Den er 11.76 mål stor og blev i 1928 skjenket Norsk Naturfredningsforenings østlandske krets av Norsk Hydro til vern om de eiendommelige og sjeldne orchideer fruesko, Cypripedium Calceolus, og flueblomst, Ophrys Myodes. De stod nemlig i fare for å utryddes av folk fra de nærliggende byer, som tok dem op med rot for å plante dem i sine haver.
Det var nylig avdøde overlærer Joh. Dyring som i brev av 19. mars 1925 henledet Naturfredningsforeningens oppmerksomhet på , at de nevnte orchideer, som tidligere hadde forekommet i ganske stor utstrekning i trakten syd for Porsgrund, var gjenstand for rovplukking og sim utryddelse nær.
Ordføreren i eidanger, K. Wersvick, hadde fredlyst orchideene på sin eiendom Versvik ved Frierfjorden, men der blev ikke tatt tilstrekkelig hensyn hertil, og utryddelsen fortsatte til den overnevnte fredning med inngjerding av feltet blev iverksatt. De nærmere enkeltheter ved fredningen står omtalt i Naturfredningsforeningens årsberetning for 1928, hvor også medfølgende kart og de 2 billeder av fruesko og flueblomst tidligere er reprodusert.
Undertegnede besøkte fredningsfeltet i 1930 for å gi en kortere beskrivelse av dets plantevekst. Fra dette besøk stammer de ledsagende fotografier. Det falt i tiden mellem 11. og 13. august, hvilket var noget sent på sommeren, ikke minst på grunn av den tidlige vår. Den hyppige nedbør hadde dessuten gitt vegetasjonen en usedvanlig yppighet, så vår og forsommerflora var sterkt overdekket.
Billedet ovenfor viser en del av planteparken sett fra gården Versviks innmark og med dens uthus i forgrunnen. Den ligger i steil sydskråning i den bratte, skogklædte ås, som strekker sig på nordsiden av gården og den nederste del av Versvik-dalen. (Se Versvik naturpark på kartet)
I denne steile skråning stikker berg frem. Det er kalksten og leirskifer, hørende til Ordovicium (undersilur). Man befinner seg nemlig her ved Frierfjorden i den sydvestlige rand av Oslofeltet (Kristianiafeltet) , mens man på den annen side av Frierfjorden har grunnfjellet. Der dannes i disse strøk ofte planterike kalk- og skiferurer, som da også er representert inne i den lille plantepark.
Mens dennes berggrunn efter "Geologisk oversiktskart over Kristianiafeltet" av W. C. Brøgger og Jakob Schetelig tilhører Ordovicium, er der lengst øst i Versvikdalen og i åsene nordenfor veien mellom Skjelsvik jernbanestasjon og bunnen av Gunnekleivfjord Silur (den eldre oversilur). Kalkstenen og skifrene bærer som man kan vente i dette gunstige klima en rik flora, mest karakterisert av sydøstlige varmekjære lavlandsplanter (hørende til A. Blytts boreale og subboreale grupper).
Takket være overlærer Joh. Dyring er store strøk i disse trakter botanisk undersøkt i hans arbeide "Flora grenmarensis", et bidrag til kunnskapen om vegetasjonen ved Langesundsfjorden ("Nyt mag. f. Naturvid." Bd. 49 , Kr.a 1911). Han sier her at den mektige lagrekke av løse, letthensmuldrende kalkstener og leirskifre som tilhører det kambrisk- siluriske system, utgjør et av de i floristisk henseende interessanteste distrikter i landet.
Der skal senere ved hjelp av en floraliste fra fredningsfeltet vises, hvorledes den varmekjære flora der er særlig fremtredende. Til denne hører da også de to overnevnte orchideer, som der skal anføres en del om.
Fruesko, Cypripedium Calceolus L. (Cypripedium skrives Cypripedilum eller helst Cypridopedilum som betyr Venussko av Cypris = Venus og pedilon = sko) er den eneste i vår flora av orchideer, som har to støvdragere utviklet, mens våre øvrige arter bare har en.
Den har som man ser av billedet rotstokk, oprett stengel med brede blad og stor, iregelen enlig blomst i toppen. Denne har fire brunrøde blomsterdekkblad, av hvilke ett er vokset sammen av to, og et stort nedadvendt lysgult med rader av pupurfarvete prikker. Det er "leben" somm ligner en sko (nærmest en tresko). Det er denne dannelse som har gitt planten navn.
Denne eiendommelige plante vokkser på kalkhodig bunn på tørre, skyggefulle steder i bar- og løvskog i lavere egne øst og nordenfjells, men er temmelig sjelden; i tettere bebyggede strøk blir den i regelen utryddet.
O. v. Kirchner forteller i "Blumen und Insekten" interessante ting om dens bestøvning, som vel også kanskje har gyldighet hos oss.
På bunnen av de skoformete lebe er der endel næringsrike hår som spises av insekter. De søkes sterkt av bier som bor i jorden (gravebier). Disse slipper lett inn i skoen, men når de har spist og vil ut igjen, møter de vanskeligheter. De kan nemlig ikke komme op igjen på grunn av "skoens" overbøiede kant. De har dog sitt instinkt iorden og presser sig, sterke som de er, gjennem en av de trange utganger på begge sider av lebens grunn. Men her sitter en støvdrager ved begge utganger. Idet biene kryper ut under arret, må de med skulderen stryke mot støvdrageren og får derved en del blomsterstøv hengende fast. Besøker de så en annen blomst og vil ut igjen herfra, kommer de til å stryke av sig endel av det fra den første blomst medbragte blomsterstøv på den nedadvendte arrflate, idet de søker under arret til en av utgangene. Her må de også passere den ene av blomstens støvdragere og får nytt blomsterstøv med, som senere kan avsettes på arret i en tredje blomst o.s.v. Disse insekter besørger altså plantenes kryssbestøvning.
Mindre bier og fluer som er for store til uten videre å slippe ut av en av de to utganger og for svake til med makt å bryte sig vei, må i regelen omkomme av sult i leben. Og små blomsterbiller kan omkomme i blomsten, idet de blir hengende fast i det klebrige blomsterstøv. Fruesko regnes derfor til en kategori av blomster som fanger denslags insekter der ikke er skikket til å utføre deres bestøvning og bare slipper de "nyttige" ut igjen.
Flueblomsten, Oprhrys Myodes L (= O. mucifera Huds.) har fått navn efter sine fluelignende blomster. Mens fruesko mangler de hos så mange orchideer optredende rotknoller, har flueblomsten 2 slike av rundaktig form. Den har smalere blad enn fruesko og flere fjerntsittende blomster i aks. Disse eiendommelige, fluelignende blomster har en stor nedadvendt 3-fliket lebe med smale sidefliker og stor utrandet midtflik. Den er fløielshåret og brunt purourfarvet med et glattt blåaktig plett ved flikenes grunn. Den vokser på tørre kalkbrg i lavere trakter østenfjells, men er sjelden, og den er også funnet enkelte steder nordenfjells.
Da begge planter gjerne blomstrer temmelig tidlig på sommeren, især fruesko, såes de ved besøket ikke i blomst. Men Cypripedium stod med friske blader og såes i størst mengde i den midtre del av området, hvor den vokste i mørk krattskog av hassel med meget innblandet brakall (Rhamnus Frangula) og endel rød kornell samt litt gran og osp.
De planter som vokste nær fruesko under og mellem trærne og buskene var Melica nutans, brachypodium silvaticum, Polygonatum officinale, Convallaria majalis, Aquilegia vulgaris, Rubus saxatilis, Mercurialis perennis, viola mirabilis og Daphne Mezereum.
Planteparken skal også nærmere omtales. Den øverste del bestod vesentlig av bratte berg med endel furu, ener, birk, litt roser, liljekonvall, melbær, Calamagrostis epigeios og meget av Helleborine, visstnok oftest atrorubens. Nedenfor bergene var der ofte anriket nedskyllet løs jord, gjerne med ur under, i bratte bakker.
Her såes adskillig av Helleborine, melbær og liljekonvall. Ellers kunde jorden være nøken. Furu, osp, ask, gråor, birk (begge arter, se floralisten) såes i denne del. Nedenfor vokste løvkratt med større trær. I disse såes foruten hassel, Rhamnus Frangula og cathartica, rogn og hegg, lønn og ask, litt rognasal, selje, rød kornell, birk, litt ek og morelltre, barlind, gran, ener, leddved, mispel og roser. Det var ofte her i krattskogen og som nevnt i bakkene ovenfor.
Av gress, urter og dvergbusker som hver for sig kunde prege bestemte partier i feltet, enten som bunndekke eller i egne bevoksninger kan nevnes Calamagrostis epigeios, Molinia coerulea, Brachypodium silvaticum, carex glauca, Convallaria majalis, Helleborine atrorubens, Mercurialis prennis og Arctostaphylos uva ursi.
Der er i det følgende en liste over de arter av karplanter som blev notert. Den er av førnevnte grunn neppe fullstendig. Men man kan iallfall, selv om enkelte planter er oversett, få et begrep om floraens karakter.
Som før nevnt er det den varmekjære sydøstlige lavlandsflora som er rikest representert, nmelig med 54.4% av de iakttatte arter. Av disse utgjør igjen de boreale arter 48.8% og de subboreale 5.6%. Den i landet jevnest utbredte flora, den subarktiske, er representert med 34.2, mens den atlantiske og den arktiske bare kan opvise henholdsvis 3.3 og 1.6% og arter tilhørende andre kategorier 6.5%.
At den varmekjære flora er så rikt representert i en skogklædt åsside beror på den gunstige eksposisjon, skifer og kalksten i bunnen, ofte stikkende frem i dagen, bratt og tørt terreng, vegetasjonsdekket ofte ikke sluttet og beliggenhet innenfor våre varmeste strøk.
Hadde arealet vært større, vilde man ha funnet en mere varmekjær flora. Like utenfor gjerdet vokste f.eks. av kuldskjære løvtrær som ikke blev observert innenfor dette både lind, alm og villapal. Og av varmekjære urter såes nedenfor, nær eller ved Versvik gård en stor del, hvilket man kan overbevise sig om gjennem Dyrings førnevnte arbeide.
Her er nevnt særlig mange fra Versvik og dalen ovenfor som f.eks. Phegopteris Robertiana, aspidium lobatum, Listera ovata, Fagus silvatica (et enkelt tre), Berberis vulgaris, Sorbus Aria *obtusifolia, Lahtyrus niger, Monotopa hypopitys *glabra, Lithospermum officinale o. fl. og av våre mest varmekjære Agrimonia odorata samt på den tilgrensende Herø, s. f. Porsgrund, selinum carvifolia og Laserpitium latifolium samt gresset Festuca arundinacea, der også såes på strand ved Frierfjorden i nordvest for Versvik gård.
Floraliste fra det fredede felt.1)
Pteridium aquilinium (L.) Kühn. Einstape. Athyrium filix femina (L.) Roth. Skogburkne. Asplenium Trichomanes L. Sortburkne. Asplenium Ruta muraria L. Murburkne. Phegopteris Dryopteris (L.) Fee. Småblom. Taxus baccata L. Barlind. Juniperus communis L. Ener, brisk. Pilus silvestris L. Furu. Picea excelsa Link. Gran. Agrostis vulgaris With. Enghvein. Calamagrostis epigeios. Roth. Aira caespitosa L. Sølvbunke. Aira flexuosa L. Smylebunke. Sienglingia decumbeus Bernh. Knegress. Molinia coerulea Moench. Blåtopp. Melica nutans L. Hengesaks. Dactylus glomerata L. Hundegress. Poa nemoralis L. Lundrapp. Briza media L. Bevregress. Brachypodium silvaticum R.S. Triticum caninum Schreb. Hundehvete. Carex panicea L. Carex pallescens L. Carex digitata L Carex glauca Murr. Majanthemum bifolium (L.) F.W. Schm. Maiblomst, Bittekonvall. Polygonatum officinale All. Kantkonvall. Convallaria majalis L. Liljekonvall. Paris quadrifolia L. Firblad. Cypripedium Calceolus L. Fruesko, Marisko, St Olavs bolle. Ophrys Myodes Jacq. Flueblomst. Gymnadenia conopsea R. Br. Brudspore. Plathanthera montana Rchb. Bergflatknapp. Helleborine latifolia Druce Helleborine atrorubens Druce. Salix caprea L. Selje. Salix nigricans Sm. Corylus Avellana L. Hassel. Betula verrucosa Ehrh. Lavlandsbrisk. Betula pubescens Ehrh. (= B. odorata Bechst. *pubescens (Ehrh.) Alnus incana Moench. Gråor. Quercus pedunculata Ehrh. Sommerek. Moehringia trinerva Clairv. Arenaria serpyllifolia L. Aquilegia vulgaris L. Akeleie. Anemone nemorosa L Hvithveis,Hvitsymre ranunculus acer L. Engsolie. Prunus avium L. Morelltre. Prunus Padus L. Hegg. Cotoneaster intergerrima Medic. Mispel. Sorbus Aucuparia L. Rogn. Sorbus fennica Fr. Rognasal. Rubus idaeus L. Bringebær. Rubus saxatilis L. Teiebær. Fragaria vesca L. Jordbær. Potentilla erecta Hampe.Tepperot. Agrimonia Eupatoria L. Akermåne. Rosa glauca Vill. Rosa coriifolia Fr. Rosa tomentosa Sm rosa cinnamomea L. Kanelrose. Lotus corniculatus L. Tiriltunge. Lathyrus vernus Bernh. Vårerteknapp. Lathyrus vernus montanus Bernh. Knollerteknapp. Lathyrus vernus pratensis L. Gul flatbelg. Vicia silvatica. Skogvikke. Vicia cracca L. Fuglevikke. Vicia sepium L. Gjerdevikke. Geranium sanguineum L. Blodrød storkenebb. Geranium Robertianum L. Stinkende storkenebb. Oxalis acetosella L. Gjøksyre. Linum catharticum. L. Vill lin Polygala amarellum Cr. Bitter blåfjær. Merecurialis perennis L. Flerårig bingelurt. Acer platanoides L. Spiss-lønn. Rhamus Frangula L. Trollhegg, Brakall. Rhamus cathartica L. Tvebo trollhegg, Gjeitved. Viola collina Bess. Bakkefiol. Viola mirabilis L. Krattfilo. Viola Riviniana Rchb. Skogfiol. Viola canina L. Markfiol. Daphne Mezerum L. Tyved, tyssbast. Pimpinella Saxifraga L. Gjeldkarve. Cornus sanguinea L. Rød kornell Arctostaphylos uva ursi Spreng. Melbær. Vaccinium Myrtillus L. Blåbær. Vaccinium vitis idaea L. Tyttebær. Calluna vulgaris Hull. Røsslyng. Primula veris L. Marianøklebånd. Fraxinus excelsior. L. Ask. Calamintha acinos L. Bakkemynte. Calamintha Clinopodium Benth. Kransbørste. Origanum vulgare L. Merian, Kung. Brunella vulgaris L. Blåkoll. Solanum dulcamara L. Slyngende søtvider. Veronica officinalis L. Lægeveronica. Plantago major L. Groblad-kjempe. Plantago media L. Dunkjempe. Galium boreala L. Hvitmaure. Galium verum L. Gullmaure. Lonicera xylosteum L. Leddved. viburnum Opulus L. Krossved. Sucissa pratensis Moench. Blåknapp. Campanula Tranchelium L. Nesle-klokke. Campanula rotundifolia L. Små-klokke. Campanula presicifolia L. Småbladet klokke. Solidago virgaurea L. Gullris. Gnaphalium uliginosum L Inula salicina L. Chrysantemum Leucanthemum L. Prestekrave. Tussilago Farfara L. Leirfivel, Hestehov. Carlina vulgaris L. Stjernetistel. Centaura Jacea L. Engknoppurt. Lampsana communis L. Haremat. Hypochoeris maculata L. Almindelig gullbørste. Taraxacum sp. Løvetann. Lactuca muralis Fres. Skogsalat. Hieracium Pilosella L. Hieracium Auricula L. Hieracium umbellatum L. Hieracium spp-
Hanna Revoll-Holmsen.
| Utdrag (s. 35-41) fra: Naturfredning i Norge. Årsberetning 1930 |
|
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |