Forsyningsnemnda

Ref. til telefonsamtale

Det som folk var mest opptatt av under krigen var husholdningsvarer og hvorledes de ble fordelt til enkeltpersoner, syke, anstalter og ulike yrker.

Så langt jeg kan erindre og med grundlag i notater og enkelte skrifter skal jeg kort gi en orientering.

Av husholdningsvarer tar jeg med: mel, fett, kaffi, sukker, kjøtt og såpe.

Om mel, gryn, brød m.v.

Adm. forskrifter om rasjonering av mel, gryn m.v. gjaldt fra sept. 1940, men fra 10. mars 1941 ble forskriftene innskjerpet og mer detaljert, og kontrollen sterkere.

På vanlig person-rasjoneringskort var det 28 merker for hver uke, alle med svart takst. Syke og barn fikk det samme antall merker, men her var 18 merker med rød takst og 10 med svart. Småbarn måtte nøye seg med 14 merker, 11 med rød takst og 3 med svart.

Tekstingen fortalte at på svart takst fikk de kjøpe sam-malt mel, gryn m.v. og på rød takst finsiktet hvetemel.

Hvert svart merke gjaldt for 50 gram mel, gryn, erter eller bønner, eller de kunne kjøpe 40 gram hardt bakverk (som skonrokker og knekkebrød), eller 65 gram mykt bakverk som vafler og lefse, eller 2 stykker smørbrød.

På hvert rødt merke fikk du 50 gram tørt bakverk av finsiktet hvetemel eller semuljegryn eller barnemel eller 40 gram hardtt bakverk av finsiktet hvetemel.

Brød måtte bare selges i vekten 1560, 1040, 520, 65 gram pr. stk (wienerbrød 65 gram).
Personer med tyngre kroppsarbeid kunne få tilleggskort, opptil 3 stk. Hvert tilleggskort inneholdt 7 merker for hver uke.

I noen tilfeller kunne det også tildeles utjevningskort med 7 merker for 2 uker.

Personer som var henvist til å spise på kafe e.l. kunne bytte inn sitt alm. kort og fikk utlevert et reisebrødkort på forsyningsnemnda eller på bevertningsstedet.

Melk kunne selges til voksne med 0.25 l. skummet pr. dag
barn fra 0 til 5 år 0.75 l. helmelk pr. dag
barn fra 6 til 15 år 0.50 l. helmelk pr. dag
ungdom fra 16 til 18 år 0.25 l helmelk pr. dag
Alt salg foregikk mot kundekort, dvs at hver familiestand måtte være registrert i et bestemt utsalg og fikk bare handle der.

Ost var også regulert ved spesielle rasjoneringsmerker, men var sjelden å få tak i. Som regel gikk den til bevertningsstedene og hotellene, syke- og gamlehjem.

Potetkort ga brukeren rett til å kjøpe 250 gr. pr. dag, og hvis brukeren hadde tilleggskort for brød, kunne han/hun gis anvisning på 50% tillegg til ordinær rasjon.

Hoteller og spisesteder ble anvist 150 gram poteter pr. spisegjest pr. dag.

Fett- og margarin-rasjonering startet i juni 1940 med spesielle fettkort og ble til å begynne med satt til 30 gram margarin eller 24 gram spisefett pr. person pr. dag. Også her kunne det tildeles ekstra-merker. Restaurantgjester kunne bytte om kortet og få restaurantkort som gjaldt for 10 gram pr. merke, så mye måtte man levere for hvert stykke smørbrød, eller for en varmrett mat.

Diabetikere kunne få tillegg på 50 gram pr. dag, og kroppsarbeidere fra 5 til 15 gram ekstra pr. dag.

Kaffe og terasjoneringen tok til i okt. 1939, men produktene forsvant fort ut av handelen og vi fikk kaffierstatning som også måtte rasjoneres på egne kort med 50 gram pr. person pr. uke. Teen rakk nok ikke å bli rasjonert før den forsvant.

Sukker

Fra okt. 1939 ble sukkeret fullstendig rasjonert. På spesielle sukkerkort kunne man få kjøpe 200 gram pr. uke pr. person

Kjøtt

Det var pålagt forsyningsnemnda å bestemme hvilke forretninger kunne omsette kjøtt, flest og pølsevarer, og videre skulle forsyningsnemnda fordele slakt på de godkjente forretninger.

Hver husstand måtte skrive seg inn i en kjøttforretning og få utlevert et kjøpekort fra forsyningsnemnda og forretningen rapporterte til nemnda hvor mange registrerte kunder den hadde, og denne registrering var grunnlaget for forsyningsnemndas tildeling av kjøtt, når dette var å oppdrive.. For det hendte iblant at det intet var å fordele. Fordelingen kunne variere fra 100 til 300 gram pr. person pr. uke.

Såpe m.v.

I des. 1940 fikk vi rasjonering av såpe og fettxxxxx, deriblant vaskemidler. På spesielle kort kunne en person kjøpe 1 stk. B-såpe (erstatningssåpe tilsatt mye kaotin, derfor ganske tung) pr. måned, og 250 gram vaskepulver. Dessuten fikk menn over 17 år 1 barbersåpekort som gjaldt for 4 måneder.

Barn opp til 2 år fikk tillegg på 500 gr. vaskepulver og 100 gr. toalettsåpe pr. mnd.

Vordende mødre fikk før fødselsmåneden 500 gr. vaskepulver og 100 gr. toalettsåpe hvis fødselen foregikk i hjemmet, ellers intet ekstra.

Personer med særlig sterk forurensing av kroppen fikk kjøpe 1 stk. B-såpe ekstra for 2 måneder.

Barberere fikk for hver som arbeidet i salongen: 500 gram barbersåpe og 500 gram flytende såpe pr. mnd., og i dameavdelingen 2 000 gram flytende såpe pr. måned.

Vaskeriene måtte kreve såpemerker av kundene, regnet ut etter verdien: 6 kg. tøy vask = 250 gram vaskepulver.

Hilsen
Ingvar Westlie