Høsten 1941 var en forunderlig tid i Porsgrunn kommune, hvor jeg hadde vært i ca. 9 år som ligningsfullmektig.

Da forsøkte ytterligående N.S.-folk å nasifisere den kommunale administrasjon. Ligningsvesenet hadde kontor i Rådhuset hvorved jeg lett kunne følge med i det som foregikk. Jeg er bedt om å skrive litt om hva som hendte.

Sist i juli måned 1941 dukket det opp 2 bryske N.S.-folk på Rådmannskontoret. Den ene var en tidligere bankfunksjonær fra Oslo, og han hadde med seg enslags "sekretær". Sistnevnte var en tidligere Porsgrunns-mann. De ga daværende rådmann Kjølseth beskjed om at hans funksjonstid var utløpet. Han var tidligere falt for aldersgrensen, men kommunens daværende lovlige myndigheter hadde bedt ham om å fortsette inntil videre. Nå ble han beordret fjernet.

De nye makthaverne begynte nå med en "opprenskning" i den kommunale administrasjon ved å avsette, uten videre på "grått papir", ialt ikke mindre enn 13 tjenestemenn (i Skien ble 8 avsatt). i stedet ansatte de nye som var N.S.-folk. Det skjedde vesentlig ved at de høye herrer reiste rundt og ga vedkommende muntlig beskjed om å slutte på dagen. Et par fikk skriftlig beskjed med noen dagers varsel. Den nye "rådmannen" henviste til at han hadde en "generalfullmakt", til å foreta det nødvendige med den kommunale administrasjonen i hele distriktet. Det viste seg senere at denne "fullmakten" hadde daværende "riksøkonomisjef", som også var en tidligere Porsgrunns-mann og bror av ovennevnte "sekretær", vært behjelpelig med å få fra daværende sjef for Innenriksdepartementet, Hagelien. Meningen var nok at nå som Quisling hadde den politiske makt, skulle man forsøke å nazifisere den kommunale virksomhet rundt omkring. Porsgrunn så det ut til skulle være en slags prøveklut, for der hadde N.S. et godt fotfeste.

Det var en eiendommelig stemning, som spredte seg rundt i byen ved disse meningsløse avskjedigelsene. De ble oftest mottatt med forskrekkelse, men mange så også det latterlige i at de "helfrelste" N.S.-folkene kunne finne på noe slikt. Det hjalp på stemningen. Noe alvorligere ble stemningen utover høsten, da den tyske krigsmakt seierrikt nærmet seg Moskva.

De som ble avskjediget så å si på dagen var følgende:

Kommunerevisor Martin Hansen
Kemner Thomas Olsen
Kemnerkontorist Thoralf Sørensen
Kassererske Ingeborg Ellefsen
Byingeniør John Abrahamsen
Kontorist Gustav Olsen
Sjef for Arbeidskontoret i Porsgrunn Isak Andersen
Sjef for Arbeidskontoret i Eidanger Hans Sivertsen
Biblioteksjef Ernst Lund
Kinosjef Jonas Bjaaland
Forsorgsforstander Sigurd Hornes
Bestyrer av Porsgr. EI.verk Ingvald Tovsen
Bygningskontrollør Johannes Tovsen

Tilslutt ble ligningssjef Mathias Knudsen avsatt. Han fikk imidlertid stillingen tilbake etter kort tid av N.S.-fylkesmann Christen Knudsen.

Umiddelbart etter frigjøringen i mai 1945 fikk de avsatte tjenestemennene sine stillinger igjen.

Den nyutnevnte ordføreren Nils Halvorsen var ansett som en hederlig mann, og han var imot disse avskjedigelsene. Dette kunne vi gjenstående tjenestemenn i kommunen forstå. Likedan var det med den fung. fylkesmann Chr. Knudsen. Det viste seg at de som sto bak den nye rådmannen og hans "menn", var de ytterliggående N.S.-folkene i Porsgrunn. Det kom for en dag, da Halvorsen og Chr. Knudsen forsøkte å få fjernet den nye "rådmannen" og hans sekretær. Disse hadde også foretatt andre merkelige disposisjoner i Kommunen, til dels av økonomisk art. Forsøket med å fjerne dem så ikke ut til å lykkes, men så forsto man at noe hendte, som ga Halvorsen og Chr. Knudsens bestrebelser større vekt.

Ligningskontoret hadde unngått disse meningsløse avskjedigelsene, men en dag krevet plutselig den nye rådmannen en oppgave fra ligningssjef Knudsen over noen skjønsmessige ligninger. Det vil si forhøyelse av foretatte selvangivelser. Dette nektet han, for det hadde han ingen myndighet til. Kontoret, som for øvrig besto av ligningsfullmektig og 2 kontordamer,

På grunn av sin nektelse ble ligningssjefen avskjediget, slik som de øvrige tjenestemenn hadde blitt. Jeg innså da at jeg ikke kunne fortsette ved ligningskontoret og forberedte meg til å slutte og begynne som sakfører. Jeg var utdannet jurist, men hadde ikke søkt sakførerbevilling, da jeg rett etter eksamen i 1932 ble ansatt ved ligningsvesenet i Porsgrunn. Allerede 21/8-1941 søkte jeg Justisdepartementet om sakførerbevilling. Jeg holdt ligningssjef Knudsen ajour om dette, og om mine foranstaltninger med å skaffe eget kontor og innredning av dette.

Under mitt arbeide med forberedelsen til å slutte i jobben, dukket det opp en Oslo-mann på ligningskontoret og presenterte seg som den nye ligningssjef. Han var selvfølgelig N.S.-mann, og det viste seg at han ikke hadde den ringeste ide om ligningsarbeid. Han hadde visst vært bankmann forsto vi. I den tiden han var på kontoret var han mest beskjeftiget med det nye huset han hadde kjøpt i Porsgrunn.

Men så begynte han å vise sin myndighet over noe han kunne. Han forlangte plutselig at jeg som fullmektig skulle parafere ligningskontorets brev med "Heil og Sæl". Det nektet jeg under en kraftig diskusjon, hvor jeg bl. a. henviste til den meningsløse avskjedigelsen av tjenstemenn i kommunen.

Jeg ble straks innkalt til forhør av den nye "rådmann". Han sa rett ut at jeg hadde fornærmet ikke bare "ligningssjefen", men også N.S. ved min nektelse. Fortsatte jeg med det ville jeg bli oppsagt, ikke av ham, men det som verre var. etter Reichskomisär Terbovens forordning. Jeg svarte at det ikke var nødvendig å si meg opp, idet jeg allerede hadde truffet foranstaltingen til å si opp min stilling og begynne som sakfører. Det hadde jeg tenkt på lenge. Jeg hørte ikke noe mer og unnlot å parafere i det hele tatt. En tid etter innleverte jeg min oppsigelse fra stillingen skriftlig, og forlot min stilling.

Ordfører Halvorsen hadde fått rede på min kontrovers med den nye "ligningssjef", og at jeg skulle slutte som ligningsfullmektig. Det ga ham og Chr. Knudsen, såvidt jeg fikk opplyst, nye argumenter overfor de sentrale myndigheter i Oslo. Man kunne ikke la et ligningskontor drive uten sakkyndig hjelp. Dertil kom det meningsløse i at ligningssjefen stod under de sentrale ligningsmyndigheters kontroll etter loven. Dette endte med at en stund etter at jeg hadde begynt som sakfører, ble den nye "rådmann" og "ligningssjef" forflyttet til Oslo, og ligningssjef Knudsen gjeninntrådte i sin gamle stilling. Noen andre ble ikke gjeninntatt før i mai 1945.