Kirkefronten i Porsgrunn

Da tyskerne okkuperte landet 9. april 1940 var det i Porsgrunn menighet en sokneprest, en kallskapellan og en hjelpeprest som også var kirkeverge og klokker ved Østre Porsgrunn kirke.

Det ble snart klart at soknepresten var tysk-orientert og medlem av N. S., og dette kom til å få stor innvirkning på menighetslivet i byen.

Mens oppslutningen om de gudstjenester som kallskapellanen og hjelpepresten forrettet stadig økte, sank kirkesøkningen katastrofalt når soknepresten hadde gudstjenester. Det kunne være 10 - 15 til stede i Østre kirke og 3 - 4 i Vestre kirke.

Situasjonen ble til slutt så vanskelig for soknepresten at han fant det best å søke permisjon fra 1. juli 1941 til 31. debember samme år. Soknepresten overtok embetet igjen 1. januar 1942. Ved lov av 7. april 1942 ble Agder Bispedømme nedlagt. Det ble isteden opprettet et bispedømme av Telemark og Aust-Agder fylke med bispesete i Skien, mens Vest-Agder fylke ble lagt til Stavanger Bispedømne, og slik var det til krigens slutt i 1945.

Biskoppene nedla sine embeter i februar 1942, og soknepresten i Porsgrunn lot seg konstituere som biskop i det nye Skiens Bispedømme, samtidig som han fortsatte som sokneprest i Porsgrunn. Han ble senere utnevnt til biskop og ordinert 28. juli 1942.

Begivenhetene utviklet seg videre. I september 1940 var det kommet krav om at kirkebønnen skulle endres, idet "Bønn for konge, storting og regjering" skulle utgå. I juni 1941 ble det kunngjort at kirkeklokkene skulle tas ned og smeltes om til krigsformål. Dette ble det imidlertid ikke noe av fordi ingen var villig til å stå ansvarlig for rekvireringen. Den 22. oktober 1942 ble kallskapellanen avsatt med tap av embetstittel og rett til å bære prestedrakt. Han ble senere forvist til Helgøya.

Den 30. juli 1942 ble menighetsrådsloven av 1920 forandret. Rådene skulle ikke lenger velges men oppnevnes. Rådet skulle bestå av 3 medlemmer, nemlig soknepresten som formann og 2 rådgivere, en oppnevnt av biskoppen og en av ordføreren.

Situasjonen på kirkefronten ble i begynnelsen av 1943 ytterligere tilspisset. Soknepresten som var ordinert til biskop, flyttet til Gjerpen prestegård, som nå skulle bli bispesete. Menigheten fikk en ny sokneprest som var svært så pågående. Dette kom ikke minst til syne ved begravelser. Det var praktisk talt ingen av de pårørende som ønsket at den nye soknepresten skulle forrette, men det hendte at han møtte opp, og det inntraff flere pinlige episoder, slik at stemningen kunne bli rent uhyggelig. Foruten hjelpepresten hjalp opså naboprestene til ved begravelser.

I april 1943 mottok ordføreren i Porsgrrunn et skriv fra Kirkedepartementet hvor det bl.a. het at Departementets sjef har avskediget ordinert prest, kirkeverge og klokker fra sin stilling. "Den greieste måten å få ham fjernet på er at De som ordfører gjennom Deres kommunes arbeidsformidlingsnemd foranlediger ham innkalt til nasjonal arbeidsinnsats, helst utenfor fylket og helst av lang varirghet."

Fra februar 1943 var det bare "nasigudstjenester" i begge kirkene. En ordnet seg med enkelte gudstjenester i Sanitetshuset, og senere ble det faste gudstjenester på bedehusene, under meget stor oppslutning fra menigheten. Det ble vist stor ansvarsbevisthet og offervilje, og menigheten støttet sine avskjedigede prester økonomisk. Barnedåper ble gjerne henlagt til Borgestad eller Eidanger kirke, og konfirmantene søkte også til de samme kirkene. Vigsler ble vanligvis foretatt på sorenskriverkontoret, og mange fikk den kirkelige velsignelse i nabokirkene. Porsgrunn menighet var meget opptatt av kirkekampen og la for dagen stor interesse bl.a. når biskopenes "hyrdebrev" og senere de forskjellige skriv fra den midlertidige kirkeledelse ble opplest under Gudstjenestene.

Så viste den også sin store interesse og dype takknemlighet da fredsklokkene ringte den 8. mai 1945, og ved gudstjenesten kl. 16 samme dag var begge kirker overfylt.

"Organisten i Østre kirke spilte et herlig preludium, og aldri har fedrelandssalmen blitt sunget så kraftig under det gamle kirkehvelv som 8. mai 1945. Gudstjenesten ble til et eneste stort Gloria Deo in Excelsis - et ære være Gud."

Okkupasjonshistorisk arkiv Søk i bokbasen Porsgrunn biblioteks hjemmeside