Fra: Elkem A/S PEA, tidligere Porsgrunn elektrometallurgiske gjennom 75 år
Som tidligere nevnt var det i de første tiår av dette århundre en sterk utenlandsk interesse for norsk vannkraft og mulighetene for industrireisning i Norge, og det er også nevnt at ikke så få norske selskaper basert på utenlandsk kapital ble grunnlagt nettopp i årene før første verdenskrig. Et selskap som så seg om etter muligheter for utnyttelse av norsk fossekraft var det sveitsiske selskap Usine Electro-Métallurgique Meteor SA som drev elektrometallurgisk virksomhet i Sveits og som sto overfor en situasjon med utløp av en gjeldende kraftkontrakt. I 1912 besøkte Meteor's administrerende direktør dr. Landriset Norge og kom i Oslo i kontakt med h.r. advokat Arthur Knagenhjelm, sannsynligvis en naturlig forbindelse da Knagenhjelm gjennom sitt engasjement i det da tyskdominerte selskap Hafslund allerede hadde kontakt med sveitsisk elektrometallurgisk industri.
H.r. advokat Knagenhjelm engasjerte så diplomingeniør Alex Christiansen, senere administrerende direktør ved PEA, for å finne en hensiktsmessig kraftleverandør og et egnet sted for et smelteverk. Opprinnelsen til kontakten mellom Knagenhjelm og Christiansen er ukjent. Hvordan Christiansen har grepet dette oppdrag an vet vi heller ikke, men i 1913 hadde han krafttilbud fra tre kraftselskaper, hvorav det nystiftede Skiensfjordens kommunale kraftselskap var det ene. Ingeniør Alex Christiansens anbefaling ble SKK og Porsgrunn, hvor en ny fabrikk ved siden av kraft også ville finne passende tomtearealer og gode kommunikasjonsmuligheter såvel til lands som til sjøs.
Meteor's ledelse kom så til Norge i november 1913. Foruten adm. direktør dr. Landriset møtte også selskapets president dr. Leon Levy og dipl. ing. Maurice Ullmann. Etter et møte i Oslo, ledet av Knagenhjelm, reiste så sveitserne, Knagenhjelm og Christiansen alle til Porsgrunn for en konferanse med SKK's folk, direktør Emil Aubert og ing. Nils Traaholt.
Partene ble der enige om en foreløpig avtale om levering av 4.420 kW (6.000 HK) som grunnlag for planlegning av et smelteverk for produksjon av ferrosilisium. Et nytt selskap ble formelt stiftet på en konstituerende generalforsamling 15. november 1913 og fikk navnet Porsgrund elektrometallurgiske Aktieselskab. I stiftelsesprotokollen, som ble ført av adv. Knagenhjelm personlig, heter det bl.a.:
«Undertegnede Maurice Ullmann, Arthur Knagenhjelm og Alex Christiansen ere d.d. blevne enige om at dannet et aktieselskab for drift av elektrokemisk, elektrometallurgisk eller lignende virksomhed.
Selskabet skal have sit forretningskontor i Porsgrund under navn: Porsgrund elektrometallurgiske Aktieselskab. Aktiekapitalen skal være kr. 250.000 - to hundre og femti tusinde kroner - fordelt paa 500 aktier à kr. 500,00. Aktiene skal lyde paa navn.
Aktiekapitalen overtages i sin helhed af undertegnede stiftere, saaledes at
undertegnede M. Ullmann overtager 400 aktier kr. 200.000 undertegnede Arhur Knagenhjelm overtager 50 aktier kr. 25.000 undertegnede Alex Christiansen overtager 50 aktier kr. 25.000 kr. 250.000 Kristiania den 8. november 1913
Arthur Knagenhjelm M. Ullmann Alex Christiansen
Etter at forslag til vedtekter var vedtatt ble de tre stiftere valgt til det nye selskaps styre.
På et styremøte umiddelbart etter generalforsamlingen ble adv. Knagenhjelm valgt til styrets formann, ing. Ullmann ble adm. direktør og leder av anlegget, og ing. Christiansen teknisk og kommersiell rådgiver.
Etter at kraftavtalen var i orden og selskapet stiftet, ble Christiansens neste oppgave å finne et egnet område for bedriften. Han kjøpte, på vegne av PEA, av brukseier Otto Rasmussen ca. 22 mål på Nedre Roligheten. Kjøpekontrakten var underhånden godkjent av styret og tillatelse til erhvervelse ble gitt i statsråd 3. april 1914. Kjøpesummen var 45.000 kroner. Senere samme år kjøpte selskapet den gamle hovedbygningen på Roligheten med have for kr. 31.000. Den ble brukt til funksjonærbolig og kontorbygning helt frem til 1938.
Da fabrikktomten var sikret ble anleggsarbeidet åpenbart startet omgående. Fabrikken var planlagt driftsklar i 1915, og kontrakten mellom SKK og PEA forutsatte at kraftleveransene skulle ta til når kraftanlegg, respektive fabrikkanlegg var ferdig, tidligst 1. oktober 1914 og senest 1. mars 1915, hvis ikke forhold som kunne regnes som force majeure skulle inntreffe.
Etter at avtalen mellom partene var inngått og før fabrikken var ferdigstillet, brøt første verdenskrig ut, og samlivet mellom SKK og PEA begynte nærmest med en konflikt. Krigssituasjonen førte til at utstyrsbestillinger til PEA's anlegg ikke kunne oppfylles innen opprinnelige tidsfrister, og fabrikkanlegget ble forsinket. SKK krevet betaling for kraft som skulle vært levert, og PEA viste til force majeureklausulen i kraftkontrakten. Voldgift ble antydet som eneste løsning, men saken synes å være blitt løst i minnelighet mellom partene.
Anleggsarbeidet ble ledet av Meteor's mann, dipl. ing. Maurice Ullmann, senere adm. direktør ved PEA, som hadde sitt kontor i Oslo til 1915. Som hans assistent ble i juni 1914 ansatt ing. Tønnes Ellefsen. Tønnes Ellefsen arbeidet først som konstruktør ved ing. Ullmann's kontor i Oslo, senere som anleggsingeniør i Porsgrunn under bygging av smelteverket og fortsatte som driftsassistent etter at verket var ferdigbygget.
Det må ha vært gjort et bemerkelsesverdig godt arbeid i planlegning og gjennomføring av anleggene siden disse sto ferdige for oppstarting allerede i november 1915, til tross for betydelige utstyrsforsinkelser på grunn av krigssituasjonen. Den 28. november og de nærmeste følgende dager 1915 kunne strømmen settes på de nybygde ovnene og den første metalltapping fant sted den 30. november.
Arbeidsstokken var fra begynnelsen av 90 mann. Produksjonen var 5.000-6.000 t ferrosilisium pr. år som ble solgt til Meteor, som igjen solgte den videre til de franske og engelske forsyningsdepartement til fordelaktige priser. Produksjonens eneste avtager var de allierte, som til gjengjeld var forpliktet til å skaffe de nødvendige råmaterialer og forbruksartikler.
Til tross for de mange vanskeligheter under krigen - mangel på elektroder, en langvarig streik, for ikke å snakke om skipningsvanskeligheter - bevirket høykonjunkturen at selskapet fikk en gunstig start. Regnskapsresultatene de første driftsår var riktignok beskjedne, men avtalen med Meteor må da tas i betraktning, idet PEA's produksjon ble solgt til Meteor som åpenbart sikret seg godt økonomisk utbytte ved videresalg. Meteor's franske kontrakter løp forøvrig ut i 1919, hvoretter PEA's produkter kunne og måtte omsettes i det åpne verdensmarked.
Meteor's mann, ing. Ullmann, som hadde vært knyttet til bedriften fra stiftelsesdagen, først som anleggsleder og siden som adm. direktør, fikk i 1917 en ny stilling ved Meteor's hovedkontor i Paris og forlot Porsgrunn den 1. november dette år. Som ny adm. direktør ble utnevnt Alex Christiansen med kontor i Oslo. Til leder i Porsgrunn ble utnevnt den sveitsiske ing. Ernst Kaufmann som hadde vært knyttet til bedriften siden 1915 som kjemiker og metallurg, og ved siden av ing. Tønnes Ellefsen ble ansatt ennå en driftsassistent, ing. Hans Gasmann. Disse to gikk to skift og delte ansvaret for bedriftens daglige gjøremål mellom seg.
| Utdrag (s. 45-51) fra: Paul-Henrik Hynne: Elkem A/S PEA, tidligere Porsgrunn elektrometallurgiske gjennom 75 år, 1988 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |