Jon Skeie "Ved en korsvei. Porsgrunn og byjubilèet i 1957"

Avisenes referater fra 1957 tegner først og fremst bildet av 150-årsjubiléet som en lokal begivenhet preget av et markant kirkelig nærvær. Som et ledd i markeringen av byjubiléet, ble den nye bybrua vigslet. Og ved markeringen på 150-årsdagen for undertegningen av det kongelige brevet som tildelte Porsgrunn rettigheter som kjøpstad, deltok biskoper fra tre kirkesamfunn. Representanter fra regjering, Storting og kongehus glimret med sitt fravær. Det nærmeste man kom en offisiell representant var fylkesmann Bergsvik. I motsetning til Skiens 600 årsjubileum året etter ser det ut til at Porsgrunns byjubilèum i 1957 først og fremst var en lokal begivenhet i Telemark og Grenland.

Hvordan ble 150 årsjubilèet feiret?

Selve jubileumsdagen, onsdag 4. desember 1957, startet med gudstjeneste i alle byens kirker. I Østsiden kirke var hver eneste plass opptatt. Ved det norske flagget inne i kirken stod gaster fra marinejageren ”Arendal” æresvakt, og biskop Smidt fra Agder bispedømme forrettet. I Vor Frues kirke var det den katolske kirkes biskop J. Mangers som stod for gudstjenesten, og i Immanuell-kirken var det metodistkirkens biskop Odd Hagen.

Klokken 13 ble kommunestyret satt i rådhusets representantsal. Til stede var bystyremedlemmene og en representativ forsamling av gjester. Representanter fra vennskapsbyene Bjørneborg i Finland og Sigtuna i Sverige bar fram sine hilsener. Det samme gjorde Norges Byforbund og de tre kirkenes representanter, samt utsendinger fra nabokommunene og fra Skiensfjordens Kommunale Kraftselskap, Norsk Hydro, Norges Statsbaner, Postverket og Tollverket. Størst symbolsk verdi lå det i ”gaven” fra Postverket som var i ferd med å oppføre nytt Posthus med tollbu i Porsgrunn. Fra byrivalen Skien ble Porsgrunn overrakt en stemmeurne i sølv preget med byvåpnet og inskripsjonen ”Porsgrunn Kommune 1807-1957”. Etter møtet i Rådhuset var det stor jubileumslunsj på Hotel Vic.

Tåken la en demper på utendørsarrangementene som jubileumskomitéen hadde forberedt. Noen tiltak fikk imidlertid stor oppslutning. Jageren ”Arendal” som for anledningen lå ved kai i Porsgrunn, inviterte skuelystne til besøk ombord, og ble besøkt av hundrevis av barn. Dessuten inviterte Porsgrunn kino til gratis forstillinger klokken 13 og 15. Filmen var ”Kjærlighet om ettermiddagen” med Audrey Hepburn og Gary Cooper. Som forfilm ble vist Richard Larssons: ”En kongeørns historie”.

På ettermiddagen den 4. desember gikk 2.000 mennesker i fakkeltog fra Rådhusplassen og opp Storgata. Ved broen delte toget seg i to. En del av toget gikk til Østsiden kirkegård, den andre delen gikk over broen til Vestsiden kirkegård. På Østsiden talte ordfører Emil Bolstad og la ned krans på gravene til Eidsvoldsmennene Jørgen Aall og Jens Fabritius og på gravene til legatstifterne Louis Vauvert og hans hustru Katherina, født Whright. På Vestsiden la varaordfører Haug krans på graven til Rasmus Brønlund, stifteren av Porsgrunns mekaniske verksted og Skiensfjordens tekniske fagskole. Begge steder ble høytideligheten avsluttet med Porsgrunnssangen spilt av Porsgrunn Janitsjarorkester og Vestsiden Musikkorps.

Jubileumsfyrverkeriet som skulle vært sendt opp om kvelden den 4.desember måtte utsettes på grunn av tåke. Først den 6. desember, klokken åtte om kvelden, kunne fyrverkeriet sendes opp fra Lysthusåsen. Maken til fyrverkeri hadde visstnok aldri tidligere vært sett over Porsgrunnselva. ”Svermere, soler, bomber gullregn og glitrende kaskader ... Særlig beundring vakte fossefallene i alle regnbuens farger”, kunne Porsgrunns Dagblad fortelle dagen etter. Men så var det også varer for 8000 kroner fra Raufoss, avfyrt av eksperter fra ammunisjonsfabrikken som hadde kommet til Porsgrunn, alene for å gjøre jobben.

Endelig kom også jubileumsbarnet. Den første nye Porsgrunnsborger etter at 150 årsmerket var rundet, ble født på Det Lutherske Sykehus ved middagstider den 6.desember 1957. Det ble en gutt! Foreldrene var Sonja og Birger Halvorsen i Vestregate 92 på Vestsiden. Jubileumsbarnet fikk sølvskje fra kommunen og ble utstyrt med barnevogn, stellebord og lekegrind og bankbok fra byens handelsstand.

Hva var det egentlig man feiret i 1957?

Det man feiret i 1957, var tildelingen av kjøpstadsrettigheter som i 1807 ga Porsgrunn status og rettigheter som by. For å forstå hva det innebar, må vi vite hva bystatus opprinnelig representerte.
Privilegier som kjøpstad innebar for det første at byens borgere fikk rett til å drive handel og annen næringsvirksomhet, blant annet håndverk, som var definert som ”bynæring”. Byen var altså et sted der borgerne nøt økonomiske privileger.
For det andre var byene inntil formannskapslovene av 1837 de eneste lokale enheter i riket som hadde lokalt selvstyre. Det betydde mye, ikke minst fram til 1814 og under eneveldet, hvor det ikke fantes noe representativt styre på nasjonalt eller regionalt nivå.
Sist, men ikke minst, betydde tildelingen av status som kjøpstad eller by at Porsgrunn ikke lenger var underlagt Skien. Porsgrunn hadde inntil da vært et ladested i likhet med Brevik, Stathelle og Langesund. Ladestedene hadde losse- og lasterettigheter, men var forvaltningsmessig underlagt Skien som ”forsteder” til byen. Porsgrunn måtte riktignok vente til 1842 får byen fikk full selvstendighet. Tildelingen av bystatus i 1807 hadde altså opprinnelig representert en avgrensing av Porsgrunn både som sted og lokalsamfunn og var følgelig noe som hadde gitt innbyggerne, borgerne av Porsgrunn, en identitet.

Markeringen på jubileumsdagen understreker inntrykket av byjubileet i 1957 som en lokal begivenhet rettet innover, mot byen selv og mot selve jubiléet som den sentrale begivenhet. Men det stod i skarp kontrast til de nasjonale og globale begivenhetene som feiringen i desember 1957 falt sammen med.

På det nasjonale plan falt markeringen av Porsgrunns 150 årsjubileum som by sammen med den første omfattende revisjon av kommunestrukturen i Norge siden innføringen av det kommunale selvstyret i 1837. Prinsipielt var spørsmålet om det fortsatt skulle opprettholdes et skille mellom by og herredskommuner. Praktisk var det spørsmål om hvordan tendensen til sammensmeltning av by og land skulle håndteres i forbindelse med kommuneinndelingen, og om hvordan man skulle sikre størst mulig grad av sammenfall mellom administrative og funksjonelle grenser.
En kommuneinndelingskomité nedsatt i 1946 gikk inn for at bare byer med klare sentrumsfunksjoner for et større omland skulle ha bystatus, og at mindre byer som ikke hadde en slik funksjon skulle slås sammen med en eller flere omkringliggende herredskommune og opphøre som byer.
”Scheikomitéen” gikk i sin andre innstilling høsten 1956 inn for å avvikle 20 norske byer, deriblant Porsgrunn som skulle slås sammen med Eidanger Kommune under navnet Eidanger. Et utvalg oppnevnt av Telemark fylke gikk prinsipielt inn for at de seks kommunene Skien, Solum, Gjerpen, Porsgrunn, Eidanger og Brevik skulle slås sammen til en bykommune med Skien som sentrum og kommunenavn.

Markeringen av byjubileet falt for det andre sammen en global, for ikke å si universell begivenhet, nemlig oppskytningen av den russiske romsatelitten Sputnik. I Porsgrunn Dagblad ble jubileumsfyrverkeriet spøkefullt omtalt som ”Wrights sputnik” etter formannen i jubileumskomitéen. Sputnik, som på russisk betyr ”reisefelle”, var navnet på ti vitenskaplige satelitter som ble sendt opp mellom 1957 og 1961. Både i samtiden og i ettertid er det oppskytningen av de første satellittene som vakte størst oppmerksomhet. Sputnik 1, som ble skutt opp den 4.oktober 1957, fordi den var historiens første kunstige satellitt. Sputnik 2, skutt opp den 3.november 1957, fordi den hadde hunden Laika ombord.
Begge befant seg i bane rundt jorden i desember 1957.

Oppskytningen av Sputnik ble en demonstrasjon av hvor langt det kommunistiske regimet i Sovjet var kommet i teknologisk utvikling. Det kom som et sjokk på USA og satte fart i kappløpet om verdensrommet. For folk flest ble Sputnik et tegn på de fundamentale endringene som den teknologiske utviklingen betydde for livet på jorden. Satelitten markerte først og fremst den globale integrasjonen, både den økende usikkerhet det innbar i en spent verdenssituasjon, men også de muligheter som fremtiden kunne romme.

Slik var den lokale begivenheten, byjubileet i 1957, innskrevet i en global og en nasjonal begivenhet som rørte ved forutsetningene for det man feiret – Porsgrunn som by og forvaltningsenhet og lokalsamfunn.

To begivenheter i forbindelse med 150 årsjubileet knyttet det lokale til de globale og nasjonale begivenhetene.
Det ene var jubileumsutstillingen "Byen i vekst".
Utstillingens tittel og tema pekte både på det som var situasjonen i 1957, og representerte samtidig en visjon for byens fremtidige utvikling.
Den andre begivenheten var lanseringen av det komplette tobindverket om Porsgrunns historie.
Det første bindet om tiden fra 1576 til 1807, var blitt ferdig rett før jul i 1956.
Det andre om perioden fra 1807 til byutvidelsen i 1920 kom til jubileumsmarkeringen den 4. desember1857.
På jubileumsdagen hadde samtlige av Oslo-avisene anmeldelser av det andre bindet av Porsgrunn historie. Og i forbindelse med byjubiléet ble historieverket gitt som gave til samtlige av kommunens fast ansatte arbeidere og funksjonærer, og dessuten til samtlige lærerinner og lærere ved byens to folkeskoler og ved den høyere skolen, i alt 398 eksemplarer.

Mens historieverket først og fremst pekte mot fortiden på det historiske grunnlaget for Porsgrunns utvikling som by, pekte utstillingen fremover mot det som kunne bli. Men samtidig knyttet de begge byjubiléet som lokal begivenhet sammen med de nasjonale og globale begivenhetene og med forutsetningene for jubiléet. Ved jubiléet i 1957 var det ikke mye igjen av det eksklusive som opprinnelig var knyttet til bystatus.
Siden innføringen av formannskapslovene og det kommunale selvstyre i 1837, var de økonomiske og politiske forskjellene mellom by og landkommuner gradvis blitt utlignet.
I 1954 ble det innført en felles kommunelov for alle landets kommuner.
I 1961 ble byene innlemmet i fylkeskommunen. Det fjernet den siste rest av økonomisk fordel knyttet til bystatus. Likevel betydde forskjellen på by og land fortsatt mye, som identitetsskapende element og lokal skillelinje – kanskje særlig i ”byregionen Grenland”.

Avslutning

En fabulerende artikkel i Porsgrunn Dagblad den 4. desember 1957 forsøkte å forstille seg byen ved 200 årsjubiléet i 2007: ”Innhyllet i gule, grønne og lilla røykmasser ligger den nye storbyen populært kalt ”Porsganger” etter sammenslåing med Eidanger, Brevik og deler av Gjerpen og Solum for 30 år siden”. Forfatteren så for seg et moderne et industrielt sentrum med storhavn, høybroer over elva ved Strømmen og Menstad, ”romrakett-verksted ved Gunneklev”, ”helikopterflyplass på Vallermyrene” og ”skyskrapere på Klyve, Flåtten og Prestemoen”.
Men ”.. det gamle snakket om en storkommune fra kysten helt opp til Nordsjø er for lengst dødd bort. Skien ville vel også betakke seg etter at byen er blitt et stort landbrukssentrum midt i landets største konsentrasjon av grønnsaksgartnerier og ”fleskefabrikker”.”

Om den ”moderne” teknologien kanskje først og fremst var en kommentar til situasjonen i 1957, fikk forfatteren langt på vei rett når det gjaldt byens skjebne. Som vi vet gikk det verken slik Scheikomitéen eller fylkesutvalget ønsket.
Porsgrunn beholdt sin status som by og ble navnet på den nye administrative enheten etter at den nye kommuneinndelingen i Grenland var vedtatt av Stortinget i 1963. Det kan se ut til at bystatus som identitetsskapende ressurs ble avgjørende for kommuneinndelingen i Grenland som fra 1964 ble delt i to storkommuner med bystatus.

Sett på bakgrunn av den lange debatten og tautrekkingen om kommuneinndelingen i Grenland i årene fra 1946 til 1963 er det nærliggende å spørre om feiringen av byjubiléet og oppdraget med å skrive byens historie var noe mer enn et kulturelt prosjekt. Var det et direkte innlegg i debatten om Porsgrunns framtid?

Hvorfor foreslo Scheikomiteen å avvikle Porsgrunn som by, og hva snudde situasjonen?
Dette er spørsmål som vil bli emne for senere oppslag.

Jon Skeie, 6.mai 2003

Har du kommentarer til artikkelen om byjubileet i 1957 eller personlige minner fra feiringen som du har lyst til å la arbeidet med Porsgrunns historie få nytte av?
Da kan du sende en e-post til: Jon Skeie

Porsgrunn biblioteks hjemmeside

Søk i bokbasen