Den handelshistoriske samling ved Brevik Bymuseum fikk sin begynnelse i 1975.
Vi startet da systematisk innsamling av gjenstander til en kolonialforretning fra århundreskiftet 1900.
Butikken som er navngitt «Chrysties Eftf.» ble åpnet for publikum i 1977.
Navnet Chrystie har gamle røtter i Brevik, og Brevik Rådhus der museet holder til, er bygd som en stor kjøpmannsgård av Jørgen Chrystie i 1760-årene.
Ser vi bort fra museets byhistorie-samlinger av bohave og sjøfartsminner m.v., er det nok de monterte spesialutstillinger som utad preger Brevik Bymuseum. Bymuseet kan vise fotoatelier, barbersalong og Brevik gamle apotek; alle fra tiden 1900-1920.
En egen samling fra krigstiden 1940-45 rommer gjenstander fra Hjemmefront, tysk og offisielt hold, og plakater, oppslag, aviser, erstatningsvarer m.m. og forteller om dagligliv under krigen.
Hver av disse samlingene gjør krav på en fyldig omtale, men ved denne anledning skal den handelshistoriske samling stå i forgrunnen.
Butikken, «Chrysties Eff.», synes dessuten å være blitt Brevik Bymuseums varemerke. Samlingen preger museet utad og innad..... Veggene er fulle av plakater og skilt med tradisjonsrike varemerker og reklamer. En av dem, «Freiagutten» i stort format (det var en pike som stod modell), ønsker velkommen til museet. Her er rutetider fra «Norges Communicationer» ... og oppslagstavle for Dampskibene Langesund og Hiterdal og et ovalt porselensskilt henviser til Skibsmægler Stiansen's Kontor i 2den etage.
Dørbjella ringer muntert når det kommer kunder i butikken. Alt er på plass, disker med skuffer til gryn, mel, bønner, erter, svisker osv. Hyllene bugner av bokser og esker. Her er kassaapparat hulmål, vekter, kaffekvern, isskap fra «Christiania Kul og Vedbolag» og mangt annet fra blikkfang i det store format til knapper, spenner og små krydderpakker. Overalt er fullt av de forskjelligste varer, de henger også i taket, og frempå gulvet står selvsagt spyttebakken av rent sanitære grunner. Her er kasser, sekker og tønner der «kundene» i dag liksom folk før i tiden, setter seg nedpå og forteller eller slår av en prat og den sosiale kontakt slik handel alltid har medført, lever videre i museet.
Butikken har elektriske lamper fra 1915 samme år som det ble alminnelig elektrisk belysning i Brevik, men parafinlampene er bibeholdt. Reklamefigurer som den kjente «Hindu mannen» med turban og stor kurv, står etter 60 år fortsatt og vipper med hodet, og Kielland's «Pierrot» har siden 1914 lent seg til sin store lakrisstang.
Utstyr, emballasjer og reklamer er med sin fargerikdom og dekor en øyenslyst, synsinntrykket ledsages av den særegne butikklukten, en ubestemmelig blanding av sild, parafin, tjære, tobakk, krydder, kaffe og the, som også bidrar sitt til den levende atmosfære i museet der publikums gjenkjennelsesglede fritt utfolder seg.
Dette er ikke noen rekonstruksjon av en bestemt forretning, men tidstypiske og originale innredninger, plakater, skilt og reklamefigurer fra mange hold er bragt sammen til en troverdig, miljøskildrende helhet.
Varebeholdningens art og mangfoldighet er et karakteristisk trekk for samlingen som vi stadig legger vinn på å berike.
Først og fremst er det handlende og private i Brevik, Porsgrunn og Skien, Grenlandsområdet, som har bidradd til vår handelshistoriske samling, men dette usedvanlige innsamlingstiltaket har også fangget interessen hos publikum og firmaer, produsenter og organisasjoner utenfor vårt fylke. Ad disse forbindelser er samlingen blitt tilført mange og til dels sjeldne gjenstander.
Det betydelige omfang samlingen etterhånden har fått, med et mangfold av varer/emballasjer, reklamer, butikkutstyr m.m. av ulik alder og opprinnelse, har gjort det naturlig å se museets innsamling og fremtidige bruk av dette materiale i et videre perspektiv. En tidstypisk og karakteristisk krambod alene ville for oss vært en altfor avgrenset anvendelse og forståelse av denne mangeartede gjenstadsmasse som er en eventyrlig rik kulturhistorisk kilde for den som søker.
Med berettigelse bruker vi derfor benevnelsen handelsmuseum om denne del av Brevik Bymuseums virksomhet.
Blant norske museer har handelshistorie, spesielt fra vår nære fortid, stort sett vært et forsømt felt. Dette gjaldt også de lokale kulturhistoriske samlinger i Telemark. Men det later til at Brevik Bymuseums initiativ og pionertiltak på dette felt er blitt forbilledlig.
Fra vi begynte innsamlingsarbeidet har det vært en særlig oppgave å åpne publikums øyne for at «verdiløse» blikkbokser, pappesker, gamle fakturaer og regnskapsprotokoller virkelig er interessante museumsgjenstander på like linje med «verdifulle» stilmøbler.
Den alminnelige verneforståelse stiger med økende alder og når sjeldenheten blir åpenbar. Vår samling rommer en rekke «klenodier» som for noen ti-år siden var å betrakte som ordinære masseprodukter og dusinkram, men som nå kun er bevart i et ringe antall.
Det man daglig er involvert i, i produksjon, handel eller som forbruker, det kan være hverdagslig, slitt og nyttebetont, oppfattes vel nærmest aldri i øyeblikket som kulturhistoriske fenomener. Det er først ved tilbakeblikk at vi får en mer avklaret og sammenfattet forståelse av det historiske forløp og museenes oppgave er i praksis blitt å prioritere innsamlingstiltak på etterskudd. I mellomtiden er mangt og meget som ikke rakk å bli kjent verneverdig og komme på museum, blitt vraket og tilintetgjort. Vårt emne, de daglige varer og omsetningen av disse, noe av det mest hverdagsbetonte vi kan tenke oss, har desto sterkere krav på kulturvernets årvåkenhet.
For Brevik Bymuseum er oppbyggingen og videreutviklingen av den handelshistoriske samling blitt en særskilt oppgave og museet har fatt anerkjennelse fra faglige instanser innen handelsnæringen for det omfattende arbeid som til nå er nedlagt i samlingen.
Det er en stimulans for oss og idémessig styrke for vårt videre arbeid at organisasjoner innen næringsliv, produsenter og handelsbedrifter i stadig større grad innser betydningen av å samle inn og verne om historisk materiale og gjenstander enten det er på et generelt plan eller det er knyttet til eget firma. Blant annet har Lilleborg, Mustad & Søn og J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik opprettet bedriftsmuseer.
Norges Handelsstands Forbund som ble stiftet i Porsgrunn i 1889, har opprettet Stiftelsen Norsk Handelsmuseum som bl.a. har til oppgave å stimulere til opprettelse av handelshistoriske samlinger i lokalmiljøene ved siden av at man også vil opprette et handels- og markedsføringsmuseum i Oslo. Denne sentrale institusjonen skal tjene som et koordinerende og serviceytende organ for selvstendige samlinger omkring i landet.
Det var en særlig glede for Brevik Bymuseum at det konstituerende møte i Stiftelsen Norsk Handelsmuseum fant sted i våre samlinger i Brevik Rådhus den 10. januar 1980. Gjennom denne sentrale organisasjon, Telemark Handelsforening og lokale handelsstands- og kjøpmannsforeninger, er det både utpekt representanter og knyttet forbindelser med enkeltpersoner og firmaer som har hjulpet museet med oppsporing av gjenstander m.v.
Men Brevik Bymuseum og handelsmuseet kan ikke forstås avgrenset til innendørs samlinger. Museet må oppfattes i sammenheng med byen omkring. Brevik er med rette kjent som en av landets best bevarte gamle trebyer, preget av skipsfart og handel gjennom århundreder, spesielt eksport av trelast og is. Nettopp her, i dette rikt historisk pregede bymiljø som er i stadig pulserende utvikling, har det lokale museum de beste forutsetninger for å gi en vidtfavnende handelshistorisk presentasjon.
| Utdrag (s. 9-16) fra: Brevik Historielag. Årbok 1983 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |