NAVN: Jonas Bjaaland
ALDER VED KRIGENS BEGYNNELSE: 34 år
KOM MED I MOTSTANDSBEVEGELSEN FØRSTE GANG: 1941
POSISJON INNEN MOTSTANDSBEVEGELSEN:
kasserer i Sivilorg og deltok aktivt i det illegale Kommunale Tjenestemannslaget.
Jeg var sammen med bademester Jens Nilsen i kontakt med sekretær Sigurd Halvorsen i Norsk Kommuneforbund på et tidlig tidspunkt i forbindelse med loyalitetserklæringen fra kommunalt ansatte. Herfra utviklet det seg til et samarbeide med ledelsen i Norsk Kommuneforbund, som senere gikk over til å bli en illegal ledelse av forbundet.
Sigurd Halvorsen var vår nærmeste kontaktmann, men han måtte omkring 1943 flykte til Sverige. Etter henrettelsen av Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm den 10/9 -41 ble det etterhvert innsatt komisariske ledere i Kommuneforbundet.
Jens Nilsen var hele krigstiden leder av det Kommunale Tjenestemannslaget i Porsgrunn innenfor Porsgrunn og omengs Kommunale Tjenestemannsforening.
Det ble også her gjennomført kontingentstreik til forbundet i 1941.
Jeg laget sammen med Jens Nilsen en agitasjonskampanje for å motvirke et forlangende fra N.S. om å underskrive tjenestepapirer med "Heil og Sæl". Senere kom det et krav om at alle nyansatte skulle underskrive en loyalitetserklæring til N.S.-myndighetene. Det ble her benyttet alle midler for å påvirke alle til å nekte dette. De fleste gjorde det, men noen nyansatte lot seg skremme til å underskrive.
J. S.: "Når ble forholdene innenfor kommuneadministrasjonen tilspisset?"
Ved en overrumplingsaksjon foretatt av noen lokale N.S.-medlememer den 7. august 1941. Uten Innenriksdepartementets tillatelse ble en del funksjonærer i de kommunale etater avsatt med øyeblikkelig virkning.
Dette foregikk uten bemyndigelse eller fullmakter, ved at 5 hirdfolk i uniform gikk rundt på kontorene og beordret disse personene til å forlate sitt arbeide umiddelbart. De nektet på oppfordring å vise sine eventuelle fullmakter. Senere ble det innsatt N.S.-folk til å ivareta disse stillingene. En slik aksjon fra hirdens side ble ikke foretatt noe annet sted enn i Porsgrunn på denne tiden. De som var avsatt var: Likningssjef Mathias Knudsen Kommunerevisor Martin Hansen Kemner Thomas Olsen Kemnerkontorist Thoralf Sørensen Kassererske Ingeborg Ellefsen Byingeniør John Abrahamsen Kontorist Gustav Olsen Sjefen for Arbeidskontoret i Porsgrunn Isak Andersen Sjefen for Arbeidskontoret i Eidanger Hans Sivertsen Biblioteksjef Ernst Lund Kinosjef Jonas Bjaaland Forsorgsforstander Sigurd Hornes Bestyrer av Porsgrunn El. verk Ingvald Tovsen Bygningskontrollør Johannes Tovsen Mathias Knudsen fikk imidlertid stillingen sin tilbake etter kort tid av N.S.-fylkesmannen Christen Knudsen. Umiddelbart etter frigjøringen i 1945 fikk de avsatte tjenestemennene sine stillinger igjen, bortsett fra Sigurd Hornes (dette var ikke på grunn av unasjonal holdning).
J. S.: "Er det noen spesielle episoder du husker fra tiden før dette hendte?"
Før jeg ble avsatt kan jeg huske en episode med plakatklistring på kinoen. 5 - 6 hirdfolk banet seg uten tillatelse vei inn i kinolokalet og klistret opp plakater med hird- og N.S.-symboler på veggene på begge langsider. Det samme skjedde utenfor inngangen til kinoen.
Jeg henvendte meg til ordføreren og formannen i Kinostyret (begge N.S.-folk), om det var etter deres ordre eller samtykke.
De sa begge nei, men kunne ikke gjøre noe ved det. Jeg henvendte meg da til en som hette Willoughby, som drev filmutleievirksomhet. Han var en nær slektning til innenriksministeren Hagelien. Etter et par dager fikk ordføreren og jeg selv beskjed om at vi kunne ta plakatene ned både inne i kinoen og utenfor.
Dette vakte stor begeistring hos publikum, som demonstrerte åpenlyst. Hirden i Porsgrunn falt dette tungt for brystet, og de klaget over disse tingene og enkelte andre forhold ved Porsgrunn Kino til innenriksministeren. Klagen deres fikk jeg selv til uttalelse, men den resulterte ikke i noe på det tidspunktet.
Jeg ble derfor ikke forbauset da jeg ble avsatt den 7. august 1941, av de samme hirdfolkene som hadde "forskjønnet" kinoen tidligere.
J. S.: "Fikk dette noen konsekvenser i form av reaksjoner fra befolkningen?"
Fra denne datoen begynte en kinostreik i Porsgrunn, som var ganske effektiv den første tiden. Senere utover krigen ble den litt mindre effektiv som blokade, vesentlig på grunn av tyskere, nazister, tyskerjenter og sympatisører, samt en del mindre bevisst ungdom.
En av de mest aktive i forbindelse med kinostreiken var daværende journalist i Fylkesavisen lokalredaksjon i Porsgrunn, Finn Bjørneboe. Han flyttet senere til Oslo og arbeidet i Aftenposten.
J. S.: "Hva skjedde videre i tiden som fulgte?"
I tiden utover i 1942 hadde Jens Nilsen og jeg stadige kontakter med den illegale faglige ledelsen i Oslo. Samtidig fikk vi også kontakt med formannen i Herøya Arbeiderforening Ivar Hobbelhagen. Vi utvekslet informasjoner og direktiver fra illegalt sentralt hold i Oslo, og fikk etterhvert i stand et nærmere samarbeide. Blant annet kom vi ganske tidlig inn i distribusjon av "Fri Fagbevegelse". Vi fikk også enkelte andre illegale aviser fra Oslo til videre distribusjon. Blant disse noe uregelmessig "London kl. 8 morgen", som min gode venn Eyvind Rikheim var redaktør av.
Den første tiden kom Fri Fagbevegelse med togene fra Oslo enten hos konduktøren eller i kullboksen på lokomotivet. Senere kom den med en av de faste rutebåtene til Vestre Dampskipsbrygge. Den som mottok og videresendte avisbunken var ekspeditør Carl Carlsen. Spesielle folk hentet avisene på disse stedene.
Disse forsendelsesmåtene ble etterhvert vanskeliggjort på grunn av tyske kontroller. Ivar Hobbelhagen tok derfor opp en enklere forsendelse av avisen i et møte med Jens Nilsen og meg. Etter avtale med dem tok jeg kontakt med daværende postbud Waldemar Halvorsen. Et manuskript i form av en stensil ble sendt fra Oslo til et falsk navn og adresse. Denne adressen var Strandveien 40, som ikke eksisterte, og postbud Halvorsen tok disse brevene og leverte til meg. Jeg leverte dem videre til Elly Olsen, som besørget mangfoldiggjørelsen. Avisen gikk så ut på det vanlige distribusjonsnettet. Denne ordningen besto helt til krigen sluttet.
J. S.: "Hvordan oppsto egentlig Sivilorg i Porsgrunn?"
Jens Nilsen, Ivar Hobbelhagen og jeg hadde stadige kontakter og utvekslet informasjoner vi fikk fra Oslo og folk i distriktet. Vi hadde en stor kontaktflate innenfor fagbevegelsen i hele nedre Telemark, og formidlet våre informasjoner videre til dem. Vi betraktet oss som et arbeidsutvalg.
I tidens løp fikk vi også kontakt med en rekke motstandsfolk i Porsgrunnsområdet. Blant disse kan nevnes: Arnulf Bakke - Porsgrunn Metallverk Halvard Hem - Eidanger Salpeterfabrikker Jacob Aall Møller - sakfører Victor Nilsen - Porsgrunn Margarinfabrikk (områdesjef i Milorg) Thorleif Bommen - senere leder av skauguttaksjonen Arne Andresen - agenturforretning Birger Kristoffersen og hans nære medarbeider Gunnar Dahl - Eidanger Salpeterfabrikker Bjørgvin Hansen og Lars Spirdal - Porsgrunn Politi Elly Olsen - sekretær August Schrumpf - overlege ved St. Joseph Hospital Ingeborg Hegna - sekretær i Politiet Eyvind Thiis-Evensen - bedriftsoverlege ved Eidanger Salpeterfabrikker Olav Øvald - forretningsfører ved Forsyningsnemda Nils O. Nilsen - sagbrukseier Olav Soltvedt - lærer og kontaktmann til den sivile hjemmefrontledelsen
Disse personene dannet mer eller mindre kjernen i det som etterhvert ble Sivilorg i Porsgrunn. Gjennom brødrene Jens og Victor Nilsen kom det i stand et nært samarbeide med Milorg. Dette viste seg senere å ha en stor betydning for begge disse organisasjonene.
Det var ikke noen direkte forbindelse mellom ledelsen av Sivilorg i Porsgrunn og Bredo Henriksen i Skien, som skal ha vært leder av Sivilorg i Telemark. Henriksen hadde muligens en viss kontakt med lærer Olav Soltvedt.
Jens Nilsen og Ivar Hobbelhagen hadde sine vesentligste kontakter i Oslo, hvor de fikk sine direktiver og informasjoner. Dette foregikk dels ved direkte reiser til Oslo eller ved kurervirksomhet. På grunn av deres faglige organisasjonsmessige bakgrunn hadde de god dekning for sin reisevirksomhet. Jeg antar at disse kontaktene foregikk på en eller annen måte flere ganger i måneden.
J. S.: "Hvilke oppgaver tok Sivilorg seg av?"
Sivilorg hadde på et tidlig tidspunkt opprettet et apparat for økonomisk underhold av trengende pårørende til sjøfolk og personer som befant seg utenlands i alliert eller vennligsinnet land. Senere ble dette utvidet til å gjelde familiene til personer, som satt i tysk fangenskap enten på Grini eller i Tyskland. Videre kom det til å omfatte familiene til dem som måtte rømme til Sverige.
Fra sommeren 1944 ble det også aktuelt med understøttelse til familier hvor skaugutter hadde forsørgelsesbyrde.
Disse tiltakene omfattet folk fra Porsgrunn, Eidanger og den delen av Gjerpen, som naturlig sognet til Porsgrunn. Dette gjaldt f.eks. familier på Borgestad-, Bøle- og Tollnesområdet.
Sivilorg hadde også en stor medvirkning i arbeidet med den illegale transporten av folk til Sverige. I begynnelsen gjaldt det organiseringen av flyktningetransporten fra distriktet over Oslo og andre transportruter nord, øst og vest for Oslo. Senere fikk de kontakt med transportrutene fra Bamble og Kragrøområdet.
I slutten av 1944 opprettet de sin rute, først med en lånt fiskeskøyte og senere med en stor havgående motorbåt. Føreren av disse båtene var Einar Stensholt fra Porsgrunn.
Denne ruten ble senere overtatt av Milorg distrikt 17, men Sivilorg sendte fortsatt folk denne veien. Flere av dem kom fra andre steder i landet.
J. S.: "Hvordan kom Sivilorg inn i arbeidet med Skauguttaksjonen i 1944?"
Den største oppgaven Sivilorg påtok seg var organiseringen og forsyningene til skauguttleirene i Vallerdalen ved Skifjeld og "Hulka" i Kilebygda. Dette foregikk fra midten av mai 1944 til september - oktober samme år.
Senere fra oktober til desember 1944 hadde Milorg en celle på 70 mann i Vallerdalen, som også Sivilorg hadde forsyningstjenesten til.
Hele dette store forsyningsarbeidet og transporten ble organisert og ledet av Sivilorg i Porsgrunn. Penger til de nødvendige aktiviteter ble skaffet gjennom illegale bidrag fra bedrifter og næringslivet i distriktet. Sentralt her sto Eidanger Salpeterfabrikker, hvor hovedkontaktmennene var Birger Kristoffersen og Ivar Hobbelhagen.
Det ble også knyttet forbindelse med lederne av en rekke forretninger, bakerier og agenturfirmaer, som hver på sin måte bidro til forsyningene.
Gjennom kontakter i forsyningsnemda og fra sentralt hold ble det illegalt skaffet rasjoneringsmerker. De fleste varene ble betalt både med penger og merker, slik at leverandørene hadde dekning for sin medvirkning.
Forskjellige transportfirmaer og biler fra de største bedriftene i og omkring Porsgrunn sto for den vesentlige delen av transporten til og fra leirene.
Johan Stivimoen har skrevet en beretning om skauguttaksjonen i Porsgrunn. En god del av opplysningene i hans oppsett om skauguttene side 7 til 15 har han blant andre fått fra meg. Etter en gjennomlesning finner jeg at dette gir de aller fleste detaljene i det som var Sivilorgs virksomhet i denne forbindelsen.
Det skulle derfor være unødvendig å gjenta disse tingene her.
Etter at skauguttleirene var blitt oppløst, og de som hadde behov for det hadde blitt transportert til Sverige, ble det nødvendig å konsentrere seg om å bevare organisasjonsapparatet. Når faren nå var over for de fleste, begynte det å gå rykter om hvem som hadde stått bak skauguttaksjonen. Enkelte personer måtte advares mot alt for stor åpenhet om dette. Det ble også nødvendig for flere av oss i ledelsen å gå i dekning fra tid til annen.
J. S.: "Hva skjedde videre utover i 1944 og -45?"
Ut på våren 1945 ble både Ivar Hobbelhagen og Thorleif Bommen arrestert. Hobbelhagen slapp ut igjen relativt fort, men Bommen satt arrestert hos tyskerne til frigjøringen.
Sivilorgs apparat fortsatte å distribuere forskjellige illegale aviser. Sentralt her sto "Fri Fagbevegelse", men fra høsten 1944 sendte de ut sin egen avis, som ble kalt "Hjemmefrontens Nyhets og Paroleavis". De viktigste medarbeiderne her var: Arnulf Bakke, Fredrik Molve og Elly Olsen.
En av de spesielle jobbene Sivilorgs ledelse arbeidet med i denne tiden var å sette opp et forslag til et midlertidig bystyre. Dette foregikk så tidlig som sommeren 1944. Det skulle tas hensyn til at det midlertidige bystyret kunne komme til å fungere under fortsatt krigstilstand. Man regnet med at befrielsen av landet kunne foregå bit for bit.
Gjennom Olav Soltvedt fikk vi beskjed fra den etablerte illegale fylkesledelsen om å fremme et nytt revidert forslag ut fra disse forutsetningene. Tidligere ordfører J. P. Johannesen, som nå var i Sverige, hadde allerede sendt inn et liknende forslag. I et møte mellom Soltvedt, Jens Nilsen og meg ble så dette nye forslaget satt opp, og Soltvedt fikk i oppdrag å overleve det til de illegale fylkeslederne. Om dette forslaget ble sendt til Bredo Henriksen eller K. Fixdal vet jeg ikke.
Tidligere kemner Thomas Olsen ble foreslått som midlertidig rådmann, og jeg skulle fungere som midlertidig ordfører til J. P. Johannesen kom tilbake fra sitt opphold i Sverige.
Jens Nilsen var bestyrer av Porsgrunn Folkebad i Skolegaten og bodde i 2. etg. over badet. Etter at jeg var fjernet fra min stilling ved Porsgrunn Kino i august 1941, ble jeg ansatt på kontoret til glassmester Kristian Thowsen. Han hadde også kontor og forretninger i Skolegaten i umiddelbar nærhet av Folkebadet. Porsgrunn Folkeskole, hvor Elly Olsen holdt til med sine "sysler", lå også i samme gaten mindre enn 50 meter fra Jens Nilsen og mitt arbeidssted. Hun var sekretær på Skolekontoret, og var meget aktiv med skrive- og kopieringsmaskinen samt på andre måter i det illegale arbeidet.
Både Folkebadet og Thowsens glassmesterforretning hadde begge stort besøk av vanlige mennesker i alminnelig oppdrag. Derfor ble heller ikke våre "illegale kunder" vist spesiell oppmerksomhet. Av den grunn kunne den illegale kurervirksomheten også skje nokså usjenert.
Da tyskerne foretok de store utskipningene av tropper og utstyr fra Norsk Hydros kaianlegg på Herøya omkring årsskiftet 1944 - 45, ble de illegale registreringene i forbindelse med dette levert til meg. De ble senere hentet av ordonanser i glassmesterbutikken og brakt videre til distriktsjefen for Milorg D. 17.
Når jeg ofte tenker tilbake, finner jeg det nesten ufattelig at skauguttaksjonen kunne bli gjennomført. Den hadde jo et meget stort omfang, og påkalte svært manges deltakelse og hjelp. Selv om det på alle måter og til alle ble innskjerpet absolutt forsiktighet, foregikk aksjonen i et område sterkt besatt av tyske tropper og Gestapo.
I vårt distrikt hadde deres håndlangere i N. S. forholdsvis stor tilslutning med noen av sine fremste tillitsmenn på landsbasis. Blant disse kan nevnes: Quislings adjutant Franklin Knudsen, hirdsjef Throndsen, riksøkonomisjef Throndsen, fylkesmann Christen Knudsen og flere.
| Okkupasjonshistorisk arkiv | Søk i bokbasen | Porsgrunn biblioteks hjemmeside |