L

Fra: Porsgrunns-maal

ved Hans Reynolds

L.

laadd m. (hoselaadd) strømpefod
laaddær pl. gamle udslidte sko (ogs. hoselaaddær)
laage m. lue, flamme (han drakk, saa blaae laagen sto ut a halsen paa'n)
paa laagga - de ær paa laagga me de: paa slutten: det holder paa at slippe op. «Laagga» paa tønden: underkanten, enden paa staverne.
laangne v. gjøre det lunt (di treene laangnær gaatt faarr vinn: tager god af for vinden)
laangne f. vindstille paa vandet (i laangna, inne i laangna: der det er stille for veiret)
laarje f. firkantet, fladbundet føringspram; ogsaa et stort kvindemenneske: e svær laarje, e lang laarje
laat m. lyd, f.eks. af instrument el. fugle
laate v. give lyd
laate f. blæsepibe, fløite og lign. for børn
la bli: lad være! hold opp!
la sæ si v. adlyde (hann vi'kke la sæ si)
labbe (astá) v. traske (afsted)
labbelennsk n. kaudervælsk
lafse v. lafse te en: slaa til en
lag n. façon; i minnste lage
laga a. beskaffen, beskikket af skjæbnen, saaledes bestemt (jæ sjønner ikke aassen slikke faalk ær laga; jæ sjønner ikke, aassen de ær laga; de var naa saa laga: forud bestemt af skjæbnen)
lage sæ v. ordne sig (de lagær sæ naakk)
lage sæ te v. ordne sig, sætte sig istand
lage - i lengste lage: i det længste; den var i minnste lage: af mindste sort
lagli a. praktisk, passelig
langbæina a. langbenet
lange ut v. skridte hurtig afsted
langeli a. bønfaldende (hu saa saa langeli paa'n)
langelæik m. langeleg (Instrument)
langfingra a. tyvagtig
langkaff! m. tynd kaffe
langsammeli a. lang (i langsammeli ti)
langtekkell a. lang
langt kaammen - aa du æ'ke saa langt paa fjoren kaammen!: mundheld, ordsprog
lanke m. barnehaand («den pene lanken»: høire haand)
lannsens stell; fy faarr all lannsens uløkke (sammenlign. husens faalk; de ær bare husens faalk: folkene i huset)
lass n. læs
lasse paa v. læsse paa en vogn
late sæ v. dovne sig
late sæ te v. umage sig
late te v. tilskyde, lægge til
latæin m. ladestok til gevær
lave v. vrimle, forekomme i overflødighed (de ær, saa de laver ner, f.eks. ved stærkt snefald)
le, ler, ledde, ledd v. le (jæ lo paa gaalve aa ledde)
le n. aabning i et gjærde
le aaver sæ v. le over al maade
lealæus a. løs (om gjenstande)
leamjuk a. myg, smidig
leamus f. nervøs trækning ved øiet
lee v. røre, bevæge (lee sæ, lee paa sæ)
legge brett paa v. stole paa (de kann du legge brett paa)
legge i sæ v. sætte tillivs
legge paa sæ (legge sæ ut) v. blive fyldig
legge sæ føre v. gjøre sig umage; give sig til paa et sted
legge sæ ut me faalk v. gjøre sig uvenner med folk
legge vinn paa v. lægge an paa at gjøre noget ordentlig, gjøre sit yderste for
leke f. legetøi n.
lekke paa v. smage ganske lidt paa
lemster a. øm i kroppen, stiv og mat efter stærk anstrengelse
lenne n. terræng
leppe f. læbe m.
Ieppre v. pirke (leppre te maten)
lese v. laase (lese dørna)
leter pl. unoder, paafund (aa ær'e faarr leter?: hvad er det for paafund? full a leter: fuld af unoder)
lett m. farve, hudfarve (brun paa letten; fin paa letten)
lettne v. blive lettere, føle sig lettere; opklares (om veiret)
levvannes a. fyrig, livlig (en levvannes kar)
levven n. spektakel (haalle levven; lurvelevven: vildt spektakel)
lidd - ær'e saa langt lidd (om tid)
liggannes: liggende (jæ har'e liggannes paa laaffte)
ligge etter en v. efterstræbe en; ligge etter faalk: prøve at komme folk tillivs
ligge paa anka v. være bekymret, ængstelig for noget
liguster a. som har daarlig hudfarve (blæik aa liguster)
like v. finde behag i
likfæl f. begravelse (ogs. likfær)
likfærskaffi m. meget stærk kaffe
likære - de æ'ke likære, de: det er ikke bedre
lime m. (sopelime) stor feiekost
linn a. mild (linnt i være)
linne f. tøveir, mildveir
linnvær n. mildt veir
lise f. lettelse
lita - i siste lita: i sidste øieblik
lite v. adlyde (vi du lite! - tiltale til børn)
lite me - la sæ lite me: finde sig i, lade sig nøie med
livenne redd - være livenne redd: svæve i dødelig angst
lo f. lu. paa klæder
loktannes n. Floridavand o.l.
lone n. humør, sindelag (de ær akkurat, saamm de stikker'n i lone: det er just som han er i humør til, jæ vet ikke, aa de stikker'n i lone: jeg ved ikke rigtig hvordan han er i humør)
lonete a. lunefuld
lonke v. kuldslaa, opvarme svagt
lons m. portion (kjøttlons)
lortvellt a. skiddenfærdig
losliten a. luslidt
lovaatt n. vante med bare en finger
lu v. lyve
lubben a. but, fyldig
lue f. hue
lugge v. rykke i haaret
luring m. lurifas
lusangling m. gjærrig person (ogs. lus-ask m.)
lusete a. gjerrig (være lusete: være smaalig)
lut a. ludende, (lut aaver skulldrenne)
lutenne læi: meget kjed af noget
luær m. skrønemager, løgner (ogs. luærssekk)
ly (lye) etter, v. lytte efter, høre efter
ly (lye) innom saamm snarast: se indom et øieblik
i lyse - kaamme framm i lyse: medens det er lyst
i lysen - ikke staa i lysen faar mæ: ikke skyg for mig
lyske m. lysning, f.eks. af ildebrand
lyte n. feil, skjæmme (de ær ett lyte ve'n: det er én feil ved ham)
lyte v. skjæmme (de lyter'n svært, atte denn ene faarrtanna ær borte)
lytelæus a. uden feil
lytt a. lydeligt (de ær saa lytt hær i huse)
læi a. kjed af noget; ubehagelig
læi f. kurs
læie v. lede en ved haanden; lede f.eks. en ko
læielse m. (mange læielser) sorg, bekymring, ubehageligheder
læifisk m. ubehagelig person
læiing m. ubehagelig person
læir, læier f. lere «Læirkup»: elv i Porsgrund)
læite etter v. søge efter noget
læite paa v. anstrenge; de læitær paa: tar paa
læite n. om tid: de var ve de hærre læite, ved denne tid
lærke v. lirke
lærsko m. sko af læder
læue v. bade
læus i fisken a. let af sig, om personer
læuskjefta a. løsmundet
læuærsplass m. et sted hvor man bader i friluft
løen a. lodden.
løibenk m. Iiden bænk til at slænge sig ned paa
løipe f. skispor
løpannes a. løbende
løst f. lyst
løsten (paa) a. lysten (paa)

Utdrag (s. 22-24) fra:
Hans Reynolds: Porsgrunns-maal. - Oslo 1952
Til bokas innholdsfortegnelse
Porsgrunn biblioteks hjemmeside Søk i bokbasen