Fellesrapport for B. Org og OSRA

i Telemark Fylke fra årene 1943-45

av Hallvard Løken


    Innholdsfortegnelse:
  1. Historikk
  2. Distriktskommandoens opbygning og karakter
  3. Områdekommandoene
  4. Sabotasjon
  5. Antisabotasjen
  6. Civile rapporter
  7. B. org./ OS efter 8. mai 1945
  8. Episoder
  9. Epilog

Rapport fra alarmdagene, opsatt 10. mai -45. Bilag 1
DistriktsoversiktBilag 2
Bedriftsoversikt Bilag 3
OrganisasjonssjemaBilag 4
Områderapportene Bilag 5
SprengstoffbrosjyrenBilag 6
Bedriftsrapporter 
Mannskapslister  

- ooOOoo-

Fellesrapport for B. org. og Osra i Telemark fylke for årene 1943-45.

----------

A. Historikk

B. org. blev organisert efter retningslinjer fra Forsvarets Overkommando (F. O.) vinteren 1944 med typograf Rolf Hvidsten som distriktssjef for fylket. Hvidsten fikk sitt opdrag fra advokat Kai Knudsen. Den første tiden deltok F. U.’s hovedrepresentant for fylket Ivar Hobbelhagen, Porsgrunn, direkte i organisasjonsarbeidet og knyttet kontakter til områdene og bedriftene.

OSRA blev organisert september 1943 med ingeniør Hallvard Løken, som distriktssjef. Løken fikk sitt opdrag av ingeniør Rolf Henriksen, som blev arrestert vinteren 1944, og som mistet livet ved Westphalens forlis om sommeren. Henriksen ordnet kontrakter mellem Hobbelhagen og Løken september 1943, og disse inngikk i et intimt samarbeide. Ved Rolf Henriksens arrestasjon overtok ingeniør Holger Olsen, Oslo, ledelsen av OSRA.

Da B. org blev organisert, var Hobbelhagen forbindelsesledd mellem distriktssjefene for B. org og OSRA inntil de to distriktssjefer våren 1944 trådte i direkte kontakt med hverandre for å forenkle arbeidet og opnå større effektivitet. OSRA hadde på denne tid utbygget sitt administrasjonsapparat. For å spare tid og arbeidskrefter blev det enighet om å benytte dette administrasjonsapparatet felles for begge organisasjoner. Denne ordning blev godkjent av BL og OSL (centralledelse i Oslo).

Den daglige ledelse av organisasjonen B. org. / OS i fylket blev overlatt Løken som hadde de beste arbeidsmuligheter. De to distriktssjefer hadde faste ukentlige møter i de illegale kontorer i Porsgrunn Folkeresturanter 3. etg. hvor alle retningslinjer og aksjoner blev drøftet.

Løken var jevnlig i Oslo til konferanse med Hollger Olsen og enkelte ganger Kai Knudsen for drøftelse av organisasjonstiltak og retningslinjer. Kai Knudsen var et par ganger i Porsgrunn i konferanse med Hvidsten og Løken.

Den 7. mai fikk Løken fullmakt av Hvidsten til å funksjonere som distriktssjef for B. org. da Hvidsten selv blev optatt med F. U. -Arbeide.

B. Distriktskommandoen

Se organisasjonsskjema Bilag 4.
B. org’s distriktssjef:Typograf Rolf Hvidsten
OS distriktssjef:Ingeniør Hallvard Løken (Ho, Lossius, Linnerud)
Nestkommanderende og alarmchef: Cand. Real Frans Aubert

Disse tre hadde faste ukentlige kommandomøter i Porsgrunn Folkeresturanter, 3. etg.

Hovedkvarter i den illegale tid var på Eidanger Salpeterfabrikker under ledelse av OS distriktssjef. Denne hadde personlig kontakt med B. org’s og OSRA’s centralledelse og med RA representant i Telemark fylke, først ing. P. S. Holm, senere sekr. Joseph Johansen. Kontakt gjennem ordonans med Mil. org’s distriktskommando D. 17 (Qvenlid) og med FA (overing. Fixdal). Direkte kontakt med B. org/ OS områdesjefer og med de forskjellige ledd i selve distriktskommandoen.

Alarmer

Nestkommanderende og alarmsjef var ajour med alt som foregikk innen apparatet, men var ikke personlig kjent av områdesjefene. Han hadde kontakt til Civilorg’s og Mil. org’s efterretningsvesen gjennem Jens Nilsen, Stivimoen og Arnulf Bakke. Han fikk varsler om rassia av Gestapo, Wehrmacht og politi og informasjoner om tyske NS-bevegelser og tiltak i distriktet.

Han hadde kontakt til dekningsmuligheter gjennem det samme apparatet. For Sverige-reiser over Brevik - Langesund hadde han kontakt gjennem Jens Nilsen og senere gjennem Tidemann Evensen. Han hadde adgang til arkivet på Kasino og benyttet korrespondenten og ordonansen.

Alarmsjefen videresendte til de forskjellige ledd bare de meldinger og informasjoner som hadde interesse for disse.

Alarmsjefen disponerte den siste tid et Sweetheart mottagerapparat, utlevert fra OSL.

Den siste tid før kapitulasjonen hadde formann Th. Semb fast lytting på sin egen radiomottager for å meddele alarmsjefen paroler eller ordrer fra London.

Samband

Som distriktskommandoens ordonanser til områdene H. 4, H. 5, H. 6 og H. 7 og til Mil. org’s og Civilorg’s meldesteder fungerte tre av Salpeterfabrikkens timeskrivere, Kjell Abrahamsen, Leif Nielsen og A. Nielsen, den siste som ordonansleder. Ordonansene fraktet også instruksjonssettene av sprengstoff og våpen i disse områder.

Som kurer til Ulefoss, Notodden, Rjukan og Oslo fungerte det første år forskjellige funksjonærer, særlig fra de private entreprenørfirmaer som allikevel reiste i embeds medfør. Da bygge virksomheten stagnerte, har det siste år ingeniør Finn Bettum, Skien, og byggeleder Kåre Nielsen, Skien, skaffet sig generell reisetillatelse og vært faste kurerer. Disse fraktet også instruksjonssettene.

Forbindelsen til D. 17 (Mil. org’s distriktskommando) skjedde ved D. 17’s ordonans, cand. jur. Jens Dahle (som viste sig å være A. 2, D 17’s nestkommanderende) og ved et meldested, Jacobsen i Porsgrunn, opprettet av A. 2. Da dette meldested i slutten av mars 1945 blev opdaget av Gestapo, blev som reserve meldested benyttet Tidemann Evensen, Solum.

Arkiv

Der viste sig nødvendig å ha en oversikt over innsendte rapporter, og arkiv blev anlagt i vinkjelleren på Hydros Kasino (Administrasjonsboligen) på Herøya med bestyrerinnen frk. Aagård som arkiv. Alt arkivmateriell blev levert og hentet i lukkede konvolutter.

Kommandocentral

Hydro’s Kasino var også uttatt til kommandocentral i en eventuell akutt situasjon. Distriktskommandoens ledelse og områdesjefer skulde ved mottatt stikkord straks opsøke frk. Aagård og opholde sig på Kasino inntil nærmere ordre. Her vilde det også bli sørget for losj og diett.

Tegner

Tekniker Odd Borg og arkitekt Egil Behrens utførte skisser for instruksjonsbok, arbeidstegninger for feller, miner etc. for HOS verksted, oversiktsskjemaer o.s.v. De sørget for kopiering av tegningene på Salpeterfabrikkens lyskopieringsanstalt.

Meldesteder

I Oslo arkitekt G. Ø. Jørgen på hans kontor i Kongensgt. 24 hvor kurerene bragte og hentet all post.

I Porsgrunn arkitekt Egil Behrens, bolig Storgt. 128 III.

De to meldesteder hadde også telefonisk forbindelse med hverandre, likesom begge hadde telefonisk forbindelse med OSL’s meldested Åse i Oslo.

Frk. Randi Norby ved Eidanger Salpeterfabrikkers centralbord blev benyttet som telefonisk meldested til Åse og fra områdene. Hun sørget også for rask ekspedering av organisasjonens telefonsamtaler.

Det siste halve år foregikk melding også direkte til OSL’s nestkommanderende, ingeniør Roar Knudtsen ved Norsk Hydro’s hovedkontor i Oslo.

HOS verksteder, blev oprettet vinteren 1945 på Eidanger Salpeterfabrikker med ingeniør Østby som leder, og som avdelingsledere ingeniør Bjørtveit for kjemisk, mekaniker Tangsrud for mekanisk og elektriker Asbjørn Funderud for elektrisk avdeling.

Det blev uteksperimentert og framstillet røkbomber og elektriske og mekaniske feller. Det var tanken åuteksperimentere og fremstille landminer og håndgranater, men dette blev ikke iverksatt på grunn av kapitulasjonen.

Kontakter

Mil. org’s distriktskommando D 17.

Gjennem D 17’s ordonans (hans nestkommanderende A2) og gjennem meldested Jacobsen i Porsgrunn, og de siste par måneder gjennem Tidemann Evensen, Solum. Konferanse med D 17 blev holdt gjennem åpen dør, uten at partene så hverandre. D 17’s identitet var ukjent for B. org/ OS til 8. mai 1945. I tillegg hertil har distriktskommandoen hatt enkelte tilfeldige Mil. org-kontakter til de forskjellige områder. Til D 17 sendtes alle efterretningsmeddelelser av militær art i forbindelse med Wehrmachts bevegelser og det industrielle, så som transport av Lettmetalls store transformatorer, fabrikasjon av antatt krigsviktig materiell ved verkstedene o.s.v. D 17 ordnet også med instruksjons materiell for sprengstoff og våpen og delvis instruktører. D 17 blev holdt ajour med utbygningen av B. org, både kommandoapparatene og på den enkelte bedrifter. Personlig Mil. org. rådgiver (ulovlig kontakt) for Løken var opsynsmann Hjalmar Olafsen, som også utarbeidet brosjyren for instruksjon i sprengstoffbehandling.

Sivilorg

Gjennem typograf Rolf Hvidsten og bademester Jens Nilsen, Porsgrunn. Den sistnevnte vesentlig til alarmsjefen. Kontakt også gjennem Ivar Hobbelhagen, som dessuten oprettet de øvrige kontakter til Sivilorg.

F.A.

Kontakt gjennem ordonans med rasjoneringssjef Torstensen ved Eidanger Salpeterfabrikker som meldested. Hit sendtes alle rivalrapportene i den tid R. A.-representantene ikke fungerte. Sivilrapportene blev samtidig sendt til R. A. I Oslo.

F.U.

Kontakt gjennem Ivar Hobbelhagen, siden Hobbelhagen flytning til Oslo nyttår 1945 med typograf Rolf Hvidsten og krankjører Olaf Kristiansen.

Bedriftsledelse

Direktør Gjestland, Eidanger Salpeterfabrikker, som kamuflerte distriktssjefens reiser som forretningsreiser for Hydro og som gav tillatelse til benyttelse av ordonanser, våpeninstruktører etc., for hvilket arbeide Hydro dekket utgiftene Ved Hydro’s Hovedkontor dannet overing. C. P. Swensson tilsvarende kontakt. Ingeniør Rolf Knudsen, Borgestad Fabrikker, var kontaktpunkt mellem de øvrige bedriftseiere i distriktet og B. org’s distriktskommando angående spesielle avtaler, introduksjon av personer o.l.

Økonomi

Utgiftene ved ombygningen av B. org i fylket blev dekket gjennem B. L.

OSRA i fylket arbeidet uten økonomisk tilskudd fra centralldelsen, og arbeidet var basert på at hver mann bar sine egne småutgifter, og større utgifter blev ført på bedriftene. Efter januar 1945 hadde B. org og OS felles økonomi, og fikk inntil 8. mai til dekning av utgiftene ca. kr. 5000,- som er gått til reiser for kurerer, ordonanser, område- og distriktssjefer, til erstatning av tapt arbeidsfortjeneste for timelønnede, til familieunderstøttelser for arresterte.

C. Områdekommandoene

Fylket var opdelt i 7 områder, se områderapportene bilag 5.

H.1.Rjukan med omegn. Områdesjef først ingeniør Aksel Pryd, senere ingeniør Oftedal. Ingeniør Stein Hysing har vært et viktig kontaktpunkt for organisasjonen på Rjukan, likeledes ingeniør Grüer-Løken og formann Hanes. Høsten 1944 blev område Rjukan sjaltet ut fra B. org i følge ordre fra F. O. Avtalen om utsjaltningen blev inngått på Rjukan mellem Mil. org’s avsnittssjef Tor Viten og Løken. Oftedal blev stående som OS områdesjef av hensyn til de tekniske rapporter for Hydro’s samlede bedrifter.
H.2.Notodden med omegn med ingeniør Arne Giske som områdesjef fra mai 1944.
H.3.Ulefoss med omegn med ingeniør Samset som områdesjef fra høsten 1944.
H.4.Skien med omegn med ingeniør Reidar Agnalt som OS områdesjef fra høsten 1943 og ingeniør Aasmund Kæs som B. org områdesjef fra våren 1944. Agnalt og Næs arbeidet intimt sammen.
H.5.Porsgrunn med omegn med ingeniør Otto Aarum som områdesjef fra april 1944.
H.6.Eidanger med ingeniør Finn Rafn som områdesjef fra vinteren 1944.
H.7.Brevik med omegn og Langesund med tekniker Anders Lunde som områdesjef fra april 1944.

D. Sabotasjen

Parolen om sabotasje ved bedrifter som direkte eller indirekte arbeidet for de tyske krigsinteresser blev stort sett fulført av arbeiderne. Det viktigste våpen var nedsettelse av arbeidstempoet, om delvis bevirket forsinkelse av produksjonen og iallfall medførte å store nyansettelser at ekspansjon på det industrielle område blev nesten umuliggjort.

Sabotasje blev også utført på maskiner, verktøimaskiner og redskap ved å ødelegge mindre deler, behandle dem uriktig o.l. på en slik måte at det kunde karakteriseres som uhell eller slitasje.

Direkte sabotasje blev overlatt Mil. org. B. org/ OS sendte rapporter til D 17 om spesielle forhold ved bedriftene. Her kan av større ting nevnes: Fra de mekaniske verksteder om båter som lå inne til reparasjon. Fra Nordisk Lettmetall, Herøya, om utskipning av maskiner om materiell til Tyskland. Fra Nordisk Lettmetall, Herøya, om flytningen av de store transformatorer. Fra Herøya om utskipning av tyske soldater og krigsmateriell i nov. - des. 1944. Her blev foretatt nøiaktig tolling hele døgnet rundt og depesjer sendt straks. Båters avgang blev telefonert.

Fra Eidanger Salpeterfabrikker (Norsk Hydro) om større utskipning av 90 000 tonn kalksalpeter til Tyskland februar - mars 1945. Stille sabotasje ingangsatt av B. org/ OS. Som offektiveste del foreslo B. org/ OS bombing eller senkning av skip ved Menstad kai. Mange skip blev her senket ved flyangrep primo april 1945. Eksporten stoppet da op efter at der var eksportert ca. 30 000 tonn.

Slepebåtene i Skiensvassdraget blev efter Fredrikstadstasjonen ved B. org/ OS mellemkomst flyttet langt op i vassdraget. En enkelt rekvirert båt tilhørende Union & Co. blev lagt på slipp og en viktig maskindel sendt verksted i Oslo til reparasjon.

For en eventuell tysk besettelse av slepebåtene var det avtalt med D 17 at Mil. org. skulde sprenge en av B. org/ OS anvist sluseport ved Skottfoss for å hindre at båtene blev bragt ut i sjøen.

Efter sprengningen av S.K.F.’s lager i Oslo gav B. org/ OS straks beskjed til sine bedrifter at de skulde gjemme bort sine lagre av kulelager, da tysk beslageleggelse var ventet. Dette blev utført før myndighetenes optelling. Fabrikkene hadde gode gjemmesteder, og kulelagrene var derfor sikret til bruk ofter krigens ophør.

Sabotasjearbeidet foregikk like til krigens slutt ifølge B.L.’s ordre.

E. Antisabotasjon

Vinteren 1944 begynte efter ordre av B.L. forberedelsene til antisabotasje ved eventuelle ødeleggelser på bedriftene av d.W. ved invasjon eller frivillig tilbaketrekning fra Norge. Ved konferanse med D 17 overtok B. org samtlige bedrifter (Dalen Portland Cementfabrik i særlig samarbeide med Mil. org.) Kraftstasjoner og transformatoranlegg var Mil. org mål.

På bedriftene blev sabotasjegruppene overdradd antisabotasjearbeidet, mens det blev dannet egne politigrupper som skulde oprettholde ro og orden i en akutt situasjon. Det blev igangsatt kurser i behandling av sprengstoff og sabotasjemateriell, samt bruk av nærkampvåpen.

På hver enkelt bedrift planla B. org/ OS bedriftsleder tekniske tiltak for å hindre eller forminske ødeleggelser. De almindeligste tiltak var: bortgjemning av reservedeler, verktøi og redskap, skinnødeleggelser, anvendelse av røkbomber, utlegning av miner, damplegning av fabrikkrom, tømming av ammoniakkvann på gulver, avstengning av maskiner og utkobling av elektrisk strøm. Ved Hydros fabrikker på Rjukan, Notodden og Herøya blev oplagt særskilte ledninger med ventiler for ammoniakkgass som fullstendig vilde blokere enhver inntrengen.

Gruppemannskapene var instruert og var tildelt hver sine opgaver. En oversikt over de almindeligste tiltak er opsatt i bilag 3.

På flere kraftstasjoner var B. org/ OS rådgivende for Mil. org. Det blev arbeidet hårdt for å skaffe våpen til politigruppene, men Mil. org var selv dårlig forsynt. I følge D 17 skulde problemet bli løst i mai 1945, men freden forhindret det.

F. Civile rapporter

Opgaver over bedriftenes arbeidsstyrker, produksjon, lagre, tilgang på råmaterialer o.s.v. Opsatt med visse mellomrum.

Opgave over bygningmaskiner og redskap ved samtlige entreprenørforretninger og bedrifter opsatt høsten 1944 ( Blev også sendt til Mil. org’s pionergrupper.)

Opgave over plassforholdene i tyske brakkeleire for sivilt bruk efter krigen (innhentet gjennem D 17).

Månedlig opgave over Norsk Hydros produksjon for alle fabrikker.

Rapporter over gjenopbygningen av Hydros bombede fabrikker på Herøya og Rjukan efterhvert som gjenopbygningen skred fram.

Månedlige rapporter over skipsanløp på Herøya. Opgave over arbeidsprosjekter ved bedriftene som kunde settes i gang umiddelbart efter krigen for å hindre lokal arbeidsløshet.

G. B. org/ OS efter 8. mai 1945

Administrasjonen bestod i de første par uker av distriktsjef Løken, nestkommanderende Aubert og områdesjef Aarum, som blev tilknyttet distriktskommandoen. Senere har Aarum drevet kontoret, da de øvrige gikk over til civilt arbeide. Som telefondame blev tilknyttet frk. Randi Norby og som kontordame fru Norby.

Som ordensmann har timeskrivere Kjell Abrahamsen, A. Nielsen og Leif Nielsen samt Harry Eriksen. Aarum og Eriksen har fått sine utgifter dekket av B. org. Fru Norby arbeidet uten lønn. De øvrige er ansatt i Hydro og har fått sine utgifter dekket der.

Til dekning av utgiftene efter 8. mai modgår ca. kr. 15 000,- som er bevilget av B. org’s centralledelse.

De opgaver som meldte sig efter 8. mai var først og fremst vaktholdet på bedriftene og arrestasjon og utelukkelse av tvilsomme personer. Her henvises til de enkelte bedriftsrapporter. En annen opgave var innsettelse av bedriftsledere i bedrifter hvor ledelsen var arrestert eller fjernet. Dette skjedde i samarbeide med fylkesarbeidsnemda og blev efter helt overtatt av denne. Efter anmodning fra fylkesarbeidsnemda har B. org ved områdesjef Aarum forestått avviklingen av de entreprenørfirmaer som hadde arbeidet for tyskerne. I samarbeide med fylkesarbeidsnemda og D 17 har B. org varetatt de beslaglagte lagre tilhørende tyske myndigheter og nevnte entreprenørforretninger. B. org avsluttet offisielt sitt arbeide i fylket med en mønstring av samtlige styrker fra Notodden til Langesund den 7de juni i forbindelse med folketoget i Porsgrunn. Mønstringen blev avsluttet med en enkel, men vellykket fest i Porsgrunn rådhus. Det mønstret ca. 380 mann.

H. Episoder

Uteksperimentering av røkbomber
HOS verksted ved den kjemiske avdeling skulde prøve noen røkbomber. Prøven blev foretatt på Eidanger Salpeterfabrikkers skraplagertomt nede ved utløpet av Porsgrunnselven. De to kjemiingeniører kom forsiktig bærende på bombene, så sig meget forsiktig omkring, og plasserte sine bomber mellem noe skrot for at ingen skulde opdage dem. En 3 kg’s bombe blev antent og utviklet i løpet av noen minutter en voldsom røk, som vinden førte ut over bukten og elven over på den andre stranden, så det hele så ut som en stor brand eller tåkelegging.

Kjemikerne slo op en rå latter og var øiensynlig vel fornøide med resultatet av prøven.

Gestapo besetter et meldested
I slutten av mars 1945 blev en natt arrestert 5 av Mil. org’s ordonnanser i området Porsgrunn- Eidanger, og en av disse opgav et av Mil. org’s viktigste efterretningsledd i Porsgrunn, kalt Pål. Ved 15-tiden samme dag opsøkte D 17’s ordonnans A2 OS’ distriktschef på salpeterfabrikken og var meget forundret over at han var til stede. Distriktschefen spurte hvorfor, og fikk vite at D 17 gjennom disse arrestasjoner hadde mistet alle sine kontakter til sitt apparatet i Porsgrunn-Eidanger området, og at meldestedet Jacobsen i Porsgrunn var besatt av Gestapo. Kontaktene blev i løpet av dagen gjenoprettet gjennem B. org’s direkte kontakter til Mil. org-området. B-org’s tilknytning til efterretningsvesenet var også kuttet i og med Pål’s arrestasjon som medførte at hans nærmeste ledd gikk i dekning. I løpet av 2 døgn var kontaktene gjenoprettet og alle tråder til Pål kuttet.

Det som har spesiell interesse i denne forbindelse er at det var allierte fly som reddet B. org’s distriktskommando fra en katastrofe. En depesje til meldested Jacobsen var nemlig ferdigskrevet og ordonnans Kjell Abrahamsen skulde tilkalles da flyalarmen gikk kl. 14, hvorfor sendingen av depresjon måtte utsettes. Hadde ikke flyalarmen kommet, var Kjell gått rett i armene på Gestapo med en meget kompromitterende depesje.

Kontroll av bagasje
Under en reise som en av våre kurerer foretok, var det kontroll av den norske legion 1 gang og tyske militære 2 ganger, som gjennemgikk all bagasje. Det var heldigvis ikke kroppsvisitasjon, som tyskerne i dette tilfelle vilde hatt adskillig mere glede av.

Gestapo som faste gjester
Under den forserte kalksalpeterutskipningen fra Herøya februar-mars 1945 bodde 3 gestapoer på selve Eidanger Salpeterfabrikker. Det var Grossmann, Kristen Gunneng og Richter.

De spionerte innenfor fabrikkene, men deres bevegelser blev nøie fulgt av B. org / OS. Særlig Gunneng var flittig, hans bevegelser blev enkelte dager notert fra klokkeslett til klokkeslett.

Det illegale arbeide fortsatte som før, ja det var en betryggelse å ha Gestapo innenfor fabrikkområdet og vel under opsikt. De opdaget da heller intet bortsett fra at det cirkulerte nyhetsaviser.

Gestapo snuser
Instruksjonen av B. org‘s gruppemannskaper på Eidanger Salpeterfabrikker foregikk inne på fabrikken i en kjeller. En dag midt i instruksjonen banker det på døren, og instruktøren, Martinius Thorsen, låser op døren. Utenfor er Grossmann og Gunneng på vanlig snusing. Instruktøren smelder døren igjen og gestapistene fortsetter videre uten å ha forstått noe. De er vant til å bli snubbet av.

Sprengning av sluseporter
Områdesjef H.4 hadde dirigert slepebåtene i Skiensvassdraget langt op for at de skulde unddras tyskerne ved eventuell rekvirering. I hans plan inngikk som en siste utvei å sprenge en av sluseportene ved Skottfoss. Forespørsel blev sendt Mil. org hvorvidt de kunde påta sig sprengningen og på hvor kort varsel. Forespørselen blev sendt en lørdag, og samme kveld kom Mil. org’s ordonnans med depesje: “Sluseporten kan sprenges av oss, passer det mandag eller tirsdag?”.

Gestapo på Lettmetall
Vår mann på Lettmetall forteller: I mitt arbeide for B. ort ved Lettmetall måtte jeg være meget forsiktig på grunn av tyskere og nazister, men jeg følte mig allikevel trygg.

En morgen trodde jeg allikevel at noe måtte være hendt. Jeg hadde en rapport ferdig til B. org, da gikk døren bak op. Jeg måtte legge rapporten under en skissebok på hjørnet av skrivebordet. Idet jeg snur meg rundt, ser jeg en grå lærfrakk og inn kommer den beryktede gestaposjef Grossmann og overingeniøren. Jeg lurte på hvad de vilde. Overingeniør spurte efter en plan over anlegget.

Jeg måtte over rummet til skapet med tegningene, og Grossmann og overingeniør måtte lenger inn i rummet. Da jeg ikke fant tegningen med en gang, satte Grossmann sig på hjørnet av skrivebordet, idet han puffet skisseboken med rapporten under til side. Heldigvis fulgt rapporten med og et øieblikk efter fant jeg tegningen og de nervepirrende minutter var over.

I. Epilog

Organisasjonsarbeidet har ikke gått knirkefritt i disse årene. En del feil er gjort i bedriftene, en del i områdekommandoene og distriktskommandoen. Tatt i betraktning de vanskelige arbeidsforhold er det lite å kritisere nå.

Det eneste som bør fremheves var at deltagerne var misfornøid ved freden, fordi de ikke kom i aksjon.

Om deltagerne i B. org og OS i Telemark fylke kan sies at hver mann har utført det arbeide som pålå ham og fylt sin opgave på beste måte. Medarbeiderne har vært interessert, arbeidssomme og vist dyktighet paret med forsiktighet. Samarbeidet med Mil. org, F.U. og sivil. org i distriktet har vært en udelt glede, likedan samarbeidet med B. org’s og OS centrale ledelse.

Herøya, den 12. desember 1945.
Hallvard Løken

Okkupasjonshistorisk arkiv ved Porsgrunn bibliotek