra møtet 28. september:
«Consul Flood erklærede, for det Tilfælde, at hans Broder Kjøbmand Paulus Flood antages til Bogholder og Casserer ved Porsgrunds Sparebank, at han vil indgaae som Selvskyldner Cautionist for Cassens rigtige Forvaltning for ethvert Beløb, og for Bogholderiets ordentlige Førelse, ligesom han, i saa Fald, vedtager at medunderskrive Directionens Bekjendtgjørelse herom.
Valg paa Bogholder og Casserer, uden Forpligtelse for ham af skaffe Locale, og med nærmere bestemmende Løn blev derpaa foretaget.
Enstemmig valgtes under nævnte Selvskyldner Caution og i Henhold til Lovenes §24, til Bogholder og Casserer ved Porsgrunds Sparebank, - Kjøbmand Paulus Flood, der herom bliver at underrette.
I henhold til dette Valg gjentager Consul Jørgen Flood herved den af ham foran tilbudne Selvskyldner Caution for Broderen, Kjøbmand Paulus Flood - som Bogholder og Casserer ved Porsgrunds Sparebank, i Ord og Indhold som Protocollen tilført, saalænge han i denne Post forbliver og indtil vedbørlig Rigtighed for samme af ham er aflagt.
Dette Cautions Anb ud vedtoges af de øvrige Directeurer, samt træder ved Underskrifterne heraf i Retsgyldighed.»
Deretter ble følgende annonse innrykket i distriktets aviser:
«Porsgrunds Sparebank aabnes paa førstkommende Tirsdag den 1. October under Bestyrelse af undertegnede Directeurer, og som Bogholder og Casserer er antaget Kjøbmand Paulus Flood, under Selvskyldnercaution af Consul og jernværkseier Jørgen Flood, saavel for Cassens rigtige Forvaltning for ethvert Beløb, som og for Bogholderiets ordentlige Førelse.
Mandagen i enhver Uge, fra Klokken 5 til 7 Eftermiddag, er bestemt til Møde, for at modtage Indskud, bevilge og gjøre Udlaan, m.v., Sparebankens Forretninger vedkommende.
Enhver, der har noget at afgjøre med Sparebanken, ville behagentlig henvende sig til samme ovennevnte Tid, indtil videre i Raadhuslocalet.
I Directionen for Sparebanken i Porsgrund, den 28de September 1844
J. Gasmann Jørgen Flood Heyerdahl
Jacob Müler N. Vauvert
Da Porsgrunds Sparebank 1. oktober 1844 første gang åpnet dørene «for at modtage Indskud, bevilge og gjøre Udlaan», var den samlede direksjon høytidelig til stede, sammen med «Bogholder og Casserer». Beredt til å yde lån og motta innskudd.
Begge kategorier kunder innfant seg allerede på åpningsdagen. Den første som meldte seg var, ifølge bevilgningsprotokollen, «Skibsfører Niels Z. Monrad ved Konen», som androg om et lån på 200 spd. Med velansette borgere som skipsfører Halvor Erichsen og kjøpmann Jacob Müller som garantister hadde direksjonen ingen innvendinger mot søknaden. Som derved prompte ble innvilget. Det hører dog med til historien, at dette bankens første lånetilsagn aldri ble effekturert, idet protokollens anførsel fra neste åpningsdag forteller at «Foranstaaende Andragende tilbagekaldt.»
Ved starten i 1844 hadde Sparebanken til rådighet de 800 speeiedaler fra grunnfondet, som innskyterne hadde stilt til rådighet. Første virkedag mottok man også de første reelle innskudd fra kunder. Det var byfoged Heyerdahl som på vegne av admiral Fabricius' dødsbo innbetalte 200 spd. Dessuten var det tre herrrer fra Solum, Hans Andersen Wirghtekaas, Halvor Østensen og Anders Andersen Kaasen jr., som hver satte inn 1 spd. på bok.
Den neste åpningsdag, mandag 7. oktober, var det 6 nye innskytere, som til sammen satte inn 25 spd. Det første lån som ble utbetalt ble gitt 21. oktober til kjøpmann Jacob Müller. Det var på 600 spd. og endossentene var firmaet Myhre & Plesner og Lars R. Barnholdt. Samme dag ble for øvrig også utbetalt et lån på 20 spd. til klokker Ottesen hvor handlende Erik Arnesen og skolelærer Knud Pedersen sto som endossenter.
Siden gikk det smått om senn videre fremover. Noen stor pågang av kunder forteller hverken styreprotokoll eller utlånsprotokoll om. Innskuddene var små og beskjedne og ga ikke banken mulighet til å etterkomme alle lånesøknader. Selv om de fleste av disse også stort sett dreide seg om småbeløp. Det hender derfor at utlånsprotokollen forteller om avslag på lånesøknader begrunnet med følgende hjertesukk fra direksjonen: «Kan af Mangel paa Fond for Tiden ikke bevilges.» Andre Iån blir riktignok innvilget, men likevel ikke utbetalt: «Bevilget til Udbetaling, naar Cassebeholdning tillader» eller «Bevilget til Udbetaling, naar Pengene kommer i Cassen.»
Den helt store startsuksess ble det således ikke for Sparebanken. Men så var tidene heller ikke de gunstigste. Ettervirkningene fra de vanskelige krigsårene 1807-1814 hadde ennå ikke gitt seg. Byens næringsliv slikket fremdeles sine sår. Arbeidsledigheten var stor. Mange av dem som var i arbeid jobbet for minimale lønninger. Blant byens ca. 2000 innbyggere var det ikke mange som hadde rørlige midler til å sette i bank.
Også bankens eneste funksjonær fikk allerede ved starten føle tidens pinaktighet. I stedet for å betale den forespeilte lønn på 100 spd. i året, besluttet forstanderskapet den 2. oktober 1844, dagen etter at banken hadde begynt sin virksomhet:
«Af Bankens Netto Indtægt nyder Bogholderen og Cassereren indtil videre en aarlig Løn af Bemældte Indtægt indtil en Sum af 50 - femti - Spd. som Maximum og for hvilken Løn han tillige afgiver et passende Locale med fornøden Lys, Varme og Renholdelse.»
Vedtaket innbar en dramatisk halvering av kassererens lønn og øvrig forringelse av hans ansettelsesvilkår. Når Paulus Flood likevel fant å kunne godta de endrede betingelser, forteller det allikevel meget om de vanskelige økonomiske forhold som på den tid hersket i den tidligere så blomstrende sjøfarts- og handelsby. Forstanderskapets vedtak avsluttes da også med følgende lakoniske anførsel: «Bogholderen Hr. Paulus Flood som tilstede erklærede sig tilfreds med de foran anførte Vilkår for hans Lønning.»
| Utdrag (s 18-32) fra: Harald Bache Bystrøm: Sikker som banken : Sparebanken Grenland 150 år. - Porsgrunn 1994 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |