Mens kampene i Vinje pågikk og man var igang med å kjøre proviant til troppene oppover oppsøkte Wright disponent Borgir ved Porsgr. Margarinfabrikk for å få kjøpt margarin, men Borgir ville ikke levere margarin til norske soldater. Denne innstillingen til Borgir mente vi burde bli kjent i byen, og det ble den også.
Borgir anmeldte meg av den grunn og jeg ble oppsøkt av politibetj. Melby (?) for å avgi forklaring, men jeg nektet, og politimester Sveaass henla saken.
Etter at kampene i Vinje var slutt begynte organiseringen av en motstandsgruppe i Telemark. Det var Wright, Cappelen sen. & jun., Løberg, Borti Reichelt, Anders Pedersen fra Notodden. Etter hvert ble flere og flere med.
Vi hadde inntrykk av at det i nattens mulm & mørke foregikk noe på Nedre Frednes og det ble satt ut vakter i Tollbodgt. Selv gikk jeg vakt flere netter og bl.a. sammen med Alfred Hansen.
Pinseaften 1940 fikk politiet kjennelse for å gå til husundersøkelse på Frednes, men det var bomskudd. Det som eventuelt hadde vært lagret av våpen der nede var fjernet. Etter denne husundersøkelsen ble politimester Sveaass fjernet og Haakon Schøning overtok.
I slutten av mai ble jeg en kveld hentet ut fra kino og i Grenmar satt fire tyskere og ventet på meg. Blandt disse var Fehmer.
Jeg ble inngående eksaminert om mitt kjennskap til Harald Franklin og til familien Knudsen.
Fehmer var særlig interesert i om jeg visste om Harald Franklin hadde vært en tur i England før 9. april. Til det svarte jeg at jeg ikke var sikker på det, men at jeg ikke anså det for utelukket. Tyskerne var altså ikke sikre på adjutanten hvis far hadde vært engelsk konsul til høsten 1939.
Også husundersøkelen på Frednes ble berørt, men jeg hadde inntrykk av at de ikke var så interessert i det.
Forhøret varte halvannen times tid og Fehmer advarte meg mot å delta i aksjoner mot tyskerne. Han sa at han hadde grunn til å arrestere meg, men at jeg skulle slippe det dersom jeg holdt meg på matta.
Tiden gikk og man hadde fått tak i en radiosender. Jeg var opptatt med å notere skipsanløp i hele fjorden. I juni skulde det være et N.S.-møte på Rådhusplassen. Kvelden før fikk jeg besøk av Sverre Løberg som ba meg sørge for og få distribuert noen hundre løpesedler som ba folk holde seg hjemme eller reise til Nystrand og bade og ikke være i byen.
Jeg fikk tak i noen hjelpere, bl..a. Haakon Knudsen (sønn til Knudsen hos Tollefsen). Han skulde gå i øvre bydel og fikk beskjed om å putte løpesedlene i postkasser og ikke levere noen til dem han møtte.
På Borgestadjordet møtte han en ensom sjel og leverte en til ham.
Det var politifullmektig Lodberg-Holm. Og dermed grep han Knudsen, som sa at han hadde fått sedlene av meg. Noe jeg hadde sagt han skulle gjøre dersom noe hendte.
Og i Grenmar kom Lodberg-Holm og tok meg med til p.m. Schønings kontor i 3. et. i Parkrestauranten. Schøning spurte om jeg ikke visste at det skulle stå trykningssted på løpesedlene. Til det svarte jeg at jeg da like godt kunne satt navnet mitt under.
Han sa jeg var under arrest, men at jeg kunne tilbringe natten på hans kontor. Og så forsvant han. Etter en times tid kom han tilbake og sa at nok en var arrestert - men fra den annen leir - det var Per Røring. Ved 4 tiden fikk jeg gå og skulle få høre fra ham om noen dager.
Da N.S.-møtet ble holdt var det bare N.S.-folk på Rådhusplassen. Løberg hadde også blitt avhørt i mellomtiden. Så fikk jeg beskjed om å komme på politim. kontor. Han sa vi hadde gjort et godt arbeide og skulle slippe bot. Men, sa han, hvis det er til noen glede, så må Røring betale 50 kr. i bot.
Det var en del aktivitet utover sommeren. Wright var en tur til Stamsund i Lofoten, og jeg bodde ofte på Mule.
Så ble jeg tatt 23, august. Det var Bjørgvin Hanssen som hentet meg i Grenmar etter ordre fra Gestapo i Larvik. Om ettermiddagen ble jeg overført til fengslet i Larvik.
Etter forhørene hos Gestapo å dømme måtte det være N.S.-folk i Porsgr. som var årsak til arrestasjonen idet jeg bare ble forhørt om min befatning med "margarinsaken", rassiaen på Frednes og flyvebladsaken. Oppholdet varte i 8 dager.
Ut på høsten reiste jeg rundt i Telemark for å kontakte forskjellige meningsfeller. Mitt offisielle oppdrag var å kjøpe nedfallsepler som skulle sendes til Tor Hannevigs fruktpresseri på Skreia.
I oktober ble jeg tatt igjen og da gikk turen rett til Møllergt. 19.
Gestapo visste om min tur i Telemark, fortalte Fehmer meg i et av de mange nattlige forhør på Victoria Terrasse.