Porsgrunn Maskinistforening gjennom 50 år

1905 - 25. september - 1955

Redaksjonskomite Georg M. Johnsen - Olav Opland, Joh. Olaussen

Skipsfarten har fra eldre tid hatt en bred plass i Porsgrunns næringsliv. Elven som slynger seg gjennom byen gir rike muligheter til det. Den går uten stans framover og utover i likhet med utviklingen innen skipsfart og industri.

Allerede før århundreskiftet begynte dampskipene å overta seilskutenes plass på elven og en ny stand av sjøfolk, nemlig maskinistene, kom inn i bildet. Disse fant snart ut betydningen av å stå samlet for å kunne hevde seg både faglig og lønnsmessig.

Utpå sommeren 1905 var noen av byens maskinister hjemme fra sjøen samtidig. Blant disse ble det gitt uttrykk for å danne en maskinistforening, og etter innbydelse av Erik Hansen kom et konstituerende møte i stand hjemme hos ham den 12. sept.

10 maskinister møtte opp, og følgende herrer valgtes til lovkomite: B. Bærulfsen Vold, Ole Johansen, Erik Hansen, Anders Waahlberg, Paul Nilsen og Oluf Aaltvedt.

Lovkomiteen ble enige om å benytte Kristiania Maskinistforenings lov med uvesentlige endringer, og nytt møte bestemt i Erik Hansens hjem den 25. sept.

Følgende 10 herrer møtte fram og er foreningens stiftere:
B. Bærulfsen Vold, Erik Hansen, Ole Johansen, Olaf Hansen, Anders Waahlberg, Paul B. Nilsen, Johannes Næss, Isak Kristensen, Oluf Aaltvedt og Thorvald Wold.

Loven ble vedtatt, bestyrelse valgt og foreningen døpt til: Porsgrunds Maskinistforening.

Foreningens første styre fikk følgende sammensetning:
Formann, A. Waahlberg. Viseform., E. Hansen. Styremedl., B. Bærulfsen Vold, Ole Johansen og Thv. Wold. Suppl. J. Næss og O. Aaltvedt. Til kasserer ansatte man eksp. Nils Halvorsen ved Porsgr. Mek. Værksted med en årlig gasje på kr. 25,-. Medl.kontingenten bestemte man til kr. 0,50 pr. mnd. og med ønsket om en rik og fruktbringende framtid for Porsgrunds Maskinistforening ble møtet hevet kl. 22,30.

Foreningen leide lokale i Asbjørn Kloster for kr. 1,- pr. møtedag, og det ble holdt 3 møter i oktober. Allerede på det siste møte undersøkte man mulighetene for å kunne melde foreningen inn i Det Norske Maskinistforbund; men av økonomiske grunner lot det seg ikke gjøre på dette tidspunkt. Av en eller annen grunn opphørte nå de protokollerte møter; men kassaboken viser at P.M.F. fremdeles bestod.

På P.M.F.s første årsmøte 8. jan. 1909 hjemme hos B. Bærulfsen Vold ble foreningen rekonstituert. De frammøtte valgte nytt styre med Hans Johnsen som form., og besluttet forøvrig at all kontingentrestanse skulle bortfalle, samt å utskrive ny kontingent med kr. 6,- pr. år fra 1/1 s. år. Medlemsmøtene ble fra nå av holdt i Sjømannshjemmet. Kasserer N. Halvorsen fremla på det første protokollerte styremøte revidert regnskap fra stiftelsen og fram til s. d., samtidig som han frasa seg vervet. I hans sted ansatte styret daværende lagersjef Niels Mortensen ved P.M.V. med samme årslønn kr. 25,-.

Ved rekonstitueringen 8/1, etter vel 3 års virke, var foreningens kapital kr. 23,25. Til tross for vanskeligheter gikk det framover og medlemstallet øket i årets Iøp til 30.

Fram til 1912 fortsatte framgangen og foreningen hadde kontakt med D.N.M.F. og Kristiania Maskinistforening. I denne forbindelse ble innmeldelse i forbundet påny aktuelt. Interessen dreiet seg særlig om lønnssatser og ny maskinistlov.

Det begivenhetsrike år 1912:
Først på året tok tanken om en kvinneforening tilsluttet P.M.F. form. Fruene til H. Johnsen, M. Eltvedt, J. Sjaavaag og B. Bærulfsen Vold fikk i oppdrag å arbeide med saken og allerede den 30/1 var P.M.F.s Kvindeforening stiftet.

På årsmøte 8/2 fikk P.M.F.s form. Hans Johnsen fullmakt til å melde foreningen inn i Det Norske Maskinistforbund, som opptok Porsgrunds Maskinistforening som medlem fra og med 1/4 1912.

I henhold til avstemning blant medlemmene kom foreningen også inn som medlem av forbundets Velfærdsfond fra og med 1/10 1912. Medlemstallet var 37 ved innmeldelsen til såvel D.N.M.F. som til Velfærdsfondet, og kontingenten gikk opp fra kr. 6,- til kr. 12,- pr. år.

Herr Niels Mortensen sluttet som kasserer 8/3 og form. H. Johnsen overtok vervet foreløbig. Johnsen fortsatte som kasserer etter at B. Bærulfsen Vold ble valgt til formann på et medlemsmøte 13/6.

Omtrent samtidig med at P.M.F. kom inn i D.N.MT. brøt det ut streik i kystfarten. Foreningen var lite berørt av selve streiken; men medlemmene fikk føle den i form av en ekstrakontingent på kr. 30,-. Dette var hard kost til å begynne med. Likevel økte medlemstallet til 38 i årets løp. Dette viste at samlingstanken var levende og at innmeldelsen i forbundet var et riktig skritt. De menn som tok denne beslutning bør foreningen ha i takknemlig erindring.

Tidsrommet mellom 1912 og 1921 må betegnes som særpreget både når det gjelder virksomhet og tilgang på medlemmer fra 38 til 150.

Æren for denne raske vekst i medlemstallet tilkommer i første rekke Elias Kjørholt som ble foreningens kasserer etter at H. Johnsen sluttet 1/7 1913. Kjørholt var ansatt ved P.M.V. og ingen maskinistaspirant der unngikk hans agitasjon. Resultatet var som oftest at når vedkommende fikk sitt sertifikat var også medlemsforholdet i orden. Også når det gjaldt å samle penger i kassen (Cigarkassen) hadde Kjørholt god teft. Særlig ved innsamlinger til forskjellige formål kom disse evner til syne. For eksempel da forbundets kontor i 1913 skulle ha sin første skrivemaskin ble det utskrevet en ekstrakontingent på kr. 0,35 pr. medlem. Etterat foreningens part, kr. 13,25, var innkassert fortsatte Kjørholt inndrivningen og på den finansieringen tjente P.M.F. kr. 5,25.

Som følge av mineødeleggelse og den uinskrenkede ubåtkrig i første verdenskrig 1914-18 mistet P.M.F. 5 av sine medlemmer. De falt på sin post i kampen for fritt å kunne utføre sitt yrke til gagn for hjem og land.

Til forbundets 5. ordinære landsmøte i Kristiania 1914 møtte P.M.F.s første hovedstyrerepresentant herr Oluf Johnsen.

Etter hvert som medlemstallet økte oppstod vanskelighet med passende møtelokale. Tanken om eget hus for P.M.F. kom først opp på et medlemsmøte høsten 1916, og på årsmøte 1917 ble det blant annet valgt en huskomite. Herrene T. Johnsen, J. Aasland og H. Knutsen fikk i oppdrag å skaffe foreningen eget hus eller lokale. Komiteen var rask i vendingen og allerede 20/3 s. å. kjøpte foreningen Viersgården i Bybakken for kr. 6.500,-. Huskjøpet stimulerte naturlig nok interessen både i kvinneforeningen og i P.M.F. Tilslutningen på møtene var meget stor; men eiendommen viste seg senere å være mindre formålstjenlig og ble derfor solgt den 26/10-23 til samme pris som kjøpesummen.

Like over nyttår 1921 møtte P.M.F. motbør som gikk over til storstorm. Den begynte da streiken i skipsfarten brøt ut 9/5, arbeidsnedleggelsen på opplagte skip 13/5 med storstreiken i sitt kjølvann 15/5.

Allerede først på året krevde rederne overfor medlemmene enkeltvis et hyrenedslag på 30% trass i at voldgiftsdommen av 1920 ikke løp ut før 1/4 1921. Stemningen var bitter mot rederne som maskinistene mente burde respektert dommen til utløpstiden. Det ble valgt en streikekomite en del streikevakter som fikk i oppdrag å ta seg av tilsynet på forskjellige steder i distriktet. Som forholdene den gang var, hadde disse karer litt av hvert å ordne opp i, og skilte seg meget bra fra jobben. Resultatet av streiken i utenriksfarten, som endte 5/7, var langtfra tilfredsstillende. Medlemmene reagerte voldsomt mot rederne; men etter streikens opphør også mot forbundet. Det synes klart at hverken P.M.F. eller forbundet maktet denne storm fullt ut og det var forståelig at mange etter streiken vendte ryggen til organisasjonen.

I denne for samholdet kritiske tid valgte årsmøtedeltagerne 19/2 B. Bærulfsen Vold til formann. Valget er betegnende og peker på at han var overbevist om at: «Samhold gir styrke og samlet er vi en makt». Det går fram av beretningen at når foreningen hadde motbør, tok Bærulfsen på seg chiefjobben, og sto på sin post til uværet stilnet av.

På ekstraordinært årsmøte 11/3-22 ble ved siden av Bærulfsen som formann, Johannes Rennesund valgt til sekretær. Foreningens mangeårige kasserer E. Kjørholt sa opp stillingen og Albert M. Henriksen overtok vervet i april måned. Disse menn skulle reparere skadene og at valget var heldig viste seg etter hvert.

Henriksen brakte regnskapet i orden og overlot stillingen til E. Ødegaard 10/3-23.

Foreningen holdt møter Viersgården inntil årsmøte 1924 og flyttet så til Norskdomslagets gård «Heimen». Driften av Viersgården, som innbrakte foreningen netto kr. 1621,-, ble satt inn på egen bankkonto, og dannet grunnlaget for P.M.F.s Husfond.

Da Ødegaard sluttet som kasserer 16/1-25 overtok Johs. Rennesund stillingen. I mens slingrer skuta ivei med kasserer eller forretningsfører Rennesund som primus motor i det Bærulfsen i den tid, på grunn av sitt arbeid, ofte var fraværende. Ved siden av disse menn skal også nevnes den kjerne av solide medlemmer som bevarte troen på og var overbeviste om at kun samhold kunne føre foreningen og maskiniststanden videre fram.

Fra 1927 kan man si at dønningen etter orkanen som raste i 1921 hadde lagt seg, og foreningen gikk jevnt fram i rolig farvann.

Albert M. Henriksen avløste foreningens mangeårige formann B. Bærulfsen Vold i 1929. Samme år begynte Norsk Hydro sin virksomhet på Herøya, og 8 av foreningens medlemmer sammen med 3 fra Rjukan Maskinistf. ble ansatt som maskinister. Dessuten fikk flere medlemmer annen beskjeftigelse ved fabrikkene. Dette gjorde sitt til at styret i foreningen lettere kunne få avløsning, og i årene framover kom disse menn til å ofre seg meget for foreningens arbeide. Interessen var upåklagelig, men lokale til møtene utilfredsstillende, så man flyttet til Grand Hotell. Her feiret foreningen 25-års jubileum med en stor fest høsten 1930 og flyttet i desember s. å. til Sjømannsforeningens lokaler, hvor man kom til å føle seg vel.

Årsmøte 1931 innvoterte B. Bærulfsen Vold til P.M.F.s første æresmedlem. På den etterfølgende fellesfest med Kvinneforeningen ble han overrakt et kunstferdig utført æresdiplom for uegennyttig og oppofrende arbeid for P.M.F. Fra foreningens stiftelse i 1905 var han med på å ta de første forsiktige skritt, deltok i oppblomstringsperioden som kulminerte i 1921, og i den nedgangstid som meldte seg var han foreningens formann uavbrutt til 1929. Bærulfsen styrket og vernet P.M.F.s grunnvoll, og livets gjerninger beviser bedre enn ord mannens rette karakter, gjør et sterkt inntrykk, maner til ettertanke og gir respekt.

I 1932 fikk en komite med Alb. Henriksen som formann, Johs. Rennesund og B. Bærulfsen Vold i oppdrag å ordne foreningens arkiv og å utarbeide en 25-års beretning.

Maskinistgruppen ved Eid. Salp.fabriker tilsluttet P.M.F. startet 1933 og valgte Johan Olaussen til tillitsmann. Saker som ikke gruppa selv kan avgjøre må passere, P.M.F. til forbundet.

Forbundets diplom for 25 års uklanderlig medlemsskap utdelte P.M.F. første gang til Johan Espeland i 1934.

Et medlemsmøte s. år valgte en komite bestående av herrene Arth. Dahl, Gerh. Andersen og Rob. Wold til å utarbeide lovforslag til en Hjelpe- og Lånekasse for foreningens medlemmer. Likeså opptok foreningen på sitt arbeidsprogram, sammen med Skiens Maskinistforening, å søke å få opprettet en 3. maskinistskole tilknyttet Skiensfjordens Tekniske Fagskole. Herr. Alb. Henriksen, P.M.F. og A. With, S.M.F. ble valgt til å ta seg av denne sak.

Til årsmøte 1935 framla lovkomiteen for Hjelpe- og Lånekassen et anbefalingsskriv sammen med lovforslag for kassen som ble vedtatt i sin innstilling sier komiteen: «Hjelpe- og Lånekassen har et godt formål som det gjelder å bygge opp til selvhjelp og stort gavn for foreningens medlemmer». Av foreningens overskudd bevilget møtet kr. 400,- til startkapital for denne selvhjelpsinstitusjon.

I 1936 bestemte årsmøtet at Kvinneforeningens andel kr. 50,- i lokalleien skulle opphøre. Videre at Huskomiteen skulle velges for en periode av 3 år. Av foreningens midler ble det avsatt kr. 256,- til Hjelpe- og Lånekassen. Ved årets utgang var den lovbestemte grunnkapital til kassen opparbeidet, og denne kunne begynne sin virksomhet.

Et merkeår var dette i det dampmaskinens oppfinner James Watt ble født for 200 år siden. Til ære for James Watt ble dette 200 års minne markert rundt omkring med foredrag om mannen selv, og den betydning hans oppfinnelse hadde hatt for den tekniske utvikling i verden.

Etter at komiteen til maskinistskolens fremme hadde konferert med fagskolens direktør herr. Anth. Kjølseth og overlærer L. J. Larssen, samt byens autoriteter, sendte komiteen et velbegrunnet skriv vedlagt budsjettforslag for skolens drift, utarbeidet av direktør Anth. Kjølseth til formannskapet i Porsgrunn. Skolens forstanderskap og Porsgrunns kommune anbefalte saken, og ved budsjettbehandlingen 1936 bevilget bystyret kr. 800,- til istandsettelse av et av fagskolens lokaler til dette formål. Komiteen reiste til Oslo og konfererte med maskininspektøren Aa. Bøe i Handelsdepartermentet som stilte seg meget velvilling til å få skolen realisert. Da Stortingaet under budsjettbehandlingen samme år ga bevilgning til skolens drift, var denne økonomisk sikret og begynte sin virksomhet 5/7 1937 med 10 elever. Fagskolen, som arbeider med en større utvidelsesplan, tar også sikte på med tiden å utdanne maskinister til de øvrige eksamener, og maskinistforeningene i distriktet bør følge utviklingen med våken interesse.

Årsmøte 6/3-37 valgte Arthur Dahl til foreningeris formann og Gerh. Andersen avløste Johs. Rennesund som kasserer etter 12 års uavbrutt tjeneste. Av foreningens driftsoverskudd bevilget man kr. 250,- til Hjelpe- og Lånekassen og kr. 50,- til fanefondet. Dessuten ble det opprettet en for styret disponibel reservekonto på kr. 1000.-. Det synes nå klart at foreningen hadde god fart framover og dette viste seg tydelig i de nærmest etterfølgende år ved betydelige avsetninger av foreningens overskudd til forskjellige formål.

Utpå året 1938 hadd man besøk av forbundets sekretær, L. Chr. Steendal. Han redegjorde for saker som forbundet arbeidet med og kom bl. a. inn på spørsmålet om å melde forbundet inn i Arbeidernes fagl. Landsorganisasjon, og framholdt at en sådan viktig sak burde diskuteres godt på forhånd.

Samme år ble det valgt en fanekomite som skulle prøve å skaffe foreningen en fane.

På grunnlag av de av komiteen innhentede priser og forslag til fane ga årsmøtet komiteen fullmakt til å kjøpe en sådan. Denne ble innkjøpt fra Den Norske Flaggfabrikk, Oslo for kr. 650,-. Disse midler var gjennom mange år innsamlet blant medlemmene og ved tilskudd av foreningen. Samme komite arrangerte 7. oktober en fest i Sjømannsforeningens lokaler hvor fanen ble avduket av æresmedlem B. Bærulfsen Vold, og av komiteens formann E. Ellefsen overrakt til P.M.F.s formann Arth. Dahl.

På årsmøtet 1940 fraba Arth. Dahl seg gjenvalg og Robert Wold ble valgt til ny formann. Det falt i hans lodd å drive foreningen velberget gjennom krigen og okkupasjonens vanskelige år.

Ved foreningens 35-års jubileum som ble festligholdt sent på året, redegjorde arkivkomiteens formann Alb. Henriksen for det arbeide som var utført og ga samtidig en oversikt over foreningens virke fra start og fram til 1940.

Foreningen hadde nå fått et velordnet arkiv, i det alle brever, sirkulærer, dokumenter og medlemsfortegnelse var ordnet i solide mapper. Herr Alb. Henriksen hadde først fått i oppdrag å utarbeide en 25 års beretning, men på grunn av forskjellige omstendigheter, overrakte han i stedet ved denne anledning en av ham håndskrevet protokoll som omhandler foreningens historie gjennom 35 år. Denne velskrevne historie som kun var muliggjort ved personlige opptegnelser og møysommelig gransking i arkivet, vidner om hans aldri sviktende interesse for foreningens ve og vel.

Den 9. april dette år var krigen i Norge og okkupasjonen en kjensgjerning. 67 av medlemmene var utenfor landets grenser og uten forbindelse med hjemmet. På grunn av krigen ga forbundet kontingentmoratorium for de medlemmer som var utenfor foreningens kontroll. Under disse ukjente og vanskelige forhold ble skuta holdt i drift med Dead Slow.

I 1942 ble foreningen plutselig uten varsel, på grunn av en bestemmelse i det daværende innenriksdepartement gjennom D.N.M.F., medlem av forbundet for Sjøfart og Transport tilsluttet A.F.L.

Fra 2. verdenskrigs begynnelse og til frigjøringen i 1945 fikk man etter hvert melding om at 17 av foreningens medlemmer dessverre var gått bort under aktiv tjeneste ute og hjemme. Med dyp respekt og beundring skal vi minnes disse staute menn, som pliktoppfyllende på tross av farene med livet som innsats utførte sin gjerning for at Norge igjen skulle bli fritt.

Den 15. mai 1945 mottok foreningen fra D.N.M.F. rundskriv nr. 1, som meddelte at vi var løst fra forbundet for Sjøfart og Transport, og atter var en fri og selvstendig organisasjon. Første medlemsmøte etter frigjøringen ble holdt 6/7 i Sjømannsforeningens lokaler som igjen var blitt møtested etter at vi måtte vike plassen i 1942 til fordel for en nasiforening. Den 5-årsperioden som foreningen nå hadde gjennompløyd var nok vansker mange måter; men takket være styret, og en del trofaste medlemmer, må man si at P.M.F. kom forholdsvis godt igjennom.

Medlemmer som var ute under krigen og andre fant etter hvert fram til møtene og fikk sitt kontingentforhold ordnet. Dermed øket foreningen igjen farten til felles glede og oppmuntring. Like over nyttår 1946 var hjemkomne medlemmer og deres fruer Foreningens gjester til en meget hyggelig fest.

På årsmøte den 20. febr. forlangte styret avløsning og Joh. Olaussen ble valgt til formann og G. Johnsen til kasserer. Dette år stod i kontingentoppgjørets tegn, og årsregneskapet viste det største overskudd foreningen noen gang hadde hatt. Betydelige beløp ble avsatt til Hjelpe- og Lånekassen og Husfondet.

Landsmøtet på ettersommeren bestemte å foreta uravstemning blant medlemmene om hvorvidt D.N.M.F. skulle tilsluttes A.F.L. Avstemningen ga som resultat 1302 for og 441 mot tilslutning. I henhold hertil ble P.M.F. for annen gang gjennom forbundet innmeldt i A.F.L. men denne gang på grunnlag av demokratiske prinsipper.

Årsmøtet 1947 innvoterte herrene Albert M. Henriksen og Johannes Rennesund til æresmedlemmer av P.M.F. for fortjenstfullt og uegennyttig arbeide i foreningen gjennom mange år. Et merkeår i foreningen var det også på anden måte; nemlig at det den 1/4 var 35 år siden P.M.F. ble medlem av D.N.M.F. I den anleding fikk i første omgang 5 av foreningens medlemmer fribrev for 35-års medlemsskap.

I løpet av 1948 hadde P.M.F. 2 ganger besøk av forbundets generalsekretær i forbindelse med den lønnsaksjon Hydromaskinistene hadde satt i verk. Saken gjaldt opprettelse av overenskomst eller lønnsregulativ for samtlige maskinister i Norsk Hydro.

Foreningen flyttet i årets løp til Parkrestauranten da man fant at leien i Sjømannsforeningen ble for høy.

Til årsmøte 1949 forelå melding om at Kvinneforeningen på sitt årsmøte 13/2 hadde bestemt å overføre til P.M.F. kr. 2700,-, hvorav til Husfondet kr. 1000,- og resten til Hjelpe- og Lånekassen mot at styret fikk en a to representanter ved utdeling av kassens bidragssum.

På årsmøte 1950 ble Olav Opland valgt til formann og Alb. Henriksen til kasserer.

Som tidligere nevnt hadde maskinistene ansatt i Norsk Hydros tjeneste i flere år arbeidet med å få opprettet overenskomst eller lønnsregulativ. Dette førte til at det den 10. mai mellom Norsk Arbeidsgiverforening og Norsk Hydro på den ene side og A.F.L. og D.N.M.F. på den annen side ble opprettet overenskomst gjeldende fra 1/6 1950. Dermed opphørte de til da anvendte individuelle kontrakter. Denne overenskontst var den første inngått for medlemmer av D.N.M.T. ansatt i bedrift tilsluttet N.A.F.

Fra å ha vært en typisk sjømaskinistforening er P.M.F. etter at Hydro opprettet sine fabrikker på Herøya blitt litt av en landmaskinistforening. Alene ved Eid. Salp.fabriker har 34 månedslønnede maskinister ansettelse, foruten en del som arbeider som avløsere og reparatører.

I forbindelse med årsmøte 1951 ble ved en enkel høytidelighet minnefotografi av de 17 medlemmer av P.M.F. som omkom under siste verdenskrig avduket av foreningens første æresmedlem B. Bærulfsen Vold.

Leieforholdet med Parkrestauranten opphørte i november og foreningen flyttet til Håndverkerforeningens lokaler. Denne stadige skifting av møtested var uheldig, og tanken om eget hus fikk på ny vind i seilene. Forøvrig bestemte årsmøtet å støtte Kvinneforeningen i en mer omfattende utlodning til inntekt for Husfondet. Damene gikk villig inn for ideen som resulterte i den pene sum av kr. 2,500,- netto. Dessuten betenkte Kvinneforeningen av egne midler samme formål med kr. 300,- som sammen med en anonym gave på kr. 25,- og P.M.F.s tilskudd øket Hus fondets kapital med kr. 4721,13 det år.

Huskomiteen ble på årsmøtet 1952 forsterket med 2 mann og valgte Joh. P. Olsen til formann. Komiteen var meget virksom og undersøkte mulighetene for kjøp av hus og finansieringsplaner.

Kvinneforeningen meddelte at man for framtiden vil kalle denne for P.M.F.s Dameklubb. Som takk for verdifullt og hyggelig samarbeid gjennom 40 år var Dameklubben av P.M.F. innbudt til en festlig sammenkomst sist på året. I desember flyttet foreningen tilbake til Sjømannsforeningens lokaler, hvor man alltid har følt seg vel.

I januar 1953 døde plutselig foreningens framragende æresmedlem Alb. Henriksen, og ble under meget stor deltagelse stedt til hvile på Østre Porsgrunn Kirkegård.

Årsmøtet 14/2 valgte l. A. Schjøth til ny kasserer.

Også i år bestemte Dameklubben å gi kr. 1000,- til Husfondet og kr. 500,- til Hjelpe- og Lånekassen. P.M.F. bevilget til Husfondet kr. 500,-, til Hjelpe- og Lånekassen kr. 2000,- og til Jubileumsfond kr. 200,-.

Huskomiteen arrangerte 9. apil en vellykket kulturkveld hvor Dameklubben og P.M.F. var innbudt.

Til årsmøtet 1954 fikk man melding fra Dameklubben om en gave på kr. 800,- til Hjelpe- og Lånekassen. P.M.F. bevilget til Husfondet kr. 500, til Hjelpe- og Lånekassen kr. 200,- og til Jubileumsfondet kr. 267,20.

Da P.M.F. i 1955 fyller 50 år valgte møtet en arrangementskomite til å forberede og å legge fram forslag til festligholdelse av jubileet. På medlemsmøtene diskuterte man saken og en 3 manns komite ble valgt til å redigere en begrenset beretning om foreningens seilas gjennom 50 år

I november døde foreningens første æresmedlem B. Bærulfsen Vold og ble stedt til hvile på Østre Porsgrunn kirkegård. Han var siste gjenlevende medlem av de 10 som stiftet P.M.F. 25. september 1905.

Fra frigjøringen og fram til årsskiftet 1954 -55 kan foreningen glede seg over jevn framgang. Dette kommer særlig til uttrykk i de bevilgninger av foreningens driftsoverskudd som er tildelt de to store saker man har satt som mål: styrke og øke Hjelpe- og Lånekasserts fond og å skaffe foreningen hus.

I det Porsgrunn Maskinistforening går inn i jubileumsåret, er det naturlig å tenke på den enorme ekspansjon som i disse 50 år har foregått i skipsfarten og på industriens område. Den tekniske framgang fra damp til dieselmotor og inn i atomenergiens tidsalder, den vi nå aner vil komme, stiller de største krav til maskinistene som betjener og driver disse kompliserte anlegg. I vår tids knivskarpe konkurranse, og hvis de forhåpninger man stiller til handelsflåten av i dag skal gi det ønskede økonomiske resultater, er det påkrevet at maskinistene teoretisk og praktisk får en best mulig utdannelse. Når nå maskinistloven er til revisjon, bør de bevilgende myndigheter se med velvilje til landets maskinistskoler så disse blir i stand til å utdanne en maskiniststand som fyller tidens krav. Vi har i dette distrikt den beste forutsetning i så måte med Skiensfjordens Tekniske Fagskole til å ta seg av den teoretiske side av saken når denne skole blir utvidet etter de foreliggende planer som P.M.F. følger med største interesse. Porsgrunns Mek. Værksted har alltid vist velvilje og ligger godt tilrette til å gi distriktets maskinistaspiranter den praktiske opplæring.

Som det går fram av denne beretning, er det gjennom skiftende tider med delvis medgang og på tross av motgang at foreningen har vokset seg fram til det den er i dag: Et samlingspunkt for byens og distriktets maskiniststand, hvor man til felles beste kan utveksle tanker og meninger om aktuelle spørsmål. Dette er P.M.F.s mål som vi ønsker den skal fylle i årene framover og den går inn i atomalderen med «Full speed ahead»

Bedriftene

Hver by og sted har sine særpreg, ikke minst på det området som har med bedriftslivet å gjøre. I forbindelse med denne konsentrerte 50-års beretningen, ønsker vi ved annonser og med kortfattet forklarende tekst, å gi en grei oversikt for hva vi her og nå har av bedrifter for sjø og land av noe format.

Bedriftene har stillet seg meget velvillige til denne tanke, men vi nevner for ordens skyld at enkelte jo ikke annonserer av prinsipp. Det vil føre for langt å ta småindustrien med, og kun meget få spesialforretninger er med. Skutevervene er ikke mere, de er blitt til Slipp og Mek. Verksteder. Om 2 år, altså i 1957, er Porsgrunn 150 år som by. Og dette blir på en måte forhåndsreklame for denne begivenhet.

I forbindelse med skutevervene må nevnes at til rederiet J. C. og G. Knudsen ble det på Frednesverven bygget den siste treskuten i 1879. Den fikk navnet «Korsvei», og det første sjøgående dampskip hjemmehørende her ble i 1881 bygget til nevnte rederi. D/S «Norrøna» var navnet, men året etter, eller kanskje det var i 1883 grunnstøtte den og ble vrak, og ved samme verksted i Rostock, England, ble til rederiet bygget en ny D/S «Norrøna». Dessuten til 1885 enda 2 dampskip til, den første D/S «Bratsberg» var en av de. Samme sted ble i 1884 for Frierfjordens Iscompagnie bygget D/S «Traag».

For å holde oss til siste 50 år var en større prosent av stedets befolkning da knyttet til sjøens næringer enn nå. Men det er etter som en ser det. For i løpet av denne tid er fossekraften i Telemarks vassdrag ganske meget blitt til elektriske hestekrefter, og det de lager har til følge at Porsgrunn Havnedistrikt i inn- og utklarert tonnasje i året er nr. 3 i rekken. Kun Oslo og Bergen er foran.

Det faller oss naturlig å ta med Borgestad i nord og Herøya i syd, og nevne de i samme rekkefølge ned langs elven.

Aktieselskabet Borgestad

I 1889 skilte Frednesrederiet, og denne «første» D/S «Bratsberg» ble en verdig forløper for skipsaksjeselskapet Borgestad som ble stiftet 1904.
Etter Veritas for 1907 hadde rederiet da 5 skip, alle damp. I midten av 1920-årene ble det gått over til motorskip. 3 ganger kan en si at rederiet er bygd opp, nemlig i starten og etter begge storkrigene. For skjebnen ville det så at mange av skipene gikk tapt.

SKIENSFJORDENS TEKNISKE SKOLE

Denne landskjendte skolen er jo ingen bedrift i den forstand, men hvert år sendes ut ca. 130 uteksaminerte med 2 års praktisk-teoretisk lærdom. Derav ca. 15 med det tredje skoleåret.
Til 1922 kunne her tas 1. kl. maskinisteksamen, og fra 1937 er igjen fagskole for 3. kl. Samtidig som de tar eksamen benytter ca. 60 av annenklassingene anledningen, og derfor kan sies at Porsgrunn har den største 3. kl. maskinistskole i landet.
Tidligere var navnet Skiertsfjordens Mek. Fagskole. Den ble startet med 2 elever i 1885, og ved Porsgrunds Mek. Værksted. Grunnleggeren J. R. Brønlund var utdannet som seilmaker, men er betegnet som et mekanisk geni. Som leder av P.M.V. hadde han fått ideen, som var akkurat som bedriftsskolene nå er lagt opp etter.

PORSGRUNDS JERN- & METALLSTØPERI

Tett ved S.T.F. ligger denne bedrift som ingeniør A. Bøhle startet i 1917. Etter flere utvidelser, sist for kort tid siden, er dette et meget tidsmessig utstyrt støperi.

BEHA FABRIKKER

Tidligere elev ved Fagskolen, E. C. Berg-Hanssen, kom som ung ingeniør tilbake som lærer. Og i 1917 startet han i beskjedne rom i Floodegaarden den nå så landskjendte Beha, som i denne bransje er blant de ledende i vårt land.
Blant sjøfolk er Beha kjent i forbindelse med den har levert det som har med elektrisk bysseutstyr til våre største skip.

PORSGRUND METALVERK A/S

Under navnet Norsk Metalverk ble denne startet av ingeniør A. M. Erichsen i 1915.
Det er fra navnebyttet i 1926 at Metalverket er blitt den kjente bedrift for stenger i alle slags profiler av messing, kopper og aluminium. Likeså av samme materialer i rør i de vanlig brukte størrelser.

PORSGRUNDS PORCELÆNSFABRIK

Denne bedrift er vel den som er mest kjent i forbindelse med byen vår. Grunnleggeren, skipsreder Johan Jeremiassen, hadde under opphold i Karlsbad i Tyskland blitt så interessert i den der blomstrende porselensindustri, at dette førte til den første «brenning» av porselen i Norge var her i februar 1887.
Men så helt enkelt var det nok ikke å omplante denne eldgamle kunsten på norsk jord. Nå har P. P. forlengst både erfaringen og tradisjon, og i 1950 ble i egen avdeling på Roligheten tatt opp fabrikasjon av sanitærporselen.

NORRØNA FABRIKER A/S

Norrøna Fabriker ble etablert i 1883 og produksjonen besto den første tiden i slipning av bryner fra Eidsborg og Lårdal i Telemark. Disse bryner hadde et stort marked i Syd-Europa og Syd-Amerika. Meget snart begynte man også å produsere slipeskiver, opprinnelig med smergel som slipemiddel. Smergelen ble importert fra, Naxos i Grekenland. I begynnelsen av dette århundre opptok man også produksjonen av slipeskiver av edlere slipekorn som korundum og carborundum. I 1889 begynte fabrikken å produsere treslipestener for den mekaniske tremasse i treforedlingsindustrien. Denne produksjon er i dag fabrikkens betydeligste, og Norrøna treslipestener har nu et meget stort marked over hele verden. Ca. 80% av produksjonen er eksport.
Fabrikken eides tidligere av konsul Alfred Petersen Wright som i 1927 omdannet selskapet til et familieaksjeselskap. I dag ledes fabrikken av disponent Carl P. Wright som har overtatt praktisk talt samtlige aksjer.

PORSGRUNDS MEK. VÆRKSTED

I ca. 100 har det vært drevet mekanisk virksomhet hvor denne bedrift er beliggende.
Etter at nåværende eier, ing. Chr. J. Reim, overtok som eneinnehaver i 1899, er det foretatt stadige utvidelser. Bedriften omfatter i dag alle de arbeidsområder som vedrører et skipsbygnings- og reparasjonsverksted.
Verkseier Reim driver også rederivirksomhet, og har for tiden 6 skip, hvorav de 5 er av Porsgrunnstypen bygget ved egen bedrift.
De fleste av våre medlemmer, og mange maskinister ellers, har her tatt verkstedtiden sin. I perioder kunne Opptil 50 maskinistelever være ansatt samtidig.

P. E. A.

Dette elektriske jernsmelteverket på Roligheten, hvis hele navn er Porsgrunn Elektrometallurgiske A/S, ble den 15/11 1913 stiftet av det fransk-sveitsiske selskap Meteor. Kom i drift høsten 1915.
Særlig i siste 10 år er «Metalurgen» mer og mer blitt storbedriften. De opprinnelige 6000 hestekrefter er blitt til et strømforbruk på ca. 25000 kW.

EIDANGER SALPETERFABRIKER.

Konsernet Norsk Hydro ble stiftet den 2/12 1905, etter at ingeniør Sam. Eyde og professoren Kristian Birkeland hadde funnet fram til ved lysbuemetoden å kunne lage gjødning av luftens kvælstoff.
Ved overgangen til ammoniakksyntesen gjorde storindustrien etter internasjonale mål sitt inntog her. Hva forvandlingen av Herøya før 1928 og til nå forteller om bedre enn ord.
Over 4500 personer er nå ved E. S. De bor spredt over et så stort distrikt at ca. 30 store busser må til for å ta de fra og til sine hjem.

S. K. K.

Hydro har sine egne kraftstasjoner, men til de øvrige og til de mange tusen hjem er det Skiensfjordens kommunale kraftselskap som disse er meget avhengig av.
Etter Gunnar Knudsens initativ gikk Gjerpen, Porsgrunn og Solum. kommuner sammen og S.K.K. ble stiftet den 7/6 1912. Årlifoss kraftstasjon kom i kontinuerlig drift 28/3 1915 og Grønvollsfoss 1/7 1933. Maskininstallasjon tilsammen 54000 hk.
Å være på høyde med utviklingen, og helst noe foran, er nå som før prinsippet for S.K.K., som gikk sammen med Vestfold Kraftselskap om Abjøra. Denne kom i drift 1951 med 2 aggregater a 36 700 hk. For tiden er et tredje under installasjon. Dessuten er Hjartdøla Kraftverk under bygging med en installasjon på 2 aggregater a 71 000 hk, også dette i fellesskap med Vestfold Kraftselskap.