Skiensfjordens mekaniske fagskole 1884-1934

Andre funksjonærer ved skolen

av Anton Kjølseth

Ved fastsettelsen av fagskolens budgett for 1907-08 vedtok Stortinget et forslag fra skolen om å oprette en post som sekretær for direktøren og assistent ved skolens tegnekontor. I 1910 fant man også å måtte henlegge hvervet som regnskapsfører og kasserer til denne stillings innehaver. Stillingen blev imidlertid på denne måte så sterkt belastet at det ikke blev mulig for 1 person å utføre alt det som skulde gjøres. Dette gikk særlig ut over arbeidet ved skolens tegnekontor, så avdelingsforstanderne ikke fikk den nødvendige hjelp til å utføre tegninger for skolens verksteder. I 1912-13 blev der foretatt en omordning av klassene ved skolen, og særlig av de praktiske læreres undervisning. Flere av disse hadde hittil fungert som hjelpelærere i tegning. Dette blev nu ophevet, på en enkelt undtagelse nær, nemlig hjelpelæreren i tegning i 1ste klasse. Men også denne blev snart ophevet, derved at sekretær- og assistentstillingen efter forslag fra skolen blev omdannet til to poster, således at kontorarbeidet og regnskapsførsel blev tillagt en sekretær og kasserer, og det øvrige tillagt en stilling som lærer i tegning i 1ste klasse og assistent ved tegnekontoret. Denne ordning blev iverksatt fra 1/7 1916 og vedvarer fremdeles. I de her omhandlede stillinger har følgende været ansatt:

Osvald Magnussen, ingeniør. ansatt som sekretær og assistent fra 1. april 1907 til 30. juni 1908.

Sigrid Dick, Porsgrunn, var vikar fra november 1907 til juli 1908, under førstnevntes deltagelse i skolens praktiske undervisning.

Hans Fjeld, ingeniør, (se side 45).

Olaf Jørgensen, ingeniør, f. 1883, ansatt fra 1. juni 1909 til 12. juni 1913 som sekretær og assistent, og fra 1. mars 1910 til 12. juni 1913 tillike som skolens kasserer. Ingeniør Jørgensen er nu sekretær, bibliotekar og kasserer ved Bergens tekn. Mellemskole.

Knut Johan Schanke Ellefsen, ingeniør, f. 1890, ansatt fra 20. aug. 1913 til 31. aug. 1915 som sekretær, kasserer og assistent ved skolen. Ingeniør Schanke driver nu forretning i Bergen.

C. E. Berg-Hanssen, ingeniør, ansatt fra 1. septbr. 1915 til 1. juli 1916 som sekretær, kasserer og assistent, nu fabrikkeier - Berg-Hanssens elektr. verksted - Porsgrunn (se for øvrig side 46).

Karen Helvina Schanke, f. 1889, middelskoleeks. og handelsskole, sprog, kontorpraksis, ansatt fra 1. juli 1916 som kasserer og sekretær ved skolen.

Knut J. Schanke, ingeniør, ansatt som assistent ved tegnekontoret 1. aug. 1918 (se for øvrig side 46).

Skolens vaktmestere.

Siden skolen i 1895 fikk sine lokaler på Osebakken i Ø. Porsgrunn, har der været 6 vaktmestere i alt ved skolen, nemlig:

A. Andersen, Porsgrunn, mekaniker og maskinist, ansatt fra 1. april 1895 til 7. juni 1896, var også lærer i dampkjelens bruk og behandling.

H. Svanstrøm, Porsgrunn, mekaniker, ansatt fra 8. juni 1896 til 14. april 1903, var også lærer i dampkjelens bruk og behandling.

Fridtjof Hagbart Mørch, Oslo, mekaniker, ansatt fra 15. april 1903 til 25. nov. 1907.

Lars Rogsund, Porsgrunn, maskinist og tømmermann, f. 1858, ansatt fra 26. nov. 1907 til 30. juni 1928. Da vaktmester Rogsund og frue sluttet i 1928 efter 21 års tjeneste, mistet skolen et par fremragende dyktige folk for denne stilling (se gruppebilledene side 36 og side 47).

Hans M. Stenvang, mekaniker, ansatt fra 1. juli 1928 til 31. aug. 1932 (se for øvrig side 47).

Conrad Hanssen, f. 1898, gjennemgikk efter 2 års fartstid S. M. F., begge avdelinger og tok maskinisteksamen, var 7 år ansatt ved Western Electric og The Mieble Printing Press & MFG. Co. Chicago, derefter 1½ år ansatt ved Porsgrunds mek. Verksted. Ansatt fra 1. septbr. 1932 som vaktmester ved S. M. F.

Før vi forlater denne forholdsvis lange rekke av skolens lærere og funksjonærer, hvorav mange allerede er døde og borte, andre ennu midt oppe i sin gjerning ved skolen, vil vi gi ordet til skolens senior, hr. faglærer E. Dahl, som har været ved skolen i 47 år, og som derfor praktisk talt har været lærer for alle de hundreder, eller rettere sagt tusener av elever, som i alle disse år har søkt lærdom ved skolen. Vi antar at hr. Dahl, som også vi andre, gjerne vil sende alle gamle elever, for hvem denne beretning i første rekke er skrevet, en hjertelig hilsen. Hr. Dahl har ordet:

«Vårt motto: arbeidet adler, har i alle disse år jeg har været knyttet til skolen, bevist sin riktighet. De elever som har forstått betydningen herav, har både funnet glede, og de har opnådd ferdigheter, så vel i åndens som i håndens arbeide. For mig som lærer har arbeidet været både interessant og utviklende. Særlig har det gledet mig, når jeg har truffet sammen med forhenv. elever som har været ute i praktisk virksomhet noen år, å høre deres uttalelser om nytten av sitt ophold ved skolen. Det kollegiale forhold som skapes mellem elevene, og det gode forhold mellem elever og lærere har stor betydning, så vel innenfor som utenfor skolen.

Når jeg nu i fremskreden alder ser tilbake på min gjerning, og erfarer at en hel del av disse mine forhenværende elever innehar de mest fremskutte stillinger, må det være mig tillatt å føle mig stolt over at også jeg har været med å Iære vedkommende å smi mens jernet var varmt».

E. Dahl

Censorer ved skolens eksamener

Før 1890 var der ingen regelmessig avgangseksamen ved fagskolen. De elever som gikk ut av skolen i 1891, var de første som blev underkastet en virkelig avslutningsprøve, både i teori og praksis. i Møte i skolens bestyrelse den 8. oktober 1894 blev det besluttet. «at der ved avgangseksamen i 1895 bliver at opnevne censorer for så vel den teoretiske som den praktiske eksamens vedkommende». Censorer blev siden hvert år opnevnt av skolens bestyrelse til og med 1901. Efter skolens overtagelse av staten (1. april 1901) blir censorene opnevnt av skolens overstyre - Kirke- og Undervisningsdepartementet.

I tiden 1895 til 1901 var følgende herrer censorer ved skolen:

Ingeniør Finn C. Knudsen, Porsgrunn, i matematikk, mekanikk og mek. teknologi.

Ingeniør N. E. Borch, Porsgrunn, i maskinlære, mek. teknologi, tegning og skissering.

Bankkasserer, senere bankchef C. Pedersen, Porsgrunn, i bokholderi. Hr. Pedersen var også en tid skolens bokholder. (Senere, direktør Joh. Holler, Porsgrunn, var samtidig skolens revisor).

Verksmester Morten Nielsen, Porsgrunn, i praktiske arbeider.

Ingeniør Æ. Elling, Porsgrunn, i maskinlære og maskintegning.

Arkitekt H. Børve, Porsgrunn, i matematikk.

Ingeniør, verkseier Chr. J. Reim, Porsgrunn, i mekanikk og maskinlære.

Bankkasserer, senere bankchef Chr. Thorsen, Porsgrunn, i bokholderi.

Ingeniør, Stian Holte, Skien, i mekanikk.

Ingeniør L. J. Larssen, Porsgrunn, i mek. teknologi.

Censorer opnevnt av Kirke- og Undervisningsdepartementet.

Ingeniør O. Carlsen, Oslo, i matematikk og mekanikk, 1902 til 1905.

Ingeniør J Salvesen, Oslo, har været skolens censor i maskinlære, mek. teknologi og maskintegning, helt fra 1902 og til nu, bare med en kortere avbrytelse. Også flere andre av skolens censorer har, som det vil sees nedenfor, fungert gjennem en lang rekke år. Den stabilitet som derved opstår i bedømmelsen av elevenes eksamensarbeider gjennem årene, er heldig for elevene selv og til stor fordel for skolen. Vi vil gjerne også her få uttale vår glede over dette forhold som vi i første rekke tilskriver den omstendighet at censorene finner sitt betydningsfulle hverv såpass interessant at de gjerne fortsetter år efter år.

Ingeniør, nu direktør, W. Grundt, Oslo, i elektroteknikk, elektriske målinger, fysikk og kjemi, 1902 til 1912.

Bankchef C. Thorsen, Porsgrunn, i bokholderi, 1902 til 1915.

Verksmester Morten Nielsen, Porsgrunn, i praktisk arbeide ved den mekaniske avdeling, 1902 til 191-5.

Ingeniør Ant. Kjølseth, Porsgrunn, i praktisk arbeide i den elektrotekniske avdeling, 1902.

Modellsnekker L. C. Larsen, Porsgrunn, i modellarbeide i den mekaniske avdeling, 1903 til 1915.

Driftsbestyrer E. Abrahamsen. Skien, i praktiske arbeider ved den elektrotekniske avdeling, 1903 til 1915.

Arkitekt H. Børve, Porsgrunn, i matematikk, 1904 til 1907.

Ingeniør Finn C. Knudsen, Porsgrunn, i mekanikk, 1904 til 1906.

Verksformann J. Johannessen, Porsgrunn, i modellarbeide i den mekaniske avdeling i 1907.

Ingeniør L. J. Larssen, Porsgrunn, i matematikk og mekanikk i 1908 og 1909.

Ingeniør Harald Alfsen, Porsgrunn, i matematikk og mekanikk, fra 1909 til 1916.

Ingeniør R. Schøyen, Oslo, har været skolens censor i elektroteknikk, elektriske målinger, tegning, fysikk og kjemi fra 1913 og til nu.

Kemner, skatteopkrever, O. Gaathaug, Porsgrunn, i bokholderi (regnskapsførsel), fra 1916 til 1924.

Ingeniør L. Duchesne Vauvert, Porsgrunn, har været skolens censor i mekanikk, mek. teknologi, maskinlære og legning, fra 1917 til nu. Hr. Vauvert er også censor i maskinlære, regning og tegning ved skolens maskinisteksamen, opnevnt av Departementet for Handel, Sjøfart, Industri, Håndverk og Fiskeri.

Direktør Odd Jacobsen, Brevik, har været skolens censor i matematikk fra 1917 og til nu.

Lektor O. Hierman, Porsgrunn, har været skolens censor i norsk i 1917, 1918 og fra 1925 og til nu. Hr. Hierman er også censor i norsk ved skolens maskinisteksamen, opnevnt av Departementet for Handel, Sjøfart, Industri, Håndverk og Fiskeri.

Pastor, senere lektor, Fr. B. Quigstad , Porsgrunn (nu lektor ved Vestre Aker skole, Grefsen), i norsk fra 1919 til 1924.

Bankchef W. Sørensen, Porsgrunn, har været skolens censor i regnskapsførsel fra1925 og til nu.

Ingeniør B. Grønn, Porsgrunn, i mekanikk og mek. teknologi 1930.

Skolens plan og undervisning, lærebøker m. m.

Skolens formål er å utdanne unge menn for den mekaniske og den elektrotekniske industri til stillinger som montører, maskinister, installatører, bestyrere av lokale elektrisitetsverker, formenn, verksmestre, tegnere og andre lignende tekniske mellemstillinger.

Slike stillinger forlanger et visst fond av grunnleggende tekniske kunnskaper, som det er skolens opgave å meddele elevene på en rasjonell og tidsmessig måte. Dette søkes opnådd ved at nybegynneren får en planmessig trening både i teori og praksis gjennem en tilstrekkelig lang tid. Denne tid er nu som før 2 hele skoleår. En videregående spesialutdannelse må den enkelte elev selv søke i det erhverv som han efter endt skolegang slår inn på.

Undervisningen ved skolen konsentrerer sig nu som tidligere om tre parallelle sider i den tekniske utdannelse. Det gjelder teori, tegning og verkstedspraksis. Av ovenstående timefordelingsplan for 1933-1934, fremgår det hvilken tid de enkelte undervisningsfag ved skolen er tillagt i timer. Man er fullt opmerksom på at det vilde være ønskelig å kunne forlenge undervisningstiden, både i enkelte av de tekniske fag og i fag som f. eks. bokførsel. Kalkyle, driftsøkonomi og merkantile fag ansees for lite representert ved S. M. F. som ved våre tekniske skoler i det hele tatt. Så lenge fagskolen imidlertid bare er to-årig, er det ikke mulig å tilgodese disse fag i den utstrekning som tiden krever. Det tekniske stoff som elevene skal gjøres fortrolig med, har også i utviklingens medfør stadig tendens til å stige, så det er vanskelig å få undervisningstiden til å strekke til selv for det pensum skolens plan nu foreskriver. Her har man dog i de senere år en stor fordel derved at skolen har fått en rekke vel avpassede lærebøker, utarbeidet av skolens nuværende og tidligere Iærere.

Allerede meget tidlig var man opmerksom på spørsmålet, lærebøker. Men utarbeidelsen av slike for skolen avpassede lærebøker har været et meget langvarig, kostbart og krevende arbeide. Heldigvis har skolen i tidens løp hatt en rekke Iærere som har hatt både evne og vilje til å gi sig i kast med dette arbeide som krever meget av omtenksomhet og nøiaktighet, ved siden av tekniske kunnskaper og studier. Skolen vil ved denne anledning uttale sin største anerkjennelse for det veldige arbeide som på dette område er utført til gavn for læreanstalten og dens elever gjennem årene.

Skolen forsøkte meget tidlig å finne passende lærebøker for sin undervisning. Men for en menneskealder siden var der på vårt sprog ingen for fagskolen passende Iærebok, f. eks. i maskinlære. Man benyttet inntil omkring 1898 en svensk maskinlære «Frykholms». Den var lettfattelig og hadde gode tegninger, men var noget ensidig, da den nærmest var bestemt for sjømaskinister. Litt efter litt begynte så skolen å utarbeide sine egne lærebøker, også i fag som matematikk og mekanikk. De blev til en begynnelse mangfoldiggjort, så elevene slapp den tidsspillende og sløvende diktat. Senere blev lærebøkene trykt, nye lærebøker blev utarbeidet og de eldre omarbeidet når dette fantes nødvendig. Fremdeles må dog en del av stoffet i enkelte fag dikteres.

Nedenfor er en fortegnelse over de trykte lærebøker som er utarbeidet av skolens Iærere:

H. E. Kjølseth: Beregning og Konstruksjon av Maskindeler. Boken utkom i 1ste oplag 1899. Den er nu betydelig utvidet og helt omarbeidet av ingeniør L. J. Larssen og utkommet i 3die oplag med titel: Lærebok i Maskindelers Beregning, 194 sider, 224 figurer og 32 tabeller.

Olaf Torp: Fysikk, med opgavesamling. Boken foreligger nu i 3dje oplag, omarbeidet, og med et tillegg av overlærer, ingeniør L. J. Larssen, 123 sider med 50 figurer og et tillegg på 31 sider og 8 fig.

L. J. Larssen: Jernets og Metall-legeringenes teknologi. Boken utkom i 1ste oplag i 1913. Den foreligger nu i 4de oplag, omarbeidet og betydelig utvidet, 516 sider med 1006 figurer.

H. E. Kjølseth og Ant. Kjølseth: Elektroteknik, 64 sider og 80 fig. Boken blev trykt i 1915 og var benyttet i flere år som lærebok ved S. M. F. Den er nu erstattet av andre (se nedenfor).

H. E. Kjølseth: Elementær Mekanik og Fasthetslære. Boken utkom i 1ste oplag i 1917. Den er nu betydelig utvidet og omarbeidet av direktør Anf. Kjølseth. Utkom i 2net oplag i 1930, 251 sider og 257 figurer. Lærebokens titel er nu Elmentær Mekanikk og Styrkelære.

L. J. Larssen: Forbrennings-stempelmotorer for flytende brennstoff. 1ste del, beskrivende motorlære. Boken utkom i 1927, 209 sider og 320 figurer.

Ingv. Aasbie: Elektrisitelslære.
1ste del, Almindelig Elektroleknikk, 1925, 119 sider og 105 figurer.
2nen del, Elektriske Maskiner, 1928, 117 sider og 240 figurer.
3dje del, Måleinstrumenter og Målinger, 1925, 105 sider og 121 figurer.
Under arbeide er videre av samme forfatter: Elektrisiteten Ombord.

Hvad tegneundervisningen og den praktiske verkstedsundervisning angår, så henvises til de følgende avsnitt i denne beretning.