Tyskernes okkupasjon av Porsgrunn den 16. april 1940

av rådmann Hans Edvard Kjølseth

Ved middagstid den 16. april 1940 innfant seg i Porsgrunn et kompani tyske tropper for å ta byen i besittelse. De marsjerte opp på Rådhusplassen og forlangte å få byens øverste myndigheter i tale. Ordføreren og rådmannen, som var på sitt kontor, ble tilkalt.

Det skulle være bystyremøte den dagen og kommunens flagg var i den anledning heist på plassen foran Rådhuset. Den tyske kaptein ga påbud om at bystyremøtet ble avlyst og flagget firt ned. Forøvrig skulle byens administrasjon og virksomhet fortsette uforandret.

Kapteinen forlangte at der uten opphold ble skaffet kvarter i eller nær byens sentrum for 150 mann, fortrinnsvis i en av byens skoler. Skolene hadde før tyskerne kom, innstillet undervisningen, og ordføreren bestemte at Middelskolen som lå nærmest, skulle overleveres til tyskerne.

Det viste seg imidlertid at Middelskolens bestyrer allerede hadde evakuert til ukjent sted i Telemark, og at skolen var avstengt. Heller ikke vaktmesteren kunne man få fatt på. Det tok derfor tid før det omsider lykkedes å finne en rengjøringskvinne som kunne låse opp og tyskerne var gretne over at de måtte vente.

Da de omsider kom inn forlangte de vaskebaljer og kjøkkenutstyr, her iberegnet kokeplater og elektrisk innlegg. Alt dette og annet som var løst tok de forresten med seg da de om kort tid ble avløst og forflyttet annet steds. Da intet av Middelskolens inventar var reddet ut før tyskerne kom, ble der stjålet gjenstande for flere tusen kroner, deriblandt en myntsamling taksert før krigen til kr. 2000,-

Fra Folkeskolen, som også ble beslaglagt til kvarter for tropper xxx hadde skoleinspektøren fått fjernet det meste innbo av verdi, men også her forsvant litt av hvert av det som var latt tilbake.

Etterhvert rekvirerte de tyske tropper som samlet seg i Porsgrunn i stort antall, alle store forsamlingslokaler og enkelte andre bygninger i byen. De forlangte også å få beslaglagt privathuser. Dette nektet rådmananen å gå med på, og tyskerne ga seg på dette krav inntil videre. (Etter at rådmannen var avsatt av NS i 1941 og ny NS-rådmann innsatt, ble adskillige privatboliger lagt beslag på.)

Tyskerne innrettet seg straks som hjemme i byen. De opprettet sine administrasjonskontorer og sitt "Ortskommandantur". De la beslag på teatersal og kinolokale til forestillinger for soldatene. Vegvisere og skilter ble oppsatt overalt. Overfor byens folk opptråtte de korrekt, men tålte kke den minste oppsetsighet. Som et eksempel kan nevnes følgende episode:

Ved Porsgrunns postkontor hadde de satt opp en vegviser, utført i forøvrig meget pent treskjærerarbeide som en mann ed utstrakt arm. En av de første netter ble armen slått av figuren. Dette medførte en veldig ståhei, Rådmannen ble kalt inn til Ortskommandanten og truet med at byen fikk en meget stor mulkt dersom synderen ikke ble skaffet fram, hva der selvsagt ikke hadde vært mulig selv om man hadde villet forsøke på det. Etter adskillig parlamentering løstes konflikten på den måte at soldaten som hadde skåret ut vegviseren, fikk i opdrag for kommunens regning å skjære ut en ny som ble satt opp. Det kostet ikke kommunen mange kronene.

Tyskerne var meget bitre fordi de ble møtt med en isnende kulde overalt utenfor dem som tilhørte N.S. Etter sin egen mening kom de som venner for å redde landet vårt og syntes de fortjente en bedre behandling enn den de fikk. Det var dog også tyskere som forsto situasjonen riktig. På to-mannshånd talte de ofte meget fritt ut både om nasismen og sitt syn på denne krig. Derimot var de alltid forbeholdne når to eller flere tyskere var til stede.

Mens kampene ennå pågikk i Vinje, sa en av de tyske offiserer ved en leilighet da ingen andre tyskere var i nærheten at han sympatiserte med de tyske tropper i denne kamp. "Jeg er selv fra Westphalen hvor jeg har min hustru og mine barn", sa han, "og har opplevet den samme situasjon i mitt hjemland. Da vi etter forrige verdenskrig kom hjem, fant vi vårt land besatt av fremmede soldater, tildels endog farvede tropper, og denbehandling våre familier og våre hjem ble utsatt for, kan ikke beskrives. Vi gjorde da, som dere gjør nå, vi væpnet oss, dro inn i skogene og gjorde alt vi kunne for å bekjempe besettelsestroppene og for å hevne deres misgjerninger. Jeg vet derfor av egen erfaring hva det vil si å se sitt land okkupert av fremmede tropper". Han føyet til "Jeg vil dog håpe at dere aldri skal få se tyske soldater frare slik fram som de fremmede soldater gjorde hos oss".

De tyske offiserer gav ofte uttrykk for sin begeistring for de norske tropper og især for deres skyteferdighet. "Vi kan ikke vise oss", sa en av dem - "selv på aldri så lang avstand når vi er i kamp, før vi har en kule gjennom hodet eller brystet fra en norsk skarpskytter." En annen tysker sa ved en leilighet: Vi skulle hatt deres soldater eller dere våre offiserer. Da skulle det blitt en armé som ikke ble lett å slå".

I de dager tyskerne okkuperte Porsgrunn i 1940 eller nærmest etter disse begivenheter, skrev jeg et P.M. som kanskje kan ha interesse i denne forbindelse og som jeg derfor legger ved i avskrift og litt forkortet. Det handler tildels om begivenheter som fant sted lengre ut på sommeren 1940, men som kanskje ikke er kjent av andre.

Sommeren 1940

P.M.

Da tyskerne okkuperte Porsgrunn

Den 16. april 1940 ble Porsgrunn besatt av tyskerne. Av ordføreren som straks ble tilkalt, forlangtes kvarter til de tyske tropper. Foreløpig skulle 150 mann ha rom, senere flere. Der spurtes om lokaler, spesielt skoler, i byens sentrum. Dessuten skulle en tropp plasseres på Osebakken.

Rådmaannen, som også var tilkalt, måtte forvise de lokaler som det var tale om. Da det i første rekke dreiet seg om Middelskolen, ble det ringt etter denne skoles bestyrer. Han var imidlertid evakuert og ikke å få tak i. Ordføreren stilte så skolen til disposisjon, og den ble straks tatt i bruk.

Deretter ble fagskolen besiktiget. Denne skole var i drift, men skolens direktør stilte til rådighet forsamlingssalen, som også tyskerne la beslag på. Da salen viste seg for liten, og den tyske kommandant ikke ville forstyrre skolens arbeide ved å ta andre rom, ble Østsidens bedehus tatt i stedet.

Kort etter forlangtes også et større lokale i nærheten av Porsgrunns bro. Evangeliehuset ble beslaglagt her. Det ble tale om å få satt i gang igjen byens barneskoler. I en konferanse mellom skolestyrets formann, skolebestyreren ved Den h. skole som var blitt kalt hjem, skoleinspektøreen og rådmannen, ble sistnevne anmodet om å søke frigitt i hvert fall Middelskolens 2 øverste etasjer, men helst hele skolen. Rådmannen fikk brgt dette i orden sa de to etasjer ble ryddiggjort og frie til bruk. Som erstatning skulle tyskerne ha den ledige møbelfabrikks annen etasje som ble ryddiggjort og stilt til rådighet. Tyskerne var også villige til å frigjøre resten av Middelskolen så snart der kunne skaffes nok plass annetsteds i byens sentrum.

Skolestyremøte ble så holdt, men nå motsatte skolebestyreren ved D.h. skole seg at Middelskolen sattes igang. Skoleinspektøren anbefalte derimot at folkesksolen tok opp arbeidet. Med 10 mot 6 stemmer vedtok skolestyret at begge skoler skulle begynne igjen. På grunn av skolebestyrerens (rektors) motstand og det store mindretall som var imot fant flertallet å burde se tiden litt an med å gjenoppta skolearbeidet. Dette vakte adskillig oppmerksomhet hos tyskerne som fulgte nøye med, og som hadde ryddiggjort en større del av middelskolen nettopp av hensysn til undervisningen.

Skolestyret ble kalt sammen til et nytt møte straks etterpå i slutten av april. Her ble skoleinspektørens forslag om uten videre opphold å sette folkeskolen igang, vedtatt enstemmig. Skolebestyreren (rektor) som famleis lå evakuert oppe i Telemark, var kalt hjem til møtet. Det ble vedtatt, likeledes enstemmig, at nå skulle både Middelskolen og Gymnasiet også gjenoppta undervisningen. Det ble videre bestemt at folkeskolens lokaler, som var ledige bortsett fra gymnastikksalen, skulle utnyttes for så mange middelskoleklasser og timer som mulig, formiddag og ettermiddag. Dessuten var et rom i Odd Fellow-bygningen og et i Porsgrunn Kristelige Ungdomsforenings hus stilt til rådighet for skolene.

Skolene tok så fatt på arbeidet igjen, men den høyere skole sløyfet årets eksamen ved Middelskolen og Gymmnasiet.

I pinsedagene (12.-13. mai) 1940 kom den tyske kommandant med krav om kvarter for 800 mann og 200 hester. Antallet av hester ble senere øket til deet tredobbelte og mannskapsstyrken med ennå et par avdelnger. Dette innrykk ville beslaglegge alle brukelige større lokaler i byen.

Rådmannen framholdt straks ønskeligheten av å beholde folkeskolen fri og få frigjort resten av Middelskolen så undervisningen kunne fortsette uforstyrret. Kommandanten gikk med på dette forutsatt at Møbelfabrikken ble godkjent av den nye kommandant som skulle komme senere, og den ble utbedret på forskjellige måter.

I et intervju i Porsgrunns Dagblad den 18. mai kritiserer sksolebestyreren (rektor) at rådmannen hadde latt tyskerne få Middelsksolen til kvarter da de kom i april, uten å ha innhentet samtykke hertil fra skolestyret. Rådmannen svarte rektor, som ikke hadde vært hjemme og passet sin skole, at det var naivt å tenke seg at tyskerne ville ha ventet inntil det hadde fått skolestyrets avgjørelse for om de skulle få skolen eller ei.

Dagen etter ble rådmannen anmodet av skolestyrets formann om å bli med og forhandle på nytt med tyskerne om å få dem ut av Middelskolen. Rådmannen opplyste at han allerede var blitt enig med den tyske kommandant om dette, og at han etter rektors opptreden i avisen ikke ønsket å forhandle på ny med tyskerne herom.

Rektor søkte så på egen hånd den tyske kommandant i anledning dette spørsmål. Resultatet herav var at rådmannen ble kalt inn til konferanse på politimesterens kontor. Den tyske kommandant, [Carl-Paul] Dorenbeck og hans adjutant Oberleutnant Hass, samt rektor og politimesteren xxx. Kommandanten meddelte at det var foreslått for ham at han skulle forlange at den tekniske fagskole innstillet sin virksomhet, og at de mannskaper som nå lå i Middelskolen ble overflyttet dit, så Middelskolen ble fri. Kommandanten hadde for sin del intet å innvende mot ordningen dersom kommunen fant den hensiktsmessig. (Det ble senere opplyst at det var rektor som ikke alene hadde satt fram dette forslag, men også tatt med seg de tyske offiserer og forevist for dem fagskolens lokaler uten å underrette fagskolens direktør).

Et annet alternativ som var foreslått for kommandanten, var å instille folkeskolens drift og beslaglegge lokalene til kvarter for de tyske tropper på Middelskolen. Også dette alternativ kunne kommandanten i tilfelle akseptere. - Både rådmannen og politimesteren gjorde kraftigee innvendinger mot begge forslagene.

Å legge ned Fagskolen - som praktisk talt uten avbrytelse hadde vært i drift - nå like foran avgangseksamen til fordel for en skole som hadde sløyfet sin eksamen og stått i lengre tid, ville være en meningsløshet. Dessuten tilfører fagskolen stedet en årlig bruttoinntekt av 1/2 million kroner som fordeles mellom byens forretningsdrivende og et stort antall småfolk som for en ikke liten del har sitt levebrød av det som tilflyter dem fra skolen og dens elever.

Hva Folkerestauranten angikk, så var det likeså hensynsløst og stridende mot byens interesser å nedlegge den. Her spiser daglig et stort antall personer som er nødt til å spise ute. Betjeningen, 30 personer ville bli arbeidsløse, og man måtte regne med at restaurantens økonomi ikke ville klare påkjenningen av en stans. En ruinering av bedriften hvori det var nedlagt ca 1/2 million kroner, ville foruten å gå ut over personalet, også ramme banker og andre som var økonomisk interessert i den.

Endelig ble det framholdt at Middelskolen ikke kunne bli pusset opp igjen og ferdig til bruk før skolene sluttet til ferien.

Den tyske kommandant uttalte at han skjønte det ikke var bare Middelsklens spesielle interesser som her måtte tas i betraktning. Han foreslo derfor at byens myndigheter diskuterte saken seg imellem og kom tilbake til ham med sitt forslag når de var blitt enige om et sådant.

Under ledelse av ordføreren ble der samme dag holdt et møte i Rådhuset hvori, foruten ordføreren, deltok fagskolens direktør, rektor og rådmannen. Rådmannen gjorde her rede for sin befatning med saken og for de forskjellige konferanser som hadde funnet sted. Ordføreren bekreftet de opplysninger som rådmannen var framkommet med ang. de tyske troppers beslagleggelse av Middelskolen. Det var han selv (ordføreren) som hadde tatt imot de tyske offiserer som kom hit den 16. april, og som hadde forlangt innkvartering straks og fortrinnsvis i skoler i byens sentrum. Ordføreren beklaget den avisfeide som rektor hadde fått istand, og henstillet at skriving i avisen om disse spørsmål ble unngått da det kun ville skade. (Rektor svarte dagen etter i Porsgrunns Dagblad med å gjenta sitt angrep på rådmannen). Møtet anmodet rådmannen om å treffe avtale med den tyske kommandant på grunnlag av det forslag som han (rådmannen) og komandanten før var blitt enige om, nemlig å få Middelsklen helt frigitt på betingelse av at 1. etasje i Møbelfabrikken ble forsynt med tregulv ovenpå cementen, og så overlatt til de mannskaper som lå i Middelskolen så snart visse andre inredningsarbeider var foretatt. Videre ble rådmannen anmodet om å søke tilveiebragt 9 kontorrum, som var forlangt av tyskerne, eventuelt ved å få leiet og satt istand dr. Hvaleby's tidligere gård i Stangsgate.

Allerede neste dag kunne rådmannen underrette møtets deltagere om at kommandanten hadde godtatt møbelfabrikken som kvarter i stedet for Middelskolen og ville flytte soldatene over når innredningsarbeidene var avsluttet.

Kontorspørsmålet var det vanskeligere å få løst i en fart. Etter at flere forslag var prøvet, ble dete til slutt Hvaleby's gård som ble pusset opp og deretter tatt i bruk av Ortskommandanturet ut på sommeren 1940.

Okkupasjonshistorisk arkiv Søk i bokbasen Porsgrunn biblioteks hjemmeside