Ut på våren 1908 holdt arkitekt Welhaven et foredrag i Porsgrunn om svømme- og livredningssaken. Etter foredraget valgtes en komite til forberedelse av en svømme og livredningsforening som lokal kreds av Norges Livredningsselskap. Komiteen bestod av direktør A.G. Wefring, ingeniør Finn C. Knudsen, infanterikaptein H.B. Damm, postassistent Carl Christiansen, frøken Rikka Sendresen og frøken Ellen Pedersen.
Den 1ste juli 1908 hadde komiteen sammenkalt konstituerende møte i foreningen. Til dens første formann valgtes kaptein Damm. Frk. Ellen Pedersen ble foreningens kasserer, og organisasjonskomiteens øvrige medlemmer valgtes som medlemmer av styret.
Medlemskontigenten fastsattes til kr. 1.00 og styrets medlemmer fikk i oppdrag å tegne medlemmer i den nye Porsgrunns kreds av Norges Livredningsselskap.
Allerede første sommer ble det arrangert svømmekurser ved Gunnekleivfjorden. Som instruktør fungerte lærer Sv. H. Balstad og frk. Henriksen. I kurset for gutter deltok 75, hvorav 60 lærte å svømme. 33 av de dyktigste deltok i det etterfølgende livredningskurs. I kurset for piker deltok det ca. 40, hvorav vel halvparten lærte å svømme.
Kursene var gratis, og utgiftene ble dekket av Porsgrunn kommunes bidrag, kr. 100,00, og et lignende tilskudd fra Norges Livredningsselskap.
I tilslutning til kursene ved Gunnekleiv for barn holdtes der ved Eidanger Bad i Eidangerfjorden et svømme og livredningskurs for voksne damer. 25 damer deltok i kurset og de fleste av dem oppnådde ferdighet både i svømming og livredning. For deltagelse i kurset var kontigenten kr. 2.00.
Etter foreningens gode start skulle mann trodd at tilslutningen av medlemmer skulle blitt større enn den ble. I virkeligheten ble det bare noen få utenfor styret som ga foreningen sin støtte ved å tegne seg som medlemmer. Etter de første par år har derfor kretsen ikke hatt noen fast medlemstall eller oppkrevet kontigent. Det ble styret, og da i første rekke formannen og kassereren, som holdt kredsens arbeide oppe og ledet dens virksomhet.
I 1909 gjenvalgtes kaptein Damm til formann, og til styre forøvrig frk. Margit Rasmussen, kassererer, frk. Rikka Sendresen, direktør Andr. G. Wefring, direktør (senere borgermester) H.E Kjølsteth, ingeniør Finn C. Knudsen og postassistent Carl Christiansen.
Det var reist spørsmål om hvorvidt Norges Livredningsseskap skulle melde seg inn i «Riksforbundet for Idrett», og spørsmålet var sendt kredsen til uttalelse. Porsgrunns kreds frarådet dette med begrunnelse at man ikke anså Livredningsselskapet som et idrettslag, men som et sosialt selskap hvis formål det var å lære barn og voksne å redde seg selv og andre fra å omkomme ved drukning. Dette ble også Norges Livredningsselskaps standpunkt.
Også sommeren 1909 ble det holdt kurser for barn og ungdom ved Gunnekleiv. I 1910 gjenvalgtes det forrige styre med kaptein Damm som formann. Dette var det siste styrevalg i kredsen, som ikke langer hadde faste medlemmer. Kredsformannen supplerte heretter seg selv med den assistanse han hadde bruk for i sin virksomhet, først og fremst kasserer.
Porsgrunn kommune øket i 1910 sitt bidrag til kredsen til kr. 200.00, og kurser blir holdt både ved Gunnekleiv og ved Eidanger Bad. Det ble også satt i verk forbedringer på badeplassen ved Gunnekleiv. Således ble en midlertidig badebrygge oppført. Bryggen ble senere muret i stein.
I 1911 holdtes ikke kurser da kredsen ikke oppnådde å få offentlige tilskudd til sitt arbeid. Den tidligere formann, kaptein Damm, var nå flyttet til Nystrand og direktør H.E Kjølseth hadde påtatt seg formannsvervet etter ham. Kapteinen ble dog, som det interesserte medlem han var, stående i kredsens styre så lenge han bodde her i distriktet.
Badeplassforholdene ved Gunnekleiv var usikre og primitive. For å rette på dette og sikre kredsen en godt beliggende badeplass kjøpte kaptein Damm og direktør Kjølseth i 1911 for egen regning 160 m strandlinje med 2000 kvadratmeter grunne utenfor til molbakken og 3230 kvadratmeter grunnareal på land. Eiendommen lå ved Gunnekleivfjordens nordside, der hvor badingen i det vesentligste hadde foregått tidligere.
I den vestlige delen av strandlinjen var det fjell med 5-6 meter brådyp utenfor, mens størstedelen av stranden forøvrig var fin sandgrunn. Stedet var således godt skikket for øyemedet.
Eierne stilte eiendommen til fri rådighet for kredsen og med adgang til å oppføre badehus og andre innretninger som det var behov for.
Svømme og livredningskurser for både voksne og barn ble fra nå av holdt hvert år i lengere tid på den faste badeplass og deltagelsen i kursene var alltid stor. Enkelte år måtte det holdes dobbeltkurser for barn på grunn av den store tilslutning
Den neste oppgave, som stod for tur til å bli løst, var oppførelse av badehus og inngjerding av eiendommen. Det var nødvendig å skaffe bedre lokaliteter på badeplassen enn de provisoriske innretninger som man hittil hadde måttet nøye seg med.
I den anledning gikk man i gang med å samle inn penger til inngjerding, badehus, stupetårn og utstyr forøvrig. Det ble i første omgang skaffet til veie ca. kr. 4000, vesentlig gjennom kinematografforestillinger som arransjertes i Porsgrunn teatersal.
Det første arbeide som sattes i verk var oppsetting av et 1,5 m høy, kraftig flettverksgjerde omkring hele eiendommen. En av naboene ble deretter engasjert til å føre oppsyn med badeplassen. Til oppførelse av badehus strakk ikke pengene ennå. Der måtte skaffes mer. Et par års utebliven av kommunens bidrag til kursene tæret også på det som var tilbake av kapitalen.
For å få svømme- og livredningsundervisningen inn i fastere og tryggere former, hvor man ikke var avhengig av noen få personers interesse og offervilje, besluttet badeplassens eiere, kaptein Damm og direktør Kjølseth, omkring 1920 å tilby Porsgrunn kommune eiendommen, som hadde fått navnet Solstrand gratis på betingelse av at stedet fremtidig ble anvendt til badeplass. Gaven ble refusert av Porsgrunn formannskap med den begrunnelse at den ville påføre kommunen utgifter.
Eierne overveiet etter dette å selge stedet, men interessen for svømmeundervisningen var stadig like stor, og de bestemte seg for å se tiden ennå noe an i påvente av at myndighetenes syn av betydningen av å lære folk svømming og livredning skulle endre seg.
Det gikk så atter flere år med regelmessige kurser hver sommer. Innsamling av penger til badehus ble også fortsatt trass de vanskelige tider utover i 20-årene, og man fikk tilsagn om atskillige pengebeløp foruten materialer og annet som trengtes.
Kredsformannen, Kjølseth, innkalte et møte av interesserte den 2. juli 1930 til drøftelse av en plan om dannelse av en svømmeklubb for Porsgrunn og omegn. Hensikten var å få den oppvoksende ungdom, som i kredsens kurser hadde lært å svømme, til å holde ved like interessen for denne idrett og til å delta i arbeidet for fremme av bading og svømming.
Tanken var en tilslutning, og møtets deltakere vedtok å agitere for planen og så møtes igjen om 14 dager til endelig behandling av forslaget.
Kredsformannen lovet på sin side å sette i verk oppførelse av badehus på kredsens badeplass dersom svømmeklubben ble til virkelighet.
Den 14.juli 1930 holdtes et nytt møte i Porsgrunns rådhus. Kredsformannen ledet møtet hvori deltok 31 damer og herrer. Han la fram en av ham utarbeidet plan og tegning av det påtenkte badeanlegg.
På den vesentlige del av stranden, hvor det var brådypt utenfor skulle badehuset føres opp. I midten var plassert et 9 m høyt stupetårn. Østover fra dette var damefløyen lagt innover mot sandstranden. Vestover fra stranden lå herreavdelingen. Hver av de to avdelinger fikk foreløbig 9 avkledningsrom, men begge fløyer kunne forlenges til det dobbelte eller mer.
Innover land bak stupetårnet lå et rommelig ekspedisjonsrom og garedrobe. Terrenget var utnyttet slik at hele huset lå på land med frittbærende brygge utover vannet av hensyn til isen. Ikke bare foran herreavdelingen, men også foran det meste av damefløyen var det vanndybde nok for stuping direkte fra bryggen, som lå 1,5 m over vannet. Den samlede bryggelengde var 30 m.
Den framlagte byggeplan vant møtets bifall. Deretter ble svømeklubben konstituert med 40 medlemmer og under navnet Porsgrunns Svømmeklubb. Til styre valgtes: Lærer Jacob Johanessen, formann, Hr. Sigurd Woxen, kasserer, Frk. Kirsten Johansen, Frk. Ingeborg Usterud og Hr. Eyolf Knudsen.
Badeanlegget etter den av kredsformannen utarbeidede plan ble påbegynt uten opphold og fullført på kort tid under ledelse av byggmester Nils Opsund som velvillig hadde påtatt seg å føre tilsynet med arbeidets utførelse. Av penger og materialer var det nå samlet tilstrekkelig inn til dekning av alle utgifter ved anlegget. Flere av Porsgrunns forretningsfolk hadde vist stor interesse for saken. Spesielt skal nevnes grosserer Chr. S. Hansen, «Omnibussfart» ved grosserer Kr. Kongsgaarden, trelasthandler Joh. Jeremiassen, kjøpmann Ole Skoe og Dalen Portland Cementfabrikk, Eidanger, som alle hadde gitt større pengebeløp, materialer eller begge deler.
Svømmeklubben arbeidet interessert og godt i flere år. Etterhånden som flere av klubbens mest aktive medlemmer flyttet fra distriktet, deriblant den mangeårige lærer Jacob Johanessen, dalte dog interessen for klubbens virksomhet. Hertil bidrog også at bebyggelsen ble stadig tettere rundt Gunnekleiv. Fler og fler kloakker ble ført ut i fjorden, som var temmelig avstengt, og som folk trodde var blitt sterkt forurenset. Foretatte analyser viste at så ikke var tilfelle, men publikum reagerte allikevel mot å bade der lenger, søkningen avtok og så døde også svømmeklubben hen.
Livredningsselskapet hadde arbeidet parallel med svømmeklubben med sine egne oppgaver. Kurser for barn og voksne ble holdt hvert år under stor deltagelse. Badeplassen var alltid åpen for badende. Barn badet gratis, og voksne betalte 10-15 øre til oppsynet på plassen.
Til slutt ble stemningen så sterk mot å bade i Gunnekleiv at «Solstrand» måtte oppgis som badeplass. Eierne besluttet å selge tomt og strandlinje til de nærboende villaeiere. Badehus og tårn ble overdradd gratis til den nystiftede Hrøya Svømmeklubb, som flyttet bygget til ytre side av Herøya ut mot Frierfjorden.
Livredningsselskapet fortsatte med sine årlige svømme-livredningskurser, men kursene måtte nå holdes på vekslende steder ved Eidangerfjorden. Dette falt atskillig mer tungvint, men tilsutningen var allikevel god til tross for at badeforholdene var primitive.
I krigsårene ble det på mange måter så vanskelig at kursene midlertidig måtte innstilles. Etter krigen ble arbeidet tatt opp igjen, og kurser ble atter holdt ved Eidangerfjorden, de siste år i samarbeid med Porsgrunn folkeskole, og med økonomisk støtte som før fra såvel Porsgrunn kommune som fra Norsk Livredningsselskap.
Siden ble det klart at badeplassen ved Gunnekleivfjorden før eller senere måtte oppgis har spørsmålet om en ny badeplass ved Eidangerfjorden stått på dagsordenen. Egentlig var man ennå tidligere inne på dette. Vannet i Gunnekleiv, såvel som i den tilstøtende Frierfjorden, er nemlig brakt. Det har derfor vært et alminnelig ønske helt fra den tid Eidanger Bad ble nedlagt at Porsgrunn skaffet seg et badested ved Eidangerfjorden, hvor vannet er atskillig friskere og saltere. Dette er imidlertid en størrre oppgave kommunen må løse.
Lenge var interessen for badesaken meget liten hos de styrende i Porsgrunn og de beste anledninger gikk derfor tapt. Nå har det dog i mange år vært arbeidet mer eller mindre med badeplassspørsmålet av komiteer som har vært nedsatt. Samarbeide med andre kommuner har også vært innledet. Noe positivt resultat er man dog ikke nådd fram til.
Riktignok kjøpte NS-styret i Porsgrunn under krigen eiendommen «Alfheim» ved bunnen av Eidangerfjorden. Det viste seg imidlertid at strandlinjen var meget kortere enn forutsatt, og at også andre forhold gjorde eiendommen mindre skikket for øyemedet. Den sannsynligvis siste mulighet som nå er tilbake for byene til å få en tilfredsstillende og stor nok badeplass synes å være å sikre seg Olavsberget med omgivelser ved Herregårdsstrand helt inne i bunnen av Eidangerfjorden. Forhåpentlig vil det lykkes før også det er for sent.
Porsgrunns kreds av Norges Livredningsselskap, som nå har bestått i 40 år, har den hele tid hatt en meget enkel administrasjon, og, som før omtalt, ingen betalende medlemmer.
| Maskinskrevet manuskript | |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |