Sjømannsopplæringen i Porsgrunn

Allerede åtte dager etter at Porsgrund & Omegns Sjømandsforening ble stiftet, det var 22. januar 1847, tok foreningens direksjon opp tanken om å opprette en sjømannsskole. En innsamling ble satt igang ved hjelp av Porsgrund og Osebakkens Vel av folk både innenfor og utenfor sjømannsstanden. Resultatet ble at man kunne disponere 350 speciedaler årlig til formålet.

Sjømandsforeningen vedtok å rette en henvendelse til regjeringen med anmodning om at man der tok saken opp. Man regnet med at man kunne få støtte av Opplysningsvesenets fond på linje med de høyere amtskoler. Men ansøkningen ble «nådigst» avslått.

Direksjonen i sjømandsforeningen ga seg ikke og sendte ny søknad. I august 1848 bevilget Stortinget inntil 350 speciedaler i tre år, betinget av at Porsgrunn kommune bevilget det samme. Planen for skolen ble godkjent av Kongen 15. mai 1849.

Skolens formål var undervisning av den vordende skipsfører «i de for hans fag uunnværligste kunnskaper. Det vil si: styrmannskunsten, geometri, nautik- og fortonningstegning, veksel- og kubikkregning, rettskriving, bokholderi, takkelkunsten (sjømannskap) og en oversikt over sjø- og vekselretten samt kontraktlære.» Aldersgrensen nedad ble satt til 14 år.

Reglementet ble godkjent av Marinedepartementet 17. mai 1850 og besto av 29 meget strenge paragrafer. I paragraf 20 heter det at hver elev bør medbringe til undervisningen Geelmuydens lærebok i navigasjon, med tilhørende tabeller, bestikk, blyant, regnetavle, gynterskala, linjaler, kart over Kattegat og Nordsjøen samt innføringsbok.

Porsgrund & Omegns Sjømandsforening valgte skolens styre helt fram til 1908 da den ble offentlig skole. Skipperklasse ved skolen kom igang i 1878 med 11 elever, men to år etter ble den nedlagt av mangel på søkere. Saken ble tatt opp igjen i 1892 av sjømannskolens bestyrer, A. Baumann. Han gikk inn for at man skulle forsøke en kombinert styrmanns- og skipperklasse. Dette ble det imidlertid ikke noe av på grunn av den nye navigasjonsloven som på den tiden var på gang.

Helt fra starten holdt skolen til i Kammerherregården, Porsgrunns første rådhus. Søkningen til skolen tok seg opp igjen, og man måtte også leie rom i Sømoes gård. Selv etter brannen i rådhuset i 1901 holdt skolen til i den nordre fløyen som ikke ble skadd.

Da det nye rådhuset sto ferdig i 1905, flyttet skolen inn i rotunden i rådhusets tredje etasje. Der holdt skolen til helt til den ble flyttet til Øvre Frednes sommeren 1961, og nedlagt samme sted i august 1980.

I 1894 bevilget Stortinget fem tusen kroner til etablering av stuertskolen her i landet. Porsgrund & Omegns Sjømandsforening var igjen raskt ute. Det ble nedsatt en komité som besto av Jørgen C. Knudsen, Hans Hansen og Martin Olsen som i november samme år fikk bifall for sitt utkast.

Samtidig bevilget Porsgrunn kommune 150 kroner til utdanning av stuertskolens lærer. Sjømannshjemmets bestyrer, Carl Larsen, ble sendt til Sandefjord Stuertskole for opplæring, etter at skolelokalene var sikret i Sjømannshjemmet.

I Porsgrunn håpet man på at skolen ville få stor søkning. Likevel ble det hele skuffende. Elevtallet var satt til minimum ti, men så høyt nådde det aldri. Det høyeste tallet var åtte og det laveste tre elever. I 1906 ble skolen nedlagt etter 11 års drift.

Den neste opplæringsinstitusjon Porsgrund & Omegns Sjømandforening tok initiativet til, var skoleskipet «Statsraad Erichsen».

Etter siste krig fikk sjømannsforeningen igang til noe som ble hetende «Yrkeskurs for sjømenn». Det ble holdt ombord i Gunnar Knudsens gamle lystseiler, kutteren «Terje Vigen», og delvis i sjømannsforeningens peisestue. Det startet opp i 1950 og er forløperen til det vi i dag kjenner som Croftholmen maritime skole. Maskinistskole har vi aldri hatt i Porsgrunn. Men ved Skiensfjordens mekaniske fagskole, bedre kjent som «Teknikker'n» på Osebakken, kunne man få 3. maskinistpensumet på maskinlinjen.