Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Ørstvetøya

Gårdsnummer 58, bruksnummer 8

av Per Chr. Nagell Svendsen

I 1798 solgte Hans Olsen på det senere bruksnummer 7 en liten del av eiendommen sin til Knud Jonsen Berg for 52 riksdaler. Den delen det gjaldt ble kalt for Ørstvetøya og lå som ei halvøy ut i Eidangerfjorden. Ørstvetøya ble ikke offisielt skyldsatt før i 1821. Den fikk da en skyld på 1 skinn.

Knud Jonsen (ca. 1743-1834) kom fra Telemarken. Han var gift med Kari Larsdatter (ca. 1747-1830).
Knud og Kari hadde disse barna:

1. Guri, født ca. 1780 - død 1857. Gift 1805 med Ole Isachsen (1777-1830). Sønn av Isach Olsen Solli. Bosatt på Skjelsvik (bruksnummer 6).
2. Jon, født ca. 1788.
3. Lars, født ca. 1795 - død ca. 1835. Skipskaptein. Gift 1823 med Asborg Maria Halvorsdatter (1799-1883). Datter av Halvor Steensen Haugholt. Bosatt på Mule (bruksnummer 3).

Etter konas død ble boets eiendeler, 1 skinn, utlagt stervboenkemannen, Knud Jonsen. Knud Jonsen var mest kjent under navnet Knud Øia. Da familien kom til Ørstvetøya, var det ikke noen hus der. Knud Jonsen satte opp ei bu nede ved vannet. Den stod i over 100 år og var innredet til låve og lade.

Da Knud Jonsen døde, overtok sønnen Lars Knudsen, eiendommen. Han fikk innløsningskvittering fra sin søster, Guri Knudsdatter, for hennes del av arven etter moren som var på 17 spesidaler og 3 skilling.

Lars Knudsen var skipskaptein. I 1822 hadde han kjøpt en del av gården Mule (senere del av bruksnummer 3) av Ole H. Tveten for 200 spesidaler. Skjøtet ble tinglyst åtte år senere. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)

I 1830 fikk Lars Knudsen skjøte av sin svigerfar på en halvdel av plassen «Hove» under Hovholt (senere bruksnummer 2) for 200 spesidaler. Fem år senere kjøpte han en del til av Mule (senere del av bruksnummer 3).

Da Lars Knudsen døde, overtok enken, Asborg Maria Halvorsdatter, eiendommene. I 1838 solgte hun Ørstvetøya til Niels Jacobsen på Døvik-rydningen under Bjørkevold for 100 spesidaler.

Matrikkeloversikten som utkom i 1838, gav «Øresthveit» matrikkeinummer 59. Løpenummer 142b, «Øresthveitøen», med Niels Jacobsen som oppsitter, fikk en ny skyld på 11 skilling.

I 1842 ble bruket solgt til skomaker J. Hasler for 120 spesidaler. Fire år senere solgte Hasler bruket videre til Daniel G. Torbjørnsen for 160 spesidaler.

Daniel Torbjørnsen (født ca. 1797 i Porsgrunn) var gift med Oline Marie Gundersdatter (ca. 1797-1875) fra Solum.
Daniel og Oline hadde disse barna:

1. Stina, født 1827 i Porsgrunn.
2. Gunder Andreas, født ca. 1829 i Porsgrunn. Matros, senere styrmann. Gift 1853 med Gunnhild Marie Jacobsdatter (født ca. 1833). Datter av skolelærer Jacob Johnsen Muhle. Bosatt på Mule. (Se «Husmenn og festere».)
3. Kristine, født 1833 i Porsgrunn - død 1908. Gift med enkemann Peder Nilsen Kokkersvold (1818-1903). Sønn av Niels Isachsen Klevstrand (Solli). Bosatt på Kokkersvold under Bjørkevold (bruksnummer 13).
4. Wilhelmine, født 1836 i Porsgrunn. Gift 1857 med skomakersvenn Hans Andreas Hansen (født ca. 1833 i Melum). Sønn av Hans Tollefsen Frønæs.
5. Markus, født 1839 i Porsgrunn - død 1859. Sjømann. Omkom etter forlis.

Daniel Torbjørnsen var baker. Sønnene gikk tidlig til sjøs. Markus Danielsen omkom i 1859 under en sjøreise fra Bergen til Lofoten. En eldre bror, Gunder Danielsen, drev med trelasteksport til Danmark.

I 1861 ble «Ørstvedtøen» solgt til Hans Peter Koth for 600 spesidaler. Familien Danielsen flyttet etter dette til Kjøya i Langangen. (Se under Bjørkevold.)

Under folketellingen i år 1865 bodde Hans Peter Koth på Ørstvetøya sammen med sin mor som da var enke, og sine søsken. Mora het Anne Johanne Hansdatter Hassel (1811-1895) før hun giftet seg med Stephan Pedersen Koth (1788-1844).
Stephan og Anne Johanne hadde disse barna:

1. Hans Peter, født ca. 1829 i Kongsberg. Skipper fra 1860. Fraktemann i 1865. Gift første gang 1867 med Karen Jørgensdatter (1826-1879). Datter av Jørgen Halvorsen Haugholt.
   Gift andre gang 1880 med Amalie Nilsdatter (født 1849). Datter av Niels Jacobsen Grønli. Bosatt på Hvalen (bruksnummer 4), senere på Grønli under Hovholt (bruksnummer 4).
2. Kristine Gunhilde Margrethe Johanne, født 1831 i Kongsberg - død 1884. Ugift.
3. Augustine Marie, født 1835. Gift 1863 med handelsbetjent Hans Lebrecht Quist Schultz (1840-1869). Sønn av skipsfører Gotfred Schultz og Marie Magdalene Quist på Osebakken i Porsgrunn.
4. Niels Peter, født 1837 i Porsgrunn - død 1901. Fisker i 1865. Gift 1867 med Maren Andrea Isaksdatter (1840-1894). Datter av Isach Olsen Skjelsvig. Bosatt på Mule, senere på Plassen under Røra (bruksnummer 10).
5. Stephanus, født 1844 i Porsgrunn - død 1932. Fisker i 1865. Gift 1884 med enke Karen Marie Nilsdatter (1848-1936). Datter av Niels Jacobsen på Grønli under Hovholt. Bosatt på Ørstvetøya (denne eiendommen).

Stephan Pedersen Koth var skipskaptein. Han var født på Kongsberg, men reiste senere sammen med sin familie til Porsgrunn. Familien bosatte seg i 1845 på ei tomt under Jønholt (Tordenskjolds gate 11). (Se Finn C. Knudsen: «Eidanger - Porsgrunn», side 223 og 224.)

Herredsbeskrivelsen som ble gjennomført i 1865, viser at eiendommen på Ørstvetøya var på 4 mål åker og dyrket eng. Ved gården var det 1¼ mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 1/16 tønne bygg, 1/16 tønne hvete og 2 tønner poteter. Avlingen viste 8 fold bygg, 7 fold hvete og 6 fold poteter. Dessuten ble det dyrket 4 skippund høy.
På gården var det 2 sauer. Dyrene hadde en ubetydelig havnegang. - Det fantes litt skog til brensel på eiendommen.
Gården lå nær hovedveien og ved sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og godt dyrket. Det fisket eieren av gården drev, ble ikke regnet å være, av noen betydning. Skylden på eiendommen ble av herredskommisjonen i dens arbeid, foreslått uendret - altså 11 skilling.

Hans Peter Koth var fraktemann og reiste en del med trelast til Danmark. I 1867 giftet han seg med Karen Jørgensdatter Haugholt (1826-1879). Året etter at han hadde giftet seg, solgte han Ørstvetøya til en bror, Stephanus Koth, for 200 spesidaler. Hans Peter Koth bosatte seg på det senere bruksnummer 4 under Hvalen, Løkken, og senere på Grønli under Hovholt (senere bruksnummer 4). (Slektsoversikten er tatt med under Løkken.)

Stephanus Koth (1844-1932) giftet seg i 1884 med Karen Marie Nilsdatter Grønli (1848-1936).
Stephanus og Karen Marie hadde disse barna:

1. Nils Stephanus, født 1885 - død 1951. Fisker i år 1900. Ugift.
2. Kristine Gunhilde, født 1888. Ugift.
3. Johan Marthinius, født 1890. Gift med Hilda Mathilde Gudmundsen (1889-1951) fra Skien. Bosatt på Ørstvetøya (denne eiendommen).

Stephanus Koth drev mye med fiske. I. C. Ramberg skriver i «Boken om Eidanger» (side 210-11) at Koth var flittig til å forsyne Porsgrunn med fersk fisk.

I matrikkelen av 1889 fikk «Ørstvet» gårdsnummer 58. Det tidligere løpenummer 142b, «Ørstvetøen», fikk bruksnummer 8. Skylden på bruket ble revidert fra 11 skilling til 25 øre.

Etter mannens død i 1932, overtok enken, Karen Marie Koth, eiendommen. Hun solgte bruket året etter til sin yngste sønn, Johan Marthinius Koth, for 8000 kroner.

Johan Marthinius Koth (født 1890) var gift med Hilda Mathilde Gudmundsen (1889-1951) fra Skien. Det var ingen barn i dette ekteskapet.

På begynnelsen av 1940-tallet ble det holdt to mindre skylddelinger på bruket. I 1941 ble bruksnummer 58, «Solihøida», skilt ut med en skyld på 1 øre, og to år senere ble bruksnummer 64, «Ose», skilt ut med en skyld på 2 øre. Skylden på Ørstvetøya, eller Kothøya som den også gjerne ble kalt, var etter dette redusert til 22 øre.

Det ble i 1946 undertegnet en ektepakt mellom ektefellene om at denne eiendommen skulle være hennes særeie. Ektepakten ble datert og grunnboksført 16. november samme år.

I 1950 ble Ørstvetøya solgt til Jørgen Eitzen for 21000 kroner. Sju år senere fikk Jørgen Eitzen skjøte på hovedhuset, uthuset, verkstedet og det nordre sommerhuset for 20000 kroner.

Jørgen Eitzen er gift med Tove Ravnsborg.
Jørgen og Tove har disse barna:

1. Per Jørgen, født 1946
2. Anne, født 1951. Gift med Aage Bryn.
3. Lise, født 1953. Gift med Lovas.

I 1974 skjøtet foreldrene 3/5 av eiendommen til sine barn, - 1/5 på hver for 120 000 kroner. Et målebrev fra samme år viser at eiendommen da var på 44 240 m².