"JøssingPosten"

Skien i dag:
Vi har fra den "Illegale Presses Utvalg" fått en anmodning om å delta i en innsamling til krigstidens ofre, og det er vi selvsagt villig til. Vi henstiller til våre lesere og hjelpe oss til et godt resultat. Det er forresten hyggelig igjen å komme på talefot med våre kjære lesere. Det er formelig et savn enkelte tider, når vi husker den spennende tiden da vi strevde med å holde fienden stangen. Det var en tid det brakte oss sammen og lærte oss, at sammen kan vi utrette det utrolige, men splittet makter vi lite. Dessverre ser det ut til at tidens strømninger igjen er i ferd mot å drive oss fra hverandre, og det er å beklage. Samlet er vi en makt, og vi kan da gjøre gamle mor Norge til verdens lykkeligste land, står vi splittet er det lite vi makter å utrette. Våre idealer og vår tusenårige kultur burde heve oss høyt over smålig og lummer partipolitikk, og samle oss til arbeid for å vise verden at det går an å bygge et lykkelig samfunn. Måtte vår vakre fedrelandssalme bli sannhet for oss, da blir vi et lykkelig folk.
Gud signe vårt dyre fedreland, og la det som hagen bløma!
Lat lysa din fred fra fjoll til strand - og votter for vårsol røma!
Lat folk som brøder saman bo, som kristne det kan seg søma.

Frihet

Ved kapitulasjonen fikk det norske folk sin frihet tilbake, sin ytre frihet, sin nasjonale selvstendighet. Derfor har de siste månedene vært en tid fylt av glede og jubel i Norge, aldri hadde vi en slik sommer. Men ennå langt mer verdifullt enn den ytre frihet er den sinnets frihet et men norske får når den evige verden ved Jesus Kristus er blitt en virkelighet for ham. Mange fikk, fordi de eide denne sinnets indre frihet, kraft til å bære all den påkjenning krigsårene medførte. Gud gi oss å eie denne frihet også nå kårene er blitt andres og lysere for oss. Gud gi det norske folk å bli fra grunnen av fritt.

Henrik Seip

Den freden og den friheten vi i dag kan glede oss over, er resultatet av en kamp vi alle har vært med i, hvor god nordmann har gjort en innsats på en eller annen måte. Det er ikke riktig å forsøke en vurdering for å fremheve de enkelte handlinger eller de enkelte kampformer som mer betydningsfull enn andre. Vår seier er hele folkets seier, ved et samspill av alle frihetselskende krefter i nasjonen. Men det går an i dag å slå fast, at den del av kampen som ble ført med rent åndelig, eller moralske våpen, den har ikke vært den minst betydningsfulle. Det er den som har preget det vi kaller "den passive motstand". Lærestriden og kirkestriden og kampen som forpurret "rikstinget" og "kulturtinget" etter Quislings planer i 1942, ble organisert gjennom hjemmefronten av alle de forskjellige yrkesforeninger. Den en hadde ingen fysiske maktmidler å stille opp, desto sterkere måtte alle våre moralske krefter mobiliseres. Og det ble på denne fronten av passiv motstand, hvor lærerne gikk i spissen og hele folket sluttet opp, at fienden skulle hente sine første nederlag, før den hadde litt alvorlige tap på noen annen front. Foruten at denne passive motstand her ga nazistyret et alvorlig sår i dets prestisje, og dermed i hele dets maktfullkommenhet, bidro disse våre seire til å sveise hele hjemmefronten sammen og grunnlegge dens anseelse i verdens øyne. Den del av krigen hvor våpnene var av passiv art, og berodde på samholdet om parolene, -hver åndslivets og arbeidslivets kvinner og menn var lederne, -den har bidratt på en mektig måte til å rotfeste stillingen som landet vårt i dag inntar blant våre allierte. Den har vist at åndsmakten ikke er den minste maktfaktor i en idekamp, som denne verdenskampen har vært mer enn noen annen. Vi skylder den illegale pressen takk for dens innsats i åndsmaktens tjeneste.

Herman Anker

Hvem bør vinne freden?

...............................................................................

Tiden er ennå ikke inne til at det som er utrettet av hjemmefronten kan bedømmes rettferdig. Det må bli historiens dam ser man på den kamp som er ført av alle motstandsgrupper er det grunn til å understreke det beundringsverdige samarbeid som det lykkes å organisere mellom de forskjellige illegale organisasjoner som etterhvert kom til å omfatte det hele folk. Måtte det samarbeide som det lykkes å skape i trengselens år også fortsette i de fredens år som vi alle håper vil komme. Vår frihet er dyrt kjøpt med død, lidelse, nød, ulykker og ødeleggelser i sitt følge. La oss ikke glemme at forutsetningen for å bevare de sosiale goder vi opparbeider er at vi har evne og vilje til å forsvare disse goder, skal vi bestå som et fritt og selvstendig folk. Vi må bare konstatere oss om de innenrikspolitiske forhold, men vi må ikke glemme at de utenriks politiske nøye må stå i samklang med vår sikkerhet som folk. Derfor må vi finne de beste menn og kvinner til å stå i spissen for land og folk. Det råd ga den russiske sendemann i London, Maiski våre myndigheter under krigen.

Brede Henriksen

De siste tiders begivenheter har vist oss at det vennskap og det tilsynelatende gode vennskap som preget stormaktene under krigen, kun var en tynn forniss som var smurt utenpå. Den politiske himmel viser seg allerede å være temmelig overskyet. Det er en meget urovekkende tid, som gir grunn til refleksjoner. Vi kan trenge å spørre oss selv hva er det i veien med menneskene. La oss gå til bunns i dette spørsmål, kjære lesere. Verden er syk og er ikke villig til å ta imot den medisin som kan helbrede den. Den neste medisin som kan redde den syke verden er Evangelist. Menneskene må få fred i hjertet før det kan skape fred i det ytre. Den berømte atlanterhavsflyger Lindberg nektet for endel år siden å delta i en middag til hans ære. Han sa: Jeg landet nylig i Kina. Man fortalte meg en hungersnøden og pesten som daglig rev bort tusener. Av en stor skare leger som bega seg avsted til de hjemsøkte steder kom bare 7 tilbake. Det gjaldt en dag å skaffe medisiner så fort som mulig. Jeg stilte min maskin til rådighet, og lastet hva den kunne bære. Da jeg landet kom leger og sykesøstre for å ta i mot medisinen, men folket trengte på for å se om det fantes noe å spise. De forsøkte til å med å spise av vingene på flyet. Jeg fløy etter flere sendinger. Men jeg reiste fra Kina som et nytt menneske. Vitenskapen er utmerket. Den har gitt meg min maskin, så jeg kan fly jorden rundt. Men vi må ha noe større en vitenskapen. Vi må ha et nytt sinn, og jeg vil aldri fortære en femdollars middag så lenge min maskin bærer merker etter tenner som søkte etter brød.