En sær-beretning for krigsårene 1940-1945

av Finn Bjørneboe

For de som var innviet var Porsgrunns Folkerestauranters innsats ved disponent Trygve Thommesen i krigsårene meget vel kjendt; men da jeg tror det kan ha sin interesse å se litt på dette i en samlet oversikt, skal jeg her forsøke å trekke op noen av de hovedlinjene i det store og uegennyttige arbeide som Trygve Thommesen gjorde og i den utstrekning han med restauranten som basis. og ikke minst som et ypperlig skalkeskjul, leverte store partier med mat til den underjordiske bevegelses medlemmer, og det store tilskudd av kontante penger som også kom fra ham og gjennom ham. Dessverre er det ikke råd å ta med alle detaljer, dels vil det føre for langt, og dels er det umulig, all den stund man i stor utstrekning må ta hukommelsen til hjelp. Det lå i sakens natur at man ikke her kan opbevarte med bilag og skrevne rapporter.

I aprildagene 1940 begynte de første leveranser av mat til de norske styrkene i Vinje. Utover sommeren samme år var det forholdsvis stille, men på høsten begynte kravene å melde seg igjen. Dennegang var det først og fremst penger om å gjøre. Det var bl.a. til de kommunale funksjonærer og andre som var satt på bar bakke under krigen på grunn av politiske opsigelser. Videre skulde det skaffes penger til våre politiske fanger, ikke minst i form av store mengder tobakk og sigaretter som ble sendt til de forskjellige fengsler. Det var tildels store kvanta hvortil det trengtes store uttellinger. Her tok Thommesen gjennom sin restaurant og helt privat store ofre.

Siden 1942 var Thommesen - gjennem Vidar Langangen - i kontakt med hjemmestyrkeavdelingene i Eidanger, og da HS ble fast organisert i Mil.org begynte for alvor de store leveranser av mat. Allerede i 1943 tok de første våbenøvelser til i Folkerestaurantens kjeller med gruppe 1 av område 1902. I løpet av 1942-43 begynte så understøttelsen til våre farende sjøfolks pårørende, både med penger og mat likeledes de faste månedlige bidrag til prestene og lærerne. Sekretær Espeland i Sjømannsmisjonnen formidlet medet av det som Thommesen ga den gang.

I 1944 begynte utlegningen av matvarer, bl.a. ved Rognsbru i Kilebygda, på to gårder i Klyvegrenna i Solum, Langerød i Gjerpen, samt Bjørkedal og i Langangen. Det ble lagt ut store partier hermetisk kjøtt. Det ble slaktet hos Brårud og nedlagt av Heistad fabrikker. Dette ble betalt delvis av hjemmefronten og delvis av Thommesen selv.

I mai samme år gikk de første av de mange billass til skaugutta ute i Bamble, og det var optakten til en årelang, kostbar og risikofyllt leveranse til de hemmelige leirene rundt om i Porsgrunns-distriktet. Det var først og fremst kolonialvarer, men også middagsmat. Hjemmefrontens ledelse i Porsgrunn gjorde en henvendelse til Thommesen og ba ham stille sin fagkunnskap til disposisjon ved å overta ledelsen av den store og komplisere forsyningstjeneste. Nu gikk det uavbrudt så å si dag og natt. Det lå hundrevis av unge gutter i skauen, og hver dag mettes på sund og nærende kost. Mil.org skulde også ha sitt, og nu var man midt oppe i en oprivende og farlig tid med hemmelige møter og konferanser. Masse mennesker som ble lagt i dekning for videre transport til utlandet for å gjøre sin insats for landets frigjøring, og folk som var eftersøkt av NS og Gestapo lå i uker og måneder i Folkerestauranten. Det var både engelske og norske, tildels "farlige" karer, sabotører og slepp-jegere, som med Folkerestauranten som basis foretok operasjoner og opdrag ute i marken. Alle disse skulde ha mat og stell hver dag. Trehundre av de skaugutta som reiste til Sverige ble utstyrt med proviant fra Folkerestauranten. - I denne forbindelse er det riktig å nevne at det var den nåværende forsyningssjef i Porsgrunn, forretningsfører Olav Øvald, som leverte merkene til de rasjonerte varer som skulde kjøpes. Avtalen mellem Øvald og Thommesen var bygget på gjensidig tillit, bl.a. måtte det garanteres at ikke ett eneste av merkene kom på avveier og havnet på svartebørsen. Den omstendighet at Trygve Thommesen satt som leder for en så stor bedrift hvorigjennem det daglig gikk store mengder mat, gjorde at han ved siden av sine personlige egenskaper og uforferdethet, var den som hadde de største forutsetninger for å kunne manipulere med merker og mat og danne hele basisen for det underjordiske arbeide, uten at det vakte den oppmerksomhet som skulde til for å sette fienden på sporet.

Opgaven besto jo bl.a. deri å kunne holde alle disse illegale transaksjoner utenom forretningens bøker, eller kamuflere de så godt råd var, ved å la de gå sammen med de vanlige inn- og utbetalinger uten å spesifisere hva som var illegalt og hva som var legalt.

For det tilfelde at det skulde bli invasjon med derav følgende krigshandlinger i Norge ble det sørget for store reservelagre av mat i Porsgrunn. Det ble lagret op i tonnevis av søt, nærende kjeks (Oscar Andersen), og det ble lagret erter (Gartner Bjørn Dalene) og presset ut havre til gryn (Gjerpen Mølle). Alt dette lå klart, men var heldigvis ubenyttet og spart for sitt oprindelige formål. På dette felt kom Thommesens store erfaring og hans kunnskaper om mat-lagringsmetoder til uvurderlig nytte. Han sørget bl.a. for at det illegalt ble fordelt et reservelager på 50.000 kilo mel rundt om hos byens bakere. I innspurten skulde det skaffes 4.000 kilo sukker. Merkene kom ad vanlig vei og ble i ryggsekk transportert rundt til de betrodde av byens kjøbmenn. Det var vaktmester John Hansen som hadde den transporten.

Slik gikk alt godt og vel inntil april 1945 da Thommessens stilling ble så prekær at han måtte ta den tunge vei ut av landet. - Denne rapport er i alle vesentlige deler riktig, men som sagt, ikke helt utfyllende.

Oslo, Porsgrunn, april 1946

Utarbeidet av
Finn bjørneboe

Okkupasjonshistorisk arkiv Søk i bokbasen Porsgrunn biblioteks hjemmeside