NAVN: Gunnar Gregersen
ALDER VED KRIGENS BEGYNNELSE: 15 år
KOM MED I MOTSTANDSBEVEGELSEN FØRST GANG: 1941
POSISJON INNEN MOTSTANDSBEVEGELSEN: Med i «Kalle-gjengen»
DEKKNAVN: Bjørn
J. B.: «Når kom du første gang i forbindelse med illegalt arbeid?»
Allerede sommeren 1940 var jeg i slagsmål med Hirden på vei til AT-tjeneste, og ruteknusing hos konsul Knudsen på Frednes. (Dette skriver for øvrig Sverre Løberg om i sin bok.) I forbindelse med dette ble både min bror og jeg arrestert. Jeg slapp ut igjen ganske fort, men min bror ble sittende i avhør i flere timer.
Når det gjelder selve det militære motstandsarbeidet, var det Reidar Gundersen som fikk meg med. Reidar Gundersen var en mann jeg beundret, ikke minst etter hans store innsats i Vinjesvingen, og som en 15-årig gutt så jeg opp til Reidar og snakket med ham så ofte jeg kunne. Jeg visste for øvrig ikke noe om hans illegale engasjement, Henry Bakkes gruppe, på dette tidspunkt. Reidar skjønte nok også at jeg var svært interessert i illegalt arbeid, og tidlig i 1941 ba han meg om å møte fram i Versvika (mellom Herøya og Skjelsvik). Her møtte jeg en ingeniør fra Hydro som spurte meg om jeg kunne tenke meg å være med i illegalt arbeid. Det var bare oss to som møttes i Versvika denne dagen.
Jeg begynte nå som ordonans mellom ulike grupper. Det var imidlertid ikke så mye som skjedde denne første tiden, og min oppgave bestod utelukkende i å formidle beskjeder.
J. B.: «Når kom du med i en Milorggruppe?»
Etter at kapt. Arthur Hauge hadde flyktet, var det stille en stund. Men så en dag fikk jeg beskjed om å møte hjemme hos Harald Thiis-Evensen på Hovenga. Her ble det nå dannet en Milorggruppe med opplæring i våpenbruk og våpeninstruksjon.
J. B.: «Husker du andre som var til stede under dette møtet?»
Vi var 5 - 6 mann. Jeg husker imidlertid navnet på bare tre av de andre. Det var Harry Helgesen, Sverre Ditlefsen og apoteker Thoresen. Harald Thiis-Evensen var for øvrig aldri senere til stede under møter som denne gruppa hadde.
Senere var vi rundt i forskjellige private hus og hadde våpenopplæring. De første våpnene vi hadde instruksjon i å bruke var noen Colt-pistoler. Senere kom andre våpen som var kommet i våpenslipp.
J. B.: «Hvor ofte var dere samlet i gruppa?»
Det var ikke ofte, muligens en gang i måneden, men dette er jeg ikke helt sikker på.
J. B.: «Hadde dere noen gang militære øvelser ute i terrenget?»
Ja, det mener jeg bestemt at vi hadde, men uten våpen. Vi var da samlet i Vallerås-traktene oppe mot Jarseng. Det var Arne Lunde fra Bjørkedalen som ledet disse øvelsene.
J. B.: «Deltok du i noen annen form for illegalt arbeid?»
Tidlig i 1943 stod jeg i fare for bli sendt til arbeid på et tyskeranlegg i Sauda. Dette nevnte jeg for Robert Evensen som sa han skulle klare å ordne en plass for meg på Hydro slik at jeg kunne unngå å bli sendt av sted. Samtidig hadde han en oppgave jeg skulle løse mens jeg var der. Jeg ble ansatt i Siemens N.A. og fikk nå i oppdrag av Robert Evensen å skaffe til veie tegninger av noen store likerettere man drev å bygge. Disse hadde med hovedforsyningen av strøm til Herøya-anleggene å gjøre. Jeg gjorde meg til venn med en ganske alkoholisert tysker ved navn Otto Pihl som arbeidet på anleggskontoret til Siemens. Herfra hentet jeg ut (og brakte tilbake) to ganger tegningene av disse likeretterne.
Den ene gangen kom jeg inn i rommet gjennom en kabelgate som gikk oppunder taket i anleggskontoret. Den andre gangen ble først Otto Pihl skjenket synden full, og deretter var det en enkel sak å få tegningene ut av og tilbake i arkivskapet. Tegningene ble begge ganger avfotografert inne i Porsgrunn før de ble lagt tilbake i arkivskapet igjen. Kopiene av tegningene leverte jeg så til Robert Evensen. Hva Robert senere gjorde med tegningene, vet jeg ikke. Han var i alle fall veldig interessert i disse likeretterne.
Det er imidlertid helt klart at en sabotasjeaksjon mot disse likeretterne ville stanset kraftforsyningen til hele Hydro i lang tid framover og utvilsomt vært et vel så godt alternativ som den senere bombingen av Herøya.
Etter at jeg hadde skaffet kopier av disse tegningene, ble jeg straks sykemeldt fra jobben hos Siemens. Sykemeldingen var det dr. Thiis-Evensen som ordnet med. Fra da av jobbet jeg nesten bare illegalt resten av krigen.
Høsten 1944 drev jeg som kurér mellom områdeledelsen i O 1703 og distriktssjef Qvenild. Qvenild. holdt på dette tidspunkt til på Fugleleik hvor han var fast stasjonert sammen med resten av distriktsledelsen. Da det var på det mest hektiske, kunne det hende at jeg var opp til tre ganger pr. dag oppe på Fulgeleik med meldinger. Jeg husker for øvrig at Oddmar Gundersen fra Skien hadde samme oppgave som meg når det gjaldt kontakten mellom O 1704s områdeledelse og Qvenild. Jeg hadde denne ordonansvirksomheten mellom O 1703 og Qvenild helt fram til distriksledelsen dro fra Fugleleik senere på høsten. Det var for øvrig Oddmar Gundersen og jeg som hadde ansvaret for å rydde opp på Fugleleik etter at distriktsledelsen hadde flyttet ut.
J. B.: «Når ble du med i den såkalte Sabotasjegjengen?»
Det skjedde da John Stensnes «Kalle» kom til Porsgrunn. Fra da av bodde jeg fast i kjelleren på Middelskolen hvor Kallegjengen hadde sitt våpenlager. Det var for øvrig Aage Flagstad som ba meg gå over i denne tjenesten.
Da Grossmann begynte sine undersøkelser i distriktet, ble han hele tiden fulgt av folk fra Milorg.
Samme dag som flyangrepet mot Menstad skjedde, kom det ordre om at han skulle tas. Vi fulgte etter ham til Ragnar Lassens hjem. Han holdt da på å rulle opp organisasjonen rundt Lassen. Sammen med Asbjørn Henriksen lå jeg i dekning 40 m fra inngangsdøren. Vår oppgave var altså å ta ham, men det var nesten umulig å få ham i siktet. Hele tiden var han dekket av folk rundt seg. En annen ting var at vi aldri hadde kommet levende fra et forsøk på å ta ham ved denne anledning. Det fantes ingen retrettveier. Senere lå vi i Lillegårdskleivene og ventet på ham. Vi; det var Finn Karlsen, Ragnar Vik, Leif Akselsen og jeg. Finn og jeg lå i grøfta og skulle skyte hull i dekkene på bilen han kom med (han skulle komme fra Larvik til Grenlandsområdet). De andre skulle kaste granater mot bilen etter at den var stanset. Men i stedet for Grossmann kom et helt tysk sykkelkompani.
J. B.: «Aksjonen mot Svartufsbrua.»
Den siste briefingen før aksjonen foregikk på «514». Deretter ble ladningene laget hjemme hos Asbjørn Henriksen i Fjellstien og pakket i ryggsekker. Tidlig om morgenen syklet vi så opp til Skien hver for oss og samlet oss på Hartvig Larsens trelastlager på Nylende. Herfra ble vi fraktet med lastebil opp til Stulen. Selve framrykkingen mot brua skjedde om ettermiddagen. Jeg tror klokka var 17.00 da det smalt.
Min oppgave var å dekke sprengningslaget mens de la ut ladningene. Jeg lå sammen med Ekmann fra Skien oppe på en liten kolle med full oversikt over hele brua. I tillegg lå Frank Endresen på nordsida av brua for å dekke sprengningslaget fra den siden. Kjell Staal Eggen og hans lag fra Skien skulle omringe vakthytta og hindre at tyskerne som oppholdt seg der skulle slippe gjennom tunnelen og ut på brua.
Først gikk Arne Coates rolig ut på brua og skjøt den tyske vakten med en lydløs pistol. Imidlertid må «Kalle» ha misforstått hva som skjedde og sendte avgårde et skudd fra sin US Carabin mot vakten som allerede var sunket sammen. Dette skuddet var på ingen møte lydløst, og umiddelbart etter begynte spetakkelet rundt vakthytta.
Arne Coates kom for øvrig opp til oss og hjalp oss med å dekke sprengningslaget. «Kalle» var med på å legge ut ladningene. Ingen av tyskerne i vaktstua slapp gjennom tunnellen og ut på brua, men slapp unna og kom seg ned til Nisterud stasjon hvor han varslet andre styrker i området. Disse kom imidlertid ikke fram før det smalt. Hele aksjonen mot Svartufsbrua tok ca. 35 min. Selve smellet var enormt. Selv var jeg litt forsinket under tilbaketrekningen og ble kastet ned lia av lufttrykket fra detonasjonen. Trykket fra eksplosjonen var så sterkt at grantrærne lå flate. Mens vi trakk oss tilbake, ble det mørkt og vi kunne se at tyskerne sendte opp lysgranater i håp om å finne oss.
J. B.: «Var du med på noen aksjoner etter Svartufsbrua?»
Vi planla å sprenge noen båter nede ved havna, men dette ble det aldri noe av. Det var «Kalle», Asbjørn og jeg som skulle gjøre dette, og alle ladninger var klare, men av en eller annen grunn ble det hele avblåst og ladningene tatt opp igjen. Det var også planer om en aksjon hvor vi skulle ta et bensinlager på Menstad. Vi planla å skyte tankene i brann med bazooka. Dette ville vel neppe gått bra. Qvenild gav ordre om å avblåse det hele. Jeg tror denne aksjonen var «Kalles» idé.
| Okkupasjonshistorisk arkiv | Søk i bokbasen | Porsgrunn biblioteks hjemmeside |