Det tap som Porsgrunn har lidd ved ildebrann hvor to så betydelige representanter for den gamle bygningskulturen i distriktet som Floodegården og Frednes ble lagt i aske, kan vanskelig vurderes. Etter hvert som en blir klar over hva bebyggelsen i Porsgrunn representerer av selvstendig og høyverdig byggeskikk, ser en hvor betydningsfullt det er at slike hus blir undersøkt og om mulig målt opp så en i ethvert fall kan gi ettertiden et bilde av dem. Husene danner rammen om hjemmene og er et av de betydningsfulleste ledd i rekken av de momenter som sammen kan gi oss bildet av liv og virke i eldre tider. Med de to svære tregårdene som nå er ødelagt, er ett av hovedleddene i byens bygningshistorie utslettet.
jeg kan ikke finne noen parallell til disse mektige anleggene, selv om Porsgrunn ikke står i noen særstilling når det gjelder store bygårder 25.
Arkitekt H. Børve var den første som skrev om den gamle bebyggelsen - først i Carl Lunds Porsgrunnsbok i 1907, senere i Brekke Museums Årsskrift 1915 hvor han har gjort rede for Jønholt og Aallegården. Den siste synes å ha dannet grunnlaget for løsningen av den type vi gjenfinner i de to bygningene som her skal omtales, og det er overordentlig betydningsfullt at vi har denne utredningen om Aallegarden. Som toetasjers bvgning hevdet den seg dessuten som noe særpreget i byen. Både Floodegården og Frednes hører nemlig opprinnelig til de enetasjes anlegg. Sammen med Aallegården var byens sentrum preget av Sømoe-gården og Gasmans gård (ved Victoria Hotell). De to siste kjenner vi bare fra byprospekter. Dessuten hadde Porsgrunn den eiendommelige Kammerherregård26 som også er beskrevet av arkitekt Børve.
Det er underlig å se hvordan de to storgårdene, Floodegården og Frednes, har hatt felles skjebne. Begge er svært like i anlegget, bygd som en stor enetasjes hovedbygning med fløyer og med uthusbygninger som lukker seg om en rektangulær gårdsplass. Floodegården ble påbygd til toetasjers anlegg så tidlig som i 1810 - Frednes fikk den samme utforming i 1865, og ulykken rammet begge disse storgardene med ganske kort tidsskille.
Floodegården skal være oppført av Søfren Nielsen som festet tomten i 1752. Inga Friis' opplysning om at den var «malet gressgrønn med tvende høyrøde porte» er ikke så lett å forstå når det gjelder portene. Uthusbygningene kan jo ha vært gjenstand for ombygging, og det kan ha væt porter der poa samme vis som ved Prestegården og Frednes. Men en hovedinnkjørsel midt på bygningen må det ha vært fra første stund. Både planen og enkelte bevarte detaljer viste at hovedbygningen opprinnelig hadde fløyer med værelser. Fronten hadde ikke framspring som ved Kammerherregården. Det var en stram enkelhet over bygningsgruppen som i sin opprinnelige enetasjes form må ha vært meget sjarmerende.
I den østre fløyn hvor det etter sigende skal ha vært skole og hvor det i min tid var lager for en forretning, fantes en del detaljer som viste at bygningens kjøkken hadde vært plasert der. På veggen sto ennå "kjøkkentavlen", en vakkert formet glatt tavle som tjente til opphenging av kobbertøy. Den skal omtales senere. Et par gamle dører var også bevart. Hans Reynolds gjorde meg oppmerksom på at det i Sørlies gård, Storgaten, fantes en dør som skulle ha tilhørt Floodegården. Døren var 3-fyllings og hadde en for rokokkoen sjelden form. Da Hans Eleonardus Møller i 1810 foretok den store ombyggingen og forandret Floodegården fra det enetasjes rokokkoanlegg til det staselige toetasjers bygg med klassisismens formspråk som uttrykk for tidens smak, tror jeg han må ha benyttet arkitekt. Vi har en del bygninger som eier det samme stilpreget. jeg minnes Nøklebergs hus i Raschebakken 5, tydelig ombygd, den fine verksmestergarden ved Porsgrunns mekaniske verksted, Carl Wrights hus i Vestre Porsgrunn og Skoes gård ovenfor Osebru. Også den lille, firkantede bygning som visstnok var bygd som kontorbygning for «Første norske assuranseselskap», tilhører denne klassiske perioden om enn noe grovere i detaljene. Hvem som har vært mester for dette nye innslag i arkitekturen, er ikke klarlagt, men det er rimelig å tenke på Joh. Godtfr. Bøjdler som tegnet hovedbygningen på Fossum (1811-1818).
Hele anlegget ved Floodegården med den verdige porten fra Storgaten og den fint formede dobbeltdøren fra øst, de fine vindusinnfatningene, kvaderinndelingen på hjørnene med sikkert samvirke med bygningens praktfulle, liggende panel og gesimsens rike profilering, vitner om en kyndig arkitekts arbeid. De fine detaljer i rommene som var bevart i annen etasje, hvor også malte dekorasjoner gikk inn som ledd i utsmykkingen, styrker denne antagelsen.
Et påfallende trekk i planen er den skjeve form som bygningen hadde. En skulle tro at det var tomt nok å ta av på det areal som Søfren Nielsen festet. Men vi var ved midten av 1700-årene inne i en periode da tomteverdien spilte en rolle, og den skjeve grensen mot naboen har tydelig vært bestemmende for anlegget av bygningen.
Etter Hans Eleonardus Møllers ombygging ble Floodegården det herskapsmessige anlegg vi kunne glede oss over inntil brannen fikk bukt med denne verdige patrisiergården. Det er bittert å tenke på hva vi her har tapt i bybildet og hva vi har mistet av kulturverdier. Gårdsinteriøret hadde bevart hele sin intimitet, ikke minst gjennom den bruk som opp til vår egen tid ble gjort av Floodegården som stasjon for omegnens bønder som satte hestene sine inn i gården, slik det vel har vært gjort siden huset ble reist. De lave fløyene lunet gårdsplassen som var henimot et halvt mål i areal, mens hele bygningen med gårdsplass dekket nær halvannet mål. Senere tiders krav hadde omformet første etasje med større forretningsvinduer, men Floodegården eide likevel sin faste arkitektoniske holdning.
At Frednes også skulle rammes av ulykken27 er så meget smerteligere som den nå var den siste representant for typen med glatt front uten framspring. Etter de oppgaver Finn Knudsen har samlet, mener han at oppførelsen må settes så sent som omkring 1800, da Ulrich Fredrik v. Cappelen overtok eiendommen. En eldre bygning ble oppført i 1713 av tollkontrollør de Rohde, og det skal medgis at det ser betenkelig ut at branntaksten i 1778 er på 1000 Rdl. mens taksten i 1807 er 3970 Rdl. Vi har imidlertid ikke noen sammenligning med Floodegården fra 1700-årene.
Anlegget minner sterkt om Floodegårdens, bortsett fra at Frednes ikke har noen gjennomkjørsel i midtaksen. Portene er lagt like overfor hverandre i fløyene som ved Prestegården. I den bevarte fløyen er det ennå et par gamle dører som må være eldre enn 1800. Det gamle fotografi fra 1861 som gjengir bygningen som enetasjes anlegg,28 synes også å tyde på at vi har et av de karakteristiske rokokkoanleggene. Dessverre er ikke bildet klart nok til å bedømme detaljene. Hvis det viser seg at vinduene har vært forsenket i panelet, kan en fastslå at vi har for oss en bygning fra rokokkotiden. Så vidt jeg erindrer har den store stuen i første etasje hatt malte lerretter på veggen. Det er ikke mulig å avgjøre noe om alderen ut fra dette, da vi, meg bekjent, ikke har noe igjen av disse maleriene. Selv om slike veggdekorasjoner var meget yndet i rokokkotiden, holdt de seg også etter 1800, ja, var meget brukt ved herskapshus. Jeg erindrer et beslag på en dør i første etasje - uomtvistelig et meget fint rokokkoarbeid. Det kan være overført fra et eldre hus, men det ville være lite sannsynlig at v. Cappelen ville bry seg med å bruke gamle ting i et nytt hus. jeg holder på at Frednes må være bygd i rokokkotiden. Kanskje mange vil synes at dette har mindre betydning - men det er en vesentlig årsak til at jeg fester meg så vidt meget ved spørsmålet.
I 1742 kjøpte canselliråd Carl Deichman og hans bror, kammerråd Wilhelm Deichman, eiendommen «med de af Rohde opførte bygninger». Canselliråd Deichman var en av rokokkotidens framtredende personligheter, medlem av Videnskabernes Selskab, interessert samler av håndskrifter og bøker. Sin store samling skjenket han til sin barndoms by, Oslo. Det er grunnstammen i det nåværende bibliotek. Den gamle bygning som sto i hagen på sørsiden av bygningen og som av Finn Knudsen antas å være den av Rohde oppførte hovedbygning fra 1713, beskrives som en toetasjers bygning, 16½ alen × 1 i alen - det vil si ca. 10,5 × 7 m, altså på størrelse med en alminnelig villa. For meg synes det utenkelig at en mann som cancelliråd Deichmann, sønn av en mektig og formuende biskop - betydelig forretningsmann, ansatt ved hoffet hos Fredrik IV, språkkyndig, samler og interessert forsker - eier først av Fossum, senere av Bolvig og Eidsfos jernverk, venn av en rekke av tidens betydelige menn, med sin familie plasert på storgårdene i distriktet, skulle nøye seg med en så liten bolig som den nevnte. Langt rimeligere er det at kjernen i Frednesbygningen er fra de Rhodes tid og at Deichman har tilpasset den etter sitt behov. B. H. Løvenskiold på Borgestad karakteriserte bygningen som meget smukk. Enn mer påfallende er det at det var Carl Deichman som utvirket at tegningene til Østre Porsgrunns kirke ble bearbeidet i København - det viser at han har hatt forståelsen av arkitektur. Når man ser hvilke krav hans samtid stilte til en representativ bolig, går det neppe an å tenke seg denne skjønnånd i en liten toetasjers trebygning. Deichmans bibliotek må være grunnlagt i den nå brannskadede Frednesbygningen. Skriver planens hovedtrekk seg fra begynnelsen av 1700-årene, vil det være av stor betydning for bedømmelsen av patrisiergårdene i distriktet. Mer sannsynlig er det at Deichman har bygd Frednes og at vi igjen må regne med den betydelige byggmester Joen Jacobsen som skaperen av disse hustyper. Vi vet nå at han foruten de to Porsgrunnskirkene foretok ombyggingen av Borgestad, bygde Kammerherregården, foresto ombyggingen av Brevik kirke og at de to patrisiergardene Cochegården og Chrystiegården etter all sannsynlighet også er hans arbeider.
Skulle det ikke være mulig å få reddet en gård som Frednes? Inntil en avgjørelse kan bli tatt, burde en vel kunne få beskyttet det som er igjen ved et provisorisk tak. Foruten de store materialverdier som er levnet, vil det etter min mening være et kulturtap ikke bare for distriktet, men for vårt land, om en slik bygning skulle bli utslettet. - Med sin vakre beliggenhet og det betydelige antall rom den inneholder, måtte den med enkel tilpasning kunne bli tjenlig. Carl Delchman har ved sin storslåtte gave betydd så meget for norsk kultur at det ikke var for meget om vi søkte å bevare for etterslekten en bygning som samtidig gir uttrykk for en byggeskikk som vi snart ikke har flere representanter igjen av. De to svære anleggene: Floodegarden og Frednes, ble rammet av den samme ulykken, slik de også hadde fulgtes ad i utviklingen. La ikke det være noen ledetr'ad for fremtiden. Floodegården er slettet ut - ennå kan Frednes reddes så vidt jeg kan forstå, men da må det øyeblikkelig bli tatt hånd om den ærverdige bygningen29.
| Utdrag (s. 5-12) fra: Porsgrund Historielag: Gamle Porsgrunnsbilder. Serie I. - Porsgrunn [1987] |
Innholdsfortegnelse for Gamle Porsgrunnsbilder |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |