Små eventyr under krigen

Av Halvard Langli

Maskinskrevet etter udatert manuskript 25.3.1976 av Johan Stivimoen.
Alle tilføyelser i hakeparantes er skrevet av J. Stivimoen.

Bensinaksjonen

Utpå høsten (august) sier N.O. [Nils O. Nilsen] til meg en lørdag middag. I morgen natt skal vi sprenge eller ødelegge all bensin. Javel det var greit. Kl. 11 søndag kvell samlet vi en (del) gutter å kikket på verktøyet vi skulle bruke. Det var ca. 18 mann med vakter og de som skulde slite med boringen. Arbeidslaget mitt skulde fikse Auto og Standard Bensinstasjon. [Bilkompaniet Porsgrunn Autoservice var en BP-stasjon har i dag navnet Norolstasjon og ligger på Floodeløkka. Standard Bensinstasjon lå i krysset på østsiden av Porsgrunnsbrua. Den heter i dag Brua Autoservice, og er en Esso-stasjon.]

Vi syklet opp til Bilkompaniet og tok vek lokkene over tankene, fikk op låsene og tok ut silene. Den første som vi satte boret i var tom. Det vil si at hver gang vi vred rundt boret så skrek det noe felt i den tomme tanken. Men så kom et tog og da passet vi på. De neste 2 stykker var fulle, så det gikk fint og lydløst. Lokkene ble lagt på og vi syklet ned til Standard. Der blev det lenge å vente for en tysker holdt på med et kvinfolk (4 ganger) så vi kunde ikke komme til.

Den første tank boret vi 2 hull, men da vi skulde ta de 2 andre kom en polis og begynte å rope å skrike. Stikk av gårde sa Nils [Nils O. Nilsen] jeg skal ordne det. Han sa etter eget utsagn at guttene hadde ham på kornet, at han hadde å henvende sig til rette vedkommende på politikammeret. De fleste av guttene forsvant og kom ikke igjen. Av 10 mann var vi 4 som fullførte arbeidet.

Cella i Vallerdalen

Den 28.9. (1944) reiste vi til Vallerdalen for at få militær utdannelse, en invasjon var i vente. Vi var tilslut 70 menige og 6 offiserer. Victor Nielsen, Leirsjef, Aage Flagstad, nestkomanderende. Troppsførere, Leif Grundseth, Leif Sørensen, Arne Lunde, Olav Eide. Vi blev satt op lagvis under komando av en Sersjant.

Et lag tok sig av transporten og resten gikk til øvelse og trening.

Dagsorden:
8 - 9 Gymnastikk og trening
9 - 10 Orientering. Kart og kompass.
10 - 11Våbenøvelse
11 - 12Nærkamp uten våben
12 - 2Middag
2 - 3Signalering Morse
3 - 4Skyteøvelser
4 - 5Øvelser i terrenget lagvis. Slutt for dagen

Vaktene stod et døgn, 5 [1700] til 5 [1700] neste dag. Leirvakt, brovakt, vakt ved Kaasa. 9 mann senere utvidet til 12 mann.

Forholdet i leiren var til å begynne med bra. Senere kom en del av guttene i opposisjon til Flagstad og Victor. De mente det var ting som kunde vært bedre, men blev sabotert av lederne. Dagene og ukene gikk regnet strømmet ned, og vi blev spreke og raske. Livet var stridt, men det var sundt vi hadde godt av det de fleste av oss. En 10 manns gjeng blev tatt ut. Vi var ute i flere erende, men resultatet var dårlig.

2 angivere blev raportert sett i nærheten, en gjeng blev sendt ut men fant de ikke. (Nedenstående er etter Fredrik Dahl og Olsens utsagn.)

En lørdag [formiddag] kommer Grundseth, Eide og Slåtta gående på veien ved Skifjeld. Nogen Tyskere hopper fra begge sider frem på veien. Slåtta og Grundseth hiver sig rundt og springer i siksak mens kulene synger om ørene. De skriker til vakten ved Kaasa at Tyskerne kommer, og vakten kommer sig unda. Eide blev tatt.

I leiren fikk de beskjed om forholdene ved at Grundseth og SIåtta kommer springene og sier at Eide er tatt og Tyskerne er på vei oppover. Flagstad er den som er sjef. Leif Sørensen er syk og er reist til byen. En hel del av guttene er også i byen. De skal hente et flyslipp Gunnar Adolfsen, Ragnar Wik, Johan Stivimoen, Rolf Rennesund, Hans Jørgen Smith, Halvard Langli. Ennu 4 stykker til skulde reise ifra leiren samme lørdag. Disse var Leif Fjeld, Nils Olsen, Frank Endresen, Arnt Hem.

Guttene tar den første meldig rolig. Telefonvakten søker forbindelse med brovakten, men får ikke svar. Det blir spurt om 2 mann vil melde sig frivillig å se hvor det er blitt av dem. Frank Endresen og Albert Kaasa går med en gang. De møter vakten som er på 3 mann på vei oppover til Leiren. Guttene får beskjed om å pakke og gjøre sig klar til start. De samles ved standplassen og får beskjed om å følge etter Odd Kristensen og Rolf Beck og levere sine våben i de dertil innrettede hemmelige lagerrom. Fredrik Dahl spør Flagstad om det virkelig er meningen alle skal levere sine våben. Nei, sier hah, dere som måtte ønske det, kan beholde de og kvitte sig med dem på best mulig måte senere. Leif Fjeld blir av Fr. Dahl sendt til Flagstad for å spørre hvad vi skal gjøre med russeren vi hadde. Han sier, La han seile sin egen sjø, vi kan ikke ha noen klamp om foten på oss. Guttene blir forbannet over et slikt svar. Han får utlevert stengun og de blir enige om at ta ham med sig.

Flagstad deler ut depotets støvler og klær og mat. Guttene deler sig, nogen drar over til Siljan og en del til Oklungen, nogen helt til Langangen. Alle kommer vel fram efter et fryktelig slit.

Det nedenfor skrevet er sett og oplevet.

Vi nede i byen får melding om det som er hendt lørdag eftermiddag. Eln gjeng sitter oppe hos Gunnar [Gunnar Adolfsen]. Vi sender en mann og spør om våben for at forsøke å befri Eide. Svaret er nei, vi skal sprenge de 2 største transformatorene på Lettmetal om natten. Det er greit. Gunnar [Gunnar Adolfsen], Ragnar [Ragnar Vik], Stivi [Johan Stivimoen], Rolf [Rolf Rennesund], Asbjørn [Asbjørn Henriksen] og jeg rusler nedover ved 1130 tiden. Fikser transformatorene, og går hjem og legger oss. 2 av guttene Stivi og Rolf reiser på ski opover til leiren søndag, snur et stykke ovenfor Langerød, og kommer ned igjen. [Uten å se spor av tyskerne.] Mandag [kveld] går vi 5 mann på ski, 2 og 2 og 1 og 1 flere veier opover igjen. [Vi brukte ikke hovedveien.] Dutte [Hans Jørgen Smith], Ragnar, Gunnar, Stivi og jeg. Ved Langerød møtte vi Tyskerne på nedgående [tauende en lastebil med hester forspent]. Vi samles og går rett på Leiren. [Vi var innom Kaasa på Skifjeld]. Det er stor sne der oppe nu, så vi tar skiene op i selve leiren. Det ser noe vilt ut, radioapparater sundslått, håndgranater på bordet, klær kastet utover.

Vi får tak i senderne 2 stykker og et godt, radioapparat som stod i Gunnars hytte, stelte mat og tørnet inn i Offisersmessa, kl. var da ½ 3 om natten. Kl. 5 var vi oppe og begynte og rydde isammen. Alle radioer og senderne tok vi ned til vannet og gjemte. Siden var det og gå over hyttene og brenne alle navngitte ting guttene hadde glemt igjen. Så gikk vi til våbenlagrene og tok det vi mente å trenge. Så fant vi nogen skudd her og der vi fjernet, forsøkte og slette ut spor som kunne peke på den enkelte person.

Mens vi sitter og spiser ved 10.30 tiden kommer Rolf Rennesund og Leif Grundseth og Odd Kristensen med en del av guttene og nogen karer ifra Siljan [medbringende hest og slede]. Disse karer tar sig av alle våbnene og amunisjonen. Arbeidet går med liv og lyst og uten vakt. Kjekke gutter alle sammen. Vi snakker sammen hvordan vi best skal ta vare på sakene. Vi blir enige om at vi 5 skal gjemme senderne og radioene samt nogen klesvarer og forskjellig annet småtteri. Den andre gjengen med de 3 som ansvarlige skal ta alle våben og annet sprergstoff, alle klær efter guttene og maten som de kan bruke i depotet og gå til 2 hemmelige steder i Siljan. Vi skilte lag og lastet 2 prammer med det vi skulle bringe vekk. Vi hadde ordnet med 2 hester uten bjeller som skulde kjøre det for oss. Efter mye slit i is og sørpe kom vi endelig frem til broen der hestene og ventet. Vi gikk skipatrulje alle 5 foran hestene, og kom vel fram til en hytte på Jarseng, kokte havresuppe med fløte i og tørnet inn dødstrette. Den suppen vi kokte den kvelden er den beste jeg har smakt i mitt liv. Fløten var ifra fru Kaasa [på Skifjeld]. Alt sammen ble kjørt ned til Arne Thorstensen [Grossererfirma i kolonialvarer], der forsvant det etterhvert. Nogen av guttene fikk sine eiendeler igjen andre ikke. Senderne fikk vi ordre vi skulde bringes til Nystad gartneri der en bil fra distriktskomandoen skulde møte oss. En regnfull kveld kjørte vi senderne på sparkstøtting på holkeføre tilstedet [Nystad Gartneri] og det gikk iorden.

75 Tyskere kom siden til leiren ifra 3 kanter og brente den. Tenk på all pappen som gikk op i luer.

Forsøk på sabotasje - Slaveskibet Donau

En del gutter her i byen er meget i sammen, og blir tilslutt en gjeng som går inn for at ødelegge tyske interesser. Det ligger en tysk båt ved Østre dampskipskai med 3000 ton sprengstoff inne og nogen radioapparater. 3 av guttene får jevlig lyst på denne båten. Tillatelsen går iorden. Det er Gunnar, Ragnar og Asbjørn. De kan ikke være flere. Det er 16 tyske vakter på brygga. De lager sig en synkemine på 22 kg sprengstoff, putter 2-3 timers blyanter med primere på, skrur lokket på. En av dem tar hele greia under armen, og rusler op til dassen ved Gromstul. Gunnar skritter opp 146 skritt fra midtskibet på båten oppe i gata. Guttene som arbeider med å feste en stokk til minen er bare 16 m ifra nærmeste vaktpost. De festet snoren til stokken og skyver hele greia ut i strømmen, den går nedover elven, snoren strammer og stokken legger sig pent til siden på båten. Guttene går hjem, det skal smelle ved 2345. Smellet kommer, store plankebiter fyker over halve byen. Det viser sig at en båt på vei opp elven passerte like før det skulde smelle. Dragsuget tok minen med sig, så den havnet opunder en gammel lekter som lå ovenfor båten, og den forsvant. Stor skuffelse og banning.

Nu begynte vi å skjesse på Donau, vi la planer og stod i. Det viste sig at vi manglet de tingene vi skulde bruke. Blant annet skulde vi hatt nogen små magnetiske miner på 6 kg pr. styk. Kalt "Limpets". Vi blev lovt de skulde komme i neste slepp. Og ta båten ved Hydro kai fikk vi ikke lov til. Da represaliene vilde bli for store. 2 mann var under kaiene og så at det lot sig gjøre. Gunnar, Asbjørn og jeg stjal et parafinfat på Metalverket. Ragnar stjal vaier og 2 lodd 50 kg hver og forskjellig annet på Metalurgen. Vi rigget til en mine og kjørte hele greiene samt sprengstoff ut til Damquists hytte på Siktesøyene. Kjøttingen var stedet vi skulde ta Donau. Parafinfatet var for dårlig, tålte ikke trykket, vi kastet det og op til byen igjen. Denne gangen stjal vi et bensinfat, det var av stål og sterkt nok. Gunnar og jeg reiste ned på verket kl. 1 om natten. Knakket på vinduet til prøverummet, Rolf lukket op porten. Vakten sov godt, vi gliste og gikk ned og tok det fineste fat vi kunde se.

Bar det op i verkstedet, sveiseapparatet stod nede på lageret. Vi drog det op i verkstedet og begynte og sveise 3 ører på fatet. En 3" muffe med plugg blev påsveiset den ene ende, hull blev brent inn i muffen, og fatet var blitt en mine vi kunne bruke. For sikkerhets skyld stjal vi også 4 50 kg oljefat samt nogen tynne Cu-rør og nogen Al-tråd vi skulde bruke. Klokken var nu blitt 430, og vi fikk det travelt. Vi bar minen ut forbi vaktstuen, han sov fremdeles så det gikk bra. Men ute begynte det å bli folk i gaten, og vi fikk et svare strev med å få den brakt opp til Asbjørn for videre behandling. Men det gikk bra.

[Her slutter beretningen].

Okkupasjonshistorisk arkiv Søk i bokbasen Porsgrunn biblioteks hjemmeside