Fra Brevik omkring år 1900

av Johnny Sørensen

Hvordan var det i Brevik ved århundreskiftet? Hvordan levde og bodde menneskene har for vel åtti år siden? Vi skal prøve å se litt nærmere påforholdene i årene rundt 1900.

Hvor mange mennesker var det her - og hvor bodde de?

Størsteparten av byens befolkning bodde dengang i sentrum og Øya samt Setre. Bebyggelsen i sentrum var omtrent som i dag. Størstedelen av Øya var bebygd og på Setre var det jevnt med hus langs vannkanten mot Eidangerfjorden. På Setre vest for Setreveien var det bare et par hus. Det samme kan sies om Åsen og Furulund. I Trosvik og Blekebakken var det noen flere hus, men de fleste bodde som sagt i sentrum og på Øya. Ca. 2200 mennesker hørte hjemme i Brevik på den tiden. Det betød selvsagt at man bodde adskillig trangere enn det man gjør i dag. Familiene var større og leilighetene var mindre. Boforholdene var langt kummerligere enn i dagens samfunn.

Når det gjaldt de sanitære forhold var det blitt anlagt vannverk med vann fra Dammene. Men det var få som hadde innlagt vann. Det var satt opp springvann på sentrale steder i sentrum, Øya og på Setre. Tidligere hadde det vært kommunale brønner en rekke steder, og ved århundreskiftet kunne brønnene fremdeles bli brukt i de sommerne Dammene tørket inn på grunn av lite nedbør. Det var utedoer, ingen renovasjonsordning, langt mindre elektrisitet. Det kom først i 1914. Det var vedkomfyrer, ovner og parafinlampen som måtte til for å få varme og lys.

Det kunne være vanskelig å skaffe seg arbeide, og det var mye arbeidsløshet. Mange familier hadde det vanskelig med å klare seg økonomisk. Ung-guttene stakk gjerne til sjøs like etter konfirmasjonen, og for mannen i huset ble det gjerne sesongarbeide. Sjøfart om sommeren og is-skjæring om vinteren. Man var da avhengig, ikke bare av været og temperaturen, milde vintere ga lite is, men også seilskutefarten gikk i ganske store økonomiske bølgedaler. Så fremtiden var til enhver tid uviss for den alminnelige mann og kvinne.

De største næringsgrener i Brevik på den tiden var nemlig sjøfart, og is-skjæring/-stuing. Det var skipsfarten og is-trafikken som ga arbeid til flest i Brevik. Uten disse to hovednæringer hadde det vært dårlig stilt i Brevik. Det å bli fattig «komme på forsorgen» var det verste som kunne hende. I Brevik hadde man kommunale fattighus på Setretangen og i Blekebakken. Disse mennesker fikk kommunal understøttelse, akkurat nok til å oppholde livet.

I disse dårlige tider, benyttet man hver ledig jordflekk til å dyrke grønnsaker og poteter. Det ble holdt dyr som griser, høner, kalkuner osv. Det kan man se at ved en telling i 1890 var det i Brevik bl.a. 226 høner og 52 griser og 4800 m² var anvendt til kjøkkenhaver.

Til å opplyse byen om kvelden var det hengt opp 53 petroleumslykter i de mest sentrale områder - og det var vekterens jobb å tenne og slukke disse. Gatene var smale og uten brolegning av noe slag. I regnvær kunne det være nokså sølete i hjulsporene.

Jernbanen var blitt lagt frem til Brevik og åpnet av kong Oscar Il i 1895. Dette ga Brevik enda bedre kommunikasjoner med omverdenen da kombinasjonen bane - båt gjorde Brevik til et kommunikasjonssenter for de ytre distrikter.

Dengang da det ble bestemt at det skulle anlegges jernbane fra Eidanger til Brevik gikk diskusjonen ganske høyt både blant politikere og menigmann i Brevik. Det var nemlig fremkastet 2 alternativer til fremføringslinje og plassering av jernbanestasjon. Det ene var Strømtangen og det andre var Setretangen.

Daglig liv

Ved århundreskiftet lå en årslønn for en sjømann fra 5-800 kroner alt etter kvalifikasjoner, en styrmann lå på 1000 kroner, mens derimot en skipper kunne ha minst 2000 kroner i inntekt. Til sammenligning hadde en lærerinne kr. 1200,- og samme beløpet hadde en postekspeditør. En is-stuer klarte en årslønn på 4-600 kroner. Og dette var jo ikke alltid så meget for en stor familie selv om pengeverdien var en helt annen dengang. På den annen side var det heller ikke så store skatter man betalte. For en årsinntekt på kr. 700,- ble det ilignet en kommuneskatt på kr. 35,- i klasse 1. Men så var til gjengjeld de kommunale sosiale utgifter meget små. Her var ikke sykehus av noe standard. Gamlehjemmet lå i Bukta. Det ble innviet i 1903 og hadde plass til 12 eldre mennesker. De bodde der under meget enkle forhold. Utstyrsmessig var dette gamlehjemmet meget svakt sett med våre øyne. For ikke å snakke om de sanitære forhold sammenlignet med det gamlehjemmet som senere ble bygd på Setre.

Arbeidsplass - Bosted

I motsetning til i dag hvor man har sin bolig et sted og sitt arbeide et annet sted, kanskje med mange km avstand, bodde man tidligere her i Brevik, i avstand meget nær sin arbeidsplass. Dette hang selvsagt sammen med datidens kommunikasjonsmuligheter og en rekke andre ting, bl.a. sosiale forhold.

Når man ser på forholdene i Brevik i 1901 finner man at ikke bare de som bodde i Brevik også hadde sitt arbeide her, men boligene lå innenfor en omkrets av noen få hundre meter fra arbeidsstedet. En mann som for eks. hadde sitt arbeid ved saga i Trosvik bodde i Trosvik og ikke på Setre eller noen annen plass i Brevik. Avstanden fra Trosvik, for ikke å snakke om Blekebakken var lang og kronglete den gang. Når man skulle til byen (sentrum) for å handle benyttet man seg av prammen (eller «pråm» som man sier i Brevik). Å benytte pram for å ro til byen for å handle var helt vanlig for beboere i Blekebakken langt opp i vårt århundre.

Når vi ser litt nærmere på hvordan folk bodde vil man se at av jernbanens personell i Brevik i alt 7 menn, bodde samtlige i området Strømtangen/Trosvik. På den annen side når det gjaldt fiskere og fiskehandlere bodde det 11 på Setre, 5 på Øya, men kun 1 i Trosvik.

Av håndverkere, kjøpmenn, handlende m.v. bodde flesteparten i byen. Det må dog bemerkes at når det gjaldt håndverkere var forholdet noenlunde likt mellom Øya og byen.

Statsansatte som folk i telegrafvesenet, tollvesenet og postvesenet bodde i byen i nær tilknytning til sine arbeidsplasser.

Ved århundreskiftet var som kjent iseksport og det som fulgte med den en forholdsvis stor næring i Brevik. Ved manntallet i 1901 var det ført opp hele 33 mann med yrke som is-stuer. Av dem bodde 14 på Setre, 13 i byen, det vil si nærmere bestemt på Berget. - Så her måtte det ha vært is-stuere nærmest i hvert eneste hus på den tiden.

Den gruppe som var størst i Brevik var selvsagt de yrker som var knyttet til sjøfarten. I Brevik bodde det i 1901 18 tømmermenn. De bodde jevnt fordelt over hele Brevik uten noe spesielt bosettingsmønster. Av sjømenn forøvrig var det 82, hvorav hele 33 bodde på Øya, 21 på Setre, 18 i byen, 8 i Trosvik og 2 på Åsen. At Øya var det stedet i Brevik hvor sjømenn bodde ser man videre av at her bodde det hele 20 skippere, mens det derimot bodde 11 skippere i byen, 4 på Setre og 8 i Trosvik. Tredjeparten av alle styrmenn i Brevik bodde på Øya, 4 av 6 stuerter bodde på Øya. Man kan se et tydelig mønster av bosettingsstrukturen i Brevik ved århundreskiftet. Selv i en liten by som Brevik med forholdsvis korte avstander ble det at folk bodde på de steder deres yrke og sosiale status tilsa.

Av de i manntallet oppførte arbeidere var av totalt 23 i Brevik, hele 13 som bodde på Øya. Det hadde nok sin bakgrunn i at Brevik Blikvarefabrik A/S ble etablert på Øya like før århundreskiftet. (1898). Men bortsett fra dette spesielle tilfelle kan man grovt si at på Øya bodde sjøfolkene, på Setre bodde fiskerne, på Berget bodde is-stuerne. I Trosvik/Strømtangen var det jernbanens folk, og i Trosvik/Blekebakken var det folk i forbindelse med saga. Køpmenn og statsansatte holdt til i byen (sentrum). Selv om det ikke var noen skarpe skillelinjer, hadde boligforhold, lønn og utdanningsforhold tilpasset seg et mønster i Brevik. Det ser man igjen av bebyggelsen. I byen og den indre del av Øya er det kjøpmannshus av god kvalitet både arkitektonisk og håndverksmessig. På Øya forøvrig viste husene en god standard, det var her skippere og styrmenn bodde. Men også her bodde arbeidsfolk og sjøfolk i enkle kår og i små hus. Langs Setrelandet var det fiskerhjem. Og på Berget lå tett i tett med hus tilhørende is-stuere og sjømenn.

På de neste sider viser vi hvor man bodde i Brevik ved århundreskiftet iflg. manntallet. De som bodde på Strømtangen og i Blekebakken er ført opp under Trosvik.

Liste over hvor folk bodde med yrker

Fritiden

I Brevik var det ved århundreskiftet et like rikt foreningsliv som det er i dag. Det fantes både politiske, kulturelle og idrettslige foreninger. I Brevik gjennom tidene bind Il er det omtalt endel omkring byens foreninger. Vi skal likevel her ta med en del notiser fra foreningsfronten.

Først litt om Brevik Idrettsforenings ski- og skøiteklubb. Av en notis i Bratberg Blad på ettervinteren 1903 kan man lese at ski- og skøiteklubben hadde en vellykket skiutfart. Det var 15 medlemmer som deltok i utfarten, men avisens innsender beklager at der tross av at det er mange kvinnelige medlemmer i klubben «ikke en eneste, som vilde koste på sig en baade sund og forfriskende skitur i den deilige maanelyse aften». Vel, datidens aviser inneholdt kanskje et mer behersket og romantisk stoff enn nåtidens harde realitetspregede aviser. Ved en årsmelding fra 1903 går det frem at det har vært avholdt et skirenn med stor deltakelse, videre et par utflukter. Når det gjelder skøyter var det derimot ikke blitt avholdt noe løp. Det var naturlige årsaker til dette da vinteren var meget mild og fjordisen var for dårlig. Løpene ble gjerne holdt på havna i Brevik, og var derfor avhengig av kalde vintre. Formannen i ski- og skøiteklubben var Jens Jacobsen og med seg i styre hadde han Olaus Abrahamsen, Th. Hansen og M. Christiansen.

Når vi først er inne på det idrettslige kan man ta med at formannen i styret for Breviks Idrettsforening 1903 var Karl Abrahamsen med postekspeditør E. Rinde som varaformann. Karl Heglund var kasserer og E. Jonassen sekretær. Dette var ved 10 års jubileet til idrettsforeningen som ble stiftet i 1893.

Det var turn som var sportsgren nr. 1 i idrettsforeningen og man kan nevne at i jubileumsåret 1903 var E. Rinde overturner, E. Jonassen, K. Abrahamsen, O. Abrahamsen og O. K Frøvold var forturnere.

En annen idrettsgren som bokstavelig talt hadde vind i seilene allerede dengang var Langesundsfjordens Seilforening som den het. Apoteker Hegge i Langesund var primus motor og formann. I 1902 hadde seilforeningen 133 medlemmer og 52 båter. Det kan nevnes at kjøpmann Lauritz Larsen, Brevik var styremedlem.

Starten gikk fra Blokkhustangen og premieutdelingen foregikk på Stiansens Hotell. Båtene var delt inn i klasser alt etter størrelse og seilføring.

Fra regattaen St. Hans aften 1903 kan man ta med flg. vinnere:

En annen meget aktiv forening ved århundreskiftet var Brevik Musikkforening. Omkring denne er det nedtegnet en god del i Brevik gjennom tidene bind 11, men vi kan her ta med at i tidsrommet 1902-03 ble det avholdt 2 soareer med musikk og dans, et ball og en konsert. Medlemstallet var på 86. Et gjennomsnitt fremmøte på 44 viste at det var stor interesse for musikkforeningen i Brevik på den tiden. Adjunkt Bugge var formann dette året. Med seg i styret hadde han fru Johanne Aschehoug, Kathinka Larsen, sorenskriver Gløersen, Karoline Wiborg, skoleinspektør Hummel, bankkasserer Meyer og overrettssakfører Midelfart.

Litt om rutebåtene

Omkring år 1900 var Brevik som tidligere nevnt et kommunikasjonssenter for Grenland. Foruten jernbane hadde man en rekke rutebåter som trafikkerte på Brevik. Sørlandsbanen til Kristiansand og videre vestover var ikke fullført dengang. For reisende Oslo-Kristiansand kunne man enten ta kystruta fra Oslo eller ta toget til Brevik for så å gå ombord i kystruta for viderebefordring til sørlandsbyene og Kristiansand. Postbåten som den ble kalt gikk hver morgen kl. 0600 sydover. Den korresponderte med nattoget fra Oslo som var i Brevik tidlig om morgenen (kl. 05.24). Denne kombinasjonen var meget brukt av reisende. Det var kort vei fra jernbanestasjonen i Brevik og ned til Postbåtbrygga. Postbåtbrygga er den brygge som ligger like utenfor brokaret til Brevik Bru og strekker seg opp mot fejeleiet. Det ble også anlagt jernbanespor frem til Postbåtbrygga.

Postbåtene rundt århundreskiftet het D/S «Motala», D/S «Halden» og D/S «Eidanger» og tilhørte Arendalske Dampskibsselskap.

Postbåtene ga også arbeidsplasser. Det var Breviksfolk å finne ombord både i maskin og på dekk. I tillegg var det restaurant ombord også dette var kjærkomne arbeidsplasser, både for kvinner og menn. Men det var ikke bare postbåtene som skapte virksomhet på Brevik havn. Til Englandsbrygga ankom S/S «Norway» og S/S «Scotland» vekselvis annenhver fredag ettermiddag. De gikk i rute Brevik - Grangemouth. Det var avgang fra Brevik hver lørdag morgen etter natttogets ankomst fra Oslo.

D/S «Vøringen» trafikkerte Brevik-Arendal og hadde avgang fra Brevik hver mandag, onsdag og fredag kl. 08.30.

Når det gjaldt forbindelse med Oslo eller Christiania som det het dengang hadde man i tillegg til toget flere båtforbindelser. Dampskipet «Bandak» gikk fra Brevik til Oslo hver mandag og torsdag kl. 07.00, videre D/S «Finn» som hadde avgang Brevik hver tirsdag og torsdag kl. 06.30, samt D/S «Skien» som hadde avgang fra Brevik hver onsdag og søndag kl. 06.30. Så forbindelsen med hovedstaden var utmerket ved århundreskiftet.

Hva kostet det å reise med disse båtene? Takstene for passasjerer Skiensfjorden - Oslo var på 1. klasse kr. 5,-, 2. klasse kr. 3,- og på 3. kl. kr. 2,-. Til sammenligning var en ukelønn rundt 15 kroner for en arbeider.

I tillegg til disse kystbåten hadde man også D/S «Brevik» som trafikkerte Brevik - Langangen og Brevik - Helgeroa. Den gikk først til Langangen kl. 05.30 (sommerrute) og deretter til Helgeroa kl. 0.800. D/S «Brevik» gikk i retur fra de samme plasser om kvelden. Pris pr. person var 30 øre enten man skulle til Helgeroa eller Langangen. Båten ble nok benyttet av is-stuere fra og til arbeidet. På den tiden var det stor virksomhet i is-eksportnæringen både ved Langangen og i Mørjeflorden (se artikkel i årbok for 1982). D/S «Brevik» var fra kl. 10.00 om morgenen til utpå ettermiddagen disponibel for slepning, og påtok seg oppdrag av forskjellig art. Formann i styret for båtens drift var T. H. Østvedt.