Porsgrunds Porselænsfabriks samling

av Aasmund Beier

Porsgrunds Porselænsfabrik ble grunnlagt i 1885. Næringslivet i Porsgrunn, som fra gammelt var dominert av skipsfarten, var i en brytningstid med omstilling fra tre til jern og fra seil til damp. Initiativ og iderikdom la grunnen for flere industriforetagender, og den rike industrielle utvikling som senere har preget Porsgrunn, ble innledet.

Ideen bak opprettelsen av Norges første og eneste porselensfabrikk tilskrives skipsreder Johan Jeremiassen. Under et opphold i Tyskland ble han oppmerksom på at råvarer til porselensfremstillingen, kvarts og feltspat, bl.a. ble importert fra Norge. Tanken meldte seg å starte porselensproduksjon i hjembyen der det var behov for nye næringsvirksomheter og arbeidsplasser. I Porsgrunn gav elven og skipsfarten de gunstigste muligheter for frakt av råstoffer og eksport av ferdige produkter. Kaolin og kull kunne bringes hjem som returfrakt på de mange isskutene, i Bamble og ved Arendal var det forekomster av kvarts og feltspat.

Den konstituerende generalforsamling fant sted den 11. mai 1885. Tomten på Vestsiden ble innkjøpt og høsten 1886 stod fabrikkbygningene ferdig. Første brenning fant sted den 10. februar 1887.

Den høyt kvalifiserte, tyske keramiker, Carl Maria Bauer ble fabrikkens første direktør. Han forestod teknisk planlegging og innkjøp av maskiner og utstyr. En rekke utenlandske fagarbeidere ledet fra begynnelsen de forskjellige avdelinger, men tallmessig var nordmennene i overvekt. Det ble satset på opplæring av norske fagarbeidere, og først på 1890 tallet var bare 45 av 190 arbeidere utlendinger.

Den gamle Tollbod er i sin helhet viet porselenssamlingen. Utstillingen omfatter foruten fabrikkens produkter og illustrasjon av produksjonsgangen en betydelig samling akvareller beregnet til underglasurdekorer, som er signert av fremtredende norske kunstnere som Gerhard Munthe, Theodor Kittelsen, Oluf Wold-Torne o.a.

De mange utmerkelser og diplomer som er utstilt, forteller om den internasjonale anerkjennelse som tidligere og i nyere tid er blitt Porsgrunds Porselænsfabrik til del.

Produksjonsprosessen er illustrert ved tegninger, modeller, former og redskaper, som viser gangen fra råmaterialene, kvarts, feltspat og kaolin, til det ferdige produkt. Her er eksempler på ståltrykk, håndmalt dekor og moderne silketrykk. Ståltrykk var vanlig benyttet som overglasurdekor fra fabrikkens første tid av. De gamle ståltrykkdekorene er sirlig tegnet og malt i egne dekorprotokoller. Det er lagt frem en stålplate med gravert mønster, stemorsblomst. Gravyren ble fylt med farve og dekoren ble overført til porselensgjenstanden via avtrykk på papir. Ved siden av stålplaten ligger en glassplate med dekor som har vært benyttet på samme måten. Avtrykket ble gjerne videre bearbeidet og feks. blomster ble malt ut i flere farver. I årene frem mot og efter århundreskiftet blir også Bunttrykk, flerfarvede overføringsbilder, benyttet i stadig større omfang. Når det gjelder håndmalt dekor, holdes hevdvunnen tradisjon og ferdigheter vedlike. Stråmønsteret blir nå som tidligere malt for hånd.

Samlingen av porselensgjenstander er gruppert kronologisk fra 1887 til våre dager og viser produksjonens spennvidde fra fornemme «Luxusgjenstande», paradeprodukter og unike ting til en upretensiøs produksjon rettet mot hvermanns daglige behov for kopper og kar. De utsøkte produkter fra den eldste tiden, med tynt, feilfritt gods (skjerv), delikat glasur og dekor, forteller om det høye tekniske, håndverksmessige og kunstneriske nivå en oppnådde allerede i fabrikkens første driftsår.

Presentasjonen av porselensfabrikkens produkter starter i rommet til venstre for gangen. I rommet til høyre og videre gjennom huset kan man følge produksjonen fra tiden omkring 1900 og frem til våre dager.

«Lysbilledene», såkalte lithofanier, som er montert i vinduet, viser porselenets gjennomskinnelighet og de muligheter denne karakteristiske egenskap ved materialet gir. Relieffet i platene avtegner seg som bilder når lyset siles gjennom. Her er relgiøse/mytologiske motiver og folkelivsbilder.

I veggskapet er utstilt enkelte gjenstander med relieffdekor som gjennomlyses slik at renheten i gods og glasur kommer frem og dekoren fremheves.

Produktene fra den eldste tiden er som rimelig internasjonalt preget. Det var flittig kopiering over landegrensene og de forskjellige «neo-stiler», gjentagelsen av historiske stilarter, en eller flere blandet, bestemmer formgivningen. Nyrokokkoen fikk en særlig bred plass i 1890 årene.

Til den luksuspregede, eldre produksjonen hører flere praktvaser. «Vase Bristol» med lokk fører videre Ost-Indisk formtradisjon. «Vase Oscar» med dens rike ornamentikk forener stiltrekk fra renessanse og rokokko. Denne vasen, i det store format, kunne leveres i hvitt eller med blå masse og hvite relieffer. Den mektige haveurnen, med blå, malt blomsterdekor på hvit bunn, er lavet ca. 1900.

Bordet som er produsert under fabrikkens første tiårs periode, har kanskje vært ment som et rent paradeprodukt. Det er i sin helhet av porselen og bemalt med utsøkt blomsterdekor.

Av de utstilte middagsserviser kan nevnes modell «Meissen» som kom tidlig i produksjon, og som bygger på europeisk 1700 talls forbilde og lar rokokkostilen utfolde seg. Nærmere århundreskiftet lanseres bordservise riflet modell 1111 som idag markedsføres under navnet «Bogstad», og «Rokokko modell 1250». Et av dukkeservisene er tro kopi av modell 1250.

Stråmønster og svibel var populære servisedekorer. De ble gjerne malt i blått, men det er også vist svibel i en luksuriøs utførelse i blått og i rødt med gulistaffasje og strådekor i rødt. Et variert utvalg av kopper, og the- og kaffeserviser, delvis med relieffdekor og med hvit eller elfenbensglasur, er vesentlig fra fabrikkens første ti-år. De karakteristiske stavhankene preger mange modeller omkring århundreskiftet.

Fra denne tiden av blir flere norske kunstnere knyttet til fabrikken og bidrar med dekorer, især efter at kunstavdelingen eller «Underglasuren» opprettes som en egen avdeling i 1901. Thorolf Holmboe bidro flittigst med dekorer. Særmerket er hans vase med soppdekor og gjennombrudt side.

Denne, som mange andre av prydgjenstandene og servisemodellene fra årene efter 1900, er tydelig preget av jugendstilen.

Arkitekt Henrik Bull har tegnet servisedekoren i dragestil og Gerhard Munthe, «Maleren Munthes mønster», begge fra slutten av 1890 tallet. Forøvrig er det utstilt flere servisedekorer av Thorolf Holmboe og Oluf Wold-Torne fra nærmere 1910, av sistnevnte f. eks. «Soleie», «Fantasiblomst» og «Rognebær og fugl». Disse dekorene er håndmalte.

En rekke av porselensfabrikkens minneplatter er å finne i samlingen, bl.a. nr. 1, minnetavle over «Den Norske Nordpolsexpedition 1893-1896» og «Julen 1905» og «Julen 1909».

Den sterkt nasjonalt pregede «Nordiske» serie ble lansert i 1908. Bondesaker i tre, med inskripsjoner og dekorer ble efterlignet og malt i sterke farver. Det kunne være kubbestoler i miniatyr, ølboller, krus og kjenger med dragehoder.

I 1918 ble Kris Samsing knyttet til fabrikken. Noen av hennes barokkpregede blomsterdekorer er utstilt. 1921 ble Hans Flygenring ansatt som kunstnerisk leder. Den utsøkte jardiniere og flere vaser, egenhendig modellert og dekorert, den særegne teltformede terrinen fra 1923 og servisedekoren «Jacobsstigen» gir eksempler på hans produksjon.

I 1927 overtok Nora Gulbrandsen som kunstnerisk leder. Hun virket frem til 1945 og satte et personlig og funksjonalistisk preg på produksjonen. Det er utstilt deler av flere av hennes karakteristiske serviser. Spesielt fremtredende og et monumentalt stykke porselenskunst, er vasen i hvit terralen med sortglasert munning som ble gitt fra P.P. til Christiania Glassmagasins 200 års-jubileum i 1939.

Blant Nora Gulbrandsens nære medarbeidere var Andreas Gauslaa, Eivind Rølland og Erik Kessmeier. Fra 1949 til 1952 var Andor Hubay sjefsdesigner. Den runde vasen med fiskedekor er malt efter hans utkast. Tias Eckhoff overtok som sjefsdesigner efter Hubay og i 1957 ble han efterfulgt av Eystein Sandnes. Av Tias Echoffs produksjon er vist servisene «Glohane» som var i produksjon fra 1955, «det riflede» fra 1952 og kaffeserviset «Regent» som har vært i produksjon siden 1961. Det er dette som benyttes til Dagny Tande Lids blomsterdekorer, kjent under navnet «Fjellflora». Eystein Sandnes er representert med servisene «Jubileum» fra 1959,«Kontrast» fra 1960, «Askeladden» fra 1964 og «Eystein» fra 1971.

Av de øvrige formgivere og medarbeidere ved porselensfabrikken er Konrad Galaaen representert med serviset «Spire» fra 1952 og glaserte chamottefliser. Harald Vemren har bl. a. lavet dekor til serviset (modell Regent) gitt til Kong Olavs 60 års-dag i 1963 og Kjell Loa har utarbeidet en serie dekorer med naturmotiver.

Flere servisemodellér, bl.a. med dekorene «Blå anemone», «Octavia», og «Femina», Jubileumsplatten Norge 872 -1972, forskjellige chamottegjenstander m.v. er formet av Grete Rønning. Anne Marie Ødegaard har bl.a. lavet theserviset «Amari», hånddekorerte porselenssmykker som er sølvinnfattet og kopp «ceylon» fra 1957 som på nytt er satt i produksjon. Begge har dessuten lavet en rekke dekorer og forskjellige prydgjenstander.

Leif Helge Enger er særlig kjent for fremragende chamotteprodukter som det er vist et utvalg av i samlingen. Han har også formet fabrikkens nyeste servise (1981), modell 2590.