BOK:

Eide, Torill
Banevokterens døtre
Gyldendal 1995. 152 s.
ISBN 82-05-23413-2

INNHOLD:

Mor dør av spanskesyken. Tilbake sitter far, banevokteren, og tre barn. Marie er 11 år, Karen 8 år og Torbjørn 4 år.
Far er lammet av sorg. Torbjørn blir satt bort til en tante og Maries fortvilte kamp begynner. Hun og Karen må ikke bli sendt hjemmefra! Marie steller kua og hønene, lager mat og forsøker å holde huset i orden. Far har lange arbeidsdager og klarer ikke "kvinnfolkarbeidet" i tillegg til stell av det lille bruket.
Etterhvert får de litt hjelp til klesvask. Ellers må de klare seg selv.
Marie blir kjent med Signe som arbeider på kafeen. Folk sier at hun er "løsaktig", noe Marie ikke kan skjønne.
Signe er den som blir jentenes redning. Hun syr kjole til Marie og hjelper dem når de får lus - en skam uten like.
Etterhvert våkner far av sin dvaleaktige sorgtilstand. Tidligere pleide han å spille fele på kafeen mens jentene sang skillingsviser. Jentene får lokket ham tilbake hit, og musikken hjelper dem å arbeide seg ut av sorgen.
Karen og Marie blir svært glade i Signe og legger sine egne planer for å åpne fars øyne for den flotte jenta!

SPRÅK OG TYPOGRAFI:

Delt inn i kapitler og avsnitt. Vanlige bokstavtyper.
Bokmål. Godt språk.

ALDERSTRINN:

Passer for 10-14 åringer.

ANDRE OPPLYSNINGER:

Torill Eide tegner et svært realistisk bilde av den katastrofen det var for en familie å miste mor ved århundreskiftet. I tillegg til å mestre sorgen, er de praktiske vanskelighetene uoverkommelige.
På en varm og overbevisende måte skildres Marie som tar på seg altfor mye ansvar.
Boka gir et godt tidsbilde, og har varme og ekte menneskeskildringer.
Emne: Sorg / Døden / Livslyst og livsmot.