"JøssingPosten"

Skien i dag: FRED --- FRED --- FRED

Så er dette ord blitt virkelig for oss igjen. Hvilket vidunderlig ord er det ikke, dette ordet FRED. Nå forstod vi kanskje hvilken betydning dette ordet har for oss. Lange år fylt av ondskap, blod, død, sorg og annen elendighet har kanskje avstumpet oss, så det er vanskelig riktig å fatte dette vidunderlige skjønne at vi igjen er frie mennesker. Det er som vi ennå ikke riktig kan ta inn i oss dette, vi må vel ha litt tid på oss, før det helt går opp for oss, at vi er et fritt folk. Norge fritt --- Norge fritt --- det er som om disse ord ikke vil slutte og tone i oss. Tenk at vi igjen kan snakke fritt ut, at vi igjen kan lese vår avis med den herlige følelsen at det vi leser kan vi selv kontrollere riktigheten av, at vi ikke lenger må gå omkring med følelsen av å bli åndelig forgiftet av det vi leser. Norge fritt --- Jeg kan ikke beskrive den følelsen som fylte meg da ordene tonet ut av høyttaleren, som jeg satt i kjelleren og lyttet med hver nerve spent til det ytterste. Og den følelse som fylte meg da jeg et øyeblikk etter stakk flagget ut av vinduet. Det er ikke mulig å beskrive en slik stund.

Så er de slutt de lange tunge år, og vi kan puste fritt ut. Nå står det igjen å lufte godt ut, å sette ordentlig gjennomtrekk så luften igjen kan bli ren hos oss, og så få en hovedrengjøring så vi kan få bort all uhumskheten og råttenskapen. Det kan nok komme til å smerte mange uskyldige, en far eller mor, søster eller bror, som har fått sine smittet av den uhyggelige nazistiske sykdom, denne djevelske ideologi som nær hadde ført Europa ned i den dypeste avgrunn av elendighet, og vi må beklage disse. Midt i all denne glede vil de føle sorgen over sine som skeiet ut, og dette vil nok legge en demper på deres glede. Må ingen av oss legge sten til byrden.

Så er min oppgave fullført. Den 16. november 1941 kom denne lille avisen ut. Hvordan det gikk til skal jeg ikke komme inn på her, det vil det muligens bli anledning til og komme inn på siden. Motivet til det var det var den angst vi følte ved at vårt folk skulle bli åndelig mørklagt av den forferdelige ideologi som med vold og makt skulle trues på oss. Jeg forstod at det eneste middel mot dette var å søke å gi vårt folk sannheten, selv om det skulle bli i svært små porsjoner, og så gikk jeg i gang. Radioapparatene var jo beslaglagt, men ved en av mine arbeidskameratenes hjelp ble at apparat brakt til veie, og denne lille lappen begynte å komme ut, i begynnelsen svært beskjedent, men det øket på etterhvert, så det til slutt mang en gang ble nesten for mye.

Det har vært en begivenhetsrik tid disse år. Det gikk mang en gang på nervene løs, men det har gått igjennom, på tross av alle fiendens anstrengelser for å komme oss inn på livet. Når jeg nå ser tilbake, er det med en dyp takknemlighet til alle som ga meg en hjelpende hånd, både økonomisk og åndelig. Mange er de beviser jeg har fått på forståelse og hjelpsomhet, og det har ofte vært meg til stor glede. Den største takknemlighet føler jeg dog overfor den Allmektige GUD, som har holdt sin beskyttende hånd over min familie og meg. Det var flere ganger bare en hårsbredd som skilte oss fra ulykken, men GUD holdt sin hånd over oss. Derfor vil jeg framfor alt ære Ham for hans godhet mot oss.

Må GUD velsigne vårt folk, så det kan finne fram til den fred som ikke bare gjelder vårt land, men den fred som kan fylle vårt hjerte, hver enkelts hjerte. Da får vi den rette fred, både i hjertet og i vårt kjære fedreland. Må Guds FRED lyse for vårt folk, og hans ord bli den ledestjerne og det lys som fører vårt folk fram til lykke, stolthet og virkelig glede. Gud signe vårt dyre fedreland, og la det som hagen bløma.

Karl Johansen, Enevold, Gråtenmoen, Skien.