I okkupasjoneårene

Utdrag av Odd Fellow-losje "Dag"s historik

Ut på sommeren 1940 kom det ultimatum fra tyskerne at Odd Fellowordene i Norge måtte opphøre med sin virksomhet. O.F.s losjer skulle dog slippe konfiskasjon av sin formue dersom de frivillig avviklet innen 25.oktober 1940.

Her var intet valg og alle losjer gikk til avvikling. Hverken storlosjen eller de enkelte losjer ut over landet ble dog oppløst, og alle innrettet seg på å ta opp igjen arbeidet så snart dertil ble anledning. Losje "Dag"s formue ble derfor fordelt midlertidig mellom losjebrødrene under den stilltiende forutsetning at beløpene førtes tilbake til losjen når den atter kunne tre i funksjon, hva der også skjedde så snart krigen var slutt.

Det problem som reiste seg i forbindelse med losjens stans, var spørsmålet om hvordan kontakten best kunne opprettholdes mellom losjenes brødre under krigsperioden, og da særlig for det tilfelle at losjens aksjeselskap A/S Sverresgt. 9 skulle bli fratatt disposisjonsretten over sine lokaler.

Klubben av 1940 ble stiftet av losjebrødene som en selskapelig forening. Leilighetsvise møter ble holdt, men man måtte jo være forsiktig så det ikke ga inntrykk av å være maskerte losjemøter. Særlig hadde NS et godt øye til losjens (aksjeselskapets) eiendom og til losjebrødrenes gjøren og laden.

A/S Sverresgate 9 ble det middel som fantes best tjenlig til å binde losjebrødrene sammen. For å utnytte dette middel desto bedre, gikk de losjebrødre som hadde flere aksjer, med på å overlate aksjer til de brødre som ikke var aksjonærer. På denne måte ble aksjeeiernes antall øket fra 25 til ca. 80. Kontakten mellom brødrene var dermed bragt i den beste orden. Generalforsamlinger og andre møter i selskaper har vel sjelden vært så regelmeserlg og godt besøkt som i A/S Sverresgate 9 gjennom krigsårene

NS gjorde flere forsøk på å få tak i selskapets eiendom Sverresgate 9. De forsøkte å påvise at aksjeselskapet bare var et proforma arrangement og at eiendommen tilhørte losjen og derfor, uten videre kunne konfiskeres. Aksjeselskapet var imidlertid i lovlig orden, og de høyeste myndigheter ga ikke de lokale NS-folk medhold. Så ble det forøkt av "hirden" å få kjøpt eiendommen. Også dette ble imidlertid avvist.

Aksjeselskapets styre fikk adskillig å kjempe med i okkupasjoneårene. Inntil september 1942 kunne styret, ialle fall i navnet, disponere eiendommen. Både tyskerne og NS's hird krevet hyppig å få bruke lokalene til fester og møter. Mest arrogant og ubehagelige var de siste. Medlemmer av hirden gjemte seg i rommene og spionerte på de sivile møter som holdtes, og de var ofte brutale. Ved en leililighet slo de til jorden bygningens vaktmester som var gått ut for å tale dem til rette, da de forstyrret en sivil fest. Aksjeselskapet klaget, men NS's myndigheter tok hirdens parti.

Denne episode førte til at styret nektet å leie ut lokalene til hirden. Tvisten herom gikk helt til Innenriksdepartementet. Styret fikk derfra et ultimatum som det nektet å bøye seg for, og det truet med å bli åpen kamp mellom hirden og politiet i Porsgrunn. Dettes fungerende sjef, politifullmektig Lødberg-Holm, var beredt til med våpenmakt - 16 godt vepnede politifolk - å hindre hirden i å tiltvinge seg adgang til bygningen slik som den hadde truet med. Blodsutgytelse ble undgått ved rikspolitisjefens mellomkomst. Han tilhørte ikke NS, og da saken ble forelagt ham, ga han Lødberg-Holm fullmakt til å ta de skritt han fant nødvendig, men henstillet samtidig til styret i A/S, Sverresgate 9 om ikke å sette saken på spissen. Styret fant å måtte bøye seg for henstillingen og gikk med på et kompromiss, hvoretter en av NS-kvinnegrupper fikk anledning til å arrangere den fest som var årsak til at fristen var blitt akutt.

Det føltes nesten som en lettelse da tyskerne i september 1942 rekvirerte de tidligere losjelokaler og selskapsrom til restaurant og klubblokaler for de tyske offiserer og soldater. I løpet av de følgende måneder ble også resten av bygningen lagt beslag på og innlemmet i "Soldatenheim Porsgrunn" som etablissementet nå ble kalt. Leieboerne i bygningen: skolen som hadde sine sløydlokaler der, skatteoppkreveren, en kjoleforretning og eiendommens vaktmester ble alle kastet ut.

Tyskerne begynte straks med en omfattende romstering i bygningen med forandringer og omkalfatringer. Først ble dens nye navn satt opp med innstøpte smijernsbokstaver over hovedinngangen. Mest gikk det dog at over kjøkken og garderobe. To ganger ble disse lokaliteter betydelig forandret. Men det fantes ikke å være nok. Til slutt ble det tidligere store sløydlokale ominnredet til kjøkken med ny skorstein, dampkoker og to svære kullkomfyrer foruten elektriske kokeinnretninger og meget annet. Og så ble dette nye kjøkken forbundet med det gamle ved en underjordisk gang, sprengt igjennom fundamentene for tverveggene på begge sider av vestibylen. Mange tusen kroner ble anvendt til disse arbeider, som bare tjente tyskernes formål, selv om de i og for seg ikke skadet bygningen noe større.

Ennå en episode skal omtales. Historien er fortalt av to norske jøssinger som, tilfeldigvis hadde fått anledning til å følge begivenheten. Den er et av de mange eksempler på tyskernes ringeakt for de norske nasister. Tyskerne hadde arrangert nyttårsfest i Odd Fellowhuset i 1943. Mange av de lokale NS-folk var innbudt. Der ble holdt mange taler og drukket tett. Ut på kvelden skulle en av de tyske offiserer utbringe en skål for det norske folk. Han var da nådd det stadium av beruselse at han sa det han mente. Etter å ha gitt den norske befolkning er særdeles rosende omtale, sluttet han sin tale med å oppfordre de tilstedevænde tyskere til å drikke det norske folks skål med omtrent følgende ord "Vi tømmer våre glass for den prektige norske befolkning, men med blandt dem regner vi ikke de norske nasister", hvorpå han tømte sitt glass til bunds og knuste det mot veggen. Skålen ble hilst med jubel av tyskerne, men en av de norske nasistene forsøkte å reise seg for å protestere. Han ble trykket ned i stolen og kom ikke til orde.

Da tyskerne den 8. mai 1945 måtte lukke "Soldatenheim Porsgrunn" og eierne dagen etter tok Odd Fellowhuset i besittelse igjen, fikk de et svært arbeide med opprydning og rengjøring. Loftene fløt av havarert tøy og annet fra senkede tyske fartøyer ble det sagt. En mengde billass med søppel og skrammel ble kjørt vekk, og det tok uker å få huset rent. Offentlig takst ble holdt over skaden. De nødvendige ominnredninger og reparasjoner ble satt til kr. 24.000,- for huset, og taksten over ødelagt og stjålet innbo og utstyr sattes til kr. 12.500,-. Dertil kom takst over bombeskade på bygningens ene sidevegg som hadde forskjøvet seg en del. Denne skade ble erstattet av krigsskadetrygden med ca. kr. 12.000,-

De nødendige utbedringer og fonyelser har kostet aksjeselskapet henimot kr. 40.000,- men når dette skrives (desember 1947) er ennå intet avgjort om man får noen erstatning eller ei.

Rett avskrift

Okkupasjonshistorisk arkiv Søk i bokbasen Porsgrunn biblioteks hjemmeside