NAVN: Eyvind Thiis-Evensen
ALDER VED KRIGENS BEGYNNELSE: 34 år
KOM MED I MOTSTANDSARBEIDET FØRST GANG: april 1940
POSISJON INNEN MOTSTANDSBEVEGELSEN:
DEKKNAVN: Oscar Andersen
Jeg begynte som lege på Hydro i februar 1940. Jeg hadde imidlertid arbeidet der fra høsten året før, men det var først 1. februar jeg ble offisielt ansatt.
Den første tiden etter tyskernes overfall av Norge gikk jeg, som mange andre, forholdsvis tafatt omkring. Det gikk et par uker før jeg dro oppover i Telemarken for å slutte meg til Thor Hannevigs styrker i Vinje. Jeg dro avsted sammen med dr. Jan Greve som var psykiater ved St. Josephs Hospital i Porsgrunn. Min kone kjørte oss avsted i bil påklistret røde-korsmerker. Vi torde imidlertid ikke kjøre bil lenger enn til Seljord. Da hadde vi passert så mange tyske soldater at vi fant det for risikabelt å kjøre videre. Resten av veien gikk vi på ski gjennom Flatdal og Åmotsdal og kom til Kyrkjemoen hvor vi overnattet på en gård. På samme gården møtte vi for øvrig Frits Klykken som kom sent på aftenen på ski fra Rjukan hvor han hadde vært på oppdrag. Greve og jeg kom fram til Vinje 2. mai. Hannevig var svært glad for å få flere leger i tillegg til dr. Arne Knutson som noen dager før var kommet fra Porsgrunn. Hospital ble innredet på Haugsæl Herberge. Her fikk vi usedvanlig god hjelp av innehaveren Aasne Høgetveit og noen andre fremragende folk, helt til tyskerne tok over den 7. mai.
J.B.: «Hvordan fikk du kjennskap til Hannevigs samling av styrker i Vinje?»
Gjennom Carl P. Wright. Det var han som hele tiden både da og senere under krigen holdt meg orientert med utviklingen både i Telemark og landet for øvrig. Takket være han ble jeg svært godt orientert. Jeg tror nok også at Wright gav uttrykk for at Hannevig trengte leger. Dr. Greve var i likhet med Wright katolikk.
J.B.: «Hvor lenge var du i Vinje?»
Jeg ble der frem til noen dager før kapitulasjonen da tyskerne overtok hospitalet. Jeg ble da noen dager etter kommandert (på en hyggelig måte) til å følge tyske sårede til sykehus i Kristiansand.
J.B.: «Når kom du tilbake til Porsgrunn?»
I begynnelsen av juni. Da vi kom frem til Kristiansand ble jeg i ca. 2 uker holdt tilbake fordi jeg ikke ville gi mitt æresord til de tyske myndighetene om «aldri mer å begå noen fiendtlig handling mot Tyskland og dets borgere». Jeg ble internert i enerom på Odderøya festning og daglig presset for å skrive under på erklæringen. Da de fant ut at dette ville jeg ikke, sendte de meg til Madlamoen (ved Stavanger) hvor jeg ble satt fri 7. juni.
J.B.: «Hvem var den første du kom i kontakt med i illegalt sammenheng etter hjemkomsten?»
Robert Evensen og Carl P. Wright. Robert Evensen kjente jeg fra før krigen fra mitt arbeid på Hydro. Han ble den mann jeg stod i nærmest forbindelse til under mitt illegale arbeid i alle krigsårene. Med Wright hadde jeg kontakt så lenge han var i Norge før han måtte reise til England. Jeg var ofte hjemme hos ham. Der traff jeg også ved flere anledninger bl.a. kapt. Arthur Hauge. Jeg kjente imidlertid da ikke til hans sentrale rolle innen det militære motstandsarbeidet i nedre Telemark.
J.B.: «Kan du gi en karakteristikk av din illegale virksomhet?»
Min illegale virksomhet var mangesidig og kom meget av at jeg av forskjellige grunner fikk vite ganske mye og kom i kontakt med mange mennesker. Men jeg var ikke med i noen «offisiell» organisasjon bortsett fra en viss sentral rolle som «sanitetsmann» innen Milorg og andre organisasjoner. Mot slutten av krigen, i forbindelse med AT-aksjonen, gutteforlegningene i skogen, og de senere Milorg-cellene, ble jeg meget brukt som doktor, «illegal doktor» om en vil.
J.B.: «Du var altså ikke knyttet til noe bestemt Milorg-lag eller deltok i våpenøvelser e.l.?»
Nei, ikke egentlig. Av ren Milorg-rettet aktivitet var jeg med på å motta våpenslipp som jo førte meg seg en mangesidig illegal virksomhet. Det var Robert Evensen som trakk meg med i dette, og av ham fikk jeg egne våpen og litt instruksjon i bruk av dem.
J.B.: «Hvor var du med på å motta slipp, og hvem var du sammen med?»
Jeg var med en gang på Rørholt i Bamble og to ganger i Kilebygda. I Kilebygda var jeg foruten Robert Evensen sammen med Mathias Ødegården. Han var den gang en mann rundt 50 år og sterk som en bjørn. Han bar de store containerne, gjerne helt alene. Victor Nilsen og Nils O. Nilsen var også med på å motta slipp.
I november -44 hadde jeg vært et eller annet sted i Solum på sykebesøk og kom kjørende gjennom Melum. Det var begynt å bli mørkt om ettermiddagen. Plutselig fikk jeg se mange merkelige farger spredt utover skogen nedenfor veien. Jeg skjønte straks at dette måtte være fallskjermer og kjørte umiddelbart til Robert Evensen for å rapportere det hele. Han overtok så min bil og dro avsted for å ta seg av det hele. Så vidt jeg vet var også Nils O. Nilsen med på denne «opprydningen». Robert kunne for øvrig med en gang fortelle at dette slippet ikke var ment for oss i nedre Telemark, men måtte ha blitt sluppet der ved en ren feiltakelse.
J.B.: «Din funksjon som «illegal» lege.»
I forbindelse med skaugutt-aksjonen og senere i Milorg-cellene ble jeg en rekke ganger tilkalt til leirene for legebehandling, for å ordne med innleggelse av gutter på sykehus eller for å sende syke i dekning. Jeg drev også med en del undervisning i førstehjelp. Jeg besøkte fortrinnsvis leirene i O 1702 og 1703 og en av leirene i Gjerpen. I Langangen var det Hjalmar Olafsen som kontaktet meg, i Kilebygda Torleif Bommen.
J.B.: «Hva med din stilling som lege på Hydro og din illegale aktivitet?»
Fra Hydros ledelse ble jeg gitt helt frie hender. Direktør Gjestland var blitt fullt informert om min virksomhet og godtok den fullt ut hele tiden.
J.B.: «Hadde du noen gang inntrykk av at folk som ikke burde det kjente til din illegale virksomhet?»
Ikke før i 1944 da konstabel Ricard Jensen fra Borgestad begynte nærmest systematisk å skygge meg. Han skygget meg blant annet da jeg var oppe i Haasa Abels leilighet i Skien, etter at han hadde flyktet, for å hente noen viktige papirer. Jensen ble vurdert som meget farlig.
J.B.: «Når ble du arrestert?»
J.B.: «Hvordan hadde tyskerne funnet fram til deg?»
Det kan ha hatt sammenheng med at en person som ble arrestert på Hydro, sprakk under forhør, eller det kan ha vært på grunn av opplysninger fra en hollandsk sjømann som vi måtte ta oss av her i Porsgrunn. (Jeg viser for øvrig til Kjell Staal Eggens artikkel i Varden for lørdag 8. desember 1984.)
| Okkupasjonshistorisk arkiv | Søk i bokbasen | Porsgrunn biblioteks hjemmeside |