Fra: Elkem A/S PEA, tidligere Porsgrunn elektrometallurgiske gjennom 75 år

1930-1940. Nye nedgangstider - og ny oppgang

av Paul-Henrik Hynne

Brukbart for PEA

De gode årene på slutten av 20-tallet tok en brå slutt. Børskrakket i USA i 1929 utløste en verdensomfattende krise og en langvarig depresjon varte til over midten av ti-året. l Norge ble hele samfunnet rammet, og perioden er ikke uten grunn husket og omtalt som «de harde 30-årene». Veksten i næringslivet stagnerte, mange bedrifter reduserte eller innstilte sin virksomhet, og arbeidsledigheten var stor.

PEA klarte seg imidlertid bemerkelsesverdig bra. De moderniseringstiltak og den kapasitetsutvidelse som ble vedtatt i 1929 var stort sett gjennomført da krisen slo til, og noe av grunnen til at PEA kom seg relativt sett rimelig bra gjennom perioden var nok de tekniske forbedringer som var gjort. Omlegningen til manganlegeringer for en del av produksjonen hadde vært en riktig beslutning, og et dyktig markedsarbeid med hensyn til såvel råvareinnkjøp som salg av produkter bidro positivt. PEA's folk dro til USA og etablerte forbindelser der og lyktes også å få solgt sine produkter til en rekke andre fjerne land.

Regnskapstallene viser likevel at heller ikke for PEA var de første 30-årene gode. 1930 representerer et lavmål med et overskudd på bare ca. kr. 500, men det er bare 3 år hvor det ikke gis utbytte. Fra 1933 kommer igjen rimelige overskudd og aksjonærene får 10% utbytte på sine aksjer.

I perioden 1930-1939 ble PEA's ovnskapasitet åpenbart redusert. Ved inngangen til 10-året hadde bedriften 3 stk. trefaseovner og 1 stk. enfaseovn. I 1937 omtales bare tre ovner, og det må antas at den siste enfaseovnen er blitt tatt ut av drift i denne periode. Tonnasjemessig er produksjonen øket ved overgang til manganlegeringer, som krevet et langt mindre kraftforbruk pr. tonn enn silisiumlegeringene, men det ser også ut til at ovnsbelastningen er øket noe, idet kraftforbruket oppgis til ca. 13.000 kW.

Selv om ovnskapasiteten i realiteten gikk ned, så ble arbeidet med modernisering og effektivisering av fabrikkanleggene fortsatt. Nytt råmateriallager ble bygget, kaien utvidet, transportanleggene modernisert og en ny kontorbygning reist.

Planer om raffinerte produkter

På ovnssiden ble betydelige planer diskutert. Særlig interessant er det å notere at driftsbestyrer Ellefsen ivret etter å få igang produksjon,av mer raffinerte produkter allerede i midten av 20-årene. Han så større muligheter for økonomisk drift ved produksjon av mer foredlede produkter og fremmet nå planer om anskaffelse av en induksjonsovn for et slikt formål. Styret stilte seg positivt til forslaget, men det foreligger ikke noe som tyder på at det ble realisert. Det tok i realiteten 40 år før produksjon av ferromangan med lavt karboninnhold ble et regulært produkt på PEA, når vi ser bort fra en kort periode med slik produksjon på en spesiell ovn i midten av 50-årene.

Andre planer som ble overveiet var et nytt ovnsanlegg for produksjon av ferrokrom og for raffinering av krom- og manganlegeringer. Initiativet kom også denne gang fra Ellefsen og styret overdro arbeidet med planlegning av et slikt anlegg til ham. Heller ikke dette anlegg ble realisert, i alle fall ikke som opprinnelig tenkt. Allerede et år etter at styret ga Ellefsen dette planlegningsoppdrag, var den 2. verdenskrig et faktum og forutsetningene endret.

PEA etter de første 25 år

30-årene begynte altså besværlig, men endte med et økonomisk oppsving for vår del av verden. I ettertiden kan man gjøre seg refleksjoner omkring godheten av denne oppsving, når man vet at det var de samme underliggende krefter som kort tid senere skulle føre verden opp i den 2. verdenskrigs ragnarokk.

Men ut fra tidens vurdering var tidene gode, og PEA kunne feire sine første 25 år i november 1938 i økonomisk medvind med en jubileumsfest i Odd Fellows' lokaler over to tilstelninger, slik at alle ansatte, også skiftarbeiderne, kunne være til stede. Selvsagt var også representanter fra myndighetene, fra aksjonærgruppene og fra lokale forretningsforbindelser til stede ved festelighetene.

PEA hadde i sine første 25 år en meget stabil ledelse. Helt fra stiftelsesdagene hadde Meteor's første kontaktmann i Norge, h.r. advokat Arthur Knagenhjelm, vært styrets formann. En annen av stifterne, ingeniør Alex Christiansen, hadde også vært engasjert i bedriften fra stiftelsesdagen av, først gjennom oppdraget med å finne kraftleverandør og tomteområde, deretter som styremedlem og siden 1917 som selskapets administrerende direktør. Ingeniør Tønnes Ellefsen begynte som assistent for Meteor's ing. Ullmann, var senere anleggsingeniør, driftsingeniør og, etter 4 års beskjeftigelse i annen industri, driftsbestyrer og stedlig leder siden 1924. Fra aksjonærgruppens side var Meteor representert i styret ved dr. Friedrich, som trofast møtte til styremøtene i Norge fra 1920 av, mens den annen store aksjonærgruppe, SKK, siden 1920 hadde sin adm. direktør Nils Traaholt i PEA's styre ved siden av Porsgrunns borgermester, H. E. Kjølseth.

Alt tyder på at det innbyrdes i styret og mellom styret og bedriftens administrasjon og stedlig ledelse hersket forståelse og stort sett enighet om mål og midler med hensyn til PEA's virksomhet. Som minoritetsgruppe og ren investor hadde utvilsomt Meteor et annet syn på enkelte forhold enn SKK, som nok hadde større interesser av PEA som en fleksibel og håndterlig kraftavtager enn som investeringsobjekt. De få stridsspørsmål som markerer seg i denne periode er knyttet til kraftleveringskontrakten og dens tolkning. Dessuten hadde utvilsomt Meteor's representant i styret en noe annen holdning enn de andre styremedlemmer til bevilgninger av mer sosial natur, som opprettholdelse av bedriftens faste arbeidsstokk under driftsstans ved kraftleveringssvikt.

De stridsspørsmål som dukket opp ble løst på en minnelig måte, og det gode forhold mellom styret og bedriftens ledelse må ha vært en god støtte for ledelsen i det daglige arbeid.

I 1938 mistet PEA sin styreformann, h.r. advokat Knagenhjelm, som avgikk ved døden 8. oktober 1938, 72 år gammel, og året etter, 9. desember 1939 døde SKK's adm. direktør Nils Traaholt, bare 57 år gammel. Det syntes som en epoke i PEA's tilværelse var over.