Bibliotekplan for Porsgrunn kommune

1.0 INNLEDNING
1.1 BIBLIOTEKPLAN FOR PORSGRUNN KOMMUNE
1.2 ORGANISERING AV PLANARBEIDET
2.0 MÅL FOR BIBLIOTEKVIRKSOMHETEN
2.1 STATENS ROLLE
2.2 FYLKETS ROLLE
2.3 KOMMUNAL STYRING
3.0 BIBLIOTEKVIRKSOMHETEN I DAG
3.1 FOLKEBIBLIOTEKET
3.1.1 SAMLINGER OG UTLÅN
3.1.2 LOKALER OG ÅPNINGSTIDER
3.2 FOLKEBIBLIOTEKTJENESTEN I DAG
3.2.1 BIBLIOTEKTJENESTER OVERFOR VOKSNE
3.2.2 BIBLIOTEKTJENESTER OVERFOR BARN OG UNGE
3.3 HOVEDBIBLIOTEKET
3.3.1 FELLESTJENESTER
3.3.2 BIBLIOTEKTJENESTER FOR VOKSNE
3.3.3 BIBLIOTEKTJENESTER FOR BARN OG UNGE
3.3.4 BIBLIOTEKTJENESTER FOR GRUPPER MED SÆRSKILTE BEHOV
3.3.4.1 OPPSØKENDE BIBLIOTEKTJENESTER
3.3.4.2 BIBLIOTEKTJENESTER FOR MENNESKER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING (MPU)
3.3.4.3 BIBLIOTEKTJENESTER FOR FREMMEDSPRÅKLIGE
3.4 FILIALER
3.4.1 BREVIK FILIAL
3.4.2 HEISTAD FILIAL
3.4.3 LANGANGEN FILIAL
3.4.4 STRIDSKLEV FILIAL
3.5 ØKONOMI
3.6 SKOLEBIBLIOTEKTJENESTEN
3.6.1 SKOLEBIBLIOTEKVEILEDEREN
3.6.2 SKOLEBIBLIOTEKENE
3.6.4 ØKONOMI
4.0 MEDIABUDSJETTET
4.1 BØKER
4.1.0 BOKNORMER
4.1.1 BOKBESTAND
4.1.2 TILVEKST
4.1.4 BOKPRISER
4.1.5 BOKPRODUKSJON
4.2 AVISER OG TIDSSKRIFTER
4.3 AV-MEDIA
4.3.1 SPRÅKKURS
4.3.2 LYDBØKER
4.3.3 VIDEOGRAMMER
4.3.4 MIKROFILMET MATERIALE
4.4 KONKLUSJON MEDIA
5.0 FRAMTIDIG ORGANISERING AV BIBLIOTEKTJENESTEN
5.1 FOLKEBIBLIOTEK
5.1.1 HOVEDBIBLIOTEKET
5.1.2 STRIDSKLEV FILIAL
5.1.3 BREVIK FILIAL
5.1.4 HEISTAD FILIAL
5.1.5 LANGANGEN FILIAL
5.1.6 MOBIL BIBLIOTEKTJENESTE
5.1.7 KONKLUSJON
5.2.1 SKOLEBIBLIOTEKVEILEDNINGSTJENESTEN
5.2.2 SKOLEBIBLIOTEKENE
5.2.3 SAMARBEID SKOLEBIBLIOTEK / FOLKEBIBLIOTEK
6.0 SATSNINGSOMRÅDER
6.1 MUSIKKSAMLINGEN
6.2 INFORMASJONS- OG PR-TILTAK
6.2.1 KULTURFORMIDLING I BIBLIOTEKETS REGI
6.3 OFFENTLIG INFORMASJON
6.3.1 STATLIG INFORMASJON
6.3.2 FYLKESKOMMUNAL INFORMASJON
6.3.3 KOMMUNAL INFORMASJON
6.4 FORVALTNINGSBIBLIOTEK
6.5 SAMARBEID MED UNDERVISNINGSINSTITUSJONER
6.5.1 SAMARBEIDET MED BI
6.6 BARN OG UNGE
6.7 TEKNOLOGISK UTVIKLING
6.8 OPPLÆRING OG OPPDATERING AV PERSONALET
7.0 PRIORITERINGER OG KOSTNADER
7.1 FOLKEBIBLIOTEKET
7.1.1 STILLINGER
7.1.2 ANNET
7.2 SKOLEBIBLIOTEKENE
8.0 FRAMDRIFTSPLAN
VEDLEGG
VEDLEGG 1: UTLÅN ALLE TYPER MEDIA 1975 - 1993
VEDLEGG 2: UTLÅN ALLE TYPER MEDIA
VEDLEGG 3: UTLÅN PORSGRUNN 1975-1994
VEDLEGG 4: BUDSJETTUTVIKLING - MEDIA
VEDLEGG 5: MÅLSETNING FOR BARNEBIBLIOTEKVIRKSOMHET I NORGE
VEDLEGG 6: SAMARBEID MED HELSESTASJONER
VEDLEGG 7: FILIALSTRUKTUR I ANDRE KOMMUNER
VEDLEGG 8: RETNINGSLINJER FOR KONTAKTUTVALGET

1.0 INNLEDNING

Hvorfor bibliotek?

«I dagens mediesamfunn er en godt utbygd biblioteksektor av nasjonal betydning for kulturformidlingen, informasjonstilgangen og for det allmenne opplysningsnivået. Lokalt er bibliotekene en møteplass for kulturelle og sosiale aktiviteter.

I en tid der kulturimpulsene er mange, hyppige og ofte overfladiske, er det vesentlig å opprettholde et kulturtilbud som gir anledning til ro, forståelse og dybde. Derfor er det viktigere enn før å la flest mulig mennesker få lett tilgang til bibliotekenes tjenester. Forutsetninger for å oppnå dette vil være et godt utbygd biblioteknett og en fortsatt opprettholdelse av gratisprinsippet for bibliotektjenester. Men i en tid der konkurransen om folks tid stadig skjerpes, bør også bibliotekene fornye seg for å trekke nye grupper til seg, ikke minst barn og unge. Her ligger det oppgaver på formidlingssiden og i utviklingen av tjenestetilbudet.»
Fra Stortingsmelding nr. 61 «Kultur i tiden» (1991-92)

1.1 BIBLIOTEKPLAN FOR PORSGRUNN KOMMUNE

1.2 ORGANISERING AV PLANARBEIDET

Utvalgets mandat ble gitt på møte i Hovedutvalget for Kultur og undervisning 21.09.94, sak nr. 123/94.

«Planen skal omfatte hele bibliotekvirksomheten i Porsgrunn kommune, og gi et bilde av dagens nivå, samtidig som den skal peke fremover og vise til utviklingsmuligheter og mål som kan settes for arbeidet slik at en får best mulig utnyttelse av de ressurser som foreligger.

Utviklingsplanen vil dessuten vurdere bibliotekets fremtidige rolle som informasjonssenter generelt i kommunen»

2.0 MÅL FOR BIBLIOTEKVIRKSOMHETEN

Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet

Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet.

Virksomheten skal være utadrettet, og tilbudene skal gjøres kjent.

Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem.

Loven gjelder for den offentlige folkebibliotekvirksomheten, herunder de lokale folkebibliotekene som kommunen har ansvaret for. Folkebibliotekvirksomheten omfatter også bibliotektjeneste for pasienter i sykehus og helseinstitusjoner og andre som har spesielle vansker med å bruke biblioteket.

I Lov om grunnskolen, § 10.2 står det bl a: «Skolane skal ha eit bibliotek og ein som er ansvarleg for bibliotektenesta. Skolebiblioteka skal ha både ein pedagogisk og allmennkulturell funksjon og må ha eit fast samarbeid med folkebiblioteka i kommunen.»

I Mønsterplan for grunnskolen (heretter M 87) slås det fast:

«Skolebiblioteket har en sentral pedagogisk funksjon i skolens virksomhet. Skolebiblioteket har samtidig et allmennkulturelt formål gjennom formidling og utlån. Biblioteket må ta sikte på å stimulere elevenes fritidslesning og leseglede, gi veiledning om bokvalg og bidra til å skape interesse for og gi kunnskap til norsk og internasjonal skriftkultur.»

2.1 STATENS ROLLE

Statlig styring av bibliotekvesenet skjer ved hjelp av Lov om folkebibliotek av 20. desember 1985 med siste endringer 11.6.1993 med forskrifter og veiledende retningslinjer om bl.a. åpningstider og personale, areal og bokbestand utarbeidet av Statens bibliotektilsyn.

Statens syn på bibliotekpolitikk kommer til uttrykk i:

NOU 14:1991 «Bibliotek i Norge»

«Stortingsmelding nr. 61 (1991-92) «Kultur i tiden».

Fra NOU 14:1991:

«Utvalget mener hovedinnsatsområdene for lokalt utlånsmateriale vil være bøker for barn i alle aldersgrupper og vanlig faglitteratur. De lokale bibliotekene må bedre sine tjenester i forbindelse med studier og etterutdanning. Utvalget legger vekt på at kommunene finner egnede organisasjonsmodeller for oppsøkende bibliotektjenester for de gruppene som har behov for slike kommunale tjenester, og at kommunene finner bedre samarbeidsmønstre mellom biblioteket og etater som arbeider med informasjonsrelaterte problemer. Utvalget legger vekt på at kommunene utvikler effektive bibliotekenheter istedenfor et stort antall bibliotekfilialer som kan være ineffektive ...»

Fra «Stortingsmelding nr. 61 (1991-92) «Kultur i tiden»)., 213:

«Departementet mener at folkebibliotekene bør ha sin viktigste rolle som kulturformidlere. I dagens internasjonaliserte mediesamfunn er det særlig viktig at bibliotekene ikke taper sin primæroppgave av syne - å fremme vår egen og andres kultur gjennom det skrevne ord. Lese- og skrivekunsten er selve nøkkelen til språket, grunnlaget for menneskelig kommunikasjon og handling. Boken er det sentrale redskap for språk, identitet, selvforståelse og handling. Bare mennesker som er trygge i sin egen identitet, og som kjenner sin kulturelle bakgrunn, vil kunne være tilstrekkelig åpne for impulser utenfra.»

I hver kommune skal det være etablert et folkebibliotek med en fagutdannet biblioteksjef som den faglige og administrative leder av virksomheten. Organisering og politisk styring er opp til kommunen. Porsgrunn har en modell med Hovedutvalg for Kultur og undervisning der biblioteket er et fagområde innenfor kulturetaten.

Skolebibliotekene ble i siste lovrevisjon tatt ut av bibliotekloven og satt inn i sin sammenheng i Lov om grunnskolen, §10.2.

Samarbeid mellom folke- og skolebibliotek er hjemlet i veiledende retningslinjer fra Kirke- og undervisningsdepartementet av 6.8.1987, og det er derfor opprettet et Kontaktutvalg for å ivareta samarbeidet (se vedlegg 8).

2.2 FYLKETS ROLLE

ivareta fjernlånsvirksomheten i fylket, organisere bibliotekenes lånesamarbeid, og stå ansvarlig for sin del av den felles plan for anskaffelse og oppbevaring av litteratur

gi råd til lokale myndigheter, yte bibliotekfaglig veiledning og assistanse, arrangere møter og kurs om bibliotekspørsmål

være saksbehandler for lokale søknader om tilskudd til folkebiblioteklokaler og statlige FOU-midler

indirekte forvaltningsansvar for bibliotek i den videregående skolen

Fylkesbiblioteket står også for driften av den fylkeskommunale bokbussen i Telemark.

2.3 KOMMUNAL STYRING

Brevik folkebibliotek, Eidanger folkeboksamlinger, begge opprettet i 1849 og Henrik Wergelands Folkeboksamling, opprettet 1846, ble organisert i ett system med fellesnavnet Porsgrunn Bibliotek. Hovedbibliotekfunksjonen ble lagt til tidligere Henrik Wergelands Folkeboksamling. Det var da lokalisert i det gamle Folkets Hus i Tordenskjoldsgt. 7. Til tross for en gjennomgripende ombygging i 1968 ble huset fort for lite, og en utbygging ble nødvendig. Planer for om- og utbygging kom og gikk uten noe avgjørende vedtak.

I desember 1983 oppsto det brann i Tordenskjoldsg. 7, og biblioteket måtte flytte virksomheten til det nåværende kulturhuset Øvre Frednes - og ble der i tre år.

Det ble slått fast at det gamle bibliotek aldri ville kunne gi et fullgodt bibliotektilbud, og i vedtak i bystyresak 54/85 godkjennes prosjekt for nytt bibliotek utarbeidet av arkitektfirmaet Eliassen og Lambertz-Nilssen, Oslo.

13.12.1986 sto Porsgrunns nye Hovedbibliotek ferdig til å ta i mot de første brukerne.

I 70-årene ble det planlagt en ny bydel; Stridsklev, og den fikk sitt bibliotek lagt til ungdomsskolen. Filialen åpnet i mars 1978.

Med nytt Hovedbiblioteket, filialer på Grønli, Tveten, Klevstrand, Stridsklev, Brevik, Heistad, Langangen, utlånsstasjoner i Bergsbygda, Bjørkedal, Knardalstrand, Oklungen og på Sandøya og et rent barnebibliotek på Vestsiden skole, hadde kommunen et sterkt desentralisert biblioteksystem, som til tider kunne bli noe tungrodd.

Men i 1989 nådde den kommunale sparekniven også biblioteket, og i sak 51/89 vedtok Hovedutvalget for kultur å nedlegge følgende bibliotekenheter: Klevstrand, Grønli, Tveten, Bergsbygda, Bjørkedal, Knardalstrand, Oklungen, Sandøya og Vestsiden barnebibliotek.

I dag består Porsgrunn bibliotek av et Hovedbibliotek og 4 filialer: Brevik, Heistad, Langangen og Stridsklev

De kommunalt politiske vedtak og planer som berører biblioteksområdet er:

Sammen om Porsgrunn. Langtidsplan for Porsgrunn kommune 1994-2003. Vedtatt av Bystyret 10. mars 1994

Porsgrunn kommune: Handlingsplan 1995-1998:

Kontaktutvalg for samarbeid mellom folke- og skolebibliotek er opprettet etter vedtak i Formannskap 20.1.90, sak 74, som igjen bygger på sak 14/89 i Hovedutvalget for undervisning og sak 72/89 i Hovedutvalget for kultur.

Målsetningen for Porsgrunn bibliotek er hentet fra: Porsgrunn kommune: Handlingsplan 1995-1998: «Porsgrunn bibliotek skal være senter for litteratur, informasjon og kunnskapsformidling basert på kvalitet, aktualitet og variasjon».

Planlagt tiltak i planperioden 1995-1998:

1995

Sikre fast transportordning for oppsøkende bibliotektjeneste

Etablere fast samarbeid med helsestasjoner («Nå alle barn»)

Aktivt samarbeid mellom Hovedbiblioteket og informasjonskontoret om all offentlig informasjon

Planlegge markeringen av Porsgrunn biblioteks 150-års jubileum 1996

1996-1998

Utrede internt fagbibliotek for kommunen

Utvide lesesals- og magasinkapasiteten ved biblioteket

3.0 BIBLIOTEKVIRKSOMHETEN I DAG

3.1 FOLKEBIBLIOTEKET

3.1.1 SAMLINGER OG UTLÅN

I tillegg har Hovedbiblioteket fortsatt stående ca 25.000 (31.12.94) bind fra de filialene som ble nedlagt i 1989. Den mest aktuelle delen av samlingen er allerede integrert i bibliotekets bokstamme - det som gjenstår er i første rekke litteratur til supplering av eldre, nedslitte bøker.

Videre har Bedriftsøkonomisk Institutt (heretter BI) plassert 739 bind som biblioteket disponerer i Hovedbiblioteket.

Dessuten har biblioteket til sammen 506 lydbøker, 320 videogrammer, 924 fonogrammer (CD’er, MC’er og LP’er), 381 mikrofilmede kirkebøker, folketellinger, aviser etc og 95 språkkurs.

Utlånet for 1994 var i alt på 179.851 enheter (bøker eller AV media: video, lydbøker, språkkurs o.l.). Dette fordelte seg på de forskjellige avdelingene slik:

Tabell: Utlån 1994

Avdeling	Bøker barn	Bøker voksen	Utlån AV	Totalt utlån
Hovedbiblioteket	38.638	93.250	12.230	144.118
Brevik	2.201	5.933	3	8.137
Heistad	1.777	4.597	0	6.374
Langangen	633	1.717	0	2.350
Stridsklev	9.100	9.687	85	18.872
Totalt	52.349	115.814

Utlån pr. innbygger i Porsgrunn var 5.7 enheter. Landsgjennomsnitt i 1993 var 5.05 og for Telemark 4.72 utlån pr. innbygger

3.1.2 LOKALER OG ÅPNINGSTIDER

Tabell: Lokaler

Avdeling	Innflyttingsår	Areal m2	Leseplasser
Hovedbiblioteket	1986	2350	20
Brevik	1956	160	2
Heistad	1993	160	2
Langangen	1995	30	0
Stridsklev	1978	480	8

Tabell: Åpningstid

Avdeling	Åpningstimer pr. uke		Uker
	Vinter	Sommer	pr. år
Hovedbiblioteket	51	46	52
Brevik	36	15	52
Heistad	18		49
Langangen	4.4		39
Stridsklev	33	33	48

Personalet ved Porsgrunn bibliotek fordeler seg i dag slik på de enkelte avdelinger:

Tabell: Personalressurser

Avdeling	Bibliotekarer	Merkantilt ansatte	Totalt
Hovedbiblioteket	7.5	5.9	13.4
Brevik	1	0.5	1.5
Heistad		0.67	0.67
Langangen		0.16	0.16
Stridsklev	2	0.5	2.5
Totalt	10.5	7.73	18.13

Tabell: Besøkstall 1994

Avdeling	Besøkstall
Hovedbiblioteket	184.330
Stridsklev	33.120
Brevik	5.325

Biblioteket er den mest benyttede kulturinstitusjon i Porsgrunn.

3.2 FOLKEBIBLIOTEKTJENESTEN I DAG

Publikums krav til biblioteket har forandret seg mye de seneste år. Dette skyldes særlig at utdanning og opplæring har endret karakter både kvantitativt og kvalitativt. Det kan nevnes stikkord som reformer innen grunnskole og videregående skole, sterk desentralisering av høyere utdanning, stadig økende krav til etter- og videreutdanning som igjen gir økende antall deltidsstudenter. Dette fører til at de tradisjonelle skillelinjer mellom fag-/forsknings- biblioteker og folkebiblioteker ikke er så markante som tidligere. Men slike nye krav må ikke være til hinder for at folkebiblioteket ivaretar sin tradisjonelle rolle som kulturformidler. Biblioteket har en enestående posisjon som veiviser innen alle litterære sjangere uten at kommersielle faktorer spiller inn. Den kompetansen biblioteket har, skal kunne komme alle innbyggere til gode uansett erfaringsbakgrunn og interesser. Det er derfor viktig at innkjøp og formidling av «den gode boka», som skal gi leseglede og litterær opplevelse, ikke må bli skadelidende.

Organisasjonskart de facto pr. i dag:

		Bibliotek-sjef Liv Scheflo
Hoved-biblioteket Voksenavd. Leif Hansen	Hoved-biblioteket Barneavd. Ingrid G. Berget	Brevik Ruth Nordholm	Heistad Helga Bø	Langangen Kari Aaby	Stridsklev Gerd Lie

Leif Hansen fungerer som nestleder og daglig leder av Hovedbiblioteket. Enkelte deler av virksomheten har litt uklare kommandolinjer, og det vil bli utarbeidet en ny organisasjonsplan.

3.2.1 BIBLIOTEKTJENESTER OVERFOR VOKSNE

Være sentre for litteratur - og kulturformidling, og fremme interesse for litterære ytringsformer.

Være med på å heve det generelle kunnskapsnivået i befolkningen ved å tilby aktuell og allsidig faglitteratur.

Være et godt bibliotek for ungdom og andre som er i utdanning, videreutdanning eller annen opplæring, særlig for de som ikke har noe bibliotektilbud i utdanningsinstitusjonen.

Hele Porsgrunns voksne befolkning er bibliotekets målgruppe, men enkelte grupper peker seg ut fordi de har spesielle behov i forhold til andre.

Blant disse kan nevnes: studenter og skoleelever, fremmedspråklige brukere, eldre og funksjonshemmede.

Virksomhet:

Felles for alle avdelingenes virksomhet overfor voksne er utlån av bøker og veiledningstjeneste. Det er stor forskjell på omfanget av dette arbeidet og hvor mye personalressurser som brukes, alt etter størrelsen på bibliotekene.

Allmenn kulturformidling er en tradisjonelt viktig bibliotekoppgave, og er fortsatt

noe av det viktigste biblioteket driver med, til tross for de siste års vektlegging på informasjonsaspektet.

Veiledningsoppgavene strekker seg fra det helt enkle til kompliserte forespørsler på universitetsnivå, med hovedvekt på tjenester til skoleelever og studenter. Disse tjenestene er til dels svært tidkrevende.

Bokvalg, innkjøp og katalogisering utgjør et omfattende arbeid på både hovedbibliotek og filialer. Stridsklev, Brevik og Hovedbiblioteket sørger for innkjøp og klargjøring til egen boksamling, - i tillegg kjøper Hovedbiblioteket inn bøker til Langangen og Heistad og har veiledningsansvar overfor filialene generelt.

Registrering av aviser og tidsskrifter skjer på hvert bibliotek, likedan purring av for seint leverte bøker, utsending av reserveringsbrev, lån til/fra de andre bibliotekene i kommunen og arbeid med små eller store utstillinger.

Personalet på bibliotekene i Porsgrunn har god kompetanse på flere områder.

3.2.2 BIBLIOTEKTJENESTER OVERFOR BARN OG UNGE

Gi barn og unge litteraturopplevelse og leseglede og være med på å utvikle deres fantasi og språkforståelse.

Tilby faglitteratur til fritidslesing og skolearbeid.

Lære barn og unge hvordan de skal finne frem til informasjon og kunnskap og gjøre dem bevisst på hva som er kvalitet.

Alle barn og unge i Porsgrunn kommune og deres foresatte.

Voksne som arbeider med barn og unge i Porsgrunn kommune.

For å komme i kontakt med målgruppen er det etablert god kontakt med barnehagene og skolene i kommunen. For å nå førskolebarna er det nylig også etablert et formelt samarbeide med helsesøstrene i kommunenen.

Bibliotektjenesten overfor barn og unge disponerer 3 ½ stilling, fordelt med 1 stilling på Stridsklev filial og 2 ½ stilling på Hovedbiblioteket. Brevik, Heistad og Langangen har personale som betjener alle aldersgrupper. Avdelingsleder ved Hovedbiblioteket har veiledningsansvar overfor filialene og kjøper inn bøker til Heistad og Langangen. Stridsklev og Brevik filial har ansvaret for helsestasjon, barnehager, skolefritidsordningen og skolene i sine bydeler, mens Hovedbiblioteket har ansvaret for resten av kommunen.

Biblioteket ønsker å samarbeide med alle gode krefter som arbeider med barn, men må også markere sin uavhengige stilling. Dette innebærer bl.a. at det spilles på lag med skolen for å skape leseglede og interesse. Men for ikke å støte bort skoletrøtte elever, må det markeres at biblioteket representerer et frittstående tilbud som befinner seg utenfor skolens system.

Kompetansen som innehas av kommunens barnebibliotekarer blir benyttet av mange faggrupper i kommunen. Det innebærer at personalet er mye brukt i forbindelse med lesestimulerings-prosjekter og i kurssammenheng. Kommunen har også fått FOU-midler til et tverretatlig prosjekt innen litteraturformidling til barn.

3.3 HOVEDBIBLIOTEKET

Biblioteket er sentralt plassert ved Rådhuset i Porsgrunn. Det er et lyst, vennlig og fleksibelt bygg med ansikt ut mot Rådhusparken og stod ferdig i 1986. Biblioteket er mye besøkt, har høyt utlån og har blitt et samlingssted for kommunens innbyggere. For funksjonshemmede er biblioteket vanskelig tilgjengelig da dørene er så tunge at disse brukerne må ha hjelp for å komme inn.

Utviklingen innenfor bibliotekfaget, og det faktum at Porsgrunn er blitt en skoleby, stiller en rekke nye krav til biblioteket som det i dag er vanskelig å innfri uten bruksendring av arealet..

Biblioteket har tre publikumskranker som må være betjent i hele bibliotekets åpningstid: utlånsskranken og informasjonsskranke for voksne og barn.

	Barn	Voksen	Til sammen
Areal			2350
Åpningstid (timer pr. uke)			46/51
Antall faste årsverk			13.4
Besøk			184.330
Leseplasser			20
Bokbestand	18.312	64.947	83.259
Videogram			320
Lydbøker			480
Språkkurs			95
Mikrofilmer			381
Aviser og tidsskrifter			226
Utlån	38.638	93.250	144.118
Tilvekst	1.373	1.386	2.759

3.3.1 FELLESTJENESTER

Skranken er bibliotekets ansikt utad, og det første som møter publikum når de kommer inn. Alle rutiner i forbindelse med utlån og en rekke kontortjenester utføres her. Til tider kan det være lange køer foran skranken slik at den må betjenes av to ansatte. Av større arbeidsoppgaver som skjer i skranken kan nevnes:

Utlån og innlevering

Lånerregistrering

Sentralbordfunksjon

Oppfølging av forfalte lån

Innkreving av overdagspenger etc

Mottak og sortering av post, påføring av tidsskrifter og aviser.

Veksling av penger til automater og kopimaskiner

Pakking og sending av bøker

Generell informasjon

Innkjøp av alt kontorutstyr og materiell til bibliotekets filialer foregår ved Hovedbiblioteket.

Arbeidet med utstillinger og arrangementer blir ofte gjort som fellesoppgaver som involverer ansatte fra flere avdelinger.

Manglende personalressurser gjør at ansatte må være fleksible og veksle mellom arbeidsoppgaver i de forskjellige avdelingene.

3.3.2 BIBLIOTEKTJENESTER FOR VOKSNE

Bibliotektjenestene for voksne brukere blir i hovedsak ivaretatt ved to avdelinger i huset, - katalogavdelingen og informasjonsskranken.

På katalogavdelingen foregår alle operasjoner som ligger forut for brukernes møte med bøker og andre media:

Bokvalg, innkjøp og klargjøring av litteratur, lydbøker og videogrammer og annet materiale til voksenavdelingen.

Avdelingen kjøper og klargjør bøker for filialene på Heistad og Langangen.

Abonnement på aviser og tidsskrifter for alle bibliotekavdelingene, ansvar for innbinding av et utvalg tidsskrifter.

Ansvar for katalogisering og klargjøring av bøker for BI.

Ansvar for innkjøp, katalogisering og klargjøring bøker for flyktninger og asyslsøkere (fremmedspråklig).

Avdelingen har også alt ansvar for drift og vedlikehold av bibliotekets edb-system.

Deltakelse i sentrale brukergrupper som utvikler bibliotekets edb-system BIBLIOFIL.

Deltakelse i regionale faglige råd og utvalg.

Utarbeiding av rapportprogrammer for Porsgrunn bibliotekets edb-system.

Alle henvendelser angående litteratur o.a. media for voksne gjøres i informasjonsskranken hvor brukerne har høyst ulike behov og ønsker.

Veiledning om bøker og innhenting av informasjon til stoff til oppgaver på ulike nivåer (fra særoppgaver på grunnskolenivå til hovedfagsoppgaver).

Reservering av utlånte bøker foretas i informasjonen.

Søk i eksterne databaser.

Fjernlån. Alle innlån fra andre bibliotekavdelinger går via Hovedbiblioteket etter å ha blitt verifisert der ved hjelp av bibliografiske hjelpemidler. I 1994 ble det lånt inn 1988 bind på denne måten.

Oppfølging av bestilte fjernlån og forfalte fjernlån.

Klipping og oppbevaring av artikler fra et utvalg aviser.

Registrering av tidsskriftartikler.

Formidling av videogram, lydbøker, språkkurs og mikrofilmer.

Opplæring i bruk av mikrofilmleseapparatet.

Besøk av skoleklasser.

Samarbeid med andre etater i kommunen, f.eks. Rusmiddelkonsulenten

Oppfølging av brosjyresamling

Bok- og temautstillinger.

Ajourføring og systematisering av offentlige dokumenter.

3.3.3 BIBLIOTEKTJENESTER FOR BARN OG UNGE

Bokvalg, innkjøp og klargjøring av litteratur, lydbøker og videogrammer og annet materiale til barneavdelingen.

Avdelingen kjøper og klargjør bøker for filialene på Heistad og Langangen.

Veiledning om bøker og innhenting av informasjon til stoff til oppgaver på ulike nivåer.

Ukentlige eventyrtimer.

Formidling av videogrammer og lydbøker.

Samarbeid med helsestasjonene.

Besøk av barnehagegrupper.

Oppfølging av skolefritidsordningene i samarbeid med skolebibliotekveileder.

Klasseundervisning gjennomgående for 1. og 9. trinn.

Klassebesøk for øvrige trinn etter ønske fra de respektive lærerne.

Årlig«Leselyst»-kveld for alle lærere på 1.-klassetrinnet - i samarbeid med Skolebibliotekveileder og Stridsklev filial med utdeling av bokpakker fra Telemarksbiblioteket.

Deltagelse på foreldremøter på skoler og i barnehager.

Klipping og oppbevaring av artikler fra et utvalg aviser.

Deltagelse i lesestimuleringsprosjekter i samarbeid med skolebibliotekveileder, skoler og enkeltlærere.

Deltagelse på barnebokmøter.

Barnebokaksjon i samarbeid med Stridsklev filial og Skolebibliotekveileder.

Samarbeid med Kulturkontoret om kulturtiltak for barn og unge.

Lucia-arrangement i samarbeid med Frednes barnehage.

Teaterforestillinger og andre arrangementer for barn.

3.3.4 BIBLIOTEKTJENESTER FOR GRUPPER MED SÆRSKILTE BEHOV

3.3.4.1 OPPSØKENDE BIBLIOTEKTJENESTER

Avdelingen samarbeider med aktivitører og pleiepersonell på helseinstitusjoner og sykehjem. Avdelingen står også for utkjøring av Brevik filials bøker til lånere i Brevik.

Det drives også aktivitet overfor denne gruppen på Langangen filial.

Tiltak som er i drift:

Ca 100 hjemmeboende lånere mottar besøk hjemme ca 10 ganger i året.

Utplassering av bøker på 18 institusjoner og syke/pleiehjem.

3.3.4.2 BIBLIOTEKTJENESTER FOR MENNESKER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING (MPU)

Avdelingen ble opprettet i 1991 og er bemannet med ½ bibliotekarstilling.

En viktig del av tjenesten har vært oppbygging av en egen boksamling med litteratur tilrettelagt for psykisk utviklingshemmede. Denne samlingen er også godt egnet for andre brukergrupper med spesielle behov, f.eks lesesvake, fremmedspråklige og elever med lærevansker.

Samlingen består totalt av 1605 enheter fordelt på bl.a. 1193 bøker, 248 lydbøker og 113 videogrammer. Innkjøpene foregår i samarbeid med de andre avdelingene på Hovedbiblioteket.

I oppbyggingsfasen er det drevet aktivt utadvendt arbeid for å gjøre tjenesten kjent blant brukere og støttepersonale.

Tiltak som er i drift:

Lesekveld for psykisk utviklingshemmede en kveld i uken.

Utplassering av bokdepot på Pusur fritidsklubb.

Kulturkveld for psykisk utviklingshemmede.

Informasjonskveld for spesiallærere i kommunen.

Deltagelse på Leselystkveld for 1. klasselærere.

Det drives også aktivt arbeid overfor denne gruppen på Stridsklev filial.

3.3.4.3 BIBLIOTEKTJENESTER FOR FREMMEDSPRÅKLIGE

Tiltak som er i drift:

Samlingen består i dag av 112 vietnamesiske og 243 iranske bøker.

Språkkurs (lær norsk) og bøker om norsk språk.

Abonnementer på 5 tidsskrifter og 6 aviser på henholdsvis iransk, vietnamesisk, albansk, serbokroatisk, spansk og engelsk.

I tillegg lånes det svært mye utenlandsk litteratur inn fra innvandreravdelinga på Deichmanske bibliotek i Oslo.

3.4 FILIALER

3.4.1 BREVIK FILIAL

Biblioteket ligger i det gamle Rådhuset på Øya i Brevik.

	Barn	Voksen	Til sammen
Areal			160
Åpningstid (timer pr. uke)			36
Antall faste årsverk			1 ½
Besøk			5325
Leseplasser			2
Bokbestand	4.320	20.354	24.674
Videogram			0
Lydbøker			0
Språkkurs			0
Mikrofilmer			0
Aviser og tidsskrifter			54
Utlån	2.201	5.933	8.134
Tilvekst	212	327	539

Lokalene er gamle, trange og helsefarlige. Situasjonen er absolutt uholdbar. Flytting av Brevik filial er inkludert i planene for ombygging av Brevik kino til et nytt kulturhus. Planene er foreløpig skjøvet ut av inneværende planperiode.

Filialen kjøper inn og klargjør sine egne bøker. Dessuten velger de ut og pakker bøker som Oppsøkende avdeling ved Hovedbiblioteket bringer rundt til lånerne.

Filialen prioriterer barn og ungdom og mindre mobile innbyggere i virkekretsen.

Tiltak som er i drift:

Ukentlige eventyrtimer.

Utplassering av bøker på helsestasjonen i Brevik.

Deltagelse på barnebokmøter.

Utlånet sank kraftig fram til 1988, men har i de siste seks årene stabilisert seg, og filialen har i dag et tilfredsstillende utlån befolkningsunderlaget tatt i betraktning.

3.4.2 HEISTAD FILIAL

Opprinnelig var filialen et kombinasjonsbibliotek som lå på Heistad skole. Skolen trakk ut sine egne bøker og opprettet skolebibliotek i 1990. I 1993 ble filialen flyttet til Heistad-hallen. Lokalene er lyse og trivelige, men beliggenheten er lite sentral. Utlånet har gått sterkt ned etter flyttingen.

	Barn	Voksen	Til sammen
Areal			160
Åpningstid (timer pr. uke)			18
Antall faste årsverk			0.67
Besøk
Leseplasser			2
Bokbestand	2.269	9.429	11.698
Videogram			0
Lydbøker			0
Språkkurs			0
Mikrofilmer			0
Aviser og tidsskrifter			26
Utlån			6.374
Tilvekst	193	287	480

Tiltak som er i drift:

Deltagelse på barnebokmøter

Utplassering av bøker på helsestasjonen på Heistad

3.4.3 LANGANGEN FILIAL

Biblioteket har fra januar 1995 lokale i musikkrommet på Langangen skole, og fungerer som et kombinasjonsbibliotek.

	Barn	Voksen	Til sammen
Areal
Åpningstid (timer pr. uke)			4.4
Antall faste årsverk			0.16
Besøk
Leseplasser			0
Bokbestand	732	2465	3197
Videogram			0
Lydbøker			0
Språkkurs			0
Mikrofilmer			0
Aviser og tidsskrifter			3
Utlån			2350
Tilvekst	112	152	264

Langangen filial driver oppsøkende bibliotektjeneste til lånere i sitt eget nærområde og setter ut bøker på velferdssentralen.

3.4.4 STRIDSKLEV FILIAL

Stridsklev filial ble opprettet i 1978 og er plassert i hensiktsmessige lokaler på Stridsklev ungdomsskole. I Skolebruksplanen er filialen vurdert flyttet til Grendeskolen på Stridsklev.

Bemanningen ble redusert med 1 årsverk i 1989, men aktivitetsnivået er likevel blitt opprettholdt. Det har vært mulig p.g.a utstrakt bruk av personale på forskjellige typer arbeidsmarkedstiltak.

	Barn	Voksen	Til sammen
Areal			480
Åpningstid (timer pr. uke)			33
Antall faste årsverk			2 ½
Besøk			33.120
Leseplasser			8
Bokbestand	5.728	11.313	17.041
Videogram			0
Lydbøker			0
Språkkurs			0
Mikrofilmer			0
Aviser og tidsskrifter			55
Utlån	9.100	9.687	18.872
Tilvekst			791

Filialen kjøper inn og klargjør sine egne bøker. Filialen prioriterer barn og ungdom. Den har et godt samarbeid med skolene, barnehagene og helsestasjonen i nærmiljøet.

Biblioteket har nå kategorisert sin samling av fagbøker, dvs gruppert materialet emnevis uten å ta hensyn til tradisjonell bibliotekoppstilling.

Tiltak som er i drift:

Ukentlige eventyrtimer

Skolebesøk fra Stridsklev, Hovet, Tveten og Klevstrand

Ukentlig besøk av barn fra Skolefritidsordningen

Ukentlige besøk av psykisk utviklingshemmede i forbindelse med deres faste Onsdagsklubb i Stridsklev-hallen

Opplesning av dikt for psykisk utviklingshemmede på Onsdagsklubben en gang i måneden

Deltagelse på barnebokmøter

Deltagelse på informasjonsmøte for alle lærere for 1. klasse høsthalvåret i samarbeid med Skolebibliotekveileder og Hovedbiblioteket.

Barnebokaksjon i samarbeid med Hovedbiblioteket og Skolebibliotekveileder

Utplassering av bøker på Helsestasjonen på Stridsklev

Deltagelse på foreldremøter i barnehager og skoler

Deltagelse i lesestimuleringstiltak i kommunen

Kulturkveld for psykisk utviklingshemmede to ganger i året

Hobbyutstilling hver høst

Kulturdager en helg hver høst

Sjakklubb med turneringer

3.5 ØKONOMI

Tabell: Regnskapstall

	1992	1993	1994
Lønn	3.762.700	4.055.100	4.183.600
Media	870.500	878.700	899.800
Inventar og utstyr	18.200	36.700	19.600
Opplæring	29.500	27.800	26.100
Andre driftsutgifter	1.093.600	1.113.500	1.022.400
Sum brutto driftsutgifter	5.774.500	6.111.800	6.151.500
Inntekter	655.200	618.600	404.500
Sum netto driftsutgifter	5.219.300	5.493.300	5.747.000

3.6 SKOLEBIBLIOTEKTJENESTEN

3.6.1 SKOLEBIBLIOTEKVEILEDEREN

for ledere og fagpersonalet.

Fram til nyttår 1995 hadde Porsgrunn kommune egen skolebibliotekveileder med kontorer i 4.etg. på Østsiden skole. Denne stillingen ble opprettet i 1977 og var da den eneste i sitt slag i landet! Stillingen er nå inntil videre ubesatt.

Biblioteket som skolebibliotekveilederen har ansvaret for, er en samling av lærebøker som kan benyttes når skolene skal gå til innkjøp av nye læreverk. Av utlånslitteratur finnes også en samling skjønnlitteratur, lett-les-bøker, lydbøker og bøker til fremmedspråklige elever - samt aktuell pedagogisk faglitteratur.

Denne delen av arbeidet utgjør likevel bare en brøkdel av stillingen. Hovedvekten av arbeidsinnsatsen er lagt på utadrettet virksomhet som veiledning, samarbeid og kurs om skolebibliotek og barne- og ungdomslitteratur overfor skolen og samarbeid med folkebiblioteket om tilbud om fritidslesning til barn og unge.

Arbeidsområder for skolebibliotek-veiledningstjenesten:

Samarbeid med folkebiblioteket om 9.-klassebesøk på Hovedbiblioteket.

Årlig leselystkveld for alle 1.-klasselærerne i kommunen i samarbeid med folkebiblioteket

Lesestimuleringsprosjekter.

Veiledning på enkeltskoler over lengre tid for å heve skolebibliotektilbudet og bruken av det.

Praktisk bibliotekarbeid over lengre tid på enkeltskoler.

Redigering og utgivelse av Bokgløtt, anmeldelser av ny barne- og ungdoms-litteratur.

Organisering av forfatterbesøk og andre kulturinnslag i skolene.

Sirkulering/ajourføring av boksamlingen øremerket Skolefritidsordningene.

Årlig barnebokaksjon i samarbeid med skoler og folkebibliotek.

Fast orientering på rektormøte om våren i samarbeid med folkebiblioteket.

Kursvirksomhet/etterutdanning av dem som har ansvar for skolebibliotekene på skolene.

Fordeling av Kulturfond-bøkene til de enkelte skolebibliotekene.

Interkommunalt samarbeid om arrangementer og «etterbruk» av Årets bøker ved Norsk Barnebokforum, Ibsenhuset.

3.6.2 SKOLEBIBLIOTEKENE

Porsgrunn kommune har 22 skoler: 16 barneskoler og 6 ungdomsskoler. Alle skolene har bibliotek, og bibliotekenes størrelse står stort sett i forhold til elevantallet på den enkelte skole. Et par skoler benytter gangarealet til bibliotek, og en skole har desentralisert bibliotek. Dette innebærer at bøkene er fordelt på de ulike klassetrinn og at hvert klasserom har sin egen boksamling.

Mange skolebibliotek har mye gammel litteratur, de er ikke åpne hele skoledagen på de fleste skolene og det er sjelden noen voksen formidler/veileder i skolebiblioteket.

Hver skole har sin skolebibliotekansvarlige. På fem av skolene har den ansvarlige halvårsenhet i bibliotekkunnskap. Antall timer som er avsatt til bibliotekarbeid, varierer fra 0 til 8,5.

Totalt har bibliotekene 62616 bøker, hvorav 19016 er faglitteratur. Samlingene er stort sett katalogisert på kort, men noen skoler har dataregistrering. Syv skoler benytter «Mediatek» av Jan-Erik Johannessen, mens to skoler har «Micromarc».

Utlånet fordeler seg som følger:

Skjønnlitteratur: 36741

Faglitteratur: 6956

Det totale utlånstallet har hatt en jevn stigning fra 1977 og fram til i dag.

7 juni 1989 ble Kontaktutvalget opprettet. Kontaktutvalget består av representanter fra kultur- og undervisningsetatene og er et faglig administrativt utvalg i spørsmål som angår bibliotektilbud for barn og unge. Kontaktutvalget opprettet en samarbeidsavtale i mai 1990.

Denne samarbeidsavtalen sammen med det årlige handlingsprogrammet regulerer samarbeidet mellom skole- og folkebibliotek.

Det er satt opp følgende samarbeidsfelt:

Årlig barnebokaksjon

Skoleklasser på besøk i folkebiblioteket

Barnebibliotekarer kan delta med bokorientering på planleggingsdager på skolene

Av samarbeidsoppgaver nevnes:

Edb-registrering/innkjøp av program til skolene

Depot av klassesett som kan lånes ut til skolene. Settene kan administreres av skolebibliotekveileder og kjøpes inn fra skolene.

Til nå har samarbeidet mellom skole- og folkebibliotek for en stor del vært koordinert av skolebibliotekveileder.

3.6.4 ØKONOMI

4.0 MEDIABUDSJETTET

Hvor veldrevet et bibliotek er, blir ofte, feilaktig, målt ut ifra størrelsen på utlånet. Men utlånstallene kan som regel sees som en direkte følge av budsjettet, og viser ikke den bruken av samlingene som ikke fører til utlån.

Mediabudsjettet ved biblioteket i Porsgrunn har i de siste årene vist en relativt synkende tendens, og utgjør i dag 66.7% av tallene i 1979, justert for prisstigning. Mediabudsjettets andel av netto driftsutgifter har sunket fra 16.4% i 1979 til 14.4% i 1995. Det er den posten som er enklest å bruke som salderingspost ved enhver budsjettbehandling.

Denne posten er så viktig, at det må brukes litt tid og plass på å dokumentere situasjonen.

4.1 BØKER

Samlingens kvalitet: bestand, tilvekst og aktualitet.

Tilgjengelighet: bibliotekets åpningstid, beliggenhet, oppstilling av samlingen osv.

Service og personalets servicekultur.

Det viktigste er samlingens kvalitet og aktualitet. Det betyr at høyt bokbudsjett vil gi høyt utlån.

Litteraturtilbudet ved Porsgrunn bibliotek preges i dag av at:

Store deler av bokstammen består av gammel, uaktuell litteratur.

Tilvekst av nye bøker er under det halve av boknormene.

Hyllene er fylt med svært nedslitte bøker. Om 10 år finnes det knapt bøker igjen fra 1980/90-tallet?

Viktige bøker blir ikke kjøpt. Titler som tidligere ble kjøpt inn på alle filialer blir i dag ikke kjøpt inn noen steder i kommunen.

Det blir kjøpt inn for få eksemplarer. Det fører til lange ventelister.

Det er de nyeste bøkene som blir mest lånt.

Det har kommet til nye lånergrupper med andre og nye behov

Lånere forventer informasjon biblioteket ikke kan gi.

Bygget opp en ny tjeneste (Oppsøkende og MPU) som har lenger utlånstid

4.1.0 BOKNORMER

4.1.1 BOKBESTAND

Tabell: Bestand samlet for alle avdelinger 1994

	Samlet bokbestand	Normert aktuell bokbestand	Aktuell bok-bestand i dag	% andel av normen
Voksen	108.392	70.665	33.286	47.1%
Barn	31.386	27.302	10.391	38.1%
Sum	139.778	97.967	43.677	44.6%

Som det framgår av tabellen, er aktuell bokbestand ved Porsgrunn bibliotek omtrent halvparten av hva normene sier det skal være. På Hovedbiblioteket utgjør aktuell litteratur for voksne utgjør 22.5% av bokstammen, for barn 30.5%. Når utlånet likevel er såvidt høyt, forteller det at en liten del av bokstammen står for en svært stor del av utlånet. På Hovedbiblioteket står 30% av bokstammen for 60% av utlånet. Høyt utlån av nyere bøker har ført til en sterkt nedslitt bokstamme.

4.1.2 TILVEKST

Tilvekst i biblioteket kommer i hovedsak fra tre forskjellige kilder:

Innkjøpte bøker

Gaver fra institusjoner og privatpersoner

Bøker fra Norsk kulturfond.

Normert tilvekst for voksenlitteratur er 8% av aktuell (normert) bokbestand og for barn 12 % av aktuell bokbestand. Tilvekst av bøker innkjøpt og tildelt fra Norsk Kulturfond regnes som 1/3-dels bok da det ofte omfatter en del mindre etterspurt litteratur. Ingen avdeling bør ha mindre enn 300 bind årlig tilvekst for voksne og 150 bind for barn hvert år.

Tabell: Samlet tilvekst

Totalt	Normert tilvekst	Tilvekst 1994	Andel av normen
Voksenbøker	5.782	2.568	44.4%
Barnebøker	3.340	2.265	67.8%
Sum	9.122	4.833	53.0%

Som en prøveordning mottar Porsgrunn bibliotek 4 ekstra sett med barnebøker fra Norsk kulturfond fra 1994. Dette har gitt store positive utslag på tilvekststatistikken.

Ingen av Porsgrunn biblioteks avdelinger er i nærheten av å oppfylle normene til tilvekst og bestand, hverken for barn eller voksne. Som det framgår av tabellen, er tilveksten ved Porsgrunn bibliotek sett under ett, på ca halvparten av hva normene tilrår.

4.1.4 BOKPRISER

Tabellen nedenfor er et forsøk på å illustrere prisstigningen.

Tabell: Prisstigning i kroner

År	Statens bibliotektilsyn		A/L Bibliotek-sentralen			Forleggerforeningen				Kjøpt inn
	Voksen	Barn		Voksen	Barn		Fag	Skjønn	Barn
1979	72	52		68.17	39.66		82	77	33		73.48
1988	172	104					166	161	86		153.41
1993		125		248.36	152.51		196	207	84		189.88
%-vis stigning 1979-1993	238.9	240.4		364.3	384.6		239.0	268.8	254.5		258.41

Prisene fra Statens bibliotektilsyn er tatt fra «Veiledende liste for folkebibliotek», prisene fra A/L Biblioteksentralen er et snitt på bøker tilbudt bibliotekene på nyhetslistene dette året. Statistikken fra Den norske forleggerforening gjelder nye (1. utgaver) av generell litteratur og norsk og utenlandsk skjønnlitteratur.

Data til tabellen Kjøpt inn er gjennomsnittspris på bøker i bibliotekets egen katalog. Denne kan være lite egnet til å illustrere stigningen i bokprisen da biblioteket i liten grad kjøper dyre bøker, og venter med å kjøpe flere eksemplar av aktuell litteratur til eventuell billigutgave kommer året etter utgivelsen. Enkelte fagområder hvor bøkene er dyre, f.eks. juridisk litteratur, blir følgelig svært dårlig dekket, og biblioteket har derfor gjennom år opparbeidet en samling med store mangler.

Konsumprisindeksen i årene 1979-1993 steg med 250.3%. Prisstigningen i tabellen viser en variasjon fra 239.0% til 384.6% på bøker. Fra dette materialet er det beregnet en prisindeks hvor bokprisene i perioden 1979-1983 har steget med ca. 280%. For detaljer, se eget Notat om bokpriser. Budsjettutviklingen for mediabudsjettet er tatt inn som vedlegg 3.

4.1.5 BOKPRODUKSJON

Det er altså flere titler som skal kjøpes for færre kroner til flere lånere enn før. Dessuten finnes det i dag et nytt bibliotektilbud: storskriftbøker som er til stor nytte for eldre og svaksynte.

4.2 AVISER OG TIDSSKRIFTER

Tabell: Bestand

Avdeling	Aviser	Tidsskrifter
Hovedbiblioteket:	41	285
Brevik	5	49
Heistad	2	27
Langangen	0	3
Stridsklev	5	50
Totalt	53	414

Vel 110 av Hovedbibliotekets tidsskrifter er gratisabonnement.

Tabell: Budsjettutvikling og prisindeks aviser og tidsskrifter 1979-1993

	Budsjett 1979	Prisindeks aviser	Prisindeks ukeblader	Budsjett 1993	Justert 1993	Delt 50/50
Aviser		289.7%			169.747	84.873
Tidsskrifter			370.0%		216.798	108.399
Sum	58.549			145.000		193.272

Med en antatt fordeling av utgiftene på aviser og tidsskrifter på 50/50, ligger dagens budsjett ca kr. 50.000 under 1979-nivået.

4.3 AV-MEDIA

Et moderne bibliotek består av mye mer enn bøker, f.eks.

CD-ROM (elektronisk lesbar litteratur, oftest med tekst, bilder og lyd, f.eks. leksikon)

Datafiler (disketter etc)

Lydbøker

Mikrofilmet materiale

Språkkurs (lydkassetter og bøker)

Videogrammer

Tabell: AV-konto 1979-1994

År	Budsjett
1979	23.438
1987	45.000
1994	20.000

Det finnes lite talldata for denne gruppen, så det er beregnet en prisutvikling på samme nivå som den generelle konsumprisindeksen. AV-kontoen skulle da i 1994 ha vært på kr. 58.666. Det betyr at biblioteket har hatt en underbudsjettering over mange år.

Musikk blir tatt opp i kapitel 6.1.

4.3.1 SPRÅKKURS

4.3.2 LYDBØKER

Biblioteket har i dag en samling på 480 lydbøker, derav 300 for barn og 83 spesielt tilrettelagt for psykisk utviklingshemmede. Samlingen er bygd opp ved omprioriteringer slik at kjøp av lydbøker er blitt belastet bokkontoen. På grunn av samlingens størrelse har lydbøker til nå vært reservert lånere med spesielle behov.

Lydbøker bør være tilgjengelig for alle brukere, og settes ut i vanlig utlån. Det bør opprettes en egen konto for innkjøp av lydbøker. Dessuten må det kjøpes inn reoler for plassering av lydbøker i utlånsavdelingen.

4.3.3 VIDEOGRAMMER

Det er ønskelig å kjøpe inn videogram også for voksne, både klassisk spillefilm og fagvideo. På mange fagområder vil en video være bedre enn en bok som instruksjonsmateriale. Når det gjelder klassisk spillefilm, kommer det stadig tilbud om slike som kjøpefilm. Disse finner i liten grad veien til videobutikkens hyller. Derfor bør biblioteket kjøpe inn slike og gjøre dem tilgjengelig for brukerne, også i ettertid. Prisen på en videofilm ligger ofte under prisen på en ny skjønnlitterær bok. Ut i fra en samlet budsjettsituasjon har biblioteket ikke kunnet satse på innkjøp av videogram for voksne.

Det bør opprettes en egen konto for innkjøp av videogram

4.3.4 MIKROFILMET MATERIALE

Porsgrunn bibliotek har løpende abonnement på mikrofilmet utgave av Porsgrunn Dagblad og forsøker å kjøpe alt som kommer av ny filming av kirkebøker for nåværende Porsgrunn kommune.

Biblioteket har rimelig god dekning av aviser, men fortsatt mangler:

Porsgrunn Dagblad 1914-1940

Grenmar 1878-1887, 1900-1913, 1926-1954

Skifteprotokoller

Biblioteket bør innen 1998 ha mikrofilm av alle aviser utkommet i Porsgrunn og alle kirkebøker, folketellinger, panteregistre osv for Porsgrunn.

4.4 KONKLUSJON MEDIA

Hvis budsjettposten for 1993 blir justert mot prisstigningen i perioden 1979-93, blir tallene som følger:

Tabell: Justert mediabudsjett 1993

Mediatype	Budsjett 1979	Budsjett 1993	Prisstigning 1979-1993	Justert for prisstigning
Bøker	292.968	540.000	175.4%	806.833
MPU	-	75.000	-	75.000
Flyktninger	-	45.000	-	45.000
Oppsøkende	-	30.000	-	30.000
Tidsskrifter og aviser	58.594	145.000	229.8 (ca)	193.272
AV-media	23.438	20.000	250.3	58.666
Totalt	375.000	855.000

Mediabudsjettet må bli kompensert for prisstigning i disse årene slik at det kommer opp i 1.200.000 1994-kroner

Det må settes av penger til å skaffe det mest nødvendige av bøker og annet materiale biblioteket ikke har hatt penger til å kjøpe i perioden. I tillegg er det behov for opprustning av nedslitt materiale, kompensasjon for økt, tilbud av nye tjenester og bruk på ca kr. 300.000.

For å oppnå de mål som er satt tidligere i dette kapitlet, er det nødvendig at mediabudsjettet bør heves til kr. 1.500.000 i 1994-kroner i løpet av planperioden.

Kommunens samlede økonomiske situasjon gjør at biblioteket anser en mediabevilgning på kr. 1.300.000 som realistisk. Det vil utgjøre vel kr. 41.49 pr innbygger

Tiltak:

Mediabudsjettet bør opp i kr. 1.300.000 i 1994-kroner.

Tidspunkt:

I løpet av perioden 1996-1998

5.0 FRAMTIDIG ORGANISERING AV BIBLIOTEKTJENESTEN

5.1 FOLKEBIBLIOTEK

Fra St.meld. 61 Kultur i tiden, s. 213

«Bibliotekbrukerne er blitt mer mobile enn før, og lokaliseringen av det enkelte bibliotek bør gjenspeile dette. Det er viktig at hver kommune har et hovedbibliotek, men antall filialer bør vurderes. Der filialene er lett tilgjengelig og økonomisk forsvarlige, må man stadig vurdere om virksomheten samsvarer med befolkningens behov og interesser.».

Publikums bruk av bibliotektilbudet i Porsgrunn understreker at dette er tilfelle også her. Utlånstallene for de forskjellige avdelingene de siste ti årene viser en sterk vekst for Hovedbiblioteket og en gjennomgående sterk nedgang i bruken av filialene. Det er derfor behov for å vurdere filialstrukturen i Porsgrunn.

I forbindelse med budsjettbehandlingen for 1995 ble bl.a. bibliotektjenesten drøftet av hovedutvalget for kultur og undervisning 07.09.94, under sak 106/94. Her ble det fra administrasjonens side understreket behovet for å måtte vurdere en omrokering - dvs. mer sentralisering - av ressursene, for å tilpasse tjenestetilbudet til etterspørselen, og dermed bedre oppnå bedre utnytting av ressursene. Hovedutvalget ba administrasjonen vurdere dette i forbindelse med denne bibliotekplanen.

Videre blir det sagt i Handlingsplan 1995-1998: «Det vil i planperioden generelt være viktig med en bred prioritering av kulturtilbud i sentrum for å bidra til målet om et trivelig og livskraftig bymiljø i Porsgrunn»

Tabell: Endring av utlånstall mellom de forskjellige avdelingene 1983-1994:

Avdeling	Utlån 1983	Utlån 1994	Andel av totalutlånet i 1994	Prosentvis endring 1983-1994
Hovedbiblioteket	80.757	144.118	80.1%	78.4%
Brevik	12.982	8.137	4.5%	-37.3%
Heistad	24.129	6.374	3.5%	-73.6%
Langangen	6.249	2.350	1.3%	-62.4%
Stridsklev	23.612	18.872	10.5%	-20.1%
Nedlagte filialer	48.400	0
Sum:	195.465	179.851	99.9%

Endringene er grafisk framstilt i vedlegg 2.

Tabell: Utlån pr. Innbygger i virkekretsen

Avdeling	Utlån 1994	Virkekrets	Utlån pr. innbygger
Hovedbiblioteket	144.118	19.422	7.4
Brevik	8.137	1.975	4.1
Heistad	6.374	4.836	1.3
Langangen	2.350	711	3.3
Stridsklev	18.872	4.388	4.3
Totalt	179.851	31.332	5.7

Statens bibliotektilsyn har utarbeidet retningsgivende normer for åpningstider og personale i folkebibliotek. Denne sier at det skal være en personalenhet pr. 1500 innbyggere. Porsgrunn har 31.332 innbyggere og skulle ifølge normene ha hatt 20.9 stillinger. I dag er det 18.1 stillinger - altså mangler biblioteket 2.8 stillinger. Økt bruk av Hovedbiblioteket gjør at Hovedbiblioteket har behov for en bemanning som tilsvarer normene.

5.1.1 HOVEDBIBLIOTEKET

Økt bruk av biblioteket har ført til at arbeidssituasjonen spesielt for personalet i skranken er meget anstrengt. Det er stort behov for å styrke denne. Tilsvarende har pågangen på informasjonsavdelingen i voksen- og barneavdelingen økt. Aktiviteter det tidligere var tid til, må nå ligge.

Utfordringer:

Felles utfordringer:

25.000 bøker fra de nedlagte filialene er ennå ikke behandlet.

For liten kontakt med skolene i forbindelse med stiler, særoppgaver.

For liten tid til avisklipp

For liten tid til bokpleie (kassering, magasinering etc)

For liten tid til brukerveiledning (studenter/skoleelever)

For liten tid til å følge med på tilbudet av brosjyrelitteratur.

For liten tid til oppfølging av gamle reserveringer.

For liten tid til å følge opp bøker som ikke blir levert

For få muligheter til faglig oppdatering

For liten kapasitet til å ta imot klassebesøk.

Ønske om nærmere samarbeid med det nyetablerte ungdomshus

Ønske om nærmere samarbeid med Skolebibliotekveileder

skranken

Bokutlånet har økt sterkt, og i tillegg er utlån av nye medier tidkrevende

Mye arbeid med sentralbordfunksjon

Mye arbeid med forskjellige automater

Mye arbeid med administrering av møte- og studierom, leseapparater osv.

voksenavdeling:

Generelt alt For liten tid til å ta seg av referanse- og fjernlånsspørsmål.

Behov for månedlige møter med ansvarlige på filialene for koordinering av bokvalget

Biblioteket har en fotosamling. Denne bør flyttes og samordnes med den øvrige kommunale fotosamling.

For liten tid til oppfølging av den «grå» litteraturen (publikasjoner fra diverse offentlige institusjoner, organisasjoner, råd etc.).

For liten tid til oppfølging av fjernlån og reserveringer

Lokalsamling forsømmes (klipp, offentlige dokumenter, årsmeldinger, blader etc)

barneavdelingen

Familiebarnehager er ny, stor brukergruppe som bør få et mer systematisk tilbud.

For få arrangement for den yngste aldersgruppen.

Ønske om nærmere samarbeid med helsestasjonene.

Ønske om å gi alle 7. klasser et tilbud istedenfor 9. klasser. Det innebærer at det må dobbeltkjøres over en to-årsperiode for at ikke noen årskull skal falle ut.

Årlige møter med barnehagepersonale.

bibliotektjeneste overfor grupper med særskilte behov

Det kan være naturlig med et tettere samarbeid mellom de to avdelingene Oppsøkende og MPU.

MPU-avdelingen bør tillegges ansvaret for fremmedspråklige.

Oppsøkende avdeling ønsker økt kapasitet slik at de kan gå ut med mer offensiv markedsføring.

Bedre utnyttelse av arealene

Kapasiteten på dagens lesesal er sprengt. Ved å anskaffe nytt reolsystem til magasin, kan store deler av dette arealet frigjøres til stille lesesal. Dagens lesesal kan omgjøres til arbeidsrom for studentgrupper. Dagens utvidelsesmulighet av lesesalen er lesesalskontoret. Ved flytting av lesesalen til magasin, kan dette kontoret frigjøres til Skolebibliotekveileder. Lageret som befinner seg på kontoret bør inn på det som i dag er vaktmesterrommet.

Det bør ses nærmere på husets arealbruk, og et samarbeid med husets arkitekter ville være ønskelig. Det bør utredes om en tredje etasje er mulig.

Ønsker en mer brukervennlig oppstilling av bøkene (kategorisering m.m.).

Automatisk åpner av dørene ved hovedinngangen for å lette adgangen for bevegelseshemmede.

Behov for flere leseplasser.

Vurdere arealet utenfor studiecellene

Behov for nytt inventar

Allerede ved innflytting i nytt bibliotek var det knapt med utstyr og inventar. I mellomtiden er også mye blitt slitt, og det er i dag behov for bl.a.:

Bedre belysning flere steder i biblioteket.

Flere stablestoler til bruk ved arrangementer.

Lesesalsbord og stoler.

Nytt sentralbord, eventuelt tilkobling til kommunens sentralbord.

Reoler, spesielt hyller for eksponering av bøkene.

Skrivebord til katalogavdelingen.

Terminalbord for publikum.

Utstillingsmateriale.

5.1.2 STRIDSKLEV FILIAL

Dette er en filial som må opprettholdes. Det er en aktiv filial som spiller en positiv rolle i nærmiljøet, og har et tilfredsstillende utlånsresultat.

Tilknytning til Hovedbibliotekets edb-system.

I skolebruksplanen er filialen vurdert flyttet til Grendeskolen på Stridsklev. Saken er i øyeblikket til vurdering.

Sittegruppen er fullstendig nedslitt og må erstattes med nye møbler.

5.1.3 BREVIK FILIAL

Filialen ønsker nærmere samarbeid med skolene i Brevik og på Sandøya.

Biblioteket i Brevik har 150-års jubileum 1999.

5.1.4 HEISTAD FILIAL

Årlige driftskostnader for Heistad filial er ca kr. 50.000 i tillegg til personalkonstnader. Personalet (2/3 stilling) blir frigjort og kan overføres Hovedbiblioteket og bøkene fordeles mellom de gjenværende enhetene.

Da filialen ble flyttet i 1993 , var det forutsatt at nye lokaler ikke skulle medføre ekstra bevilgninger til inventar. Skal filialen opprettholdes, må det investeres i:

Nye bokhyller

Skranke

Edb-utstyr (planlagt oppstart 1995)

Sitteplasser for publikum

Til sammen ca kr. 125.000

5.1.5 LANGANGEN FILIAL

Årlige driftskostnader for Langangen filial er ca kr. 25.000 i tillegg til personalkonstnader. Dersom filialen blir lagt ned, vil personalet (4/25 stilling) kunne overføres Hovedbiblioteket. Barnebøker på Langangen bør overføres skolebiblioteket, mens resten bør fordeles på de gjenværende enhetene.

5.1.6 MOBIL BIBLIOTEKTJENESTE

Dersom Porsgrunn først skal benytte seg av bokbussens tjenester, bør det vurderes stoppesteder på flere steder enn Langangen og Heistad. Områdene Bergsbygda, Bjørkedal, Knardalstrand, Oklungen og Vestsiden som mistet sine filialer ved forrige strukturendring, kan også være aktuelle stoppesteder.

Det finnes støtteordninger til bokbussdrift, men Porsgrunn kommune omfattes ikke av noen tilskuddsordning. For Porsgrunn kommune blir prisen for 1 stopp 10 ganger i året kr. 10.000. Kommunen bestemmer selv hvor lenge bussen skal bli stående. Vanligvis dreier det seg om fra en halv til to timer. Dette vil gi årlige driftsutgifter løpe opp i ca kr. 100.000. En utlånsdag på maksimalt to timer en gang i måneden kan vanskelig kalles godt bibliotektilbud, så det må vurderes nøye om det er satsingen verd.

5.1.7 KONKLUSJON

Ved å legge ned filialene på Heistad og Langangen, frigjøres 82% merkantil stilling som kan overføres til Hovedbiblioteket. Hovedbiblioteket vil samtidig slippe arbeidet med bokvalg og katalogisering for disse filialene. Alternativet er å opprette en ny merkantil stilling eller redusere åpningstiden på Hovedbiblioteket.

Tiltak:

Filialene på Heistad og Langangen legges ned. Personalressursene som er på disse filialene overføres Hovedbiblioteket. Barnebøkene på Langangen filial bør overlates skolebiblioteket, mens den øvrig boksamling og bokstammen på Heistad fordeles mellom Hovedbiblioteket og filialene.

De gjenværende filaler på Stridsklev og i Brevik må styrkes ved at de får sin del av et økt mediabudsjett og på den måten gjøres mer livskraftig.

5.2.1 SKOLEBIBLIOTEKVEILEDNINGSTJENESTEN

Nye samarbeidsoppgaver:

Registrere veiledningstjenestens bokstamme i bibliotekets edb-system slik at den kan benyttes av både skolebibliotekveileder og folkebiblioteket. Dette vil føre til en bedre utnyttelse av bokstammene

Justere innholdet av bibliotekbesøket som i dag er et tilbud til alle 9.klassinger slik at dette i stedet kan tilbys 7.trinn.

Mål:

Utvide og forbedre allerede eksisterende samarbeidsformer.

Utvikle en langsiktig plan for bibliotekveiledningstjenesten i kommunen for å sikre helhetlig tenking på området.

Tiltak:

En fagutdannet bibliotekar med veiledningskompetanse ansettes (stillingen er opprettet og står i dag vakant) som skolebibliotekveileder og utarbeider blant annet en langsiktig virksomhetsplan for skolebibliotekene i kommunen. For å utnytte ressursen best mulig, bør skolebibliotekveileder ha fast tilholdssted på Hovedbiblioteket.

Flytte skolebibliotekveiledningstjensten til Hovedbiblioteket.

Utarbeide en plan for innføring av edb i skolebibliotekene for på den måten å bedre ressursutnyttelsen. EDB-systemet må kunne utveksle data med folkebibliotekets system.

Opprette klassesettdepot på Hovedbiblioteket. Alle klassesett må inkludere en lydbokutgave.

Etterutdanningstiltak for skolebibliotekansvarlige i samarbeid mellom kultur- og undervisningssektor.

Informasjonsmøter for skolebibliotekansvarlige hver høst i samarbeid mellom skolebibliotekveileder og barnebokansvarlige i kommunen.

5.2.2 SKOLEBIBLIOTEKENE

Skolebiblioteket skal være en integrert del av skolens virksomhet som pedagogisk ressurs og kulturformidler.

Øke samarbeidet mellom folkebibliotek og skolebibliotek og mellom de enkelte skolebibliotek.

Tiltak:

Det utarbeides en felles handlingsplan for skolebibliotekene i Porsgrunn som styrer utviklingen mot at:

Kompetansen hos dem som arbeider i skolebliotekene blir bedre.

Det samarbeides om avtaler om tidbruk i forståelse med ledelse og organisasjoner/fagforeninger.

Nye reformer i skoleverket også er med i planleggingen av skolebibliotekvirksomheten.

Skolebibliotekene rustes opp systematisk når det gjelder lokaler og utstyr.

Skolebibliotekene integreres i skolens pedagogiske utviklingsarbeid.

Skolebibliotekene oppdateres og bemannes slik at skolen kan møte grunn-skolereformens krav om prosjektarbeid.

Prioriter på nytt den samlede ressursbruk på de enkelte skoler

5.2.3 SAMARBEID SKOLEBIBLIOTEK / FOLKEBIBLIOTEK

Etter intensjonene i M87 skal biblioteket utgjøre hjertet i skolen, og all annen virksomhet skal bygges opp rundt det. Dette stiller store krav til nytenkning i skolen. Biblioteket er en funksjon, ikke et rom. Det skal være en kilde som er åpen for alle, og det skal brukes i alle fag. Ressurser må omdisponeres og sektorgrenser fjernes. Noen skoler har kommet langt i denne prosessen. De knytter ansvarstrening og prosessorientert undervisning til biblioteket, samtidig som de ser på lesing som en verdi i seg selv.

Barnebibliotekets målsetting og de kravene som M87 stiller til skolebiblioteket er formulert svært forskjellig, men går man nærmere inn på de enkelte delene, utfyller de hverandre. Brukt sammen sikrer de et skikkelig bibliotektilbud til barn og unge. Bevilgningene til skolebibliotekene er fortsatt for små, men mange skoler jobber aktivt for å bedre standarden. Penger omdisponeres og samlingsstyrere for skolebibliotek går på kurs. Ved en del skoler avsettes timeressurser til skolebibliotekvirksomhet. Det betyr at elevene etterhvert får et bedre bibliotektilbud i skoletiden og et bedre grunnlag når de kommer til folkebiblioteket. Elevtallet i skolen vil gå ned de nærmeste årene. Hvis skolen likevel kan få beholde de ressursene den har i dag, vil kvaliteten på undervisningen bli bedre, og det vil være muligheter til å ruste opp skolebiblioteket.

Kontakten mellom folkebiblioteket og skolebiblioteket bør være tettere enn den er nå. Det bør være en sammenheng mellom den opplæring som gis i bruken av skolebiblioteket og folkebiblioteket. Gjenfinningssystemene bør være mest mulig like, og det elevene lærer bør være overførbart fra det ene biblioteket til det neste. Kontakten bør være så nær at alle parter kjenner hverandres tilbud. Det bør være en katalog- og et oppstillingssystem som bygger på de samme prinsippene i begge bibliotekstyper. På den måten vil det bli enklere for barn og unge å benytte begge, og det vil bli bedre utnyttelse av samlingene. Men først og fremst bør skolebiblioteket bli mer tilgjengelig hele skoledagen. Hvis elevene får gode vilkår i skolebiblioteket, vil folkebiblioteket møte en mye mer bevisst gruppe, og barn og unge vil kunne utnytte begge bibliotekstyper maksimalt.

I høringsutkast til den nye læreplanen blir følgende sagt om skolebiblioteket:

«Skolebiblioteket har en sentral plass i skolens virksomhet. Det skal være et aktivt ledd i den samlede pedagogiske virksomheten, samtidig som det kan møte allmennkulturelle behov. Skolebiblioteket kan brukes til egen lesing og skal være et sted for aktiv søking etter kunnskap og opplevelse. Skolebiblioteket kan være et kulturverksted som en naturlig del av skolens kulturelle virksomhet i lokalsamfunnet. Det skal samarbeide med det lokale folkebiblioteket.»

Dette betyr at skolebibliotekene også i fremtiden har en sentral plass i skolen, og at samarbeidet med folkebiblioteket tones ytterligere opp.

6.0 SATSNINGSOMRÅDER

6.1 MUSIKKSAMLINGEN

Hovedbiblioteket har i dag en samling musikalier bestående av 812 enheter. Samlingen består av 429 LP’er, 275 CD’er og 108 MC’er. Disse står ubenyttet på et kontor. Platene ble i hovedsak kjøpt inn ved oppstart av Stridsklev filial i 1977, kassettene er vesentlig gaver fra private og en del fra den statlige innkjøpsordningen fra Norsk musikkinformasjon, mens CD-platene alle kommer fra denne innkjøpsordningen. Biblioteket har hvert år siden starten i 1986 mottatt ca 50-60 CD’er gjennom denne ordningen. Ikke noe av dette er registrert og alt står plassert på et kontor utilgjengelig for publikum.

En musikksamling bør omfatte både bøker, oppslagsverk og tidsskrifter, videogrammer i tillegg til plater og musikktrykk. Biblioteket har i dag dårlig dekning på området. For at det skal være et reelt tilbud til bibliotekets brukere, bør det være en minimumssamling på 1.000 enheter før det er aktuelt å starte med utlån av musikk.

Barneavdelingen har avspillingsutstyr for kassetter og en samling på 59 kassetter for barn. I tillegg har de fått overført 7 CD-plater, men mangler CD-spiller.

Biblioteket samling med LP-plater og kassetter er for liten til å forsvare innkjøp av avspillingsutstyr i biblioteket og for problematisk materiale å låne ut. Samlingen bør selges og inntektene bør øremerkes kjøp av nye CD-plater.

Alternativ 1

Musikksamlingen aktiviseres ved å starte utlån av de CD’er som biblioteket har mottatt fra innkjøpsordningen og nyanskaffelser av ca 700 CD-plater. År for år kan tilbudet utvides ved styrking av mediabudsjettet til innkjøp av musikk-CD slik at samlingen kan vedlikeholdes og gradvis utvides.

Utfordringer

Fonogrammene er ikke registrert for utlån i bibliotekets edb-system. Registrering av fonogrammer er omstendelig og tidkrevende. Katalogdata til CD’er som mottas via innkjøpsordningen kan imidlertid kjøpes fra A/L Biblioteksentralen og det vil gi en betydelig besparing av arbeidsinnsatsen med å få registrert samlingen.

Økt pågang i informasjonsskrankene med spørsmål om musikk.

Tiltak:

Det må anskaffes:

Katalogdata fra A/L Biblioteksentralen til de fonogrammer som er mottatt gjennom innkjøpsordningen

Hyller til å oppbevare CD’ene i publikumsarealet

CD-spiller (plasseres i BUA som har musikkanlegg i dag)

CD-plater (ca 700 enheter)

Alarmstrips til CD-plater

Referenseverk, fagbøker, abonnement på periodika etc.

Ekstra personale i 3 måneder for å katalogisere samlingen

For kostnader, se kap. 7.1.2

Alternativ 2

En minimumsløsning er å starte utlån med de CD’er biblioteket har i dag, selge plater og kassetter og kjøpe CD’er for denne summen.

Tiltak:

Det må anskaffes:

Katalogdata fra A/L Biblioteksentralen til de fonogrammer som er mottatt gjennom innkjøpsordningen

Hyller til å oppbevare CD’ene i publikumsarealet

CD-spiller (plasseres i BUA som har musikkanlegg i dag)

Alarmstrips til CD-plater

For kostnader, se kap. 7.1.2

Alternativ 3

Biblioteket begynner utlån og avspilling av musikk i biblioteket. I tillegg til det som er nevnt under punktet Alternativ 1, må det kjøpes inn avspillingsutstyr til bruk for publikum (CD-spiller, forsterkere, høretelefoner, kabling til lytteplasser etc). arbeid med avspilling av musikk for lånerene medføre økt pågang for en travel skranke. Det vil måtte innebære en styrking av personalet med ½ musikkbibliotekarstilling og 1/1 merkantil stilling.

Nødvendige tiltak:

Det må anskaffes:

Katalogdata fra A/L Biblioteksentralen til de fonogrammer som er mottatt gjennom innkjøpsordningen

Hyller til å oppbevare CD’ene i publikumsarealet

Det må anskaffes minst 2 sett Cd-spillere, forsterkere, høretelefoner etc.

Referenseverk, fagbøker, abonnement på periodika etc.

CD’er (700 enheter)

Opprette 1/1 stilling som bibliotekar og 1/1 merkantil stilling.

Alternativ 4

Opprette en fullverdig musikkavdeling med utlån av musikk, avspilling av musikk i biblioteket og utlån av noter og partitur, videogrammer og CD-ROM. Det må også settes av plass i biblioteket for en slik musikksamling.

Nødvendige tiltak:

Det må anskaffes:

Katalogdata fra A/L Biblioteksentralen til de fonogrammer som er mottatt gjennom innkjøpsordningen

Hyller til å oppbevare CD’ene i publikumsarealet

Minst 3 sett Cd-spillere, forsterkere, høretelefoner etc.

CD’er (700 enheter)

Referenseverk, fagbøker, abonnement på periodika etc.

Noter og partitur etc.

Opprette 1/1 stilling som musikkbibliotekar og 1/1 merkantil stilling.

Vurdering:

Biblioteket kan fungere som kommunens musikalske hukommelse eller være en viktig brikke i denne. Det synes mest realistisk å gå inn for alternativ 1. De andre alternativene er for kostnadskrevende.

Mål:

Gå inn for Alternativ 1

Tiltak:

Tiltak som nevnt under alternativ 1.

Kassetter og Lp-plater bør selges og inntektene bør øremerkes innkjøp av CD’er.

Tidspunkt

Registrering av musikksamlingen kan starte 2. halvdel 1995.

6.2 INFORMASJONS- OG PR-TILTAK

Mål:

Gjøre bibliotekets tilbud kjent for hele kommunens befolkning, med den hensikt å øke bruken og trekke nye brukere til biblioteket.

Tiltak:

Generell bibliotekinformasjon (brosjyre, kinoreklame)

Jubileumsberetning til bibliotekjubileet i 1996

Større brukermedvirkning med f.eks. forslagskasse for publikum til bokvalg, tips om et bedre bibliotek

«Årets bøker»- arrangement med presentasjon av et utvalg av nyheter

Bokprat ute hos foreninger, på velferdssentraler, i lokalradioen

Legge forholdene til rette slik at eldre lånere fra institusjoner kan komme til biblioteket.

Klassebesøk fra videregående skoler

Markere bibliotekjubileer i 1996 og 1999.

Det opprinnelige Henrik Wergelands folkeboksamling i Porsgrunn er 150 år i 1996. Bibliotekene i tidligere Brevik og Eidanger kommuner er 150 år i 1999. Dette bør markeres ved at det utarbeides en jubileumsberetning for bibliotekvirksomheten i Porsgrunn kommune, og ved forskjellige arrangementer i løpet av 1996 og 1999.

Samarbeidspartnere: Kulturkontoret, bokhandel, foreninger, skoler, institusjoner. Dette er arbeidskrevende tiltak som vanskelig kan settes ut i livet med dagens ressurser.

6.2.1 KULTURFORMIDLING I BIBLIOTEKETS REGI

Arrangementer

Forfatterkvelder

Møter/foredrag/seminarer med lokalhistorisk innhold

Flerkulturelle kvelder

Intimkonserter/lørdagskafe med musikkinnslag

Samarbeidspartnere: bokhandel, Kvindernes leseforening, Bymuseet, Fylkesmuseet, Grenland ættehistorielag, skolene, historielag, kommunale etater, Kulturkontoret

Utstillinger

Biblioteket ønsker å bygge videre på de gode tradisjoner som eksisterer.

Samarbeidspartnere: Lag, organisasjoner, kommunale etater, Telemark kunstnersenter, statlige/fylkeskommunale myndigheter, enkeltpersoner

6.3 OFFENTLIG INFORMASJON

Retten til informasjon er en grunnleggende demokratisk rettighet. I et samfunn som blir stadig mer komplisert og mangfoldig er det viktig at folk kan få tilgang til den informasjonen de trenger til enhver tid. Informasjonen skal om mulig kunne finnes på en enkel måte, på et forståelig språk, og uten kostnader for brukeren.

Offentlig informasjon av mange slag brukes mye i biblioteket i dag, men både utnyttelsen, mengden av dokumenter og kjennskapen til dem kunne vært bedre. Det arbeides for lite med å skaffe denne informasjonen til biblioteket, og presentasjon og formidling er også for dårlig.

6.3.1 STATLIG INFORMASJON

6.3.2 FYLKESKOMMUNAL INFORMASJON

6.3.3 KOMMUNAL INFORMASJON

Sakspapirer fra hovedutvalgene

Sakspapirer fra bystyre og formannskap

Sakspapirer fra etatene som er offentlig tilgjengelige (og av allmenn interesse)

Informasjon om sosiale ytelser og rettigheter

Plandokumenter av allmenn interesse (vegplaner, reguleringsplaner osv.)

Det bør inngås et tettere samarbeid mellom biblioteket og den kommunale opplysningstjenesten, evt. med tanke på å flytte hele tjenesten til biblioteket. Dette vil ha både personalmessige og innredningsmessige konsekvenser.

Mål:

Skaffe og stille til rådighet mest mulig relevant offentlig informasjon, uansett framstillingsform. Biblioteket må kunne tilby hjelp til å finne fram i denne informasjonen, slik at publikum får tak i det han/hun har behov for.

Tiltak:

Etablere et nært samarbeid med den kommunale opplysningstjenesten. Fra bibliotekets side ville det være ønskelig å flytte denne med ansatt til Hovedbiblioteket

Ansvaret for anskaffelse, registrering og presentasjon av offentlig informasjon bør tillegges en bestemt stilling, og det må settes av tid til dette arbeidet.

Utrede mulighetene for å ta i bruk elektronisk oppslagstavle som f.eks. Internet/World Wide Web i den kommunale informasjonsvirksomheten i samarbeid med Opplysningstjenesten.

Den fysiske plasseringa av den offentlige informasjonen på Hovedbiblioteket må avklares. Dette vil kreve nye hyller og utstillingsstativer. Etablering av en kommunal «databank» krever mer omfattende planlegging både når det gjelder omfang, kostnader og driftsansvar. Søking i offentlige databaser bør kunne komme i gang i 1995, likedan mer aktiv anskaffelse av offentlige dokumenter fra både stat, fylke og kommune.

6.4 FORVALTNINGSBIBLIOTEK

Forvaltningsbibliotek er et fagbibliotek for kommunens ansatte og politikere. Erfaringsmessig finnes det mye litteratur rundt på de forskjellige kontorer. En del av dette materialet er sjelden i bruk, og vil ved å bli plassert i biblioteket kunne komme flere brukere til gode.

Det blir utgitt mye relevant litteratur som biblioteket ikke er i stand til å kjøpe på det ordinære bokbudsjettet, men som vil være et stort aktivum for kommunens saksbehandlere og politikere. Biblioteket mottar og oppbevarer Stortingsforhandlingene, Norges offentlige utredninger (NOU) og Norges offisielle statistikk (NOS).

Porsgrunn bibliotek har en gunstig beliggenhet for en forvaltningsbibliotekfunksjon i og med at Rådhuset, Skomværhuset og Floodsgt. 6 befinner seg i umiddelbar nærhet.

Forvaltningsbiblioteket kan:

Samordne innkjøp

Registrere samlingen for effektiv gjenfinning

Foreta utlån, reserveringer, tidsskriftsirkulasjon, sende ut nyhetslister osv

Søke i eksterne databaser

Dette vil gi god utnytting av ressurser og øke tilgjengeligheten til nyttig informasjon for saksbehandlere/politikere og for ansatte som trenger litteratur i forbindelse med kurs, etterutdanning osv.

Tiltak:

Forvaltningsbibliotekfunksjonen bør utredes av en arbeidsgruppe i løpet av 1995

6.5 SAMARBEID MED UNDERVISNINGSINSTITUSJONER

Den desentraliserte utdanningen som Høgskolen i Telemark driver, har studenter med stor avstand til Høgskolebiblioteket. Disse studentene bruker biblioteket på hjemstedet.

Både Folkeuniversitetets og AOF Grenlands studenter er henvist til sine respektive folkebibliotek for å få dekket behovet for litteratur i forbindelse med sine studier.

Porsgrunn bibliotek fungerer i dag som et skolebibliotek for flere av disse undervisningsinstitusjonene.

I «Sammen om Porsgrunn. Langtidsplan for Porsgrunn kommune 1994-2003» heter det at «Det legges til rette for å markere Porsgrunn som en attraktiv utdannings- og studentby. Et attraktivt studentmiljø styrker bl.a. muligheten for å rekruttere flere studenter til utdanningsinstitusjonene».

Det er umulig å foreta en slik satsning uten samtidig å styrke biblioteket. Folkebibliotekene har et ansvar for de av kommunens innbyggere som er under utdanning. Etterhvert som utdanningssamfunnet utvikler seg vil den delen av befolkningen som er under utdanning stadig vokse.

Utfordringer:

Biblioteket har for få lesesalsplasser/gruppeplasser.

Det er ingen formalisert kontakt mellom biblioteket og utdanningsinstitusjonene, noe som kunne vært til stor gjensidig nytte for begge parter.

Bokstammen er for tynn på den litteraturen som er relevant for studentgruppene.

Biblioteket har ikke nok personale til å ta seg av studentene på en skikkelig måte.

Tiltak:

Utvide antall leseplasser/gruppeplasser på Hovedbiblioteket.

Opprette en 1/2 bibliotekarstilling som kan fungere som en koordinator mellom utdanningsinstitusjonene/biblioteket. Denne kan styrke bemanningen i informasjonsskranken i den mest hektiske tiden, og organisere brukeropplæring til studentene slik at de i større grad kan hjelpe seg selv.

Bokbudsjettet må økes for at biblioteket skal å være faglig oppdaterte innenfor de aktuelle fagene.

Det bør arbeides for en avtale med Folkeuniversitetet og AOF liknende den biblioteket har med BI.

6.5.1 SAMARBEIDET MED BI

Oppbygging av en samling anbefalt litteratur til fagene ved BI Telemark, samt støttelitteratur, notater og rapporter fra BIs stab

Innlån av bøker fra andre bibliotek etter søk i databasen BIBSYS

mottak av et årlig driftstilskudd fra BI for arbeidet med registrering og istandgjøring av bøker. BI står for bokvalg og innkjøp

Ved oppstart i 1992 bevilget BI et tilskudd som ble brukt til hyller og møbler i «BI-rommet», et rom som er åpent og tilgjengelig for alle bibliotekets brukere. Bokstammen lånes ut som bibliotekets øvrige bøker. Bøkene er et vesentlig tilskudd til bibliotekets samling om ledelse, økonomi og markedsføring.

Det er ønskelig med en enda mer aktiv bruk av tilbudet fra BIs side.

1. årsstudentene inviteres hver høst sammen med studieveileder til orientering og omvisning.

Utarbeide brosjyre med informasjon om tilbudet som deles ut til studentene.

Det bør være en mer aktiv kontakt både med BI Telemark og BIs hovedbibliotek i Sandvika

Det bør være en mer aktiv kontakt med de andre folkebibliotekene som har avtaler med lokale BI-høyskoler for å rasjonalisere arbeidet med registrering av bøker og utveksling av katalogdata.

6.6 BARN OG UNGE

Førskolebarn er en gruppe biblioteket ofte har vanskelig for å komme i kontakt med. Det er bare helsesøstrene i kommunen som møter alle barn og deres foreldre. Det har derfor vært svært viktig for biblioteket å etablere kontakt med helsesøstertjenesten, som representerer «de viktige voksne». Høsten 1994 ble det etablert et samarbeid som innebærer at alle førskolebarn i kommunen vil få to bøker i gave (se vedlegg 6).

Barnehagene:

Samarbeidet med barnehagene i kommunen fungerer godt. Det ønskes videreført ved at biblioteket arrangerer årlige møter med barnehagepersonalet der det informeres om årets bøker for førskolebarn.

Familiebarnehagene representerer en ny og forholdsvis stor brukergruppe. Hvis det er mulig bør vi etablere en formell kontakt med dem.

Grunnskolen:

Samarbeidet mellom folkebibliotek, skolebibliotek og skole ønskes utviklet slik at:

Det bibliotekbesøket som i dag tilbys til alle elever på 9. trinn på Hovedbiblioteket, justeres noe innholdsmessig og tilbys isteden 7. trinn.

Skolens veiledningstjeneste informerer folkebiblioteket om hvilke emner det arbeides med i skolen og som det behøves litteratur om. Veiledningstjenesten kan samtidig forsøke å regulere skolenes arbeid slik at ikke mange skoler arbeider med samme emne samtidig

Det blir arrangert forfatterbesøk og skriveverksted som både kommer skoleklasser og enkeltpersoner til gode i biblioteket.

Barnebibliotekarene i større grad kan møte skolens ønske om å få «bokprat» i klasserommene

Det blir arrangert årlige møter mellom skolebibliotekarer og barnebibliotekarer

Leselystkvelden som i dag er et samarbeide mellom Skolebibliotekveileder og folkebiblioteket arbeides inn i den kurspakken som veiledningstjenesten tilbyr lærere som skal undervise 1. klasse

6.7 TEKNOLOGISK UTVIKLING

I dag blir bøker til Porsgrunn bibliotek kjøpt inn, katalogisert og gjort i stand både på Hovedbiblioteket, Stridsklev og i Brevik. Hovedbiblioteket katalogiserer og gjør i stand bøker til filialene på Heistad og Langangen. Katalogisering er tidkrevende og når filialene blir koblet til Hovedbibliotekets EDB-system kan dette arbeidet rasjonaliseres slik at det bare blir gjort en gang. Det vil dessuten være mulig å se fra terminaler på alle avdelingene hvor en bok finnes, og om den er utlånt eller på hylla. Det vil da bli en bedre utnyttelse av bokstammen.

Delmål 1:

Interne bibliotek-rutiner

Filialene bør i løpet av 1995 knyttes til Hovedbibliotekets edb-system som vedtatt i kommunens edb-plan av 1988.

Edb-utstyret tilknyttet biblioteksystemet på Hovedbiblioteket er rimelig godt utbygd, men en del av utstyret er gammelt og må stadig repareres og bør nå skiftes ut.

Delmål 2

Service overfor brukerne

Kunnskap og informasjon finnes i dag i økende grad tilgjengelig i elektronisk form. For å følge med i utviklingen må biblioteket bruke den informasjon som finnes tilgjengelig uavhengig av i hvilken form denne eksisterer. Fra NOU 1991:14, s. 123: «De kommunale bibliotekene bør utvikle seg til å bli det naturlige senteret i kommunen hvor ny datateknologi og ny teknikk på informasjonsområdet blir gjort tilgjengelig»

Oppkobling mot UNINETT. Dette vil gi biblioteket adgang til Internet og en lang rekke biblioteks- og faktadatabaser rundt i verden. Vil være viktig for såvel informasjonsframhenting som fjernlån. Bør være en del av kommunens infrastruktur.

Biblioteket bør settes i stand til å opprette avtaler om søk i LOVDATA ( fulltekstdatabase med oppdaterte lovtekster, forskrifter etc.), ESOP, DOP etc.

Oppkobling av nye databaser som kan være nyttige for skoleungdom (og andre!)

Samarbeid om kommunal opplysningsstjeneste. Kan inneholde all informasjon fra kommunen fra kinoannonser til kommunale sakspapirer i fulltekst, og som kan være tilgjengelig for publikum på Hovedbiblioteket

Delmål 3

Forholdet til kommunen og skolen.

Skolebibliotekene bør nytte biblioteksprogram som kan utveksle bibliografiske data (unngå dobbeltarbeid for skolen).

Folkebibliotekets maskin bør kobles opp mot kommunens stormaskin.

Kommunens ansatte bør fra sin PC/terminal kune søke i folkebibliotekets database.

Skolene bør få adgang til søk i folkebibliotekets database.

Delmål 4

Brukernes egen bruk av edb ved biblioteket.

Anskaffe PC med bl.a. Arbeidsdirektoratets database Veivalg med yrkesveiledning og utdanningsopplysninger og SOFAKS (gratis abonnement hos Arbeidsdirektoratet)

Internet tilgjengelig for publikum

Programvare-automat (PC med CD-ROM-spiller som inneholder dataprogrammer til kopiering).

Bruk av CD-ROM (leksika, andre oppslagsverker -multimedia) for publikum

PC med aktuell programvare (tekstbehandling etc.) til bruk for publikum på Hovedbiblioteket

6.8 OPPLÆRING OG OPPDATERING AV PERSONALET

Bibliotekfaget er i rask utvikling og stadig ny teknologi blir tatt i bruk. En rekke nye krav som stilles til bibliotektjenesten gjør løpende faglig oppdatering helt nødvendig på alle nivåer. Den bør foregå både ved deltakelse på eksterne kurs og møter og ved intern kursvirksomhet.

Store linjer i norsk bibliotekpolitikk trekkes opp på:

Norsk bibliotekforenings landsmøte hvert 2. år

Barne- og ungdomslitteraturkonferanse i regi av Statens bibliotektilsyn og Rogaland fylkesbibliotek hvert 2. år

Statens bibliotektilsyns høstkonferanse for bibliotek- og kultursjefer og kulturpolitikere

Deltakelse på disse konferansene ansees som helt nødvendig.

Høgskolen i Oslo, Bibliotek og informasjonsstudiene har tatt konsekvensen av den rivende utviklingen faget er inne i, ved å tilby en rekke kurs. Flere er svært omfattende, men det arrangeres også kortere kurs og dagseminarer. I tillegg arrangerer bl.a. A/L Biblioteksentralen kurs over aktuelle emner. På fylkesplan har Telemarksbiblioteket fulgt opp med å tilby kurs og de arrangerer årlige Samrådsmøter for folke- og skolebibliotek. Det betyr at det finnes gode muligheter til å holde personalet faglig oppdatert så fremt det finnes kursmidler.

De merkantilt ansatte i biblioteket utfører i stor grad spesialiserte arbeidsoppgaver. Det betyr at de i tillegg til generelle kurs for kontorpersonale trenger bibliotekfaglig opplæring og oppdatering.

Det bør også gis mulighet for personalet til å dra på studieturer til andre bibliotek for å lære av andres erfaringer og hente inspirasjon.

Det er stort behov for tid til intern opplæring, planlegging og møter.

Bibliotekets kurskonto må økes vesentlig og det må innføres faste planleggingsdager der biblioteket holder stengt. To-skiftsordning og publikumsskranker som hele tiden må være betjent, gjør at det er umulig å samle personalet i åpningstiden.

7.0 PRIORITERINGER OG KOSTNADER

7.1 folkebiblioteket

Som det framgår av planen er det svært mye å gripe fatt i og vanskelig å prioritere mellom mange presserende oppgaver og behov. Biblioteket har behov for økt personale og økte driftsmidler. Begge disse faktorene henger nært sammen.

7.1.1 STILLINGER

1. NY MERKANTIL STILLING VED HOVEDBIBLIOTEKET

Personalressursene har ikke økt i takt med arbeidsoppgavene. Det er behov for å styrke utlånsskranken ved Hovedbiblioteket med 1 merkantil stilling. Dette kan oppnås ved enten:

Opprette 1/1 ny merkantil stilling. Årlige kostnader kr. 175.000

Ved å legge ned filialene på Langangen og Heistad og overføre stillingshjemlene til Hovedbiblioteket. Skranken vil derved styrkes med 0.82 stilling.

Redusere åpningstidene må Hovedbiblioteket med en time daglig.

Voksenavdelingen styrkes med 1/1 bibliotekarstilling. Det vil da være mulig å etablere et samarbeid med utdanningsinstitusjoner i kommunen. Samtidig vil kapasiteten til Informasjonsskranken bli større, og publikum vil få bedre service. Arbeidet med Forvaltningsbiblioteket kan starte, og man kan gå løs på flere andre uløste oppgaver.

Årlig faste kostnader kr. 200.000

3. NY MERKANTIL STILLING VED HovedbiblioteKEts OPPSØKENDE AVDELING

Dette er en tidkrevende tjeneste som er avhengig av personlig kontakt mellom bruker og bibliotek. Kommunen kan forvente et økende antall eldre mennesker som er vant til å bruke bibliotek. Avdelingen må styrkes med ½ merkantil stilling.

Årlig faste kostnader kr. 87.500

4. NY STILLING VED Hovedbibliotekets BARNEAVDELING

Barn og unge er satsningsområde i Porsgrunn. For at denne gruppen skal bli gode lesere, er det viktig med litteraturformidling og veiledning. Publikums krav og skolenes ønsker om tjenester fra avdelingen er jevnt økende. Skal dette imøtekommes, må avdelingens kapasitet økes med ½ merkantil stilling

Årlig faste kostnader kr. 87.500

Under forutsetning av at de ovennevnte stillinger er opprettet, bør Hovedbibliotekets åpningstid utvides til kl. 20.00 også på fredager.

5. NY MERKANTIL STILLING PÅ HOVEDBIBLIOTEKET

Alle de nye oppgavene og bruk av Hovedbiblioteket medfører sterkt press på den merkantile sektor som står for en rekke fellestjenester. Hovedbiblioteket bør derfor styrkes med ½ merkantil stilling.

Årlig faste kostnader kr. 87.500

6. NY MERKANTIL STILLING PÅ STRIDSKLEV FILIAL

Bemanningen ble redusert med 1 årsverk i 1989, men aktivitetsnivået er likevel blitt opprettholdt. Avdelingen bør styrkes med ½ merkantil stilling.

Årlig faste kostnader kr. 87.500

7.1.2 annet 1. STYRKING AV MEDIABUDSJETTET.

Mediabudsjettet må få kompensasjon for prisstigningen. Det må settes av midler til å skaffe det mest nødvendige av bøker og annet materiale biblioteket ikke har hatt penger til å kjøpe. I tillegg er det behov for opprustning av nedslitt materiale og midler til innkjøp av nye media med ca kr. 300.000.

For å oppnå de mål som er satt i planen, er det nødvendig at mediabudsjettet kommer opp i kr. 1.300.000 i 1994-kroner. Det utgjør kr. 41.50 pr innbygger

Tiltak:

Mediabudsjettet bør opp i kr. 1.300.000 i 1994-kroner, og bør trappes opp som følger:

1996 1.000.000

1997 1.150.000

1998 1.300.000

Tidspunkt:

I løpet av perioden 1996-1998

2. MUSIKKBIBLIOTEK

Biblioteket er pålagt å utrede hvordan en musikksamling kan realiseres.

Alternativ 1

Starte utlån av CD-plater i biblioteket med de CD’er biblioteket har i dag og innkjøp av 700 nye CD’er.(alternativ 1 i kap. 6.1)

Investeringskostnader:

CD-spiller kr. 1.800

CD-plater (700 til oppstart) kr. 87.000

Alarmsystem (for 1.200 stk.) kr. 6.600

Reoler etc. kr. 15.000

Referanseverk litteratur kr. 5.000

Katalogposter til dagens CD-er kr. 3.500

3 måneders engasjement bibliotekar kr 57.000

-------------

Totalt kr.175.900

Årlige kostnader vil være innkjøp av CD-plater kr 15.000

Dersom denne løsningen ikke er mulig, bør det velges Alternativ 2 (i kap. 6.1), som vil medføre investeringskostnader:

CD-spiller kr. 1.800

Alarmsystem (for 500 stk.) kr. 3.000

Reoler etc. kr 4.000

Katalogposter til dagens CD-er kr. 3.500

------------

Totalt kr. 12.300

3. OFFENTLIG INFORMASJON

For å etablere et aktivt samarbeid mellom biblioteket og opplysningstjenesten i kommunen om all offentlig informasjon, ønskes følgende tiltak:

Etablere et nært samarbeid med den kommunale opplysningstjenesten. Fra bibliotekets side ville det være ønskelig å flytte den kommunale opplysningsstjenesten med ansatt til Hovedbiblioteket

Utrede mulighetene for å ta i bruk Internet/World Wide Web i den kommunale informasjonsvirksomheten i samarbeid med opplysningstjenesten.

4. utvidelse av lesesAlen

Kapasiteten på dagens lesesal er sprengt. Ved å anskaffe nytt reolsystem til magasin, kan store deler av dette arealet frigjøres til stille lesesal. Dagens lesesal kan omgjøres til arbeidsrom for studentgrupper. Dagens utvidelsesmulighet av lesesalen er lesesalskontoret. Ved flytting av lesesalen til magasin, kan dette kontoret frigjøres til Skolebibliotekveileder.

Nødvendige investeringer:

Kompaktreoler til Hovedbibliotekets magasin, lesesalsbord og stoler, glassvegg mot utlånsavdelingen, lettvegg med dør mot lesesalen på magasinet.

5. areal

Det bør ses nærmere på husets arealbruk, og et samarbeid med husets arkitekter ville være ønskelig. Det bør utredes om en tredje etasje er mulig.

6. BIBLIOTEKJUBILEER

Det opprinnelige Henrik Wergelands folkeboksamling i Porsgrunn er 150 år i 1996. Bibliotekene i tidligere Brevik og Eidanger kommuner er 150 år i 1999. Dette bør markeres ved at det utarbeides en jubileumsberetning for bibliotekvirksomheten i Porsgrunn kommune, og ved forskjellige arrangementer i løpet av 1996 og 1999.

7.2 skolebibliotekene

I tråd med tidligere argumentasjon bør skolebibliotekveiledningstjenesten overflyttes til Hovedbiblioteket

2. SKOLEBIBLIOTEKETS PLASS I SKOLEN

Skolebibliotekene må prioriteres i skolen gjennom innkjøp, ressurser til skolebibliotekansvarlige og oppbygging/plassering av biblioteket i bygningsmassen.

3. EDB I SKOLEBIBLIOTEKENE

Det må utarbeides en plan for innføring av informasjonsteknologi i skolebibliotekene.

4. STYRKING AV BOKBUDSJETTET

Bokbudsjettet har stått stille gjennom mange år, og bør styrkes.

8.0 FRAMDRIFTSPLAN

Strakstiltak 1995:

Musikkbibliotek - starte utlån av CD’ene som hovedbiblioteket allerede har. Etableringskostnader ca. kr. 10.000,-.

Utvidelse av lesesalskapasiteten/flytting av veiledningstjenesten for skolebibliotekene. Prosjekteringskostnader for tilpassing av arealene mm - rund sum kr. 25.000,-. Anskaffelse av kompaktreoler mm. - rund sum kr. 150.000,-.

Utrede samlokalisering av informasjonstjenesten i hovedbiblioteket. Tiltaket bør ses i sammenheng med tiltaket ovenfor. Administrativt arbeid.

Utrede funksjonen med forvaltningsbibliotek. Administrativt arbeid.

Planlegge bibliotekjubileet i Porsgrunn 1996. Administrativt arbeid.

Anslått samlet kostnad strakstiltak 1995: kr. 185.000,-.

Tiltak 1996:

Opprettelse av 1/1 merkantil stilling ved hovedbiblioteket. Kostnad 175.000,-. Tiltaket kan ses i sammenheng med en eventuell nedlegging av filialene i Langangen og på Heistad, og vil i såfall kunne dekkes innenfor det samlede bibliotekbudsjettet.

Styrking av mediabudsjettet med kr. 150.000,-, fra 850’ til 1.000’.

Gjennomføre 150-års jubileet for den opprinnelige Henrik Wergeland folkeboksamling i Porsgrunn. Arrangementer, markedsførings- og informasjonstiltak. Anslått kostnad kr. 50.000,-.

Anslått samlet kostnad for tiltak 1996: kr. 375.000,-.

Tiltak 1997:

Opprettelse av 1/1 bibliotekarstilling ved hovedbibliotekets voksenavdeling. Kostnad ca. kr. 200.000,-.

Opprettelse av ½ merkantil stilling ved hovedbibliotekets oppsøkende avdeling. Kostnad ca. kr. 87.500,-.

Opprettelse av ½ merkantil stilling ved hovedbibliotekets barneavdeling. Kostnad ca. kr. 87.500,-.

Anslått samlet kostnad for tiltak 1997: kr. 375.000,-.

Tiltak 1998:

Styrking av mediabudsjettet med kr. 150.000,-, fra 1.000’ til 1.150’.

Utvide musikkbiblioteket. Anslått kostnad til nyinnkjøp av CD’er ca. kr. 50.000,-.

Opprettelse av ½ merkantil stilling i hovedbiblioteket. Kostnad ca. kr. 87.500,-.

Opprettelse av ½ merkantil stilling på Stridsklev filial. Kostnad ca. kr. 87.500,-.

Anslått samlet kostnad for tiltak 1998: kr. 375.000,-.

Tiltak etter inneværende planperiode:

Styrking av mediabudsjettet med kr. 150.000,-, fra 1.150’ til 1.300’ innen år 2.000.

Langtidsbudsjettet for folkebiblioteket i Porsgrunn kommune for perioden 1996 - 1999 vil ut fra dette se slik ut, der de foreslåtte økningene i denne planen kommer til uttrykk som akkumulert volumøkning i forhold til 1995:

1996	1997	1998	1999
375.000,-	750.000,-	1.125.000,-	1.275.000,-

VEDLEGG

LITTERATUR

• Bibliotek i Norge : for kunnskap, kultur og informasjon. - Oslo 1991 (NOU 1991:14)
• Ikke bare ord : statlig informasjon mot år 2000. - Oslo 1992 (NOU 1992:21)
• Til informasjonens pris. - Oslo 1994 (NOU 1994:17)
• Norske folkebibliotek 1994 med bibliotekstatistikken 1993 / Statens bibliotektilsyn. - Oslo 1993
• Retningsgivende normer for åpningstider og personale i folkebibliotekene / Statens bibliotektilsyn. Oslo 1987. - (Skrifter, 9)
• Veiledende normer for bokbestand og tilvekst i folkebiblioteker / Statens bibliotektilsyn. Oslo 1980
• Veiledende normer for folkebiblioteklokaler / Statens bibliotektilsyn. Oslo 1982
• Finn musikken. - Oslo 1990
• Offentlig informasjon fra folkebiblioteket. - Oslo 1991
• Lov om folkebibliotek av 20. desember 1985 nr. 108, med forskrifter og veiledende retningslinjer
• Lov om grunnskolen av 13. juni 1969 nr. 24
• Kultur i tiden - Oslo 1991. (Stortingsmelding 1991-92)
• Sammen om Porsgrunn : Langtidsplan for Porsgrunn kommune 1994-2003
• Porsgrunn kommune: Handlingsplan 1995-1998
• Berget, Ingrid Grandum: Klasseundervisning for 9. klasse ved Porsgrunn bibliotek. Bamble 1991. - Spesialoppgave ved Statens bibliotek- og informasjonshøgskole.
• Mobil bibliotekverksemd i Telemark. - Ulefoss 1994
• Mønsterplan for grunnskolen (M 87). - Oslo 1987
• Aase, Frid: Samarbeid mellom folke- og skolebibliotek i Porsgrunn kommune. - <Oslo> :, 1994. - Hovedoppgave ved Statens bibliotek- og informasjonshøgskole
• Statistisk sentralbyrå: Undersøkelse om bruk av folkebibliotek. Oslo 1989. (Rapport 89/18)
• Notat om bokpriser. - Porsgrunn 1994
• Notat om boknormer. - Porsgrunn 1994

VEDLEGG 1: UTLÅN ALLE TYPER MEDIA 1975 - 1993

Hovedbiblioteket brant i desember 1983 og flyttet inn i nye lokaler i Floodsgt. 1 i desember 1986.

VEDLEGG 2: UTLÅN ALLE TYPER MEDIA

VEDLEGG 3: UTLÅN PORSGRUNN 1975-1994

VEDLEGG 4: BUDSJETTUTVIKLING - MEDIA

Om endringer i budsjettet:

Budsjettet ble i 1985 splitta opp i bøker, aviser og tidsskrifter og AV-media (fordelingen for 1979 er basert på den prosentvise fordelingen i 1986). Seinere endringer er:

1989 kom posten for flyktninger

1992 kom posten for MPU (for oppbygging av samlingen)

1993 kom posten for Oppsøkende avdeling

VEDLEGG 5: MÅLSETNING FOR BARNEBIBLIOTEKVIRKSOMHET I NORGE

Barnebibliotekets virksomhet skal være en selvstendig, men integrerende del av folkebibliotekets virksomhet

Barnebiblioteket skal nå alle barn med sin virksomhet

Barnebiblioteket skal ha ressurser til å gi alle barn del i den litteratur og annet materiale og den informasjon som finnes, foruten et bredt spekter av kulturtilbud

Barnebibliotekets målsetning skal baseres på kvalitet. Barnebiblioteket skal ha som oppgave å være en motvekt mot økende kommersialisering av barn og unges fritidstilbud og være et kulturelt fristed. Barnebiblioteket skal også samarbeide med personer, institusjoner og organisasjoner som har med barn å gjøre, og formidle informasjon til disse om bøker og lesing og om bibliotekets tjenester.

Barn har krav på faglig veiledning av bibliotekets personale

VEDLEGG 6: SAMARBEID MED HELSESTASJONER

SAMARBEID MELLOM HELSESØSTERTJENESTEN OG FOLKEBIBLIOTEKET I PORSGRUNN

Vi som arbeider på helsestasjonene og i bibliotekene mener at bøker og høytlesning er viktig for barns språkutvikling. Gjennom høytlesning utvikles barns fantasi og språk, og det er en god måte å være sammen på for voksne og barn.

For å hjelpe de voksne i gang, vil vi gjerne at alle barn skal få to kvalitetsbøker i gave fra kommunen. Den første boka får barna ved at helsesøster deler ut en bok med viser, rim og regler på første hjemmebesøk eller første møte i barselgruppen. Bokgaven følges av et brev fra ordføreren der hun ønsker den nyfødte velkommen til kommunen. Videre bruker helsestasjonen boka når mødrene sammen med barna sine treffes i barselgrupper. På denne måten sikrer man at flere blir fortrolige med innholdet og får lyst til å bruke boka.

Helsestasjonen gjør samtidig foreldrene oppmerksomme på det tilbudet biblioteket kan gi og følger opp med brosjyrer på enkelte alderstrinn. Brosjyrene sier litt om hvor viktig det er å lese for barn og hvor koselig det er. Samtidig gir de konkrete tips om egnede bøker. Brosjyrenes innhold er tilpasset alderen på målgruppa.

Biblioteket følger opp ved å opprette bokdepot basert på litteraturlistene i brosjyren, og sørger for at bøkene sirkulerer mellom helsestasjonene. Biblioteket er også ansvarlig for at bøkene finnes på alle bibliotekenheter i kommunen.

Ved 4-årsbesøket på helsestasjonen får barna innbydelse til å komme til biblioteket og hente en ny bokgave fra kommunen. Denne boka skal representere mye av kulturarven, og inneholde dikt, regler, opptrykk av hele bildebøker og utdrag fra romaner. Samtidig vises barn og voksne rundt i biblioteket, og barnet får sitt eget lånekort.

Minst en gang i året skal det være møter mellom helsesøstertjenesten og biblioteket, der barnebibliotekarene informerer om nye bøker for førskolebarn, og man får anledning til å utveksle erfaringer.

I første rekke ønsker vi at dette skal være et prosjekt som blir evaluert etter tre år. Men det er helt klart at hvis vi skal oppnå den positive effekten vi ønsker, må dette bli en varig ordning.

VEDLEGG 7: FILIALSTRUKTUR I ANDRE KOMMUNER

	Innbyggere	Avdelinger	Areal i km2
Bergen	218.144	10	465
Trondheim	140.656	8	342
Stavanger	101.403	3	70
Bærum	92.748	6	191
Kristiansand	67.100	4	276
Tromsø	53.456	8	2557
Drammen	52.098	7	135
Tønsberg	50.656	2	106
Skien	48.384	10	785
Sandnes	46.825	4	303
Sarpsborg	46.543	7	412
Asker	42.826	5	101
Larvik	38.689	7	530
Arendal	38.438	8	275
Bodø	37.947	4	920
Sandefjord	36.604	2	122
Ålesund	36.234	2	97
Karmøy	35.489	6	228
Skedsmo	34.732	4	77
Ringsaker	31.304	9	1277
Porgrunn	31.215	5	163
Haugesund	28.436	2	72
Ringerike	27.374	5	1541
Lørenskog	27.114	2	70
Gjøvik	26.669	3	681
Fredrikstad	26.539	2	2900
Hamar	25.999	3	15
Halden	25.896	3	640
Moss	25.013	1	64

VEDLEGG 8: RETNINGSLINJER FOR KONTAKTUTVALGET

5. Kontaktutvalget har som oppgave bl.a.:

Kontinuerlig å analysere og vurdere biblioteksituasjonen for barn og unge i kommunen.

Å lage en plan for den bibliotekvirksomheten som inngår i samarbeidet mellom folke- og skolebibliotek og jevnlig vurdere denne planen.

Å utarbeide forslag til samarbeidsavtale mellom folke- og skolebibliotekene i kommunen og foreslå eventuelle justeringer av avtalen etter behov.

Å vurdere bemanningsbehovet for bibliotekvirksomheten for barn og unge i kommunen.

Å vurdere budsjettmessige konsekvenser og utarbeide budsjett for eventuell felles virksomhet.

Å vurdere utføring av eventuelle fellesoppgaver, som f.eks. fellesinnkjøp, felleskataloger, registreringsordninger, sirkulasjonsordninger, informasjonsvirksomhet, utstillinger, fellesaksjoner m.v.

Å komme med forslag til etterutdanningstiltak for personalet.

6. Kontaktutvalget fremmer sine forslag gjennom kommunenes styringsorganer for

folkebibliotekvirksomheten og skolebibliotekvirksomheten