Porsgrunds Historielag 1938-1955

Litt om Historielagets virke gjennom 25 år

ved redaktør Isak Jakobsen

Det var sikkert tanken å bevare det beste av det som var i behold av gamle kulturminner i Porsgrunn, som var tilskyndelsen da Porsgrunds Historielag ble stiftet i 1930. Initiativet kom fra arkitekt Wilhelm Swensen, en mann som i særlig grad forstod hva byen hadde av kulturverdier i sine gamle bygninger og gammel karakteristisk bebyggelse.

Porsgrunds Historielag er stiftet den 7. januar 1930 på et møte som ble holdt i Sjømannsforeningens lokale. Møtet ble åpnet av overrettssakfører Chr. Abrahamsen som foreslo arkitekt Swensen valgt til dirigent. Man fastsatte vedtekter for laget og foretok også valg på styre. Arkitekt Wilhelm Swensen ble valgt til formann. De øvrige medlemmer av styret ble Hans Reynolds, Chr. Abrahamsen, Finn C. Knudsen, N. J. Pedersen. Varamenn til styret ble dr. Anders Nielsen, Joh. H. Knudsen, Carl P. Wright. Man valgte N. J. Pedersen til kasserer og Wm. Prøis til revisor.

I det første styremøte i laget ble ingeniør Finn C. Knudsen valgt som styrets nestformann og overrettssakfører Chr. Abrahamsen som sekretær.

Protokollen fra stiftelsesmøtet i Porsgrunds Historielag er undertegnet av følgende 23 navn: Wilhelm Swensen, Chr. Abrahamsen, H. Børve, Charles Smith, Hjalmar J. Winsnes, Carl P. Wright, Otto Winter-Hjelm, Finn C. Knudsen, Anders Nielsen, Ingv. Tovsen, Ragnar Norby, Carl Lund, N. J. Pedersen, H. Preus, Arne Paust, Otto Norby, H. Ødegård, Oskar Kjellevold, Reidar Klingberg, Karl Haugholt, H. E. Kjølseth, Hans Reynolds, H. Piro.

I vedtektenes § 1 heter det at laget har til formål å vekke sansen for og fremme granskingen av Porsgrunn og omegns historie og kulturminner. Dette arbeide søkes fortrinnsvis fremmet ved:

Innsamling og oppbevaring av materiale som kan bidra til beIysning av byens og borgernes liv ned gjennem tidene.

Utstillinger og foredrag for å gjøre publikum kjent med innsamlet materiale.

Bearbeidelse og utgivelse av materialet.

Den første arbeidsoppgave som lagets styre tok fatt på, var sikring av det gamle tollbodarkiv som var ordnet og registrert av tollkontrollør Arne Paust og cand. filol. Carl Lund. Videre arbeidet styret med planer om å utgi en mappe med reproduksjoner av gamle Porsgrunnsbilder. Når det gjelder denne sak, kom man senere til å slå inn på en annen linje, nemlig innsamling til et rikholdig billedarkiv for laget.

En annen viktig sak som tidlig ble tatt opp, var spørsmålet om et hus for lagets samlinger av gamle gjenstander. Således drøftet man på Historielagets årsmøte den 13. januar 1932 blant annet spørsmålet om ervervelse av Wiibegården som bymuseum. «Man var enig om at denne gård neppe kunne ansees å ha den interesse som typisk Porsgrunns-bygning at den burde erverves til det nevnte formål. Derimot var man enig om at foreningen burde støtte enhver bestrebelse for at bygningen inntil videre kan bli stående på sin gamle tomt, hvor den danner et karakteristisk byprospekt.»

Et par år senere meldte der seg et annet prosjekt for et hus til samlingene, og dette skulle vise seg å være realisabelt. Lagets daværende formann, ingeniør Finn C. Knudsen, meldte på et styremøte den november 1934 at Historielaget hadde utsikt til gratis å få seg overdratt enkefru Lunds hus på Kulltangen. Og noen måneder senere, på et styremøte den 27. mars 1935, forelå der meddelelse fra borgermesteren i Porsgrunn om at fru Lunds hus var skjenket Historielaget til bortflytning.

Man undersøkte om det var mulig å få overlatt en tomt av området ved Rådhusparken for å flytte bygningen dit. Dette lot seg ikke gjøre. Så søkte man Porsgrund Metallverk om å få overlatt det gamle Raschenborgs tomt ved siden av den gamle tollbod på Frednes. Årsmøtet den 10. april 1935 ga Historielagets styre fullmakt til å overta bygningen og flytte den, hvis lagets evne tillot dette, og til å velge den plass for bygningen som det måtte finne heldig. Utpå høsten kom det melding fra borgermesteren om at huset nå måtte flyttes fordi vegen på Kulltangen skulle utbygges.

Ikke lenge etter skjedde noe som kunne ha blitt skjebnesvangert for bygningen. Den 21. september om kvelden «hjemsøktes huset av ildsvåde, hvorunder et par værelser i 1. etasje ble sterkt skadet.» - Huset var assurert i Norges Brannkasse for kr. 8.000,-. Erstatningen for brannskaden ble satt til kr. 4.275,-.

Med tomtespørsmålet gikk det glatt. Porsgrund Metallverk stillet Raschenborg-tomta til rådighet mot en grunnleie av kr. 1,- pr. år. - «Historielaget forpliktes til å flytte huset om og når grunneieren skulle tiltrenge tomten til industrielt anlegg.»

Den 4. oktober holdt styret et møte i lagets hus på Kulltangen. Byggmester Johs. Tovsen var til stede. Man beså huset og avtalte med byggmesteren hvorledes det skulle forholdes med merking og nedriving som ville bli satt i gang i neste uke. Deretter beså man den tomt som Porsgrund Metallverk hadde stillet til disposisjon. «Man fant at tomten vis-à-vis den gamle Tollbod frembød en meget heldig plasering av huset når dette ble anbrakt i flukt med Tollboden og tilbaketrukket etter den regulerte gatelinje - med fasade ut mot elven, som det nu ligger, og man besluttet straks å gå i gang med å gjenoppføre huset der. Så snart arkitekten får oppmålt huset, engasjeres en gråstensmurer til oppsetning av de nødvendige pillarer for huset.»

Allerede på dette tidspunkt tenkte man seg muligheten av i framtiden å kunne overta den gamle tollbod som et bymuseum for Porsgrunn. Daværende havnefogd Carl G. Norberg hadde også antydet overfor Historielaget at man måtte kunne regne med at havnestyret ville overdra eiendommen til laget.

Under kyndig ledelse av byggmester Johs. Tovsen og liten utgift for laget ble fru Lunds hus revet og materialene lagret til året etter. Da ble bygningen reist på tomta ved den gamle tollbod, og senere kom også bordkledningen på og huset ble malt rødt. lnnredningen av første etasje ble ferdig før krigen. Annen etasje er gjort ferdig senere, og der anbrakt en trapp etter tegning av arkitekt Swensen. Malermester Holm Johnsen har, som den fargeekspert han er, stått oss uvurderlig bi og gjort et godt og rimelig arbeid.

Historielagets protokoll forteller at styret den 9. november 1938 besiktiget huset, der det var samlet de ting som laget har fått som gave etter hvert. I et medlemsmøte den 30. november ga formannen en redegjørelse for arbeidet med bygningen. Første etasje var ferdig nå og kunne møbleres. - Fra et medlemsmøte den 15. mars 1940 finnes protokollert at «arkitekt Swensen ga en beskrivelse av Historielagets bymuseum og hensikten med dettes drift i fremtiden.» Etter hvert ervervet Historielaget stadig flere møbler og andre gjenstander til samlingene, dels ved gaver, dels ved innkjøp.

Krigen gikk ikke sporløst hen over lagets faste eiendom. Under et styremøte den 1. oktober 1942 nevnte formannen, Ingv. Tovsen, at «Historielagets bygning trenger reparasjon etter at den har vært benyttet av tyske tropper. Man fant dog å måtte se tiden an, da forholdene er vanskelige m. h. t. arbeidshjelp og annet.»

Reparasjonsarbeidet ble dog gjennomført nokså snart. På grunn av materialmangel vedtok styret å vente med innflytning i Historielagets hus inntil videre.

Ved hjelp av bygartneren og speiderguttene ved lærer I. Øvrum ble der høsten 1948 gjort et godt opprydningsarbeid på tomtene rundt Historielagets hus. For assistansen fikk speiderne 150 kroner. Lørdag den 4. september ble museumsbygningen og samlingene vist fram for publikum. Det var samlet 70-80 interesserte. Formannen, lngv. Tovsen, fortalte om hvordan man med bistand fra Porsgrunn kommune hadde fått den gamle bygningen reist, at Historielaget fra 3 interesserte hadde mottatt tilsammen kr. 3.000,- i bidrag, at Selskapet til Porsgrunns Forskjønnelse hadde ydet kr. 700,- til opparbeidelse av parken rundt bygningen og at Porsgrund Metallverk hadde stillet tomta til rådighet mot en årlig grunnleie av kr. 1,-. Arkitekt Wilhelm Swensen ga en interessant utgreiing om den bygning Historielaget hadde overtatt.

Enda om den ikke var av de mest karakteristiske bygninger for Porsgrunn, var den likevel meget interessant, og det var meget dyktige snekkere som hadde skapt den. En håndverkets kunstner hadde antagelig utført det sjeldent vakre arbeid vedrørende vinduene. Huset skriver seg antagelig fra omkring 1700 og har en gang i tiden vært bolig for en etter forholdene velstående familie.

Arkitekt Swensen nevnte også litt om samlingene av møbler og annet husgeråd, og han bad Porsgrunnsfolk slå ring om museet. Derved kunne man få et bymuseum som kunne gi befolkningen et inntrykk av hvordan folk levde og virket i gamle dager.

Arbeidet med å samle inn gamle fotografier fra Porsgrunn ble tatt opp våren 1941 etter forslag fra grosserer Chr. S. Hanssen som ble billedkomiteens første formann og fikk arbeidet i god gjenge. Senere nedla fru Mimi Condrup et meget betydelig arbeid som formann i komiteen. Man har nå over 400 fotografier og en del fotografier fra Porsgrunn i tidligere tid. lnnsamlingsarbeidet fortsetter. Billedkomiteen består i dag av kontorsjef W. Prøis, overkonduktør S. Johnsen og frk. Lillemor Abrahamsen.

Våren 1948 opprettet Historielaget en arbeidskomite til å bistå styremedlemmene i arbeidet med å registrere gjenstander. lnger Wright, fullmektig Chr. Abrahamsen, byggmester Johs. Tovsen, møbelsnekker Arne Bjørke og bibliotekar Ernst W. Lund er medlemmer av arbeidskomiteen. Lagets samlinger består nå av henimot 500 gjenstander.

Under krigen innsamlet Historielaget en del bidrag til trykning av magister Kåre Svalastogas skrift «Byer i emning.» Etter at trykningen var ferdig, fikk laget seg tilsendt hele Svalastogas materialsamling som omfatter hans undersøkelser av distriktets vekst fra 1660 og framover.

Historielaget fikk ingeniør Finn C. Knudsens tillatelse til å utgi i bokform hans artikkelserie i bladet Grenmar: «Gjerpen-Porsgrund». Boka ble i alt trykt og innbundet i 140 eksemplarer og har vært til salgs hos bokhandlerne i Porsgrunn for kr. 30,-. Finn C. Knudsen ydet laget velvilligst kr. 700,- til trykningsutgifter.

Historielaget deltok også i utgivelsen av Hans Reynolds etterlatte manuskript: «Porsgrunnsmålet. En samling ord og ordtag». I samlingen er også tatt med 12 Porsgrunnsviser av Hans Reynolds på Porsgrunns-dialekt. Man har anvendt kr. 1.200,- av det fond som ble avsatt av overskuddet ved to Reynolds-kvelder som Historielaget arrangerte i januar 1950. Boka er til salgs hos bokhandlerne.

Der har gjennom årene vært en viss kontakt med historielagene i nabokommunene, men noe planmessig organisert samarbeid, som vårt lag har interessert seg for, har ikke kommet i stand ennå. Sammen med Solum Historielag arrangerte laget den 16. august 1953 et friluftsstevne på Klyve i Solum.

I samarbeid med Varemessen i Porsgrunn arrangerte Historielaget i august 1934 en lokalhistorisk utstilling og i mars 1935 en sjøfartsutstilling. Særlig den siste ble meget fyldig og interessant.

I etterkrigsårene har lagets virksomhet med foredragsmøter vært utvidet, og det har vært en økende oppslutning om møtene. Ved siden av lagets egne krefter har man også hatt tilreisende foredragsholdere: overingeniør Trygve Nielsen, rektor Halvor Dalene, fylkeskonservator Asbjørn Bakken, arkivsjef Per Hovda, lektor J. N. Tønnesen, dr. phil. Eivind S. Engelstad, fylkeskonservator Halvor Landsverk, konservator Charlotte Blindheim, Jac. Lund-Tangen, skolebestyrer C. S. Schilbred. Det har gjerne vært 3-4 møter med foredrag hvert år i det senere.

Porsgrunn kommune har i de senere år brukt Historielagets styre som konsulent for gatenavn. For noen år siden opptok laget et planmessig arbeid for å få institusjoner som bruker navnet «Skiensfjorden», til å endre det til Grenland. Samlingene i Historielagets bygning ble første gang åpnet for publikum den 4. september 1948 og har senere vært åpne noen søndager om høsten i årene 1949, 1952 og 1953. Ellers har samlingene vært vist underhånden til interesserte som har gjort henvendelse til styret. Laget er medlem av Norske Museers Landsforbund.

Laget samler på gjenstander og stoff av interesse for byens historie. Dette samlerarbeid har stor kulturhistorisk interesse. Utvilsomt er der ennå meget som kan reddes, av ting som ligger bortgjemt og bortglemt på lofter og boder i Porsgrunn. Historielaget vil gjerne ta vare på tingene. I det siste har man som en ny arbeidsoppgave gått i gang med Iydbåndsopptak av intervjuer med gamle Porsgrunmsfolk, en innsamling av kulturminner i ord.

Medlemstallet i Porsgrunds Historielag er i dag 170. Laget har hatt fire æresmedlemmer: frk. Anna Flood og frk. Mariane Ditlefsen, som begge er døde, og arkitekt Wilhelm Swensen og ingeniør Finn C. Knudsen. Lagets formann i de første fire år var dets stifter, arkitekt Wilhelm Swensen, som i 1934 ble avløst av ingeniør Finn C. Knudsen. Også ingeniør Knudsen stod som formann i fire år. Fra 1938 og i alle år siden har ingeniør lngv. Tovsen vært formann. Alle tre har vært levende interesserte og aktive formenn. Finn C. Knudsen har nedlagt et stort arbeid når det gjaldt Historielagets hus, og har ved mange anledninger støttet laget økonomisk med betydelige bidrag. Også en rekke andre privatpersoner og institusjoner og bedrifter har hjulpet til med å skape det økonomiske grunnlag for løsningen av de mange arbeidsoppgaver. Fra Porsgrunn kommune har laget de siste årene mottatt kr. 2.000,- pr. år som fast bidrag.

Porsgrunds Historielag vil fortsette sitt arbeid med å få overta den gamle Tollbod. Denne er en av de best bevarte bygninger fra rokokkotiden i vårt land, har sakkyndige på området uttalt. Det er lagets håp at byens myndigheter innser betydningen av å bevare et sådant bygg for etterslekten som et bymuseum.

Lagets styre i jubileumsåret er: ingeniør Ingv. Tovsen, formann, bokholder Victor Fyndall, viseformann, overrettssakfører Karl Zachariassen, sekretær, bankkasserer Carl S. Wright, kasserer, kommunerevisor Martin Hansen og overkonduktør S. A. Johnsen, med følgende varamenn: fru Maria Hals, fru Mimi Condrup og bibliotekar Ernst W. Lund.

Den gamle tollbod

Ved ingeniør Finn C. Knudsen

Under mit arbeide med undersøgelse av byens historie stod det mere og mere tydelig for mig, at man burde forsøke paa at samle kulturminder fra byens fortid, og helst faa oprettet et Muséum. Heri var mange enige, og «Historielaget» blev stiftet i 1929.

I 1935 blev et 2 etages hus fra ca. 1750, Storgaten no. 2., delvis skadet av brand og besluttet nedrevet. Som formand i «Historielaget» den gang arbeidet jeg for at faa kommunen til at overlate laget dette hus, mot at det blev nedrevet og flyttet til en passende tomt for at benyttes som Muséum. Kommunen stillet sig velvillig, og huset blev opført paa Metalverkets tomt, for enden av Toldbodgaten, mot en liten leie, men med forpligtelse at huset maatte flyttes, om fabrikken fremtidig fik bruk for tomten til utvidelse av bedriften. Skulde dette engang bli aktuelt, vil sikkert Metalverket bekoste flytningen. Tomten blev valgt med den baktanke at Historielaget siden maatte faa erhvervet «Den gamle Toldbod», som er et av de aller ældste hus i byen og glimrende skikket som muséumsbygning.

Jeg hører til min glæde at Lagets styre allerede har optat denne tanke og arbeider med den, og jeg haaber at byens autoriteter vil stille sig velvillig til tanken, og ønsker Historielaget held og Iykke med arbeidet.

Litt om det kommunale selvstyres første år i Porsgrunn

Ved overrettssakfører Chr. Abrahamsen

Ved rescript av 4. desember 1807 ble Porsgrunn kjøpstad. Den nye by skulle imidlertid fremdeles være henlagt under Skiens jurisdiksjon og «innvånerne i et og alt, sortere under sammes over- og underøvrighet». Denne ordning ble endret ved lov av 20. august 1842 hvor det bl. a. heter at «den forbindelse som nu består mellem kjøpstaden Skien på den ene og kjøpstaden Porsgrunn ...... på den annen side skal for fremtiden opphøre så at enhver av disse kjøpsteder .... har sine kommuneanliggender adskilt fra de øvriges uten bidragserleggelse fra noen av de andre» -. I samme lovs § 2 ble derhos bestemt at stedet Osebakken beliggende i Gjerpen sogn skal innlemmes i kjøpstaden Porsgrunn såvel i geistlig og verdslig henseende som i alt hvad næringsdrift angår.

Det kommunale selvstyre hadde da allerede vært i funksjon siden 1837.

Porsgrunn var altså dengang som kjøpstad vel 29 år gammel. Byen var liten. Den talte med sine to bydeler, Østsiden og Vestsiden, kun henved 1600 innbyggere. Byen strakte sig på Østsiden fra Osebro på begge sider av Storgaten nedover mot det gamle færgested. Her gikk elven like inntil Helleberget. Skulde man videre nedover til Tollboden og Roligheten, måtte man ta veien over Kirkehaugen og ned Raschebakken, passere broen over sundet til Tollbodøen og herfra ro over til Roligheten. På Vestsiden var forholdene noenlunde tilsvarende. Bebyggelsen strakte sig mellem Bybakken og Klyveberget ved det nuværende verksted på begge sider av Vestregate og Klyvegaten.

Like inn på byen strakte markene sig.

Det var en stille og fredelig by. Det som hadde skapt byen og gitt den livsmuligheter, var den livlige virksomhet som skibsfarten og tømmertrafikken på elven førte med sig.

Administrativt hørte som allerede nevnt Porsgrunn sammen med Skien. Byfogden var felles for begge byer, og han var også stedernes magistrat. Han het i 1837 Nicolai Benjamin Cappelen. Han var søn av Ulrich Fredrik von Cappelen som i 1805 hadde bosat sig i Porsgrunn hvor han eiet den nu nedbrendte gård, Frednes. N. B. Cappelen var født i Skien i 1795 og tilbragte altså sine ungdomsår i Porsgrunn.

Den nye formannskapslov trådte i kraft den 1. mai 1837 og allerede samme dag trådte det nyvalgte formannskap sammen. Det bestod av konsul Jørgen Flood, konsul Jens Gasmann, kjøbmann Jacob Müller og skibsfører Jørgen Linaae. Det kan være av interesse å referere endel av protokollen for byens første formannskapsmøte:

«Aar 1837 den 1. Mai samledes undertegnede ifølge lov af 14. januar d. A. om Formandskaber i Kjøbstæderne udnævnte og lovligen valgte Formænd for dette Sted, hvilket Valg vedbørligen var af Magistraten i Skiens og Omegns Ugeblad bekjendtgjorte. Magistraten Hr. Byfoged Cappelen som efter venskabelig Opfordring fra Formændene viiste Mødet den Opmærksomhed personlig at indfinde sig, optog med særdeles Velvilje som et Venskabs og Agtelsesbevis denne Opfordring og ytrede det Ønske at han fremdeles maatte vedligeholde deri hidtil udviste Tillid og Godhed saavel for hele Communen som spesielt med Hensyn til de nærværende Formænd. - - - Efter indbyrdes Overenskomst imellem Formændene er bestemt at Jørgen Flood fungerer som Ordfører og Jens Gasmann som Vice-Ordfører. - - -»

Efter endel forhandlinger m. h. t. eldre arkivsaker samt beslutning om at de fremtidige formannskapsmøter skulde avholdes i østre Porsgrunns skolehus hver annen fredag i måneden kl. 3 slett, slutter protokollen således:

«Hermed slutter Dagens Forhandlinger med det oprigtige Ønske at Udfaldet af vore Bestræbelser for Communens Bedste, maa staa i Forhold til vor gode Vilje.»

Og med dette fromme ønske var så det kommunale selvstyre trådt i virksomhet i Porsgrunn.

Hvilke oppgaver var det titt som i denne første tid påkaldte de kommunale tillidsmenns opmerksomhet? Når man blar gjennem de gamle protokoller, så er naturligvis hovedmassen av saker de små problemer som melder sig i et lite bysamfund hvor forholdene er enkle og gjennemsiktige og hvor den økonomiske ryggrad er svak.

Det er beskjedne bevilgninger til «veiinspektørerne» som var valgte tillitsmenn og som hadde å sørge for at byens gater var i noenlunde stand. Det var bevilgninger til halvsåling av vekternes støvler og hvert 3. år bevilgning til dem av ny kavaj, bukser, støvler og lue. Det var små tvistigheter med søsterbyen Skien om man skulde være med å bidra til lykteholdet (gatebelysningen) i Skien, hvortil man anså sig uforpliktet. Der ble behandlet en lang rekke andragender - som regelmessig ble avslått - om utskjenkning av brennevin, vertshushold etc. Det var spørsmål om isolasjonslokale under den herskende koppeepidemi i 1839, da man besluttet å anvise et værelse i Kammerherregården til temporær benyttelse når stedets lege anså det nødvendig og vedkommende familieforsørger ønsket det. Det var beslutning om å tilstå hver av de 3 vektere i byen et personlig tillegg av 1 spd. til hver av de tre store høitider «hvorved den hidtil brugelige Skik» at oppebære gratulasjonsinntekt eller ved forskjellige leiligheter å oppebære gaver i kirken, for eftertiden skulde opphøre, o.s.v.

Det første bystyre ble holdt 27. oktober 1837. De saker som forelå til behandling, var: Innredning av kjøkken i Vestsidens skole for læreren, klokker Ottesen, avgift av innhegnede gravsteder på kirkegårdene og endelig en offerdag 1. juledag i kirken til organist Bye imot at han mens ofringen foregår «giver en passende Kirkemusik med harmoniserende Instrumenter i Forening med Orgelet som og paa Konfirmationsdagen en passende Musik fra Kirketaarnet, hvorimod han fritages for den hidindtil brugte Opvartning med Musik ved Omgang i Husene Nytaarsaften.»

De nevnte eksempler viser hvor enkle, små og gammeldagse forholdene var i vår by for 117 år siden.

Man kunde fristes til å spørre om de menn som var sat til å vareta byens stell og styre, virkelig forstod betydningen av den nye lov.

I desember 1840 foregikk det første personskifte i formannskapet. Konsul Gasmann og Jørgen Linaae gikk ut for å erstattes av to nye menn. Konsul Flood og J. Müller som gjenværende medlemmer frembar til protokolls sin takk til de uttredende for vel utført arbeide og de uttredende frembar på sin side - også til protokolls - sin takk herfor sammen med sine gode ønsker for kommunen. Av denne takk som tydeligvis er formet og protokollert av Gasmann, hitsettes:

«Oplysningen der skrider fremad liig en ustanselig Strøm, medførte til vores elskede Fødeland en med Tiidens Aand passende fri Statsforfatning. Den blev os skjænket af Algodheds Guud imedens Millioner Medbrødre først efter lange og blodige Kampe frigjorde sig, imedens Millioner andre Medbrødre maatte bukke under i Kampen og fortvivlende igjen underkaste sig Absolutismens Vælde og imedens atter andre Millioner endnu kjæmpe, uvisse om et Iykkeligt udfald af Kampen mod Mørkhedens Tilhængere. Held os, at vi undgik en saa tung Skjæbne. Held os, om vi vide at skjønne paa det store Gode der tilflød os. - Og en af de herlige Frugter den fri Statsforfatning bragte os, er Indsættelse av Communeformandskaber. Dermed gives os Adgang til at virke til eget Vel. Og hvo vilde ikke gjerne virke til et saa gavnligt Formaal.» - -

Disse ord kunde gjerne været anvendt ved en festtale ved Formannskabslovens 100 års jubileum. De er fulle av glød og begeistring for vår frihet og dens frukter. Men de er ikke fremkommet ved et festlig lag. Derfor kan vi sikkert også legge noe mere i dem. Den som uttaler ordene, var heller ikke noen varmblodig yngling, men en gammel erfaren mann, født i 1770 årene, opvokset i eneveldets tid. Han hadde opplevet den franske revolusjon, reaksjonen under og efter Napoleonstiden og de ulykkelige krigsår. Han hadde også oplevet vår fri Eidsvoldsforfatning og sett de velsignelser den hadde skjenket os. Og fremdeles visste han at det var folk ute i Europa som kjempet for sin frihet «uvisse om et lykkelig utfald av kampen mot mørkhetens tilhengere».

Man kan derfor stole på at den gamle mann både visste hvad han skrev og mente hvad han skrev. De menn som sat sammen med ham i byens styre, var folk med de samme erindringer og erfaringer og sikkert også besjelet av de samme følelser som dem Gasmann gav uttrykk for.

Det kan derfor ikke være den ringeste tvil om at det var i den fulleste forståelse av betydningen av den nye lov som de var sat til å gjennemføre, at byens første formannskap gikk til sin gjerning.

Det er vistnok så at formannskapsprotokollen begynder med en utveksling av elskverdigheten mellem magistrat og formannskap, men man skal ikke netop behøve å bla så langt fremover i protokollen før man blir klar over at formannskapet var sig fullt bevisst hvem som var herrer i huset.

Det nye bystyre tok straks fatt på å utbygge det kommunale selvstyre, og den første sak av større omfang gikk ut på å skaffe de kommunale myndigheter tak over hodet. Sommeren 1838 innkjøpte kommunen den store, staselige Kammerherregård som lå på plassen hvor vårt nuværende rådhus befinner sig, og som dessverre brente i 1901. I årene efter kjøpet var man opptatt med å innrette sig i denne gård.

De kommunene autoriteter fikk også andre ting å beskjeftige sig med, nemlig innlemmelse av bydelen Osebakken og avviklingen av det kommunale mellomværende med Skien, saker som krevet kommunens fulde opmerksomhet.

Dette hindret dog ikke at man også fikk tid til å beskjeftige sig med skolevesenets utvikling overensstemmende med den tids krav, idet man organiserte en almues- og en borgerskole i 1843. Samme år, den 16. juni, ble der optatt til behandling et par saker som skulde få den største betydning for byens videre utvikling. Den ene angikk et forslag fra Foreningen til Porsgrund og Osebakkens Vel om å bygge en bro over Porsgrunnselven. Det annet forslag var fremsat av den daværende ordfører P. Boyesen og gjaldt oprettelse av en sparebank i Porsgrunn. Begge forslag ble vedtatt. Det siste vedtak ble gennemført i løpet av et års tid. Brosaken tok det derimot henved 50 år å få gjennemført.

Av andre saker som ble vedtatt i disse år, var grunnleggelsen av det kommunale «Henrik Wergelands Bibliothek» samt støtte til Sjømandsforeningen i oprettelsen av Porsgrunds Sjømannskole i 1817.

Hermed hadde det kommunale selvstyre i Porsgrunn bestått i 10 år.

Når man tar i betraktning det lille bysamfund som Porsgrunn dengang utgjorde, er det rimelig at der ikke kunde fattes beslutninger av større økonomisk rekkevidde. Byens økonomi måtte strengt overvåkes av byens fædre, men disse var på den annen side færdige til å yde den fornødne bistand når det gjaldt sosiale tiltak som dengang ansåes viktige.