NAVN: Rolf Ramberg
ALDER VED KRIGENS BEGYNNELSE: 23 år
KOM MED I MOTSTANDSARBEIDET FØRSTE GANG: sommeren 1940
POSISJON INNEN MOTSTANDSARBEIDET: gruppesjef innen O 1703
DEKKNAVN: ingen
Jeg var på Rjukan da krigen brøt ut i 1940. Fra januar hadde jeg vært nøytralitetsvakt og gått et befalskurs på Rjukan. Kurset var basert på opplæring i bruk av Bofors 40 mm maskinkanon og ble ledet av kaptein Finn Nagel. Forut for dette hadde jeg gjort tjeneste ved Hydros luftvernartielleri på Herøya som nøytralitetsvakt. Befalskurset ble for øvrig avsluttet med fest på Rjukan Fjellstue 8. april. Planen var at vi dagen etter skulle dimitteres og reise hjem. Dette ble det jo selvsagt ikke noe av. Selv ble jeg straks sendt opp på en luftvernstilling på Bakkenut på Rjukan. Det var imidlertid svært deprimerende det man her var med på. Vår ordre var nemlig at vi ikke skulle beskyte fiendtlige fly uten at vi selv ble angrepet. Vi ble sogar beordret til å fjerne oss fra batteristillingen og ta opphold i innkvarteringshyttene. Det var en rekke fly som passerte oss i dagene framover, men ikke et eneste skudd ble avfyrt fra Bakkenut batteri. Senere ledet jeg et lag med Rjukan-frivillige inne på Hovinheia og deltok i sprengningen av Espeset bru. Min sjef her var ltn. Rolf Hauge.
Jeg kom tilbake til Porsgrunn 23. mai.
J. B.: «Når kom du i forbindelse med illegalt arbeid?»
Det gikk en tid før jeg kom i kontakt med en gammel venn og skolekamerat, Leiv Grundseth, samt Victor Nilsen. Disse satte meg i forbindelse med Arne Woxen som hadde en gruppe. Her fikk jeg et lag jeg skulle være leder for. Det hele kom vel i gang i løpet av sommeren/høsten 1940.
J. B.: «Hvor i Porsgrunn bodde du på dette tidspunkt?»
Jeg bodde på Osebakken og fikk beskjed om å verve deltakere til mitt lag blant folk jeg stolte på og kunne gå god for i området rundt Osebakken.
J. B.: «Hadde du noen form for samlinger med de karene du vervet?»
Ja, vi hadde en samling på Øvrumkollen ved Jarseng, men uten våpen eller annet militært utstyr. Det ble først og fremst diskusjoner om hvordan vi skulle forholde oss hvis noe skulle skje osv. Vi drev ingen form for øvelser. Det var først og fremst en samling av laget slik at guttene skulle bli kjent med hverandre. I alt var det ca. 15 stykker i laget; vesentlig tidligere kamerater av meg og folk disse igjen kunne gå god for.
J. B.: «Hva med kontakten med Arne Woxen?»
Han stod jeg stadig i kontakt med som min troppleder.
J. B.: «Hvor lenge var du tilknyttet denne gruppa på Osebakken?»
Helt til april 1944 da jeg giftet meg og flyttet hit til Herøya. Samtidig med at jeg flyttet til Herøya fikk jeg for øvrig i oppdrag av Leiv Grundseth å reopprette en Milorg-gruppe som tidligere hadde eksistert her ute. Denne kjenner jeg imidlertid svært lite til; bare at min nestkommanderende, Alf Eriksen, kom fra denne tidligere gruppa.
J. B.: «Det er vel mulig at kommunistene stod sterkt på Herøya?»
Det er nok mulig, men jeg kom aldri i kontakt med kommunistgruppa. De hadde for øvrig kun håndplukkede folk som skulle være med.
J. B.: «Hva slags illegale aktiviteter deltok du i fram til april 1944?»
Det var helt minimalt det jeg og mitt lag på Osebakken var med på. Vi hadde aldri øvelser. Det var først og fremst snakk og kontakt mann og mann imellom laget pluss at jeg selv var i stadig kontakt med Arne Woxen, Leiv Grundseth og Victor Nilsen.
J. B.: «Vil dette med andre ord si at aktivt Milorgarbeid først begynte for ditt vedkommende de du kom til Herøya?»
Ja, her hadde vi flere øvelser med både våpen og sprengstoff. Vi fikk et sett våpen (for første gang) til opplæring i gruppa. Jeg hadde tidligere fått en lynopplæring i bruk av disse våpen. Disse våpnene ble gjemt (oppbevart) i Hydros Admini i et hønsehus i et hemmelig rom. Vi hadde øvelser både i Versvika og i Skjelsvik på hytta til Leif Axlelsen.
J. B.: «Hvordan gikk du fram da du skulle gjenopprette Herøyagruppa?»
Det ble nesten som på Osebakken i 1940. En måtte henvende seg til folk en kjente og kunne stole på. Nå hadde jeg imidlertid en god hjelp og støtte i min nestkommanderende Alf Eriksen. Vi jobbet sammen for å bygge opp det hele. Totalt var vi til slutt oppe i 43 mann. Dette var en tropp bestående av 4 lag.
J. B.: «Hvem var din overordnede etter at du flyttet til Herøya?»
Det var fortsatt Leiv Grundseth. Han forble min overordnede helt fram til frigjøringen. Han var hele tiden min nærmeste kontakt til ledelsen.
J. B.: «Hvor lang tid brukte du på å bygge opp igjen gruppa på Herøya?»
Det hele var ganske fort gjort. Det var jo en rekonstruksjon av en gruppe som hadde eksistert tidligere. Jeg vervet for øvrig flere folk enn det jeg hadde fått beskjed om. Det kunne jo være greit å ha noen i reserve. Det viste seg jo senere å være nyttig i og med at vi avga flere mann til «Kalle-gjengen»: Leiv Axelsen, Frank Endresen, Mange Hødnebø.
J. B.: «Var det mange i den nye Herøya-gruppen som hadde vært med i den gamle?»
En del var det, men ikke så veldig mange. Jeg vervet også flere karer fra Porsgrunn og Heistad. Folk bodde altså spredt innenfor denne gruppa, men de fleste så hverandre allikevel nesten daglig i og med at de aller fleste arbeidet på Hydro.
J. B.: «Fikk dere noen konkrete arbeidsoppgaver av Leiv Grundseth?»
Vi målte opp og tegnet noen små broer i Bjørkedalen med tanke på sprengning.
J. B.: «Hva med våpen?»
Troppen vår hadde våpenlager i Bjørkedalen. Dette var det Arne Lunde som organiserte. I alt var det her våpen for to grupper. Alle våpnene var for øvrig kommet fra Nils O. Nilsen på Frednes. Dette våpenlageret var rett og slett en jordhytte som Arne Lunde mesterlig hadde laget.
J. B.: «Gjennomgikk du selv noen våpeninstruksjon?»
Ja, jeg deltok i et kurs som John Stensnes, «Kalle», holdt på Kiste i Siljan.
J. B.: «Hvilke andre var med her, og hvor lenge holdt dere på?»
Vi holdt på i ca. 14 dager. Av de som var med husker jeg Olav Sannes Rennesund, Odd Kristensen, Leiv Grundseth og Werner Wahlstrøm. Vi fikk her instruksjon i personlig nærkamp og våpen. Av våpen husker jeg spesielt stengun og bazooka.
J. B.: «Instruerte du senere dine lagførere i det du hadde lært av «Kalle»?»
Ja, så godt det lot seg gjøre. Vi var hele tiden innendørs, bl.a. tre ganger i peisestua til ingeniør Halfred Klingenberg på Herøya. Senere direktør ved P. F.
J. B.: «Hva med kontakten til områdeledelsen?»
All kontakt gikk gjennom Leiv Grundseth. For øvrig var det ingen andre enn Alf Eriksen og jeg som kjente Leiv Grundseth.
J. B.: «8. mai 1945.»
7. mai kl. 19.00 fikk vi beskjed om å hente våre våpen fra våpenlageret i Bjørkedalen. Vi var på forhånd blitt lovet bil til denne transporten, men nå ble det sagt at biler måtte vi skaffe selv. Jeg gikk derfor til direktør Gjestland på Hydro og forklarte ham situasjonen. Han ordnet umiddelbart med to biler pluss sjåfører til begge bilene. Alt utstyr ble nå kjørt fra Bjørkedalen til Middelskolen i Porsgrunn. Mannskapene fra Herøya møtte for øvrig fram samme sted (Middelskolen i Porsgrunn) i femtiden om morgenen 9. mai.
| Okkupasjonshistorisk arkiv | Søk i bokbasen | Porsgrunn biblioteks hjemmeside |