Ballast og ballastplanter i Grenland

Jørn Erik Bjørndalen

Porsgrunnsstudenten Jørn Erik Bjørndalen som studerer realfag, bl.a. botanikk har sammen med en kollega skrevet en avhandling under ovennevnte tittel. Denne finner vi i Norsk geografisk tidsskrift. Vi har tillatt oss å referere litt fra artikkelen, spesielt hva som omhandler vårt distrikt. Til innledning står det, som følger:

Seilskipsfarten på de norske havner nådde sitt høydepunkt i 1870-80-årene. I denne tiden fram til begynnelsen av 1900tallet, da seilskipene forsvant ble det funnet mange planter på ballastplassene langs vår kyst (ballastplanter). Selv om det ikke foreligger noen enkelt ballastplass i Grenland, må man tro at det i dette område har vært en betydelig ballastflora.

I «Flora Grenmarensis» utgitt av Porsgrunnsmannen Johan Dyring, er angitt en rekke funn av ballastplanter. Men Dyring skriver at hans undersøkelser i distriktet siden 1870-årene «har den meste tid været av mere tilfeldig natur» inntil 1907-1908 og 1909, da han «fikk anledningen til at underkaste egnen en mere systematisk undersøgelse». I disse siste tre årene har imidlertid «ballastfloraen» begynt og ebbe ut, og da Dyring synes å ha besøkt enkelte av lokalitetene bare en enkelt gang, kan en rekke arter, som opptrådte tilfeldig i andre år, ha vært upåaktet.

Grunnlaget for en betydelig ,ballasttrafikk skulle ha vært til stede i Grenland. Havnene i distriktet hadde i seilskipenes storhetstid sammenlagt anløp av seilskip i ballast fra utlandet som i tonnasje lå i blant de aller høyeste i landet. Skipene kom i den første tid for å hente trelast, men i slutten av seilskipstiden ble distriktet og Kragerø et av landets viktigste områder for å skibbe is.

Telemarkskysten hadde også en rekke skipsverft, og det er tidligere påpekt at det ofte var lagt opp ballasthauger ved disse gamle verft. Vi har prøvd å bringe på det rene hva der fantes av ballastplasser her og hvilke fremmede planter som ble innført med ballasten. Vi har undersøkt i hvilken grad disse har klart å holde seg.

Istrafikken i distriktet i siste halvdel av 1800-tallet frem til første verdenskrig var et av de viktigste utskipningsdistrikter av is. Istrafikken var i det hele en av de aller viktigste næringsveier ved siden av skipsfart, trelastvirksomhet og jordbruk.

Isbruk

Vårt kart viser hvor det har forekommet isbruk i nedre Telemark i siste halvdel av forrige århundre.

Vårt distrikt hadde ikke de største ballastplasser, men på grunn av de mange isbruk og skipsverft ble likevel ballast innbrakt på mange steder. Skipsredere førte også mye ballast til sine eiendommer. Fremmede planter som fulgte med ballasten hadde derfor gode muligheter for spredning.

Vi har her tatt med litt av Bjørndalens avhandling. Han beskriver også mye om ballasten i Kragerø og andre steder. Interesserte bør lese hele avhandlingen i Geografisk tidsskrift. Han nevner i sin vitenskapelige artikkel mange av de planter som er grodd opp som følge av frø i ballasten, de har alle latinske navn. Vi har likevel forsøkt å finne ut av dette, og kan nevne en del på ballastplanter som er funnet på Frednes og Roligheten.

Der er f.eks Mursennep, Steinkløver, Veisennep, Strandrør, en valmue som heter Papaver. En plante som heter på norsk Nonsblom, er meget artig. Når et uvær er i anmarsj så lukker blomsten seg. Den har også blant menigmann fått navnet "Fattigmanns barometer".

Til slutt kan vi nevne at Bjørndalen også har forsket "Mølleplanter". Det er frø som har kommet sammen med korn til Mølla i Skien. De viktigste mølleplanter er funnet ved siloen på Bøle. Han sier forøvrig at grensen mellom ballastplanter og mølleplanter er vanskelig å trekke.

Utdrag (s. 10-12) fra:
Porsgrund Historielag: Årsskrift 1977. - Porsgrunn [1977]
Innholdsfortegnelse for Porsgrund Historielags årsskrifter
Porsgrunn biblioteks hjemmeside Søk i bokbasen