Intervju med Einar Stensholt

Skien 25/7 -83

NAVN: Einar Stensholt
ALDER VED KRIGENS BEGYNNELSE: 29 år
KOM MED I MOTSTANDSBEVEGELSEN FØRSTE GANG: våren 1940
POSISJON INNEN MOTSTANDSBEVEGELSEN: skipper på sjørute til Sverige
DEKKNAVN: Petter

Jeg var sjømann og kom hjem til Norge 7. juli 1939 som overstyrmann. 2. september 1939 ble jeg innkalt i marinen og tatt ut til å gjennomgå krigsskolen. Jeg fikk fenriks grad og var ombord på bevoktningsfartøyet Ramon som n.k. ved Vrengen ved Tønsberg da krigen brøt ut. Det var imidlertid lite eller intet vi kunne gjøre. Marinens beredskap var jo mildt sagt elendig. Fartøy og mannskap ble derfor ganske snart overgitt tyskerne, men ingen av oss ble internert. Da jeg kom tilbake til Porsgrunn, kom jeg straks i kontakt med Borty Reichelt og orlogskaptein Arne Paust. Han hadde tatt kortbølgesenderen med seg fra Tønsberg og ville at jeg skulle kjøre denne til Rjukan. Han spurte også om jeg kunne tenke meg å være telegrafist. Jeg svarte ja, men hørte aldri noe mer i denne saken.

J. B.: «Når kom du i forbindelse med et illegale arbeidet i Porsgrunn?»

Jeg kom tilbake til Porsgrunn sommeren -43 etter å ha vært kaptein ombord på en Stavangerbåt i 8 måneder i oljefrakt i Nord-Norge. Den første jeg kom i kontakt med var Nils O. Nilsen og ble «medlem» av hans gruppe, men svært lite skjedde. Først med skauguttaksjonen sommeren -44 ble det fart i sakene.

J. B.: «Når ble det første gang diskutert å opprette rute på Sverige fra Porsgrunn?»

Allerede våren -44, før skauguttaksjonen, begynte vi å snakke om en rute på Sverige. Vi som diskuterte dette var Halvdan Hem, Arnulf Bakke på Metallverket og Jens Nilsen.

J. B.: «Hvilken respons møtte dere for et slikt forslag?»

Man var svært opptatt av dette, men det stod på å skaffe båt. I september -44 begynte imidlertid ting å skje. Jeg kom da i kontakt med Trygve Etland, Ivar Isaksen og Hans Aasolfsen fra Langesund. Ivar Isaksen var fisker og stilte sin egen båt til disposisjon for en slik rute, men verken han eller Aasolfsen var særlig lystne på å ta disse turene til Sverige. Det ble derfor jeg som skulle være skipper på Isaksens skøyte. Jeg tok båten med meg til Heistad fabrikker og kom der i kontakt med disponent Kleve og siv.ing. Svein Jervel. 2. oktober 1944 kjørte jeg den første turen fra Heistad til Ursholm fyr utenfor Strømstad. Den eneste «passasjeren» på turen var en kurér fra Oslo. Med meg på turen som maskinist på skøyta hadde jeg maskinist Nikolaisen fra Solum. Vi hadde et elendig vær, men kom til slutt i le av Ursholmen. Jeg hadde ikke noe sjøkart, men fyrvokteren loste oss inn det siste stykket etter at vi en tid hadde stått på grunn like utenfor fyret. Jeg traff nå for første gang Einar Sørensen som skaffet meg et sjøkart over området. Knapt en uke senere foretok jeg min andre tur med Isaksens tråler til Sverige. Også denne gangen var det bare en passasjer; orlogskaptein, advokat Stang Lund fra Oslo. Han skulle til Stockholm som kurér, og vi fikk beskjed om å vente på ham ved Ursholm fyr og ta han med tilbake til Norge. Mens vi lå og ventet på Stang Lund, kom Einar Sørensen med 4 karer fra Skien/Porsgrunn som skulle til Norge. Sørensen spurte om vi kunne ta disse med oss samtidig. Da Stang Lund kom tilbake fra Stockholm, la jeg saken fram for ham men han nektet å ta dem med. De 4 karene ble naturlig nok forargede og anmeldte han senere for dette forholdet. Dette var for øvrig de eneste turene jeg hadde med Isaksens båt. Jeg fikk etter denne siste turen beskjed om at Isaksens og Aasolfsen selv ville føre skøyta på turene til Sverige. Som erstatning for denne båten kjøpte Halvard Hem en 24 fots åpen båt av maskinist Alf Kittilsen i Knardalstrand for 2000 kroner. Med denne båten gikk jeg en rekke turer til Sverige. På den aller første av disse turene hadde jeg med meg på hjemturen de 4 karene som Stang Lund ikke ville dele plassen med. De var så søkklastet med våpen og utstyr at det bare var ett fribord igjen på båten.

J. B.: «Hvor mange turer hadde du til Sverige med denne 24 fots båten?»

Det husker jeg ikke, men av de båtene jeg benyttet på svensketrafikken, var nok dette den som ble brukt på fleste turer. Jeg hadde også en tur ut Langesundsfjorden med folk som skulle overføres til Ivar Isaksens skøyte som lå i Abyfjorden og så fraktes videre til Sverige med ham. På samme turen kjørte også transportsjefen i D 17, Olaf Semb, en båt full av folk som skulle fraktes av Isaksen til Sverige.

J. B.: «Fraktet du noen gang skaugutter til Sverige?»

Ja, mange. Den første turen med skaugutter gikk fra Bjønneslandet. Jeg seilte da en reketråler fra Sandøya, og hele rommet i tråleren ble fylt opp med skaugutter. Denne turen gikk for øvrig til Havstenssund. På en annen tur med den samme skøyta hadde jeg lasterommet fullt av limpets på tilbaketuren. Denne lasten satte jeg på land på en gård ved Såstein i Åbyfjorden. Dette skjedde for øvrig samtidig med at engelske fly angrep Porsgrunn mekaniske verksted.

J. B.: «Møtte du noen gang Isaksen eller Aasolfsen under dine turer til Sverige?»

Det merkelige var at vi aldri møttes under våre frakter med folk til Sverige. Jeg møtte jo stadig folk fra rutene fra Vestfold, men aldri Isaksen eller Aasolfsen. Ikke lenge etter at Isaksen og Aasolfsen selv hadde overtatt skøyta, spurte imidlertid Einar Sørensen meg om hva som hadde skjedd med disse karene. Sverige hadde nemlig helt mistet kontakten med Langesund. Jeg var derfor i et møte med distriktssjef Qvenild på Folkerestauranten hvor også Hem var til stede. Kontakten ble senere gjenopprettet, men jeg hadde inntrykk av at det var mye rot. Mens kontakten mellom Sverige og Langesund var brutt, fortsatte jeg fraktene av folk med min båt.

J. B.: «Er det noen spesielle personer som du husker at du fraktet over?»

Ja, flere av dem som hadde vært med ved Nisterudbrua og som var kommet i faresonen etter sprengningen av denne. I begynnelsen av april -45 seilte jeg over 3 franskmenn som hadde ligget i dekning på Herøya. Det var laborant Nergaard som hadde skjult dem der ute. På samme turen hadde jeg også med en russer, men hvor han kom fra, husker jeg ikke. Nergaard og franskmennene hadde fått beskjed om å møte ved Prisgrunden kl. 16.00, og de var der til nøyaktig rett tid. Fra Heistad gjorde jeg også forsøk på å få blant andre dr. Rolf Loennecken med frue over i en fiskeskøyte. Jeg vegret meg for turen på grunn av et elendig vær, men det ble sagt at de måtte over til tross for det dårlige været. Ute ved Langesund måtte jeg imidlertid snu og dra tilbake. Det var rett og slett umulig å seile i et slikt vær. Umiddelbart før 8. mai -45 la jeg ut på den siste turen til Sverige. Jeg skulle hente bl.a. Leif Sørensen, Ivar Dyring og Finn Sørensen som alle hadde flyktet til Sverige og ta dem med til Norge. Da jeg seilte inn i svensk farvann, hadde tyskerne kapitulert i Norge, og en motorbåt fra basen møtte meg med det norske flagget heist.

J. B.: «Hvor mange turer foretok du alt i alt til Sverige?»

Jeg vil tro det dreide seg om ca. 30 turer. Alt i alt fraktet jeg ca. 300 personer fram eller tilbake til Sverige - Norge. Hovedbasen for disse turene var Heistad fabrikker, men en tur gikk som nevnt fra Bjønneslandet og en annen fra Kohtøya.

J. B.: «Hvor mange ulike båter benyttet du deg av?»

I tillegg til de 3 jeg har nevnt hadde jeg fra våren -45 også noen turer med en 25 fots åpen båt med kalesje som Condrup eide.

J. B.: «Hvordan skaffet du drivstoff til disse båtene?»

Fiskeskøytene gikk på diesel, og det var det Arne Bakke på Metallverket som skaffet. Når det gjaldt bensin til motorbåtene, fikk jeg det av Einar Sørensen i Sverige.

J. B.: «Hadde du noen følelse av om du fungerte som transportør for Sivorg eller Milorg?»

Nei, det gikk om hverandre.

Okkupasjonshistorisk arkiv Søk i bokbasen Porsgrunn biblioteks hjemmeside