Frednes på Tollbodøya, ca. 1820

Dette bildet er laget efter originalakvarell i Porsgrunn Bymuseum. Det knytter seg til en gruppe prospekter av landskap og bygninger fra tidlig 1800 tall. Vi kjenner flere fra Porsgrunns-egnen. De er kvalitetsmessig ulike og spenner fra godt utførte og tildels signerte prospekter av Paul Linaae til mer naive skildringer.

Bildet av Frednes hører til denne siste kategori, men likefullt er det charmerende og ikke uten historisk kildeverdi. Det mangler signaturen, men arkitekt Wilhelm Swensen har antatt at det kan være malt av Andreas U. Hersleb som også er tilskrevet andre, nær beslektede prospekter.

I midten av bildet, nærmest som staffasje og sjablonmessig utført, ser man et tremastet fartøy med vindfylte seil som stevner opp elven. I venstre forgrunn er to mann i en robåt lastet med fulle sekker. Dette bringer oss nærmere folks liv i gamle Porsgrunn, der elven var livsnerve og ferdselsåre, grunnlaget for byens oppkomst og utvikling. Den store Frednesgården har da også hovedfasaden vendt mot elven.

Til høyre ser vi sundet og «Sundjordkanalen» som dengang løp sammenhengende oppover forbi «Prestegården», nå Bymuseet, mot Helleberget og ut i Storelva. Dette forklarer navnet «Tollbodøya». Sideløpet var så romslig at mindre skuter kunne ta seg igjennom.
Til høyre i bakgrunnen er Kulltangen, enden av Roligheten og åpningen mot Gunneklevfjorden. Det to etg. huset mot kanalen er «Skipper Lunds hus», Storgt. 2, som nå står på Bymuseet.

Tollbodøya kan kalles et «kjerneområde» i Porsgrunns historie. Her ble den kongelige tollbod opprettet i 1652 og dette fikk stor betydning for byens utvikling. Lenger nede, på «Frednes» bodde Carl Deichman fra 1743 til han døde i 1780. Han hadde vidtfavnende kulturelle, historiske og næringsmessige interesser. Hans store boksamling ble grunnlaget for Deichmanske bibliotek i Oslo. Til «Frednes» kom senere Christen Knudsen d. e. med sin familie i 1854. Denne slektens store betydning for utviklingen av næringsliv og industri i Porsgrunn og distriktet er alminnelig kjent. La oss nevne ett foretagende; Porsgrunds Porselænsfabrik.

I Christen Knudsens tid i 1865 ble Frednes bygd på til to fulle etasjer. I 1862 bygde han gamle Øvre Frednes. Navnet Frednes er efter tradisjonen ikke eldre enn fra den forrige eiers, tollkasserer Georg Crøgers tid ca. 1850.

Fra 1798 til 1822 var gården i Ulrich Fredrik von Cappelens eie og her drev han stor trelasthandel og skipsrederi. Bildet viser trolig gården på hans tid. Det er interessant å referere branntaksten fra 1807 og sammenligne med bildet.
..«En etasjes bygning, 48 × 12 alen, fire værelser med 13 fag vinduer. På østre side fløy41 x 9 alen, på vestre side 41× 9 alen i 2. etg., fire værelser, en to etg. sjøbod og vognskjul».

Bildet er fremstilt i enkle former uten mange detaljer. Et gjennomgående og påfallende trekk er fargesettingen på bygningene. I fall det er Andreas Hersleb som er kunstneren, er det vel verd å merke seg at han av profesjon var både maler- og tegnemester. Det er alminnelig kjent at mens rødt og øker var rimelige pigmenter, i ordinær bruk på hus og uthus, så var blyhvitt og lyse farger kostbare og langt fornemmere. Den store Frednesgården er da også vist hvit med blåglassert taksten der den med ansiktet mot elven vitner om eierens velstand, smak og posisjon i samfunnet. Hagegjerdet er også malt lyst, mens sidebygning og sjøbod har kanskje synlig tømmer eller er bare delvis panelt og har rød taksten som skikken var. Skipper Lunds Hus på Kulltangen er også rødmalt slik vi har bevart det på Bymuseet.