Bokgløtt

Utgitt av Skoleetaten i Porsgrunn og Porsgrunn bibliotek

Anmeldelse av
Finn Øglænd:
Passe hard, passe mjuk

Samlaget, 1999. 104 s.
ISBN 82-521-5529-4

INNHOLD:

Hovedpersonen er 15 år og ungdomsskole-elev. Han er stadig avstandsforelsket. For tiden er det Elise som sitter foran ham på skolen.
Nå er det skoletur til Mælestranda. Han har bestemt seg for at i dag må det skje noe! Men hvordan? Og dessverre er han en ukul person, som er flink på skolen og ikke gjør noen av de tøffe tingene. Det gir ham ikke mye å fare med, verken selvtillit eller annet. Selv om han har strategiene i hodet, er det ikke så lett i virkeligheten. Så det ender med at han dytter henne under ute i vannet. Hun skriker og han får skjenn av læreren. Kult, sier en av tøffingene og ler litt av ham i forbifarten. Han føler seg dum og latterlig. Han må gjøre noe skikkelig uskikkelig.
Da kommer Marion, som alle vil være kjæreste med, og setter seg ved siden av han. Hun snakker om Tove og andre jenter som er litt betatt av han. "Bli med til bunkersene og ta en røyk", inviterer han. Han stjeler en pakke røyk fra en lærer og føler seg tøff, der han sitter og røyker sammen med Marion. Motet stiger. Han forteller at han er forelsket i henne. De lar bussen med medelever og lærere kjøre og går som to kjærester langs stranden. De finner en folketom del av stranden. Litt etter litt våkner både følelser og fornemmelser. Det er ikke enkelt. Det går nesten galt. Men så kommer Marion tilbake å setter seg ved siden av han. Og han hadde bestemt seg får å la det stå til og ta i mot underet, når det kommer!

SPRÅK OG LAYOUT:

Teksten er delt opp i korte kapitler, så korte at det nesten ikke kan kalles kapitler. Hver del har en overskrift som pirrer og bringer leseren videre i fortellingen.
Det er mye luft på sidene og ofte svært korte linjer.
Grei og muntlig nynorsk som er lett å lese.

ALDERSTRINN:

Fra 15 år.

ANDRE OPPLYSNINGER:

Historien er fortalt fra hans synsvinkel, som en slags indre monolog i tredje person, bare Marion kommer til orde med egne replikker. Ellers er et bare han. Vi følger det han drømmer, føler, tenker, iakttar, reflekterer, det er ikke så mye han sier og gjør. Det hele er skildret med humoristisk avstand, men ikke mer enn at vi opplever intensiteten og følelsene.