NAVN: Frans Aubert
ALDER VED KRIGENS BEGYNNELSE: 28 år
KOM MED I MOTSTANDSARBEIDET FØRSTE GANG: først mens jeg studerte i Oslo. I Porsgrunn fra 1943.
POSISJON INNEN MOTSTANDSBEVEGELSEN: stedfortreder for leder av B.org i nedre Telemark.
DEKKNAVN: ingen
J. B.: «Når kom du første gang med i illegalt arbeid?»
Mens jeg studerte i Oslo, hadde jeg forbindelse med en gruppe hvor bl.a. Vilhelm Evang og Tore Gjelsvik var med. Til Porsgrunn kom jeg i 1943. Jeg skulle da begynne som leder for et laboratorium på Hydro. Jeg kom ganske snart i snakk med Hallvard Løken som på dette tidspunkt organiserte B.org på Herøya og i nedre Telemark.
J. B.: «Fungerte de helt fra starten som hans stedfortreder?»
Ja, og det var en funksjon jeg hadde helt fra starten i -43 og fram til frigjøringen.
J. B.: «Hva bestod din oppgave i?»
Jeg arbeidet først og fremst på organiseringsplanet og var ikke så mye knyttet til de enkelte aktivitetene rundt om i fabrikkene. Det hele ble organisert slik at sentrale personer ved viktige fabrikker og bruk i området fra Kragerø til Notodden ble orientert om hvilke planer vi hadde og var samtidig med på å utforme disse videre. F.eks. var direktør Gjestland og en rekke andre personer innen ledelsen ved fabrikkene på Herøya hele tiden orientert om våre planer.
J. B.: «Hvordan var B.org-apparatet organisert på Hydro?»
Rundt om i de enkelte avdelingene var det kontaktpersoner, og i samarbeid med disse ble det lagt planer for hva man kunne gjøre av sabotasje og hvordan man skulle hindre tyskerne i å ødelegge produksjonsutstyr ved en eventuell krigsslutt.
J. B.: «Hvor mange kontaktmenn hadde dere rundt om på fabrikken?»
Det var en hel serie av personer som var organisert i B.org rundt om på fabrikken. Hydroanleggene hadde for øvrig sin egen områdesjef, Finn Rafn, som Løken hadde direktør kontakt med. I tillegg hadde han direkte kontakt med direktør Gjestland samt representanter fra fagforeningen. Disse hadde igjen sine kontakter rundt om.
J. B.: «Hvilke konkrete arbeidsoppgaver hadde du?»
Først og fremst hadde jeg mye kurérvirksomhet. Jeg opptrådte en rekke ganger som kurér mellom Hallvard Løken og ledelsen i Oslo. Jeg hadde også en viss kurérvirksomhet her i Skiensfjordområdet i kontakt med Milorgs distriktsledelse; først og fremst Arne Qvenild. Jeg kjente for øvrig ikke til hans identitet før etter frigjøringen.
J. B.: «Var folk engasjert i B.orgs virksomhet bevæpnet?»
Nei, ingen var bevæpnet. Det ble heller aldri avholdt våpenøvelser i B.orgs regi eller for B.orgs medlemmer. Nå var det jo heller ikke mange bevæpnede tyskere på Hydroanleggene. Det vi skulle gjøre hvis tyskerne kom for å sabotere var å villrede dem til å ødelegge noe uvesentlig og beskytte de vesentlige delene av fabrikken. Det var på dette plan B.orgs arbeid var lagt opp mer enn på direkte kamp mot fienden; en kamp man for øvrig over hodet ikke var utstyrt til å kunne gjennomføre.
J. B.: «Hadde dere kjennskap til den sabotasjen Milorg og kommunistene gjennomførte på Hydro?»
Jeg personlig hadde ingen kjennskap til disse sabotasjeaksjonene på forhånd.
J. B.: «B.orgs etterretningsvirksomhet.»
Selv var jeg aldri direkte knyttet til dette. Det var Hallvard Løken som hadde den direkte kontakten med de ulike leddene og som rapporterte videre.
J. B.: «De alliertes bombing av Herøyaanleggene.»
Denne kom like overraskende på oss som alle andre og ødeleggelsene var formidable. Så å si alle fabrikkene ble rammet. Alt som hadde med anlegg for framtidig aluminiumsproduksjon å gjøre ble totalt ødelagt, og arbeidet med lettmetall ble oppgitt for godt. Etter bombingen var det folk her i mer enn et halvt år som drev skadetaksering.
J. B.: «Hvilke konkrete sabotasjeplaner hadde dere?»
Det var lagt en rekke planer for å ramme vitale deler i fabrikken. Krafttilførselen var jo helt vesentlig pluss viktige maskiner som det var vanskelig å fremskaffe reservedeler til. Planen var at vi skulle ødelegge apparater som var vesentlig, men ikke altfor kostbar: vesentlige ødeleggelser, men ikke altfor store ødeleggelser. Vi kunne utvilsomt ha gjort viktige sabotasjehandlinger innenfor de rammene jeg her har prøvd å skissere, men vårt B.org-apparat ble heldigvis aldri satt på noen prøve.
J. B.: «Var det dere som skulle utføre eventuelle sabotasjeaksjoner?»
Ja, i samarbeid med ledelsen i den enkelte fabrikk.
J. B.: «Hvor lenge bestod B.org etter frigjøringen?»
Ca. en måned eller halvannen.
| Okkupasjonshistorisk arkiv | Søk i bokbasen | Porsgrunn biblioteks hjemmeside |