Intervju med Frits Klykken

Porsgrunn 27/6 1984

NAVN: Frits Klykken
ALDER VED KRIGENS BEGYNNELSE: 40 år
KOM MED I MOTSTANDSBEVEGELSEN FØRSTE GANG: april 1940
POSISJON INNEN MOTSTANDSBEVEGELSEN: Områdesjef i O 1703
DEKKNAVN: Ingen

Før krigen brøt ut i Norge, i 1939, deltok jeg i den frivillige militære opplæringen i Porsgrunn under ledelse av kaptein Arthur Hauge.

Allerede 8. - 9. april 1940 tok jeg kontakt med Carl P. Wright og stilte meg til tjeneste for illegalt arbeid. 11. april ringte Wright og sa han hadde en viktig forsendelse som skulle med jernbanen til Tinnoset og videre til Rjukan. Det dreide seg om mat og klær til styrkene der oppe. Samtidig ble det også sendt et par lastebiler med poteter til sivilbefolkningen på Rjukan. Disse skulle sendes via Rauland, og derfra fraktes med hest over til Møsvannsdammen. Min oppgave var å ordne begge disse transportene. Jeg dro derfor oppover med toget til Tinnoset gjennom de tyske linjene. Fra Tinnoset stasjon fikk jeg kontakt med kaptein Nagell på Rjukan over telefon og fikk ham til å sende fergen over Tinnsjøen for å hente lasten. De siste dagene hadde fergen nemlig ligget i ro på Mel. Fergen kom, og varene ble lastet ombord. Jeg ble selv med opp til Rjukan hvor jeg oppholdt meg i to dager. Her snakket jeg med både Nagell og folk fra Hydro. Den siste natten lå jeg for øvrig over hos Skinnarland på Møsvannnsdammen og gikk derfra hjemover igjen på ski over Rauland til Seljord og så med bil tilbake til Porsgrunn.

J. B.: «Hvilken kontakt hadde du med Carl P. Wright etter dette oppdraget?»

Wright var en av mine gode venner fra lenge før krigen, så vi var i stadig kontakt, men noen flere illegale oppdrag fikk jeg ikke av ham.

Jeg var imidlertid i kontakt med Henry Bakkes gruppe. Jeg skjønte dog snart at dette bar galt avsted.

J. B.: «Hvem var det som trakk deg inn i denne gruppen?»

Jeg tror det var verksmester Kristoffersen på Hydro, men dette kan jeg ikke si med 100 % sikkerhet. Det hele var jo også av meget kort varighet ettersom Henry Bakke skiftet farve. Vi hadde f.eks. aldri noen form for samlinger. Det hele var en gruppe som bare eksisterte på papiret.

J. B.: «Når kom du med i Milorgs arbeid?»

Jeg ble ganske tidlig satt opp som Victor Nilsens skjulte reserve, stedfortreder, til områdesjefsstillingen i Porsgrunn. Jeg kjente derfor de nødvendige linjer og kontaktpunkt for å kunne overta denne stillingen allerede et par år før Victor Nilsen måtte flykte. Jeg holdt imidlertid hele tiden min stilling som stedfortreder skjult - var aldri med på noen våpenøvelser eller lignende - slik at da jeg tok over som områdesjef, var det svært få som kjente til min virksomhet.

Selve innsettelsen som områdesjef skjedde for øvrig ved at jeg ble innkalt til et kontor i Porsgrunn hvor Arne Qvenild satt, og hvor vi hadde en samtale om det illegale arbeidet, sikkerhetsrutiner, sprengningspunkter osv.

J. B.: «Kan du fortelle litt om arbeidet som områdesjef?»

Det hele var svært godt organisert fra tidligere slik at de enkelte gruppene og gruppeførerene arbeidet meget selvstendig. For øvrig var det ingen av gruppeførerene som kjente til min identitet. Jeg hadde alltid på maske i møter med dem.

J. B.: «Hvor samlet du gruppeførerene til møter?»

På Parkresturanten i Porsgrunn. Der var det tyskere i første etasje og tyskere i annen pluss restauranten hvor det var både tyskere og nordmenn. Det var derfor et utmerket sted å ha møter da ingen la merke til om man kom og gikk. I tredje etasje hadde vi et kontor og i kjelleren våpenlager hvor vi også drev våpenøvelser. Det hele var så godt kamuflert som det kunne være, og Thommesen som eide restauranten var en uvurderlig medhjelper.

J. B.: «Hvor ofte hadde du møter med dine gruppeførere?»

Det var ikke ofte - en gang i uken eller noe slikt.

J. B.: «Hva med områdets operasjonsplan - sprengningspukter - samlingsplasser osv.?»

Alt dette var planlagt før jeg tok over, og vi hadde skisser av hvert enkelt sprengningspunkt og samlingsplass.

J. B.: «Hvor lang tid ville en eventuell mobilisering av styrken i Porsgrunn ha tatt?»

Maksimum en time.

J. B.: «Kan du gi eksempler på oppgaver du hadde og avgjørelser du måtte ta som områdesjef?»

Da Grossmann drev sine undersøkelser i Skiensfjordsområdet, var han under konstant oppsikt av folk fra Milorg. Jeg husker spesielt at lingekaren John Stensnes («Kalle») ringte meg og sa at nå hadde de Grossmann «på kornet» og ba om min tillatelse til å ta ham. Jeg ga dem umiddelbart ordre om at Grossmann ikke måtte skytes mens han befant seg innenfor byområdet. Skulle han tas, måtte det skje mens han var langt fra folk slik at en eventuell likvidering ikke vekket noen oppsikt og liket kunne gjemmes.

En annen episode jeg vil nevne skjedde mens «Kalle» var i Porsgrunn. Han ba nemlig om tillatelse til å sprenge Hydros bensintanker på Borgestad som han trodde var fulle av bensin for Ubåtene i Trondheim. Jeg fikk imidlertid stoppet disse planene da det ved nærmere undersøkelser viste seg at disse tankene var tømt for bensin og i stedet fylt med ammoniakk. En sprengning av disse kunne ved det rette vinddraget ha tatt livet av hele Skiens befolkning.

Vi hadde for øvrig en meget kjedelig episode i overgangen mars/april da en del av våre ordonanser ble arrestert. De holdt på med trening ved Damtjen bak Rugtvedtkollen.

Der var sjefen for ordonansene i Porsgrunn pluss min personlige ordonans. Jeg tror det var minst en 5 - 6 stykker. Tyskerne omringet dem under disse øvelsene, arresterte dem og sendte dem til fengselet i Skien. Jeg måtte umiddelbart sende hele områdeledelsen under jorden. Aage Flagstad, min nestkommanderende, søkte tilflukt i Oklungen, mens jeg selv holdt meg skjult rundt om på Herøya. Ordonansene holdt imidlertid tett, og områdeledelsen kunne snart etter begynne å fungere normalt igjen. Vi hadde for øvrig svært gode kontakter ved kretsfengselet i Skien. Ordonansene satt arrestert helt fram til frigjøringen.

Fehlissaken: Når det gjelder denne, viser jeg til den vedlagte rapporten som jeg skrev på anmodning fra Arne Qvenild.

Okkupasjonshistorisk arkiv Søk i bokbasen Porsgrunn biblioteks hjemmeside