Tveten Arbeiderlag 50 år

av Ove Lunde

Jubilantens levnetsløp har det dessverre ikke vært mulig å gi et fyllestgjørende bilde av da medlemsmøteprotokollene for de første 30 åra ikke er funnet.

Først fra oktober 1966 har vi medlemsmøteprotokollene. Ellers har en lagets styremøteprotokoll fra 1952, men den er meget ufullstendig fram til slutten av 50-åra. Andre kilder som har vært brukt er Eidanger Arbeiderpartis møteprotokoller for åra 1945-63, Porsgrunn Arbeiderpartis 75 års beretning, 1904-79, og enkelte nummer av Telemark Arbeiderblad.

Til slutt vil vi få takke Ove Lunde som tok på seg oppgaven med å skrive denne beretningen.

Redaksjonskomiteen.

Starten

Onsdag 13. januar 1937 stod følgende annonse å lese i Telemark Arbeiderblad:

"Eidanger.

Interesserte i Tveten krets, Myrene, Bjørkedalen og Bergsbygda bedes møte i kommunelokalet på Tveten fredag 15. januar kl. 19.

Stiftelse av partiavdeling. Foredrag av reisesekretær Oscar Andersen.

Eidanger Arbeiderparti."

Mandagen etter hadde TA følgende referat fra stiftelsesmøtet:

"Ny partiforening i Eidanger.

Fredag hadde Eidanger herredsparti innkalt til møte i kommunelokalet på Tveten for å stifte partiforening for kretsen. Møtet blev ledet av herredspartiets formann, Lars Knutsen. Oscar Andersen holdt foredrag, og derefter stiftedes Tveten og omegns arbeiderparti. Det tegnet sig straks 9 medlemmer, men en del av de som hadde gitt tilsagn om å bli med var på grunn av skiftarbeide forhindret fra å møte. En regner med at den nye forening fra starten får 15 medlemmer.

Som foreløbig styre, inntil generalforsamlingen valgtes: Hans Jakobsen, formann; Henrik Hasler, varaformann; Håkon Kongstvedt og Sverre Kongstvedt."
(Lars Knutsen er identisk med Eidangers siste ordfører Lars Trevold.)

Allerede ei uke etter innkalles det i TA til generalforsamling i Tveten og Omegns Arbeiderparti, lørdag 30. januar kl. 19 i Tveten kommunelokale. Annonsen er underskrevet "Styret".

Noe referat fra dette møtet har det ikke vært mulig å finne, hverken i TA eller PD.

Hvordan laget fungerte fram til krigen har vi liten informasjon om. I okkupasjonsåra må en gå ut fra at lagsarbeidet lå nede på lik linje med andre lag. DNA blei jo oppløst av tyskerne sommeren 1941.

Oppslutninga om laget etter krigen

De første opplysninger vi har om laget etter krigen, tyder på visse startvansker:

"Ellers må en kunne si at de tilsluttende lag arbeider bra når en untar Langangen og Tveten som er vanskelige steder å drive partiarbeide på.

Tveten Arbeiderlag holdt et hvervemøte den 9. januar, som resulterte i flere nye medlemmer for laget. Det er tydelig å merke at interessen for partiet vokser også der i kretsen, og vi har lov til å vente oss gode resultater i framtida."
(Årsberetning 1949 for Eidanger Arbeiderparti.)

Og bedre skulle det bli utover i 1950-åra. Fra midten av 50-åra og utover hadde laget en sterk periode. Laget fikk mange nye medlemmer som aktivt deltok i lagsarbeidet, kommunestyre, formannskap, skolestyre, boligbyggelag, samvirkelag o. s v.

Ti år etter det siterte beretningsår hadde Tveten Arbeiderlag sitt beste år - i sin 50-årige historie - når en ser både på medlemsoppslutning og møtehyppighet. I 1959 hadde laget 98 medlemmer og det blei avholdt 18 møter, hvorav 7 medlemsmøter, 10 styremøter og 1 familiemøte, arrangert sammen med kvinnegruppa.

Ser en på medlemstallene for laget etter 1959, gikk det nedover utover i 60-åra til 71 medlemmer i 1969, for så å snu igjen og få en markert framgang i 1971 med 93 medlemmer, og i 1977 får vi lagets hittil største medlemstall med 99 medlemmer. Så gikk medlemstallet nedover igjen til 69 medlemmer i 1982, for så å gå oppover igjen til dagens nivå med 91 medlemmer.

Et interessant trekk ved lagets medlemsutvikling i 1970-åra var at EF-saken og den påfølgende dannelsen av SV ikke hadde noen negativ virkning.

Møtevirksomheten

For de åra en har opplysninger om lagets møtevirksomhet, blei det som regel i tillegg til årsmøtet avholdt 5-7 medlemsmøter og 6 eller flere styremøter i året. Ellers har det blitt avholdt noen åpne møter, og møter i samarbeid med andre arbeiderlag i kommunen.

Ofte har en hatt foredragsholdere på medlemsmøtene og selvfølgelig på de åpne møtene.

Opp gjennom åra har laget vært besøkt av flere statsråder og stortingsrepresentanter. Et av de mest vellykkede møtene laget har hatt, var med statsråd Aase Bjerkholt på Folkvang i januar 1960. I følge referatet i TA hadde arrangøren "vært nødt til å begrense deltakerantallet for at alle skulle slippe inn. Det var vel hundre til stede, og det var alt lokalet kunne romme." Stortingsrepresentant Sverre Løberg var en gjenganger på møter i laget. Han var også festtaler på 25 års-festen til laget, som blei avholdt på Heistad Hus, 3. februar 1962, med "125 feststemte mennesker" i følge TA. Av disse var det to 25 års jubilanter; Henrik Hasler og Sveinung Namløs. I tillegg hadde laget den gang tre medlemmer som hadde vært med siden starten; Petter Eng, Jørgen Løyte og Johan Solli.

Laget har ofte brukt tillitsvalgte i kommune og fylkesparti og etatsjefer i kommunen som foredragsholdere. Mer spesielt var kiropraktor Trykkeruds foredrag om "den kiropraktiske behandlingsform" i mars 1969. En sak som laget fulgte opp med bl.a. krav om at kostnad ved behandling hos kiropraktor blei refundert av trygdekassa. (Brev til Porsgrunn Arbeiderparti, 17. nov. 1969.)

Laget har arrangert fellesmøter med Herøya, Grønli og Oklungen Arbeiderlag og Vestsida Arbeidersamfunn. Bl.a. hadde Herøya, Grønli og Tveten Arbeiderlag et fellesmøte på Herøyahuset i desember 1968 med partisekretær Håkon Lie som innleder.

I de siste åra har laget hatt en del større åpne møter om saker som både laget og folk ellers i området har vært opptatt av:

"Den nye E 18 over Eidangerhalvøya", avholdt i Eidangerhallen i mars 1984 med ca. 70 personer tilstede.
"Muleprosjektet" - 60 alders- og service-boliger på Mule, avholdt i Eidangerhallen i februar 1985 med 35 personer tilstede .

Og så det desidert best besøkte møtet Eidangerhallen i november 1985 med over 150 frammøtte i følge TA, gjaldt reguleringsplanen og planen om ny båthavn på Skjelsvik. På medlemsmøtet seinere i samme måned satte laget ned et tremannsutvalg, som skulle se nærmere på reguleringsplanen og komme med forslag til en uttalelse.

Utvalget kom til at området Tangendammen-Kotøya ikke bør legges ut til boligområde. Dette blei vedtatt oversendt Porsgrunn Arbeiderparti på lagets årsmøte i januar 1986, og har seinere blitt vedtatt av kommunen.

Som en avslutning på vårens møtesesong har en i juni bl.a. hatt båttur til Siktesøya, der Øyene Arbeiderlag stilte med båter, og ellers i flere år hatt turer til enkelte av medlemmenes hytter.

Studiearbeidet

Laget har i de fleste år drevet studiearbeide. Det har ofte vært studiesirkler på partiets arbeidsprogram, noen ganger prinsipprogram og partiets organisasjonsvirksomhet.

Noen av de konklusjoner studiegruppa på forslag til nytt prinsipprogram i 1969 kom til, og som seinere blei vedtatt på medlemsmøte og oversendt partiet sentralt, er fortsatt på den politiske dagsorden:

"... radio og fjernsyn skal være i en fri og uavhengig stilling, men en savner en utvetydig uttalelse om at reklame ikke må forekomme i disse massemedia."
"Spesielt vil vi peke på viktigheten av at samfunnets organer må få sterkere innflytelse og at det etterhvert må overta banker og kredittinstitusjoner."

Medlemmer i laget har også vært med i studiearbeide utenfor laget, bl.a. i kommunepartiets regi.

Valgarbeidet

I valgår var og er valgarbeidet en dominerende faktor i lagets virksomhet.

En viktig del av valgarbeidet er å få utdelt valgmateriell til flest mulig husstander. Noe som er blitt utført av et godt organisert rodemannskap som til tider har dekket mesteparten av gamle Eidanger kommune; fra Bjørntvedt og Vallermyrene i nord og ut til Bjønnes og Skjelsvik i sør og fra Flåtten i vest til Bjørkedal i øst, og til tider også Oklungen og Langangen avhengig om det var egen lagsvirksomhet på disse stedene.

Stortingsvalget i 1957 var det første valget styret vedtok å tilby biltransport for syke og gamle til valglokalet på Tveten. Fire medlemmer kunne stille bil til disposisjon, og et av disse medlemmene - blei vedtatt å ta ut av sitt arbeide valg dagen mot å få tapt arbeidslønn av laget. Dette medlemmet hadde en gammel folkevognbuss, som han bare hadde fått prøveskilter på, og det fortelles at når denne doningen kom kjørende til valglokalet, passet lensmannen - som var der i full uniform å se en annen vei.

Ved valgene i 1959 og -61 da det fortsatt var mange som ikke hadde TV, leide laget TV og arrangerte åpne møter i kommunelokalet på Tveten og Folkvang i forbindelse med de viktigste valgdebattene i TV.

I valgkampen i 1969 leide laget musikkorps og brukte det som "magnet". Da det hadde samla seg en del mennesker, var det appell av Finn Kristensen, og imens reiste korpset videre til neste stopp for "å forberede grunnen" for Finn Kristensen.

Fra først i 1970-åra begynte laget med "stands" i valgkampene ved Eidanger Samvirkelag og Landhandleri. Siden har Tveten Matsenter kommet til.

Oppstarting av grupper og lag

I åra etter krigen var det el kvinnegruppe igang i tilknytning til laget. Etter noen år gikk den inn, men blei så reorganisert på et møte på Folkvang, 29. okt. 1959, med 21 medlemmer. Anna Holmberg, Flåtten blei valgt til formann. Kvinnegruppa hadde igjen noen aktive år hvor den bl.a. hadde flere fellesarrangement/-møter med laget. Men i november 1963 var kvinnegruppas framtid oppe til diskusjon i lagets styre på grunn av liten aktivitet. Styret vedtok å kontakte kvinnegruppas formann og forsøke og få aktivisert og verva flere medlemmer. Dette kan ikke ha vært særlig vellykka, og kvinnegruppa gikk inn for annen gang, for ikke siden å gjenoppstå. Selv om den igjen var på dagsorden på et medlemsmøte i laget i oktober 1967.

Samme år som kvinnegruppa blei reorganisert, var tanken på å starte et ungdomslag oppe i styret (febr.-59), men saken blei utsatt grunnet dårlig økonomi. Men et snaut år etter (jan.-60) nedsatte styret en firemanns- komite for å få igang et AU-lag, og to måneder etter var Tveten AUL en realitet. På konstituerende møte på Tveten, 8. mars 1960, tegna det seg hele 55 medlemmer, og Fred Steen-Hansen, Nystrand blei valgt til formann.

Ungdomslaget dreiv med studiearbeid, organiserte teater-gruppe og ikke minst arrangerte de fester på Folkvang.
Ungdomslaget gikk inn i siste halvdel av 1960-åra.

Representanter fra Tveten-laget var også aktive ved reorganiseringa av Oklungen Arbeiderlag i september 1961.
I 1970 blei det vurdert i laget å ta initiativ til et nytt lag på Vallermyrene, men det blei det ikke noe av.

Samferdsel-, skole- og boligpolitikk m.m.

Laget har hele tida vært opptatt av saker som angar lokalsamfunnet, og spesielt kommunikasjonssaker. En av de første saker laget tok opp var ombygging av veien Slevollsvingen-Døvik. Seinere blei det arbeida med saker som vann på Vallermyrene, Bjørntvedt og Grønli, oppretting av samvirkelag og badeplasspørsmålene.
Like etter krigen engasjerte laget seg for å få bedre samordning av bussrutene i distriktet.

Fra å kreve nye og ombygging av gamle veier i sitt område, gikk laget i 1950- og 60-åra i tillegg over til å arbeide for fast veidekke og gatebelysning, for så i 1970- og 80-åra å prioritere trafikksikkerhet ved bl.a. å arbeide for gang og sykkelstier og utbedring av veikryss.

En av de siste store kommunikasjonssaker laget har vært opptatt av er den nye E18 over Eidangerhalvøya.

Hvorfor laget har vært en god del opptatt av kommunikasjonssaker, kan bl.a. ha sammenheng med at mange av medlemmene opp gjennom åra har vært jernbanefolk.
Et kuriøst eksempel på at jernbanefolk har vært med i "styre og stell" i laget, er et styrevedtak fra januar 1958 om "å sende skriv til NSB med anmodning om å stoppe 503 på Mule".

Seinere da det blei aktuelt å nedlegge Breviks-banen, møtte forslaget sterk motstand i laget.

Eidanger kommune var en av de første i landet som innførte 9-årig skole, og Tveten fikk det første skoleanlegg tilpassa dette. Tveten Ungdomsskole blei tatt i bruk høsten 1960. En av pådriverne i denne saken var Tveten Arbeiderlag. Etter initiativ fra laget avholdt Eidanger Arbeiderparti et medlemsmøte om "Skolesituasjonen i Eidanger" i oktober 1958 med Arne Ullmann, Lars Lia, Hartvig Haug og ordfører Lars Trevold som innledere, og i løpet av året blei saken vedtatt i kommunestyret.

Videre var laget sterkt opptatt av å tilrettelegge for boligbygging. Laget utarbeida forslag og begrunnelse for en aktiv tomtepolitikk, og foreslo opprettelse av tomte- og eiendomskomite som et politisk instrument. Dette var en tung sak da det var lite gehør for at kommunen skulle engasjere seg så sterkt på dette området. Men med sterkt engasjement løste saken seg. Store utbyggingsarealer blei innkjøpt; Tveitanlia, Stridsklev, Enger, Heistad m.v.
Lagets engasjement på dette området har vært videreført etter kommunesammenslåinga i 1964. Siden har tomte- og boligsaken vært en merkesak for Porsgrunn Arbeiderparti.

Ved kommunesammenslutninga og i åra som fulgte var laget og dets medlemmer særlig sentrale i å prege den utvikling som Porsgrunn kommune har fått.

Fra bibliotek og samfunnshus til idrettshall m/samfunnsdel

En av de saker som har opptatt laget mest og i hvertfall lengst, er nytt bibliotek og samfunnshus på Tveten.

Det begynte med at bibliotekforholdene blei tatt opp på et medlemsmøte i mars 1960, og det blei vedtatt å sende et skriv til kommunepartiet om saken. Dette brevet blei referert på medlemsmøte i Eidanger Arbeiderparti to måneder etter. Snaue to år etter referertes et nytt brev fra Tveten-laget i samme fora:

"Tveten Arbeiderlag er kjent med at det på området ved Tveten skole er planer om anlegg av et idrettsenter. Planene er vel kanskje ennå på et forberedende stadium, men nettopp derfor, vil vi allerede nå, ta opp spørsmålet om ett forsamlingslokale i forbindelse med eventuelle bygg vedrørende ovennevnte anlegg ..."

På medlemsmøte i laget i januar 1968 blei det etterlyst hvor langt saken om samfunnhus på Tveten var kommet:

"Ordføreren redegjorde for saken. Vedtak: Laget følger saken og den taes opp på et senere møte."

Tre måneder etter blei det på medlemsmøte i laget vedtatt et forslag fra styret om å tilskrive Porsgrunn Arbeiderparti; "..... hvor partiet pålegges å fremme saken om Bibliotekbygget på Tveten ved første budsjettbehandling."

Saken nevnes igjen i lagets årsberetning for 1971 :

"Av saker som bør nevnes er Samfunnshus på Tveten, event. i forbindelse med bibliotek o.a. Lagets skriv til Porsgrunn Arbeiderparti om saken har resultert i positiv reaksjon, og reisingen av samfunnshus er programfestet i valgprogrammer for kommende 4 årsperiode."

Saken blei igjen reist på medlemsmøte i februar 1973, der det blei sagt at samfunnshus på Tveten nå har stått på Porsgrunn Arbeiderpartis program i tre perioder, og styret fikk i oppdrag å reise saken på Porsgrunn Arbeiderpartis årsmøte.

Året etter fikk laget et lite "plaster på såret" da deres henvendelse om reparasjon av Folkvang blei raskt og positivt behandla av kommunepartiet og de kommunale myndigheter.

I april 1975 sendte laget på nytt et skriv til Porsgrunn Arbeiderparti, der en ba om å få utreda et forslag som gikk ut på bygging av samfunnshus med bibliotek i forbindelse med idrettsanlegget på Tveteri.

På medlemsmøte i september foreslo ordfører Moen at laget nedsatte en plankomite straks, for å få dette realisert, og i november fulgte formannskapet opp med å nedsette en plankomite for samfunnshus på Tveten med B. Midtbøen som formann. Etter ønske fra laget blei komiteen supplert med formannen i Eidanger Idrettslag.

På medlemsmøter i april 1976 og november 1977 orienterte B. Midtbøen om planene, og til sistnevnte møte hadde formannskapet redusert planene vesentlig og bl.a. kutta ut biblioteket. Til medlemsmøtet i april 1978 hadde en fått tak i en modell av det nye samfunnshuset, og "formannen redegjorde og forklarte planene og de forandringer som er gjort."
Men modellen skulle ikke bli realisert.

Neste møte saken blei tatt opp på var årsmøtet i januar 1981, og da var det idrettshall/samfunnshus som var aktuell politikk. En del av årsmøtedeltakerne mente at en burde stå på det opprinnelige prosjektet med bare samfunnshus.
De forskjellige modeller av idrettshall blei presentert og diskutert på medlemsmøter i februar og mars 1981, og det blei poengtert under debatten at det måtte tas skikkelig hensyn til samfunnshus-delen.

14. oktober 1982 hadde laget sitt første møte i "Tvetens nye Samfundshus" med flere enn vanlig tilstede. Det var orientering av byggekomiteens formann T. Eskilt og omvisning ved fritidsleder M. Lyngstad.
Dette var før den offisielle åpningen av hallen, og det blei diskutert hva den skulle hete; "Tvetenhallen" eller "Eidangerhallen", og laget gikk inn for "Eidangerhallen", som jo også blei navnet.

Økonomi

Til slutt skal nevnes at laget i de fleste år etter krigen har hatt god økonomi, takket være aktive medlemmers medvirkning gjennom loddsalg, og et par år med bingo på Folkvang (1973-74) i samarbeid med Eidanger Idrettslag, som den første tida gikk bra.

Et navn må nevnes i forbindelse med lagets gode økonomi, nemlig lagets kasserer gjennom mange år; Ragna Midtbøen.

Tveten Arbeiderlags formenn 1937-87.

Flere av disse har vært formann i flere perioder.