Anmeldelse av
Ingebrigtsen, Dagfinn: Bare Morten.
Gyldendal Tiden 1998. 110 s.
ISBN 82-478-0348-8. Kr.179,00
INNHOLD:
Boka handler om Morten som går i 7. klasse. Morten er liten av
vekst og blir utsatt for mobbing. Plageånden "Nesehornet" har bl.a
dratt av Morten buksene midt i klassen.
De voksne skygger som regel unna mobbesituasjonene, bortsett fra en
gang på kjøpesenteret da en gammel dame kalt "Heksa" kom til
unnsetning. Problemene i forhold til "Nesehornet" og savnet etter bestefaren
som er død, gjør at Morten rømmer til skogs hvor han
pleide å overnatte sammen med bestefar. Her blir han overrasket av
uvær og søker ly under et grantre.
Han treffer på "Heksa",
eller Henriette som hun heter, og blir med henne hjem til hulen hennes.
Hun oppmuntrer Morten om å ta igjen med "Nesehornet" eller Glenn
som han heter.
Morten finner ut at Glenn ikke har det noe greit hjemme, og han inviterer
ham med seg hjem. De spiller yatzy, spiser pizza og overnatter sammen.
Dagen etter gjør Morten gjør opp med Glenn i klasserommet.
Det er avtalt spill! Siden er de venner.
Morten drar ut i skogen for å fortelle Henriette om hvordan det
gikk med "Nesehornet". Han finner henne død, og gravlegger henne
på den plassen hun anviste før hun døde.
SPRÅK OG LAYOUT:
Mange avsnitt. Mye luft på sidene.
Bokmål.
ALDERSTRINN:
Fra 10 år og oppover.
ANDRE OPPLYSNINGER:
Forfatteren beskriver klassesituasjonen og elevene på en troverdig
måte. Barn og unge vil sikkert kjenne seg igjen. Han får sagt
mye klokt på en enkel måte. Første del av turen i skogen
kan bli langdryg for helt unge eller utålmodige lesere.
To alvorlige emner som mobbing og døden blandes her, og det
hadde vært enklere å forholde seg til mobbingen som tema
i denne boken.
Sekvensen med Morten som begraver Henriette virker ikke
troverdig.
Boken fortsetter i "Morten og Slabbedasken"