Herøya Arbeidslederforening, avd. 31

50 år

1933-1983

Herøya Arbeidslederforening avdeling 31 av Norges Arbeidslederforbund er den 9. mars 1983 50 år. Vi vil her forsøke å gi et bilde av foreningens historie i disse 50 år.

På medlemsmøte 10. februar 1931 i avdeling 28 Porsgrunn fremsatte fabrikkmester E. Beckstrøm forslag om å danne egen gruppe, bestående av arbeidsledere fra Hydros anlegg på Herøya. Gruppa ble konstituert 19. februar 1931, og besto som fabrikkgruppe under Porsgrunnsavdelingen inntil man på medlemsmøte 24. februar 1933 vedtok å danne egen avdeling. Dette gikk i orden, og 9. mars 1933 ble avdeling 31 av Norges Arbeidslederforbund stiftet. Foreningens første formann ble Birger Kristoffersen, og medlemstallet var 23.

Fra første stund fikk avdelingen nok å gjøre. Selskapet bebudet sommeren 1933 en lønnsreduksjon på 10 prosent. Avdelingen, sammen med Rjukan og Notodden, maktet etter 1½ år å få opphevet dette. Verksmester P. Nilsen arbeidet i denne tid med å oppnå medlemskap i Norsk Hydros Pensjonskasse, og han greide dette. Arbeidet i foreningen gikk støtt og sikkert fremover inntil krigen kom i 1940.

Under krigen viste medlemmene liten interesse for foreningen og arbeidet besto vesentlig i å forsvare det som var oppnådd.

Etter krigen.

Umiddelbart etter krigen kom det store utvidelser på Herøya. Dette medførte at mange arbeidsledere søkte om medlemsskap. I 1947 fikk man den første overenskomsten som bestemte begynnerlønn og topplønn for arbeidslederne. Forslag til lønnsregulativ for arbeidsledere ble vedtatt 1. mars 1951. Foreningen hadde en jevn vekst fremover, til tross for at det i 1951 ble opprettet en LO-organisasjon for arbeidsledere, NFATF.

Etter mange års arbeid med å skaffe foreningen et feriested på eiendommen Ørjevik i Eidanger, måtte planene oppgis i 1956 på grunn av for mange heftelser med eiendommen.

I 1963 var det sterke krefter igang for å få til stillingsvurderinger for arbeidslederne. Saken ble grundig drøftet, men foreningen ønsket ikke denne form for lønnssystem. Bedriften satte i 1965 igang produktivitetsundersøkelse. Det var firma Habberstad som sto for dette. U.M.S.-systemet ble innført, og dette førte til en del omorganiseringer og betydelig reduksjon av antall ansatte.

I 1967 ble maskinvaktene i NI og NII-fabrikken medlemmer av HALF. Dette førte senere til at foreningen ble omorganisert slik at man i 1968 dannet egen gruppe for tekniske funksjonærer i NI og NII-fabrikkene.

I 1972 opprettet foreningen kontaktmannsordning. Det er valgt K-mann i hver avd./fabr. Disse bidrar til to-veis informasjon mellom medlemmer og styre.

I 1976 vedtok årsmøtet på ny å omorganisere foreningen. Man opprettet egen gruppe for arbeidsledere i tillegg til gruppen for tekniske funksjonærer i NI og NII. Dette årsmøtet vedtok også ny organisasjonsplan for avdelingen.

I 1977 ble medlemmene i NI og NII tatt ut i sympatistreik. Årsaken til dette var at Rafnes Arbeidslederforening da hadde vært i streik i 6 uker. Dette var en ny og krevende situasjon.

Etter 14 dagers streik ble det vedtatt tvungen lønnsnemd og streiken avblåst. HALF ble med dette mange erfaringer rikere, gode og dårlige.

I medlemsmøte 12. desember 1946 fremsatte A. Berby forslag om å danne en samarbeidskomité bestående av representanter fra Rjukan, Notodden og Herøya. Kontakt ble tatt, og komiteen hadde sitt første møte på Rjukan 23. februar 1947. Fra denne tida har samarbeidskomiteen gjort et godt arbeid, og er i dag utvidet med medlemmer fra Glomfjord, Karmøy og Rafnes. NALF's avdeling på Magnor skal også slutte seg til samarbeidskomiteen. Etter mange års arbeide er en i dag kommet frem til en felles overenskomst for alle Hydros fabrikksteder. Arbeidsoppgavene og saksmengden har som følge av dette øket år for år.

Samarbeidsrådet. (S.R.)

I 1972 ble det opprettet et S.R. for foreningene utenfor L.O. på Herøya. Her er HALF med. Dette har senere utviklet seg til at det er opprettet lokale S.R. ved alle fabrikksteder og med en sentral overbygning kalt sentralt S.R. Dette forum tar opp og behandler alle saker av felles interesse. S.R. har felles representanter i BU-sekretariatet, Norsk Hydros styre og Bedriftsforsamling etc.

Opplæring.

Avdelingens virke har ikke bare innskrenket seg til arbeidet for bedre lønns- og arbeidsvilkår. Den har også omfattet arbeidet for bedre opplæring av arbeidsledere og tekn. funksjonærer.

Det første kurs for arbeidsledere ble holdt 19. - 28. april 1939. Senere er det holdt mange kurs. Hydros opplæringsinstitutt «Brattrein» på Notodden ble åpnet 5. september 1957. Her fikk arbeidsledere og aspiranter i tur gjennomgå kurs i arbeidsledelse. Det ble en del kurs fremover, men på grunn av rasjonaliseringen i 60-åra ble det en stille tid med hensyn til opplæring.

Først i 1970 ble det satt igang nye kurs for arbeidsledere, denne gang ved bedriftsskolen. Disse kurs gikk over to år med brevkurs og undervisning på bedriftsskolen. I 1973 fikk en ved forhandlinger kompensasjon for fullført kurs. Senere er kurset redusert til ett år og det betales ikke kompetansetillegg.

Det er jobbet aktivt i HALF med å få til nye tilbud for arbeidslederopplæring. HALF har hatt en representant med i et utvalg som har arbeidet med opplæring. Man har kommet så langt at nytt kurs er startet i februar 1983. Fagkurs for arbeidsledere, ikke fag, ble opprettet i 1973. Mange av HALF's medlemmer har benyttet seg av dette tilbudet. Et område som vi ikke har oppnådd tilfredsstillende opplæring i, er «Vern og Miljø». Dette beklager vi. Vi mener at våre medlemmer har stillinger hvor man daglig konfronteres med problemer knyttet til dette. Den dominerende opplæring for prosessteknikerne er det to-årige petrokjemikurset. Dette ble startet opp i 1974 og har hatt god oppslutning. I dag er dette obligatorisk for alle nyansatte prosessteknikere.

Maskinvakter/Prosessteknikere.

I 1967 ble maskinvaktene i NI og NII opptatt som medlemmer i HALF. Dette skjedde etter at NALF hadde fått bekreftet av bedriften at disse hadde status som tekniske funksjonærer. Men da det i 1968 skulle opprettes avtale for disse medlemmene, skulle det vise seg at dette ikke var noen enkel sak. Det utviklet seg etterhvert til en organisasjonskamp mellom NALF/HALF og LO/NKIF fordi NFATF tapte den interne kamp i LO med NKIF om forhandlingsrett for denne kategori arbeidstakere. Å få opprettet en tilfredsstillende avtale for maskinvaktene lot seg derfor ikke gjøre før i 1977. Vi hadde da vært igjennom en rekke forhandlinger, rettsak i Oslo Byrett, arbeids-, rettssak, trussel om streik, koblinger og Rikslønnsnemnder.

I 1979 endret maskinvaktene tittel til prosessteknikere og gikk da i prinsippet inn på en felles avtale med prosessteknikerne på Rafnes. Ettertiden har vist at når vi fikk ordnede avtaler, så fikk vi også rolige arbeidsforhold til beste for alle parter.

Skiftbestemmelsene.

Skifttillegg og skiftbestemmelser har i alle år vært et område som HALF har vært meget opptatt av. Men det har vært vanskelig å få forståelse for synspunktene våre. Da vi i denne sammenheng bestandig har vært i mindretall, har ikke dette gjort arbeidet lettere. Arbeidstid 36 t/uke og ferieavviklingen er etter forholdene blitt tilfredsstillende. Øverst på ønskelisten for vare skiftansatte medlemmer står idag avspasering av bevegelige helligdager.

Hjemmevakt

Foreningen har arbeidet med å få i stand godtgjøresle og en vaktordning med 5 delte vakter. Etter nye forhandlinger kom en i 1954 frem til avtale som ga kompensasjon for helgevakter og ukevakter. Med bakgrunn i arbeidsmiljøloven og med virkning fra 1. juli 1977 oppnådde vi en avtale som innebærer en valgfrihet for kompensasjonen. Man kan velge om man vil ta ut 0, 1½ eller 3 fridager for en ukevakt og da med henholdsvis 1,8 prosent, 1,2 prosent eller 0,6 prosent av årslønn i økonomisk kompensasjon i tillegg. Dette er en avtale vi er godt fornøyd med.

Forsikringer

I 1980 gjorde HALF en avtale med Norges Brannkasse om en kollektiv ulykkesforsikring. Avtalen fikk god oppslutning fra medlemmene fra starten av. NALF fikk i 1981 avtale om en kollektiv hjemforsikring, en avtale forbundet har med Norsk Forsikringspool. Begge disse forsikringsordningene er på frivillig basis.

Familiejuletrefest

Herøya Arbeidslederforening har i alle år arrangert juletrefest for medlemmer med familier. Dette er blitt en populær tradisjon som har fått god oppslutning.

Dameforeningen

Herøya Arbeidslederforenings dameforening ble stiftet den 24. januar 1938. Dameforeningen har gjennom årene vært behjelpelig med fester og arrangementer.

I 1947 overrakte dameforeningen en fane til HALF og i 1955 bordduker med HALF's initialer på. Dameforeningen har i årenes løp arrangert flere hyggelige sammenkomster og turer for foreningens medlemmer. Foreningen holder møte en gang pr. måned, og har hatt sitt eget styre med formann, sekretær og kasserer. Foreningen er i dag uten formann. Medlemstallet er lavt, og de vil gjerne ha nye medlemmer.

Aktivitet i dag

Herøya Arbeidslederforening holder månedlige medlemsmøter, konferanser for K-menn en gang hvert år, og foreningskontoret blir betjent hver tirsdag. Dette har vært nødvendig for å holde en tilfredsstillende kontakt med medlemmene, da disse er spredd rundt om og mange jobber skift.

I de senere år er det blitt arrangert mange tillitsmannskurs/konferanser i NALF-regi som HALF-tillitsmenn har benyttet seg av. Dette er nyttige kurs. Samfunnsutviklingen har ikke gjort det lettere å få folk til å ta tillitsverv, samtidig som kravet til tillitsmannsapparatet har øket.

Medlemstallet i foreningen var i mange år stigende med en topp i 1967 på 298 aktive medlemmer. I jubileumsåret har foreningen 256 aktive og 117 passive medlemmer. Med de rasjonaliseringstiltak som foregår på Herøya ser en ingen økning i medlemstallet de nærmeste år. Men selv om medlemstallet skulle gå nedover, så et det ingen ting som tyder på at arbeidsoppgavene for foreningen reduseres, tvert imot. Det er ting som tyder på at vi har en vanskelig periode foran oss.

Formenn gjennom 50 år
B. Kristoffersen1933 - 1934
A. Amundsen 1934 - 1935
I. Brandt 1935 - 1938
B. Hauglid 1938 - 1938
H. S. Knudsen1938 - 1940
O. Endresen1940 - 1941
E. Beckstrøm 1941 - 1945
M. Bjørnsen1945 - 1949
M. Thorsen1949 - 1955
L. Madsen 1955 - 1957
H. Sivertsen1957 - 1961
L. Madsen1961 - 1965
J. Nygård1965 - 1967
J. Wenstøp1967 - 1969
K. Opsal1969 - 1970
H. Sivertsen1970 - 1971
N. Hovstø1971 - 1977
G. Dokka1977 - 1979
I. O. Ljostad1979 -

Følgende av foreningens medlemmer er tildelt Norges Arbeidslederforbunds hedersmerke i gull.

Edvard Beckstrøm
Gunnar Østerstrøm
Louis Madsen
Johs Nygaard
Inge O. Ljostad
Osvald Augland
Marthnius Thorsen
Johs. A. Johannesen
Gunvald Kongsgård
Nils Hovstø

Styret i jubileumsåret

Kasserer: Olav Storkaas
Styremedl.: Erik Slåtta
Styremedl.: Terje Semb
Sekretær: Oddvar Gule
Formann: Inge Olav Ljostad
N. formann: Egil Hafredal
Styremedl.: Ingvar Sauro
Herøya Arbeidslederforening, avd. 31. 50 år. 1933-1983. - Porsgrunn 1983. - 8 s.
Porsgrunn biblioteks hjemmeside Søk i bokbasen