NAVN: Nils O. Nilsen
ALDER VED KRIGENS BEGYNNELSE: 35 år
KOM MED I MOTSTANDSBEVEGELSEN FOR FØRSTE GANG: 1940
POSISJON INNEN MOTSTANDSBEVEGELSEN: Våpensjef i O 1703
DEKKNAVN: N. O.
J. B.: «Hvor lenge var du i nøytralitetsvakt på Stathelle?»
Vi var der ute noe over en uke.
J. B.: «Hvordan kom du fra dette og over i illegalt arbeide?»
Alle som var med i nøytralitetsvakten på Stathelle ble enige om at vi skulle reise opp i Telemark, for å slutte oss til styrkene i Vinje. Vi kjørte oppover med min lastebil og havnet i Bø. Her var det en av karene som forsøkte å få kontakt med en høyere offiser (major?) i Skien, for å få greie på hva vi skulle gjøre. Vi ville alle sammen til Vinje, men beskjeden vi fikk var at vi skulle kjøre ned til Ulefoss og levere sakene våre på skolen der. Deretter skulle vi reise hver til vårt.
J. B.: «Du sier sakene våre. Var det våpen?»
Ja, det var våpen. Bl.a. hadde jeg 150 kg. dynamitt på bilen og knallperler i lomma på skinnvesten. Alle våpen og annet militært utstyr ble levert på Samfunnshuset i Ulefoss.
J. B.: «Hvor mange mann var dere som dro oppover med lastebilen din?»
Så vidt jeg husker var vi 8 - 10 mann.
J. B.: «Hva gjorde du etter at du kom tilbake til Porsgrunn?»
Vi kjørte tilbake til Porsgrunn og satte guttene av en etter en i nærheten av sine hjemsteder. Da vi kom til Porsgrunnsbrua, hvor det nå var tyskervakt, var det bare Olav Berthiniussen og jeg tilbake i bilen.
Den første jeg kom i kontakt med, med tanke på illegalt arbeide, var Andres L. Hegna. Han var sjef for Transportutvalget i Porsgrunn og Transportformidlingen for Telemark under krigen. Ved samme kontor var også Thormod Løkslid og Leif Boye ansatt. Dette kontoret hadde utskriving av transporttillatelser og kontroll av drivstoffrasjoneringen. Jeg hadde hele tiden særdeles gode kontakter med disse personene for å sikre illegale transporter. Jeg hadde mange ganger i løpet av krigen frakter inn til Oslo med folk som måtte rømme, og alt med papirer for disse fraktene ble ordnet gjennom transportsentralen.
J. B.: «Hadde du kontakt med Henry Bakke i løpet av sommeren 1940?»
Jeg hadde først kontakt med han for å få dekket utgifter i forbindelse med bruken av min lastebil til oppdrag i aprildagene 1940. Senere tok jeg kontakt med han med tanke på illegal virksomhet, men ba oss om å slutte med slikt arbeide og være rolige.
J. B.: «Utover sommeren 1940 foregikk det da noen form for organisering? Var du til stede på noen møter hvor organisering ble diskutert?»
Jeg var med på et møte på toppen av fjellet «Fjerdingen» i Bjørkedalen, som Aage Flagstad ledet. Nils Jacobsen (Nitta), som en stund senere var min lagleder, var også tilstede. Vi var en gjeng på 10 - 11 mann og ble bedt om å stå i kontakt med hverandre i tilfelle noe skulle skje.
I 1941 - 42 bygde jeg en hytte i Bergsbygda, og fra våren 1943 hadde vi møter og våpeninstruksjon her. Som sagt var Nils Jacobsen min lagleder på det tidspunktet, og jeg tror at dette var den første illegale aktiviteten for det laget jeg den gangen deltok i.
Jeg tror bestemt at denne illegale virksomheten må kunne sees i forbindelse med organiseringen av Milorg med Alfred Hauge og Victor Nilsen som ledere.
J. B.: «Når kom du i kontakt med Victor Nilsen?»
Jeg kom i kontakt med Victor Nilsen gjennom broren hans Jens, som var leder for Sivorg i Porsgrunn.
J. B.: «Når ble du trukket inn i ledelsen for det militære motstandsarbeidet i Porsgrunn som våpensjef?»
Det skjedde i forbindelse med at jeg overtok våpnene fra et av de første våpenslippene man mottok i nedre Telemark. Slippet var lagret på en gård i Solum. De hadde fått greie på at tyskerne skulle foreta kontroll på denne gården. Robert Evensen kom derfor og spurte om jeg kunne dra opp og hente slippet. Dette var antagelig på sommeren 1943 (det var ikke vinter eller høst, og før slippene i Kilebygda.)
Vi kjørte opp med lastebilen og lastet opp alt som var, la presenning over og dro ned til
sagbruket mitt på Frednesøya med det hele. Her innredet vi nå et hemmelig rom i ei bu hvor
vi oppbevarte alle våpen, sprengstoff og annet militært utstyr for O 1703. Dette hemmelige
rommet var en smal renne med hyller langs hele den ene siden, og akkurat plass for en mann
til å gå mellom disse og den andre veggen.
Her oppbevarte vi også stempler og papirer fra Telemark Politikammer. Ved hjelp av disse og
falske underskrifter kunne vi lage alle de politipapirer vi trengte.
Samtidig med opprettelsen av dette våpenlageret fikk jeg min egen gjeng, som skulle hjelpe
meg som våpensjef. Denne besto av min halvbror Ansgar Nilsen, Ragnar Olsen og Lars Olsen
(brødre), Herman Oksum og Halvdan Haukedal.
Ragnar Olsen hadde et møbeloppbevaringslager i et tidligere sagbruk, som lå like ved siden av
Kulltangbrua. Her innredet vi et rom, hvor vi kunne høre på radio.
J. B.: «Var det Victor Nilsen som trakk deg inn i ledelsen i O 1703 som våpensjef?»
Nei, dette var det Robert Evensen som gjorde i forbindelse med den første våpentransporten. Robert og jeg sto i stadig kontakt, så å si hver dag. Han brukte meg og bilen til å frakte all slags illegalt gods. Bl.a. var jeg to ganger oppe i Melum og fraktet bort våpen fra feilslipp. Det ene fraktet jeg til Ulefoss, mens det andre ble lagret et sted i Melum. I Siljan falt det også et slipp ved Austad. Dette slippet var jeg og hentet helt alene. Det var bare ryddet sammen og lagt inn på en låve. Dette kjørte jeg ned til sagbruket på Frednes.
En av årsakene til at vi var så velutstyrte med våpen i Porsgrunn da krigen sluttet, var at jeg på mange måter var en av hovedtransportørene av våpen i D 17. Det var først og fremst meg Robert Evensen brukte til å frakte våpen fra slipp-plassene og til forskjellige våpenlagre rundt om i distriktet. På den måten ble også O 1703 tilført mer våpen enn noen av de andre områdene i D 17.
J. B.: «Var du selv noen gang med på å motta slipp?»
Ja, ved Sandvann i Kilebygda tok jeg imot et slipp sammen med Eyvind Thiis-Evensen, Mathias Øygarden og Robert Evensen. Slippet kom fra et fly, og det inneholdt antagelig ca. 24 containere. Senere mottok vi slipp et annet sted i Kilebygda, og de som den gangen var sammen med meg var Mathias Øygarden, Olaf Skilbred og Harald Kjeldsen.
J. B.: «Hva skjedde videre med disse slippene?»
Mathis Øygarden hadde en hytte ved Bjørndalen i Kilebygda, og jeg tror det første slippet ble lagret på loftet til denne hytta. Disse slippene ble senere hentet og kjørt ned til O 1703s lager i sagbruket på Frednes av min sjåfør Halvdan Haukedal med assistanse av vårt transportlag.
Haukedal kjørte før øvrig svært mange illegale transporter. Bl.a. hjalp han til ved rømningen fra O 1701s celle på Gongeskogen i Bamble. Ellers deltok han ved evakueringen av skaugutter fra leiren i Kilebygda, som han hentet i traktene omkring Ulefoss. Ved denne transporten også Herman Oksum med sin buss.
J. B.: «Hva med O 1703s celle i Valledalen, hadde du noen befatning med den?»
Ja, det skal være sikkert og visst. Jeg vet ikke hvor mange turer bilen min gikk med mat og utstyr opp dit. Selv var jeg i cella et par ganger bl.a. med våpen til cellekarene. I forbindelse med skauguttaksjonen tidligere på året var jeg med på å sende 15 -20 skaugutter til Sverige. En del av dem ble sendt med en dansk båt, som lå ved Grenland Mek. Verksted. Skipperen var en danske som het Willy.
J. B.: «Deltok du i noen av sabotasjeaksjonene som ble gjennomført innenfor O 1703?»
Jeg var med på bensinaksjonen i midten av august 1944. Her var jeg sjef for aksjonen ved
BP-stasjonen på Floodeløkka og Standard Bensinstasjon ved Porsgrunnsbrua. Vi boret hull i
tankene med noen store bor, som var sveiset fast på lange rør. Disse ble satt ned i tankenes
bunn gjennom påfyllingsrøret etterat lokket og silen var fjernet.
På Floodeløkka ble det boret hull i 3 tanker, men en av dem var tom. På Standardstasjonen
ved brua ble det også tatt 3 tanker, og alt var vellykket.
Midt under den siste aksjonen ble vi overrasket av en politimann, som begynte å skrike og skråle, da han så hva som var i ferd med å skje. Jeg fikk roet han ned, og han fikk en utvetydig beskjed om hva som ville skje hvis han ikke holdt tett om hva han hadde sett. Dette var den eneste aksjonen hvor jeg selv deltok aktivt i utførelsen. Ellers var jeg med på planlegging og tilrettelegging av alle aksjoner som foregikk i Porsgrunnsområdet. Alt som trengtes av våpen og sprengstoff var jo lagret hos meg, og det nødvendige utstyret ble utlevert her.
J. B.: «Hadde du noen forbindelse med etterretningstjenesten i eller utenfor D 17?»
Jeg hadde forbindelse til «Vega» i Larvik fra mai 1942. Denne forbindelsen ble knyttet gjennom Halvard Rem på Herøya. Våren 1944 sprakk imidlertid denne stasjonen. Da dette skjedde ble senderen «Vega», som var innebygd i en stor brun reisekoffert, levert hos meg for oppbevaring av Halvard Rem. Min venn «gnisten» Trygve Raabe kontrollerte at senderen var i orden. Den var lagret hos meg i ca. 3 - 4 måneder. Da fikk jeg beskjed om å bringe den til Anders Hem i Larvik, hvilket ble utført. Mot slutten av krigen ba Robert Evensen meg om å plassere en «Eureka-sender» på Bamblekysten. Jeg var nemlig svært godt kjent i dette området. Robert kom med senderen, som jeg gjemte på Rørholdt Gård hos Jørgen Måbø. Ekurekaen skulle plasseres på et sted som het «Laumarkstoe» på Rørholt.
Flyene skulle komme inn over Jomfruland, og de skulle orientere seg etter pipetoner fra Eurekaen. Når jeg mottok meldingen: «Flybensin på kanna», skulle jeg sette igang Eurekaen straks jeg hørte flydur. Denne særmeldingen kom imidlertid ikke. Eurekaen skulle benyttes for landsetting av frigjøringsstyrker fra England.
Til slutt vil jeg nevne en av de tingene, som jeg har satt mest pris på med tilknytning til mitt illegale arbeide under krigen. Dette henger høyest på veggen her hjemme, og er et diplom skrevet på engelsk. Det uttrykker en takk for god innsats ved frigjøringen av vårt land i 1944 - 45.
Det er underskrevet av Dwight D. Eisenhower Supreme Commander
| Okkupasjonshistorisk arkiv | Søk i bokbasen | Porsgrunn biblioteks hjemmeside |