Anmeldelse av
Pedersen, Hæge Follegg: Ikke helt aleine

Cappelen 1998. 108 s.
ISBN 82-02-18246-8. Kr. 198,00

INNHOLD:

Dette er ei kort og lettlest bok om Alexander som har havna på ungdomshjemmet Kråka. Der får han sin første venn i Moses, en av de andre guttene der. Ellers bryr de voksne på Kråka seg om dem, og særlig får Alexander god kontakt med bestyreren Bjørn.
Det kommer fram at Alexander har hatt en forferdelig barndom. Mora dro da Alexander var liten, og han har vokst opp med en alkoholisert og voldelig far og en snill, men svak farmor som alltid trekker seg unna konfrontasjoner. «Det ordner seg nok, sa farmor»
Mora har han ingen kontakt med, og med de svært vanskelige hjemmeforholdene blir det få andre venner. Alexander og farmor har holdt seg for seg selv. Læreren har forsøkt å hjelpe, men fasaden skal holdes for en hver pris.
Når vi møter Alexander er farmor død, og faren er i fengsel fordi han har drept et menneske i slagsmål. Etter å ha gått rundt alene en stund, kommer Alexander til Kråka. Han prøver å spore opp mora som selvsagt også har et vanskelig liv , men boka slutter med at Alexander tar en telefon til henne.
Hvordan det går er et åpent spørsmål.

SPRÅK OG LAYOUT:

Kapitler og avsnitt. God linjeavstand.
Greit, radikalt bokmål med innslag av dialoger.
Lettlest.

ALDERSTRINN:

Fra 13 år.

ANDRE OPPLYSNINGER:

Man får litt følelsen av at det ikke er grenser for hvor vanskelige familieforhold Alexander skal leve under. Foreldrefigurene blir nærmest klisjeer på mennesketyper helt uten nyanser og dybde. Likevel tror vi på Aleksander, og unge lesere vil nok sikkert bli revet med i en enkel og lettlest fortelling full av elendighet.