Skildrer Andreas Usgaard Hersleb og hans slekt

Av Inger Aarhus

I Årsskriftet for Telemark og Grenland for 1925 står en interessant oversikt over: «Gamle Porsgrunnsbilleder» av arkitekt Wilhelm Swensen. Den eldste avskildrer som arkitekt Swensen har kunnet spore, er Andreas Usgaard Hersleb. Swensen antar at han er den i Skiens histori Ill, side 205, anførte håndverker Andreas Hersleb, og det er så.

Ved undersøkelse av folketellingen for 1801 finner man Andreas Usgaard Hersleb 30 år gammel boende i Pustervigsgd. 69. Han er gift med Mette Elisabeth Donni, 28 år gammel. Deres barn ved den tid; i. Petter Andreas Hersleb, 6 år. 2. Christiane Nicoline Hersleb, i år. Læredreng Ole Johnsen, 14 år, bor hos ham, og dessuten losjerer hos dem Sivert Sivertsen Upsahl, rådstuetjener.

Andreas Usgaard Hersleb betegnes gjentagende i kirkeboken som skildrer, og det forteller at han foruten å drive malerhåndverl-iet også dyrker malerkunsten. Vi har ham å takke for at flere gamle gårder er avbildet fra tiden omkring 1790-1820. Således har han malt Kammerherregården i Porsgrunn, muligens er billedet av Frednes tatt av ham, og det gamle Aakre fra tiden før 1815 er utført av ham.

På Brekke museum henger prospekt av Aarhus tegnet av ham. Det er det Aarhus som for tiden eies av gårdbruker Lauritsen, og som da det blev avbildet, tilhørte grosserer Altenburg, Knud Ibsens svigerfar, efter hvem gården fikk navn av Altenburg-Aarhus. Denne benevnelse av gården er nu gått ut av bruk, mens derimot Altenburg-hauen, hvor grossereren brukte å sitte fot- å nyte utsikten, benevnes slik enda. Sammenligner man billedet med denne Aarhus-gård, vil man finne malerens motiv igjen. Våningshuset er temmelig uforandret. Men man vil savne haven med de mange trær og ganger som kunstneren har utstyrt det med. Hvorledes dette henger sammen, kan nok eldre gjerpensfolk fortelle. Den store med prydbusker og lysthus utstyrte have i Altenburgs tid måtte falle, idet den av senere eiere igjen utlagdes til jordbruk, da man så mere på fortjenesten enn på den pryd og hygge et slikt større parkanlegg medførte.

Skildrerkunsten har Andreas Usgaard Hersleb fått i arv efter sin far, der også var skildrer. Herslebs far, Christian Nicolai Lemmel Hersleb, tok nemlig borgerskap som skildrer og maler i Bergen 5. mars I761. Han var en omvankende kunstner i likhet med Eggert Munch, Blutnenthal med flere. Bergens tegneakademi blev oprettet i 1772, og Lemmel Hersleb hadde sitt virke ved dette. I Schnitlers kunsthistorie kan man lese om Bergens tegneakademi at der blev gitt undervisning ikke bare til amatører i malerkunsten, men også til håndverkere, og tilslutningen var meget stor. Mønstret for dette akademi var kunstakademiet i Kjøbenhavn, som nettop året i forveien var omorganisert av Struense til å være skole for håndverkere så vel som for kunstnere - i pakt med rasjonalismen og det oplyste eneveldes filantropiske tenkesett. Efterat Bergens akademi går inn i 1786, optrer Hersleb der som privat praktiserende skildrer og tegnemester.

I 1788 er han i Stavanger. Der malte han et prektig illuminasjonsstykke av Jacob Kielland, som blev begravet 4. novbr. 1788. Illuminasjonsstykket blev, som den tids skikk var, «utstillet i vinduet over begravelsen.» For dette billede betaltes skildrer Hersleb 20 rdlr. Straks efter var han igjen i Bergen og averterer undervisning i «Fruentimmernes behøvende Tegning af Blomsterværk, Løvværk eller andre til Søm brusende Zirater. Ligesaa Mandspersoner at tegne. Postyrtegninger efter den alfabethiske Orden med Regler og Inddelinger. Ligesaa Perspektiv og Landskaber samt Grundtegninger til Bygninger med videre.» Hos denne far, som underviste i så mange slags arter av tegnekunsten, har Andreas Usgaard Hersleb fått sin utdannelse. Sin tilknytning til Skien har han gjenneni inorsslekten. Chr. Lemmel Herslebs hustru var nemlig fra Skien, hun het Anna Petronelle Usgaard, og var en datter av underfoged i Skien, Andreas Usgaard og Anna Elisabeth Karhof, datter av stadschirurgus Wilhelm Karhof. Underfoged Usgaard omkom ved den store ildebrand der overgikk Skien i 1766. Om dette skriver Løvenskiold: «Den 29. Novbr. I766 brændte Raadstuen og UnderFogden Usgaard, hvorved tillige bestandig bliver at beklage derved af Ilden fortærede mange gamle og rare Breve og Documenter.» Og slektsgranskeren Delgobe forteller: «Under-Fogden innebrandt ifærd med at redde Byens Kiste.» En annen datter av av Usgaard, Sara Charlotte, var gift med procurator Peder Rougtvedt. I kirkeboken for Skien finner man at Anna Petronelle Usgaard er døpt I734. Fadderne ved den anledning var: Karen Trinepol, Søfren Christensen (Condrup), Rachel Karhof, Mette Kristine Heine, Wilhelm Karbof, Tobias Hicman og Petter Clouman.

Ved søsteren Sara Charlottes dåp var fadderne: Christen Jansen Blehrs kone, Else Wendelboe, Wilhelm Karhof, Søren Christensen Condrup fra hytten (Fossum) og jan Usler fra Porsgrunn. Andreas Usgaard Hersleb bærer sin bestefars navn. Han har i hvert fall vært bosatt i Skien fra sitt giftermål av. Her begraves hans eldste sønn Christian Mathias 8/12 1895.

Hans annen sønn Petter Andreas Hersleb har som faddere: Madame O. Cudrio, jomfru Pernille Blom, P. Rougtvedt, Jacob Boyesen og Kiærulf. Tredje sønn Mathias døpes 1/12 1797. Hans faddere er: Madame Ulrikke v. Cappelen, jomfru Constanse Aall, Rougtvedt, major Rehbinder, Didr. v. Cappelen, forvalter Heuch.

Sønnen Mathias nevnes ikke ved folketellingen i 1801 så han må enten være død som barn eller muligens være hos sine besteforeldre. For det er en sønn Mathias som fortsetter farens håndverk som maler og i kirkeboken betegnes som: Mester Mathias Hersleb. Hans hustru heter Inger Dorothea Swatz. Deres eldste sønn heter Andreas, og A. U. Hersleb er fadder ved hans dåp. Andreas Usgaard Herslebs datter Christiane Nicoline døpes 14/2 1800 og har som fadder: madame Realf Pettersen, jomfru Bentsen, krigsråd Grønvold, doktor Nelle, Fredrik Barnholt. Hun finnes senere i kirkeboken gift med snekker Venstøp. Datteren Andrea Elisabeth, døpt 21/3 1802, har som faddere: fru majorinde Rehbinder, jomfru Inger Blom, løitnant Barnholt, forvalter Malthe og hr. Peder Holmer. Hun blir gift med Carl Godtfred Kuhr.

To døtre av navnet Johanne Fredrica dør som barn. Den ene av disse Johanne Fredrica, døpt 29/1 1804, har som faddere: jomfru Ibsen, jomfru Maria Claussen, Frederic Feilberg, hr. Claus Hyll og Andreas Zimmermann.

Datteren Karen Rosine, døpt 161 1807, har som faddere: Madame Bentsen, jomfru Slangbusjh, kammerjunker de Adeler, hr. Johan Plesner og hr. Jens Hanssen Blom.

A. U. Herslebs hustru Mette Elisabeth Donni eller som det også skrives Donai dør 30. oktober 1828. Den 27. novbr. 1828 bevilges det Andreas Usgaard Hersleb å sitte i uskifte bo. Ved denne anledning er hustruens navn skrevet Donai, så man må vel gå ut fra at det er den riktige måte å skrive hennes navn på.

A. U. Hersleb dør i Skien mars i 833.

Navnet Hersleb skal skrive sig fra Hersleb ved Colding, Veile amt, Ribe stift, Danmark. Norge bar hatt mange fremtredende geistlige av dette navn.

Christen Lemmel Herslebs far formodes å være dansk, og må være død tidlig for hans mor inngår nytt ekteskap i I740. Morens navn er Sara Margrete Lemmel. Hun er døpt i Domkirken i Trondheim 1/9 1709 og dør 28/15 1765. Hennes foreldre var Nicolai Lemmel og Birgitte Nilsdtr. Bruun.

I følge kirkeboken for Vor Frue Kirke i Trondheim for 1740 «Dend 9 Decembris bleve hiemme i Huset copulerede Unge Person Johan Friderich Zweiger og Demoiselle Sara Margrethe Lemmel efter Kongelig allernaadigst Bevilling, uden foregaaende Trolovelse eller Lysning.»

Om Johan Frederich Zweiger heter det hos C. W. Schnitler: Malerkunsten i det 18. Aarhundrede at han var den som tidligst malte i rokokoens ånd. I 1760 årene brukte biskop Gunnerus ham til å tegne illustrasjoner til sine zoologiske verker. Biskopen skriver om ham: «Han er ikke uvillig med at illuminere, men at tegne saasom han synes et Ansigt og en Karl gaar ham hastigere fra Haanden.»

Som et av de ypperste av Schweigers billeder regnes det som han har tegnet av biskop Gunnerus.

Denne fremragende rokokomaler er altså Chr. Lemmel Herslebs stedfar. I flere generasjoner har således malerkunsten vært knyttet til slekten. A. U. Hersleb må derfor med rette kunne sies å tilhøre en kunstnerslekt.