Fehlis affæren i Porsgrunn

av August Schrumpf

Situasjonen på det tidspunkt da de i det etterfølgende berettede hendelser fant sted, var følgende: Den 8 mai 1945 hadde de tyske væprede styrker i Norge kapitulert, og Milorg hadde overtatt å sørge for opprettholdelse av ro og orden. I vårt område var det oppnevnt nye politiembetsmenn, og som politimester i Porsgrunn var advokat Jacob Møller på plass som leder av etaten.

Den 10 mai 1945, ble jeg vekket av telefonen midt på natten. Det ble meddelt meg at en tysk lastebilsjåfør ved navn Wolf, hadde innfunnet seg tidligere på dagen i politimesterens bopel. Han hadde meldt fra at en avdeling tyske gestapo folk var kommet til Lager Franken under ledelse av Leiter der Geheimen Schutzpolizei Fehlis. Jeg ble anmodet om hurtigst å møte på Ortskommandantens kontor i Victoria Hotell, hvor også sjefen for hjemmestyrkene ingeniør Fritz Klykken, var anmodet om å møte. Til stede var også en tredje nordmann, så vidt huskes ingeniør Ferden.

Ortskommandanten, hvis navn jeg ikke husker med sikkerhet, la oss kalle ham Müller1, ble gjort kjent med de opplysninger vi hadde fått, da vi alle var forsamlet i hans kontor. Dette var et svakt opplyst rom med en telefondisk og noen få stoler. Müller bekreftet at en mindre styrke alpejegere var rykket inn i Lager Franken under kommando av en Oberleutnant Gerstlieuer, for å vente på videre befordring til Tyskland. Müller tvilte på riktigheten av de opplysninger vi sått inne med, og mente at en tysk offiser ikke ville innlate seg på en gjemselaksjon. Vi anmodet da Ortskommmndanten om straks å tilkalle løytnanten fra Lager Franken. Han ble pr. telefon anmodet om omgående å innfinne seg på Ortskommandantens kontor. I mellomtiden fikk vi vite at Ortskommandanten i sitt sivile liv var forstmann i Øst-Tyskland, og at han gledet seg til snart å reise hjem igjen.

Etter ca. 15 min ventetid, hørte vi en bil komme, og straks etter trådte løytnant Gerstheuer inn i rommet, hilste militært på Orstkommandanten idet han presenterte seg som Oberleutnant Gerstheuer og vendte seg mot oss for å håndhilse. Det var ikke alle som gjengjeldte denne hilsen. Han var kledt i alpejegeruniform med Edelweissmerket på luen, virket elegant, velpleiet og opptrådte meget høflig. Han løy uten å fortrekke en mine. På spørsmålet om det ikke forholdt seg så at han figurerte under falskt navn, og om han ikke i virkeligheten var Fehlis, svarte han nei. Ortskommandanten forsøkte igjen å intervenere med å si at en tysk offiser under slike forhold ikke ville nedlate seg til å lyve.

Vi anmodet da Ortskommandanten å sette seg i forbindelse med den tyske divisjonskommando, idet vi forlangte at styrkene i Lager Franken straks måtte overgi seg til de norske hjemmestyrker som tidligere på dagen hadde omringet leiren.

Vi hadde alle anledning til å overhøre den samtalen som ble ført, mellom Ortskommandanten og vakthavende offiser ved divisjonskommandoen i Stavern, en Hauptmann Walter. Etter at saksforholdet var forklart, ba kaptein Walter om å få løytnant Gerstheuer i telefonen, og da det kun fantes et telefonapparat i rommet uten anledning til å kontrollere de spørsmål kaptein Walter kom med, fikk vi bare høre svarene som senere skulle vise seg å være meget dramatiske.

Det vi hørte var: 1. Jawohl, Herr Hauptmann, 2. Ja. 3. Ich werde Ihren Befehl Folge leisten.

Da telefonsamtalen var slutt, forlangte vi på nytt at han straks sørget for pr. telefon at de som befant seg i Lager Franken overga seg til hjemmestyrkene. Løytnant Gerstheaer (alias Felilis), anmodet da om å få dra til leiten for å sette i verk de nødvendige tiltak i forbindelse med overgivelse. Vi var lite stemt for å la han slippe fra oss. Men da Orstkommandanten forsikret oss om at vi kunne stole på at ordren ville bli fulgt, idet han ellers ville risikere at Wehrmacht ville gripe inn, gikk vi med på å la han dra. For å ordne overgivelsen ble det satt en tidsfrist på 1 time.

Klokken var nå blitt nærmere 3 om natten. Vi forlot Orstkommandanten kontor, og dro så ut til hjemmestyrkene ved Lager Franken. Da fristen var omme, viste det seg at hjemmestyrkene ikke fikk rykke inn i leieren. Tvertom hadde noen av gestapistene forskanset seg ute i leiren og gjorde tegn til å yde motstand. Det ble da telefonert til Hauptmann Walter på nytt og han ble satt inn i situasjonen. Vi fikk beskjed om at han øyeblikkelig ville rykke ut med et maskingeværkompani og nedkjempe evnt. motstand. Vi fikk beskjed om at hjemmestyrkene kunne holde seg i ro inntil situasjonen var avklaret.

Hauptmann Walter kom som avtalt i løpet av en halv time á 3 kvarter. Maskingeværposter ble oppstilt rundt leiren, og stilt overfor truselen om væpnet aksjon, fant gestapistene det fornuftigst å strekke våpen.

Av Hauptmann Walter fikk vi så vite hvilke spørsmål han hadde stillet leutnant Gerstheuer i telefonen. Han hadde spurt om det ikke var så at han var Fehlis, og forkledt som alpejeger. Annet spørsmål lød om det var så at hans følge var forkledte gestapister. Og endelig om han forsto at han straks hadde å overgi seg til de norske hemmestyrker og myndigheter.

Det var en bitende kald morgen mens dette hendte. Alle småfrøs, men alle var klar over at det kunne bli et blodig oppgjør. Rask inngripen fra Wehrmachts side bidro nok til at gestapistene fant det best å kapitulere for en stor overmakt av såvel Milorg folk utrustet med automatvåpen og tyske tunge våpen.

Etter overgivelsen ga de tyske styrker seg straks på hjemvei, mens Milorg rykket inn i leiren. Det var et bedrøvelig syn som der møtte oss. I barakken hvor gestapistene oppholdt seg, hersket det vill uorden. Noen av dem var på bena fullt påkledt. Noen ravet omkring mer eller mindre indoksikert av sovemidler. Andre lå delvis påkledt i sengene, beruset eller indoksikert. Vi fikk anvist Fehlis' rom. Dette lå omtrent midt i brakken på h. side. Vi banket på døren, men fikk intet svar. Døren, som var ulåst, ble deretter åpnet. Det møtte oss et uhyggelig syn. I et forøvrig velordnet rom lå Fehlis utstrakt på sengen, halvpåkledt, h. arm utover køyekanten, med et skudd gjennom hodet og en Mauserpistol på gulvet ved siden av seg.

Gestapistene ble beordret ut av brakken med alt sitt utstyr, oppstilt på geledd. I denne oppakning bemerket vi all slags matvarer, og ikke minst pengesedler, særlig pund og dollarsedler. Deres våpen ble samlet inn, og hele avdelingen marsjerte deretter under Milorg bevoktning til middelskolen i Porsgrunn. Her ble deres bagasje gjennomgått, alle penger sortert og anbrakt i en stor kasse midt på gulvet i gymnastikksalen og vakter satt ut.

Neste morgen ble avdelingen ført til jernbanestasjonen og der lastet inn i en kuvogn, utstyrt presis slik som det hadde vært vanlig ved transport av norske fanger under krigen. En av gestipistene kon før avreisen frem og protesterte mot transportmåten under henvisning til Genferkonvensjonen. Han ble taus da han fikk vite at transportmåten var en tro kopi av Gestapos fremgangsmåte.

Når det gjelder transporten og de videre hendelser På Victoria Terasse i 0slo, vil jeg henvise til lensmann Sørensen som var transportfører.

Dette er en saklig, nøktern gjenngivelse av hendelsen i dette døgnet. Selvfølgelig var det langt mer dramatisk enn her gjenngitt. Fehis ble obdusert i St. Josephs Hospiial. og liket ble begravet i Eidanger.

Jeg avga etter ordre en rapport om disse hendelser kort tid etterpå. Denne rapport ble av ingeniør Klykken videresendt til distriktskommandoen, og vil antagelig kunne finnes arkivet der. Her vil man også finne det rette navnet på Orstkommandanten.

August Schrumpf
sign.


Note: Orstkommandanten var Hauptmann Wowach

Okkupasjonshistorisk arkiv Søk i bokbasen Porsgrunn biblioteks hjemmeside