Ad okkupasjonen 9.4.1940

av Christian Sveaass

I anledning av at jeg er anmodet om å gi noen opplysninger i forbindelse med okkupasjonen i 1940 vedkommende Telemark politidistrikt, må jeg innledningsvis bemerke at det er vanskelig nå - 8 år - etter å kunne gi en sammenhengende redegjørelse. Dette så meget mer som jeg dessverre ikke har noen notater fra denne tiden.

Politiet fikk i den første tiden så meget å gjøre at der ikke ble anledning til å feste seg særlig ved de enkelte begivenheter eller til å gjøre noen notater av verdi.

Det jeg som politimester først og fremst måtte ta meg av - var å sette i virksomhet det sivile luftvern overensstemmende med de planer som på forhånd var utarbeidet i detalj.

Dette gikk stort sett uten særlige vanskeligheter takket være en enestående interesse og offervilje hos alle de som var tatt til de forskjellige gjøremål.

Dette var så meget mer bemerkelsesverdig som forutsetningen var at der ikke skulle ytes noen betaling for dette arbeid. Ialt var det vel flere hundre personer hvis tid så å si døgnet rundt ble beslaglagt og alt uten at der så vidt jeg nu erindrer oppstod noen vanskeligheter med å skaffe frivillig hjelp.

Dette gjelder i all fall den tiden jeg satt som politimester i Telemark - d.v.s. til i juni 1940.

Den første tiden etter okkupasjonen tok befolkningen situasjonen med ro og verdighet. Det gjorde seg gjeldende en dyp og berettiget harme over det som var skjedd, men da det varte en tid før tyskerne kom til vårt distrikt, hadde sinnene fått tid til å falle til ro - slik at en unngikk ubehagelige episoder.

De første dagene holdt folk seg i ro, men etterhvert reiste fler og fler ut av Porsgrunn, og da vi hørte om bombing og krigshandlinger i andre norske byer, fant jeg det sikrest å iverksette en almindelig evakuering overensstemmende med de utarbeidede planer. Dette ble også gjennomført uten vanskelighet på en dag, og ga i hvert fall bevis for at planleggingen hadde vært utmerket.

Som det senere utviklet seg - så viste det seg at det ikke hadde vært nødvendig å foreta noen almindelig evakuering. For de evakuerte var det utvilsomt en meget ubehagelig tid, og da det så viste seg at det ikke hadde vært nødvendig, kan jeg tenke meg at foranstaltningen har vært gjenstand for kritikk. I så fall tar jeg den på meg personlig, fordi hele evakueringen ble iverksatt etter mitt initiativ.

Bortsett fra arbeidet med evakuering og organisering av det sivile luftvern, kan jeg ikke erindre at der i den første tid inntraff noen episoder som gjorde særlige politiforanstaltninger nødvendig. Det første og visstnok også det eneste møtet som N.S. foranstaltet i Folkerestauranten - og som på grunn av noen N.S. gutters arrogante og utfordrende opptreden fikk folkemassen til å reagere på en måte som ordenspolitimessig må klandres - selvom jeg personlig hadde den fulle sympati med "urostifterne". Jeg sikter da til overfallet på N.S. guttene ute på Vallermyrene og pipekonsert med ruteknusing hos Christen Knudsen på Frednes. Dette hadde tilfølge at jeg ble suspendert som politimester etter krav fra det tyske sikkerhetspoliti.

Når folkemengden i Porsgrunn den gang reagerte så voldsomt, var det fordi der var et utbredt hat særlig mot N.S. i distriktet. Demonstrasjonen hadde ingen brodd mot tyskerne, men var utelukkende rettet mot N.S. De fleste av de toneangivende N.S. folk den gang var jo fra Telemarks ytre distrikter og hadde ved sin utfordrende måte å opptre på jevnlig ergret befolkningen i årene framover fra partier ble stiftet i 1933. I hvert fall måtte politiet stadig ha ekstra vakthold når disse karene arrangerte offentlige møter, teltleirer og lignende.

Av egentlige krigshandlinger hadde vi bare kampene i Vinje - bortsett fra at tyskerne nokså tidlig sprengte kringkastningsstasjonen i Porsgrunn i luften fordi den fortsatte å sende programmet for de frie norske sendere.

Da krigshandligene i Vinje pågikk var de ytre distrikter avskåret fra dette strøk. Jeg mottok dog endel meldinger deroppe fra, og det fremgikk av disse at befolkningen deroppe gjerne ville ha slutt på kampene, og da de norske styrkene etterhvert kapitulerte i Sydnorge, fant jeg det riktigst å gjøre et forsøk på å få slutt på kampen.

Det er kommet meg for øre - at jeg skulle ha vært tvunget eller oppfordret hertil av tyskerne. Det er ikke tilfelle. Jeg foretok reisen på eget initiativ, men fikk passersedler fra den tyske kommandant for å kunne passere gjennom de tyske vaktposter i Kviteseid og Høydalsmo.

Jeg måtte snu med uforrettet sak etter å være kommet frem til Ytre Vinje. Samme dag kapitulerte forøvrig de norske styrker i Vinje etter foranledning av daværende sokneprest i Vinje.

Ha mobiliseringen angår ble den iverksatt på foreskrevet måte ved oppslag straks den 9. april uten at jeg hadde fått noen ordre om det. Utover dagen og den påfølgende dag mottok jeg de mest motstridende meddelelser om mobiliseringen. Foranlediget av den uklarhet som hersket, telefonerte jeg til kommandanten på Heistadmoen. Jeg fikk ikke tale med ham personlig fordi han var forkjølet, men da jeg spurte vedkommende som oppga å være adjutanten, om der skulle mobiliseres - svarte han at han visste ikke sikkert hvorledes en skulle forholde seg.

Imidlertid ble det stadig sendt avgårde folk fra Porsgrunndistriktet til Heistadmoen med jernbanen - men disse kom tilbake med neste tog og forklarte at en på Heistadmoen hadde sagt at det ikke var bruk for dem. De kunne bare reise hjem. Såvidt jeg nu erindrer var det stor interesse for mobiliseringen i distriktet og mange fulgte oppfordringen - men da mannskapene kom tilbake straks uten å være blitt mottatt - er det klart at interessen fort forsvant, og de som kom tilbake uttrykte sin uforbeholdne missnøye med at der ikke hadde vært bruk for dem.

Under disse omstendigheter er det ikke å undres over at interessen for mobiliering eller for frivillig å søke kontakt med de norske styrker som fremdeles stod i kamp, nokså hurtigt tapte seg. Jeg har grunn til å tro at der fra de ytre distrikter i Telemark ikke var mange som søkte å slutte seg til de norske styrker som kjempet i Vinje og på Rjukan.

Bergen 27.2.1948

Chr. Sveaass
sign.

Okkupasjonshistorisk arkiv Søk i bokbasen Porsgrunn biblioteks hjemmeside